Rapportering på EU-taksonomien for ikke-finansielle foretak

33-38

I artikkelen ser vi nærmere på tematikk rundt rapportering på EU-taksonomien og presenterer en overordnet guide til hvordan «eligibility» kan vurderes, for ikke-finansielle foretak. Aktiviteter som regnes å kunne bidra til oppnåelsen av klima- og miljømål, regnes som «eligible» aktiviteter.

Statsautorisert revisor
Malin Opedal Meland

Seniorkonsulent i EY Climate Change and Sustainability Services

Krav og forventninger

Lov om bærekraftig finans ble vedtatt av Stortinget i desember 2021 og gjennomfører taksonomiforordningen («EU-taksonomien»/ «taksonomien»/ Regulation (EU) 2020/852) og offentliggjøringsforordningen i norsk rett.*Finansdepartementet (2022, 27.10). Lov om bærekraftig finans vil tre i kraft i 2023. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lov-om-barekraftig-finans-vil-tre-i-kraft-i-2023/id2940988/ De to forordningene trådte i kraft i EØS-avtalen 15. desember 2022 og statsråd vedtok 20. desember 2022 at lov om bærekraftig finans skulle tre i kraft i Norge 1. januar 2023. Ikrafttredelsen fra 1. januar 2023 medfører rapporteringsplikt for regnskapsåret 2023 for store foretak av allmenn interesse etter EUs definisjon. Finansdepartementet oppfordrer norske foretak som omfattes av rapporteringsplikten til å rapportere på taksonomien på frivillig basis allerede i sine årsrapporter for regnskapsåret 2022.*Finansdepartementet (2022,20.12). Lov om bærekraftig finans trer i kraft 1. januar. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lov-om-barekraftig-finans-trer-i-kraft-1.-januar/id2952378/

Selskaper som skal rapportere på taksonomien

Ifølge taksonomien artikkel 8(1) skal selskaper underlagt Non-Financial Reporting Directive (NFRD), dvs. Directive 2013/34/EU, Artikkel 19a eller 29a, rapportere på taksonomien. Referanser under er til NFRD med mindre annet er angitt.

Selskap (Artikkel 19a) og konsern (Artikkel 29a)

Ikke-finansielle foretak og konsern* som på balansedagen:

  1. Er av allmenn interesse, jf. artikkel 2(1) vil dette si foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked** i et EØS-land (noterte foretak).

  2. Har gjennomsnittlig 500 ansatte i regnskapsåret, jf. 19a(1) og 29a(1).

  3. Har regnskapsmessige størrelser på enten, jf. artikkel 3(4) og artikkel 3(7):

    1. Balansesum på minst MEUR 20 (MNOK 160), eller

    2. Omsetning på minst MEUR 40 (MNOK 320)

*For konsern benyttes konsoliderte tall for konsernet, bestående av mor- og datterselskaper som konsolideres, jf. Artikkel 3(7). Dette gjelder både for antall ansatte og for regnskapsmessige størrelser.

**Oslo Børs og Euronext Expand er regulerte markeder i Norge. Euronext Growth omfattes ikke av definisjonen regulert marked.

Datterselskap som omfattes av morselskapets konsoliderte rapportering unntas fra rapporteringskravet, jf. 19a(3).

Morselskap som også er datterselskap og som omfattes av morselskapets konsoliderte rapportering unntas fra rapporteringskravet, jf. 29a(3). Europakommisjonen refererer imidlertid til CSRD i en FAQ og presiserer at dette unntaket iht. CSRD ikke vil bli gjeldende for store foretak med verdipapirer tatt opp til handel på EU-regulerte markeder.* European Commission (2022, 19.12). Draft Commission Notice on the interpretation and implementation of certain legal provisions of the Disclosures Delegated Act under Article 8 of EU Taxonomy Regulation on the reporting of Taxonomy-eligible and Taxonomy-aligned economic activities and assets (second Commission Notice). https://ec.europa.eu/finance/docs/law/221219-draft-commission-notice-disclosures-delegated-act-article-8.pdf

