Gjeldsregisteret snart i gang

Gjeldsregisteret AS, som EVRY står bak, er teknisk sett klart til å levere tjenester, men oppstartstidspunktet er avhengig av hvor raskt bankene kommer i gang med sin rapportering.

Daglig leder

Egil