EU-taksonomien er et eget regelverk, men vil i tillegg bli inkludert som et av rapporteringskravene etter EUs bærekraftdirektiv CSRD. CSRD forventes å tre i kraft fra regnskapsåret 2024 og rapporteringskravene vil da treffe de samme selskapene som treffes av taksonomien for regnskapsåret 2023. Selskaper som omfattes av CSRD vil gradvis utvides og det legges opp til attestasjon av bærekraftinformasjonen, herunder selskapenes rapportering på EU-taksonomien. Før CSRD trer i kraft skal revisor forholde seg til selskapers rapportering på taksonomien på tilsvarende måte som revisor forholder seg til «øvrig informasjon» i årsrapporten.

Utvikling rapporteringspliktige etter CSRD*

Regnskapsår

2024

2025

2026**

Selskap/konsern som omfattes

Store foretak/konsern iht. NFRD som er av allmenn interesse, se overskrift Selskaper som skal rapportere på taksonomien for en fullstendig oversikt over terskler

Store foretak/konsern iht. NFDR, dvs. foretak/konsern som overskrider minst 2 av de 3 følgende kriteriene:

Balansesum MEUR 20

Omsetning MEUR 40

Gjennomsnittlig 250 antall ansatte i regnskapsåret

Små og mellomstore børsnoterte foretak (SMB) iht. NFRD, dvs. børsnoterte foretak som tilfredsstiller minst 2 av de 3 følgende kriteriene:

Balansesum MEUR 0,350-20

Omsetning MEUR 0,700-40

Antall ansatte mellom 10-250

*CSRD ble vedtatt i Europaparlamentet 10. november 2022, og Europarådet 28. november 2022. European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) sendte 22. november sitt forslag til første sett med standarder for bærekraftrapportering (ESRS) til Europakommisjonen. Det fremgår av Draft European Sustainability Reporting Standards ESRS 1 General Requirements at foretak skal rapportere i henhold til artikkel 8 i forordning 2020/852 (EU-taksonomien) i sin bærekraftrapportering. Standardene skal etter planen vedtas av EU-kommisjonen i juni 2023, før de trer i kraft sammen med CSRD fra 2024 (rapportering i 2025).

**Draft European Sustainability Reporting Standards ESRS 1 General Requirements omfatter ikke SMB. SMB-proporsjonale standarder er fortsatt under utvikling. Det er derfor ikke avklart at ESRS for SMB vil inkludere krav om å rapportere på taksonomien. Videre har det blitt kommunisert at SMB vil kunne velge bort rapportering iht. CSRD for regnskapsåret 2026 og rapportere første gang for regnskapsåret 2027.

Rapportering på EU-taksonomien er viktig informasjon for kapitalmarkedet og selskaper opplever økt fokus på sin bærekraftrapportering. Selv om det i første omgang kun er de største selskapene som blir rapporteringspliktige, ser vi at flere selskaper ønsker å rapportere på frivillig basis, mange som følge av krav fra interessenter. Slike interessenter inkluderer:

  • Kunder og leverandører som selv er rapporteringspliktige og har behov for data fra sin verdikjede

  • Banker og finansinstitusjoner som selv er rapporteringspliktige og har behov for data fra sin kundeportefølje, og som har mandat om å plassere deler av sin kapital i bærekraftige investeringer

  • Investorer som i økende grad vektlegger ESG-faktorer i sine investeringsbeslutninger

  • Økt kompleksitet i det regulatoriske landskapet og krav fra lokale, nasjonale og overnasjonale myndigheter

  • Økt etterspørsel etter bærekraftinformasjon knyttet til spesifikke produkter fra sluttbrukere i markedet

  • Ansatte som i økende grad ønsker å jobbe med å skape verdier utover den finansielle agendaen

Rapportering på taksonomien vil kreve mye ressurser fra selskapers organisasjon, samtidig som det også vil kreve større samhandling mellom ulike avdelinger enn det som tidligere har vært praksis. Datakvalitet knyttet til både teknisk prosjektdata og finansielle data er avgjørende i tillegg til at disse dataene må håndteres og presenteres i selskapets rapportering. Det vil som følge av dette være nyttig å komme i gang tidlig med prosessene for rapportering knyttet til EU-taksonomien.

Overordnet om taksonomien

EU-taksonomien er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for bærekraftige investeringer. Tilretteleggingen gjøres ved at taksonomien definerer aktiviteter som regnes å kunne bidra til oppnåelsen av klima- og miljømål («eligible» aktiviteter) samt fastsetter kriterier for at disse aktivitetene skal kunne regnes som bærekraftige («aligned» aktiviteter). Gjennom beregning av andel av selskapets omsetning (turnover), investeringsutgifter (CapEx) og driftsutgifter (OpEx) som knytter seg til bærekraftige aktiviteter, kan selskaper vurdere hvor bærekraftig egen virksomhet er, og investorer kan vurdere hvor bærekraftige deres investeringer er. Taksonomien tilrettelegger for konsistent rapportering og sammenlignbarhet over tid og mellom selskaper. Likt sammenligningsgrunnlag mellom selskaper har i lengre tid vært etterspurt av selskapers interessenter.

Fire steg

EU-taksonomien er strukturert som en prosess en må gjennomgå for å kunne klassifisere en økonomisk aktivitet som bærekraftig eller ikke. Prosessen fremgår av Artikkel 3 i taksonomien og består av fire steg som må vurderes for hver av selskapets økonomiske aktiviteter:

  1. Steg 1: Vurdere «eligibility», dvs. hvorvidt den økonomiske aktiviteten er inkludert i taksonomien/kvalifisert.

  2. Steg 2: Vurdere «substantial contribution», dvs. hvorvidt den økonomiske aktiviteten bidrar vesentlig til et av de seks miljømålene, som definert i Artikkel 9 i taksonomien. Kriteriene for hvorvidt en økonomisk aktivitet bidrar vesentlig, er unike for hver aktivitet, og vurderingen av dem opp mot egen virksomhet er omfattende og teknisk.

  3. Steg 3: Vurdere «do no significant harm», dvs. at den økonomiske aktiviteten ikke gjør vesentlig skade på noen av de fem andre miljømålene. Det må gjøres en separat vurdering pr. miljømål.

  4. Steg 4: Vurdere etterlevelse av «minimum safeguards». Kravene til sosiale minstegarantier er omtalt i artikkel 18 i taksonomien og henviser til anerkjente standarder for ansvarlig forretningsadferd. Vurderingen dekker temaene 1) menneskerettigheter, 2) korrupsjon og utpressing, 3) konkurransehemmende atferd, og 4) skatt.

Dersom den økonomiske aktiviteten er inkludert i taksonomien, bidrar vesentlig til ett av miljømålene, ikke gjør vesentlig skade på øvrige miljømål samt at den rapporterende enheten etterlever sosiale minstegarantier, er aktiviteten «aligned»/klassifisert. I resterende del av denne artikkelen er bruk av ordet «kvalifisert» lik «eligible» og «klassifisert» lik «aligned». Selskaper skal rapportere både på kvalifisering og klassifisering. I det følgende ønsker vi å komme med en overordnet guide til steg 1: hvordan vurdere kvalifisering.

Hvordan komme i gang med rapportering på kvalifisering?

  1. Kartlegge selskaper som skal inkluderes i rapporteringen

Det vil være nyttig å starte med en kartlegging av hvilke selskaper i den juridiske strukturen som skal inkluderes i rapporteringen. Dersom det er snakk om et konsern der mor utarbeider en konsolidert bærekraftrapport for konsernet, bør en begynne med en kartleggingsøvelse der en ser på hvilke selskaper i konsernet som skal inkluderes i morselskapets rapportering på taksonomien. Eksempelvis fremgår det av Delegated Act 2021/2178 Annex I at felleskontrollert virksomhet eller tilknyttet selskap innregnet etter egenkapitalmetoden ikke inkluderes i morselskapets rapportering.

Ikke-finansielle foretak kan på frivillig basis velge å inkludere felleskontrollert virksomhet eller tilknyttet selskap innregnet etter egenkapitalmetoden i sin rapportering. Dette må i så fall gjøres i form av en egen KPI, der omsetning, investeringsutgifter (CapEx) og driftsutgifter (OpEx) fra felleskontrollert virksomhet eller tilknyttet selskap tilsvarende morselskapets eierandel inkluderes i morselskapets rapportering. Dette blir en separat tilleggsrapportering.

  1. Kartlegge og vurdere selskapets aktiviteter opp mot taksonomien

Platform on Sustainable Finance har funnet at selskaper opplever utfordringer knyttet til tolkning av The Climate Delegated Act med tanke på hva som utgjør kvalifiserte aktiviteter.* Platform on Sustainable Finance (2022, 12.10). Platform recommendations on Data and Usability as part of Taxonomy reporting. https://finance.ec.europa.eu/system/files/2022-10/221011-sustainable-finance-platform-finance-report-usability_en_1.pdf

En kvalifisert økonomisk aktivitet er definert som en økonomisk aktivitet som er beskrevet i delegerte rettsakter vedtatt iht. artikkel 10(3), artikkel 11(3), artikkel 12(2), artikkel 13(2), artikkel 14(2) og artikkel 15(2) i taksonomien, uavhengig av om den økonomiske aktiviteten oppfyller noen av eller alle de tekniske screeningskriteriene fastsatt i de delegerte rettsaktene, jf. artikkel 1 i Delegated Act 2021/2178. Hver av de nevnte artiklene i taksonomien omtaler ett miljømål. De delegerte rettsaktene lister opp og beskriver potensielt miljømessig bærekraftige aktiviteter iht. taksonomien og tilhørende tekniske screeningkriterier, pr. miljømål. Delegated Act 2021/2139 omtaler de første to miljømålene (begrensning av klimaendringer (reduksjon av klimagassutslipp) og klimatilpasning). Delegerte rettsakter som beskriver aktiviteter for øvrige miljømål foreligger kun som utkast og er ennå ikke vedtatt i EU. Rapporteringsplikten som er gjeldende i Norge fra regnskapsåret 2023 omfatter rapportering av både kvalifisering og klassifisering. Se oversikten Rapporteringsplikt EU vs. Norge på neste side.

Rapporteringsplikt EU vs. Norge

Miljømål

Kvalifisering («Eligibility»)

Klassifisering («Alignment»)

Delegert rettsakt

EU

Norge

EU

Norge

1. Begrensning av klimaendringer
(reduksjon av klimagassutslipp)

Regnskaps­året 2021

Regnskaps­året 2023

Regnskaps­året 2022

Regnskaps­året 2023

Climate Delegated Act 2021/2139

2. Klimatilpasning

Regnskapsåret 2021

Regnskapsåret 2023

Regnskapsåret 2022

Regnskapsåret 2023

Climate Delegated Act 2021/2139

3. Bærekraftig bruk og vern av vann- og havressurser

Ikke vedtatt i EU

Ikke vedtatt i EU

Environmental Delegated Act Draft (ikke vedtatt)

4. Omstilling til en sirkulær­økonomi

5. Forebygging og begrensning av forurensning

6. Vern og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer

For vurdering av kvalifisering må en se selskapets økonomiske aktiviteter opp mot taksonomiens økonomiske aktiviteter med tilhørende definisjon. Her vil det være en utfordring at selskapers aktiviteter ikke er lagt opp for å passe inn i taksonomien og vice versa. En må derfor bryte ned egne aktiviteter for å få dem til å passe inn i taksonomiens rammer. Taksonomien knytter de definerte aktivitetene opp mot NACE-koder.*NACE (Nomenclature of Economic Activities) er den europeiske statistiske klassifiseringen av økonomiske aktiviteter, og grupperer selskaper basert på deres forretningsaktiviteter. Kilde: NACEV2.COM (2022). Complete list of all NACE Code. https://nacev2.com/enNACE-kodene kan være en hjelpende hånd ved vurdering av kvalifisering for egne aktiviteter, men er ingen fasit.

Det kan være nyttig å se beskrivelsen av en aktivitet i taksonomien opp mot de relevante tekniske screeningkriteriene for å få et bedre bilde av aktiviteten. For å vurdere kvalifisering trenger en imidlertid ikke å vurdere om aktiviteten møter de tekniske screeningkriteriene, da dette først blir relevant ved vurderingen av klassifisering (steg 2).

Taksonomien skiller ikke mellom kjernevirksomhet og ikke-kjernevirksomhet og selskaper skal iht. taksonomien derfor rapportere på kvalifisering for samtlige av sine økonomiske aktiviteter. Rapporteringen gjøres således uavhengig av virksomhetens formål og hva virksomheten selv anser å være sine egne hovedaktiviteter. Platform on Sustainable Finance presiserer at siden de delegerte rettsaktene ikke sier noe om bruk av vesentlighetsgrenser i forbindelse med rapportering på kvalifisering, kan selskaper velge å rapportere mindre aktiviteter som ikke-kvalifisert («non-eligible») når disse vurderes som små.* Platform on Sustainable Finance (2021, 20.12). Considerations on voluntary information as part of Taxonomy-eligibility reporting. https://commission.europa.eu/system/files/2021-12/sustainable-finance-taxonomy-eligibility-reporting-voluntary-information_en.pdf Utgangspunktet er imidlertid at selskaper skal rapportere på samtlige aktiviteter, og det kan bli utfordrende å vurdere hva EU-kommisjonen ville vurdert som «små» aktiviteter når vesentlighet ikke nevnes i taksonomien eller i de delegerte rettsaktene.

  1. Beregne KPIer og ta hensyn til opplysningskrav

I taksonomien er det to former for opplysningskrav – selskaper skal gi kvantitativ informasjon gjennom tre KPIer (omsetning, investeringsutgifter (CapEx) og driftsutgifter (OpEx)) for hver aktivitet, i tillegg til en kvalitativ redegjørelse for prosess og beregning. Opplysningskravene fremgår av artikkel 8 i taksonomien. Veiledning til utregning av KPIene fremgår av Annex I i Delegated Act 2021/2178. Platform on Sustainable Finance har funnet at selskaper opplever utfordringer knyttet til korrekt forståelse av opplysningskravene.* Platform on Sustainable Finance (2022, 12.10). Platform recommendations on Data and Usability as part of Taxonomy reporting. https://finance.ec.europa.eu/system/files/2022-10/221011-sustainable-finance-platform-finance-report-usability_en_1.pdf

Rapporteringen av KPIene bør gjenspeile rapporterte tall i årsregnskapet for samme periode. I en god rapport vil kartleggingen av kvalifisering forklares opp mot årsregnskapet til selskapet.* Platform on Sustainable Finance (2022, 12.10). Platform recommendations on Data and Usability as part of Taxonomy reporting. https://finance.ec.europa.eu/system/files/2022-10/221011-sustainable-finance-platform-finance-report-usability_en_1.pdf Dette vil være med å klargjøre at den ikke-finansielle rapporteringen henger tett sammen med den finansielle rapporteringen. Ved utarbeidelse av en konsolidert ikke-finansiell rapport skal f.eks. konserninterne salg og omsetning fra eget forbruk ekskluderes, slik at rapporteringen på kvalifisering tar utgangspunkt i omsetningen som fremgår av konsoliderte tall i den finansielle rapporteringen.

Ikke-finansielle foretak skal opplyse om regnskapsprinsippene som ligger til grunn for beregningen av KPIene. Taksonomien bygger i utgangspunktet på IFRS, men det er lov å bruke et annet regnskapsspråk hvis selskapet ikke benytter IFRS i sitt årsregnskap.

Det er viktig å ha med seg taksonomiens definisjon av KPIene ved beregning av disse. Videre må en unngå dobbelttelling ved beregningen av KPIene. Dette kan f.eks. være at en eiendel tas med i beregningen for flere aktiviteter, eller dersom selskapets virksomhet dekkes av flere aktiviteter i taksonomien. En oppsummering av KPIene finnes i rammesaken Kvantitativ rapportering av KPIer.

Kvantitativ rapportering av KPIer

Omsetning

Omsetning som definert i IAS 1, paragraf 82(a). Hovedprinsippet er at det kun er omsetning fra drift som kan inkluderes. Inntekter som legges på egne linjer i resultatregnskapet, skal som hovedregel ekskluderes.

Investeringsutgifter (CapEx)

CapEx dekker brutto tilganger gjennom kjøp og gjennom virksomhetssammenslutninger iht. IFRS eller tilsvarende regnskapsstandard. Dette innebærer at CapEx skal vurderes før avskrivninger, nedskrivninger og justeringer av virkelig verdi. IAS 16, paragraf 73(e) pkt. (i) og (iii), IAS 38, paragraf 118(e) pkt. (i), IAS 40, paragraf 76(a) og (b) samt paragraf 79(d) pkt. (i) og (ii), IAS 41, paragraf 50(b) og (e) samt IFRS 16, paragraf 53(h) må vurderes ved beregning av CapEx.

Det er tre hovedkategorier av CapEx som kan inkluderes:

  1. CapEx som knytter seg til den økonomiske aktiviteten,

  2. CapEx som er en del av en plan for å øke andelen «eligible» økonomiske aktiviteter eller muliggjøre at «eligible» økonomiske aktiviteter blir «aligned» innen fem år, og

  3. Kjøp av sluttprodukt fra «eligible» aktiviteter eller individuelle tiltak for å muliggjøre at ens egen aktivitet blir «eligible» eller «aligned» innen 18 måneder. Med individuelle tiltak menes individuelle tiltak for å forbedre energieffektiviteten, som er inkludert i taksonomien. Utgifter til eiendeler eller prosesser som kan bidra til å forbedre energieffektiviteten, men som ikke er eksplisitt nevnt i Delegated Act 2021/2139, skal ikke inkluderes.

Driftsutgifter (OpEx)

OpEx skiller seg fra de andre to KPIene, ved at det i taksonomien ikke er en direkte link til IFRS. Dette skyldes at OpEx-definisjonen i taksonomien er veldig snever, hvor det kun er ikke-kapitaliserte kostnader relatert til anleggsmidler og immaterielle eiendeler som i hovedsak er inkludert. OpEx er nært knyttet til vedlikeholds- og reparasjonskostnader.

Det er tre hovedkategorier av OpEx som kan inkluderes:

  1. OpEx knyttet til den økonomiske aktiviteten,

  2. OpEx som er en del av en CapEx plan for å øke andelen «eligible» eller «aligned» aktiviteter innen fem år, og

  3. Kjøp av sluttprodukt fra «eligible» aktiviteter eller individuelle tiltak for å muliggjøre at ens egen aktivitet blir «eligible» eller «aligned» innen 18 måneder. Se beskrivelse av «individuelle tiltak» under «CapEx».

Platform on Sustainable Finance presiserer at The Delegated Act 2021/2178 ikke tillater bruk av estimater ved rapportering på kvalifisering (eller klassifisering), uavhengig av aktivitetens størrelse.* Platform on Sustainable Finance (2021, 20.12). Considerations on voluntary information as part of Taxonomy-eligibility reporting. https://commission.europa.eu/system/files/2021-12/sustainable-finance-taxonomy-eligibility-reporting-voluntary-information_en.pdf Det vil for eksempel si at det er faktisk omsetning knyttet til en aktivitet som skal allokeres til aktiviteten, ikke en estimert andel. Dersom en eiendel brukes i flere aktiviteter, så kan en ikke estimere hvor mye investeringsutgifter (CapEx) som skal allokeres til hver aktivitet, en må finne faktiske data på hvor mye av investeringsutgiftene (CapEx) tilknyttet eiendelen som tilhører hver aktivitet. Europakommisjonen nevner i en FAQ antall enheter produsert av en maskin som et eksempel på verifiserbar data som kan benyttes til å fordele en maskins investeringsutgift (CapEx) mellom aktiviteter.* European Commission (2022, 19.12). Draft Commission Notice on the interpretation and implementation of certain legal provisions of the Disclosures Delegated Act under Article 8 of EU Taxonomy Regulation on the reporting of Taxonomy-eligible and Taxonomy-aligned economic activities and assets (second Commission Notice). https://ec.europa.eu/finance/docs/law/221219-draft-commission-notice-disclosures-delegated-act-article-8.pdf Flere selskaper opplever at beregning av investeringsutgifter (CapEx) er utfordrende, ettersom eiendelene ikke nødvendigvis kun benyttes for én enkelt aktivitet, men gjerne brukes i flere aktiviteter. Her blir det viktig å passe på at en unngår dobbeltelling. Selskaper skal forklare hvordan de har gått frem for å unngå dobbeltelling ved beregning av KPIene.

For rapportering av investeringsutgifter (CapEx) og driftsutgifter (OpEx) vil alle kjøp av eiendeler, prosesser og tjenester som er avgjørende for å utføre en bestemt kvalifisert aktivitet, være kvalifisert.

Flere selskaper opplever at KPIen driftsutgifter (OpEx) er mindre intuitiv enn de to andre KPIene og således er vanskeligere å beregne, ved at f.eks. faste kostnader eller kostnader knyttet til ansatte som opererer en maskin ikke inkluderes. Driftsutgifter (OpEx) er nært knyttet til vedlikeholds- og reparasjonskostnader. EU-kommisjonen har gjennom en FAQ forsøkt å klargjøre hvilke kostnader som skal inngå i driftsutgifter (OpEx) og hvilke som skal ekskluderes. Se rammesaken Klargjøring av OpEx. Dersom driftsutgifter (OpEx) er uvesentlig, kan selskaper unnlate å rapportere på denne KPIen, men må i så tilfelle gi en kvalitativ begrunnelse på hvorfor driftsutgifter (OpEx) er vurdert uvesentlig.

Klargjøring av OpEx Inkluderes

Ekskluderes

Vedlikeholdsmateriell

Kostnader ved at en ansatt reparerer en maskin

Kostnader ved at en ansatt rengjør en fabrikk

IT dedikert til vedlikehold

Overhead

Råvarer

Kostnad ved at en ansatt drifter en maskin

Kostnad ved at en ansatt leder forsknings- og
utviklingsprosjekter

Elektrisitet, væsker eller reagenser som trengs
for å drifte eiendom, anlegg og utstyr

Kilde: European Commission (2022, 06.10). Commission Notice on the interpretation of certain legal provisions of the Disclosures Delegated Act under Article 8 of EU Taxonomy Regulation on the reporting of eligible economic activities and assets. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:52022XC1006(01)&from=EN

  1. Rapportere kvalifisering på riktig rapporteringsformat

Platform on Sustainable Finance har funnet at selskaper opplever utfordringer knyttet til bruk av korrekte rapporteringsmaler, tallformatering og begrepsbruk.* Platform on Sustainable Finance (2022, 12.10). Platform recommendations on Data and Usability as part of Taxonomy reporting. https://finance.ec.europa.eu/system/files/2022-10/221011-sustainable-finance-platform-finance-report-usability_en_1.pdf EU har utviklet en rapporteringsmal som selskapene skal benytte. Rapporteringsmalen fremgår av Annex II til Delegated Act 2021/2178, jf. Artikkel 2 i Delegated Act 2021/2178. Rapporteringsmalen skiller mellom kvalifiserte aktiviteter og klassifiserte aktiviteter. Dette synes å klargjøre faktum at en på aktivitetsnivå, skal rapportere på KPIene for både kvalifiserte aktiviteter og klassifiserte aktiviteter, hver for seg.

Overordnet oppsummert skal selskaper dele opp sin virksomhet iht. taksonomiens rammer og i tabellformat rapportere tre finansielle KPIer (omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter) for hver del av virksomheten. I tillegg kommer en kvalitativ redegjørelse av hvordan selskapet har gått frem for å dele opp sin virksomhet, og hvordan de har gått frem for å beregne KPIene. Rapportering gjøres iht. EU sin rapporteringsmal i selskapets årsrapport.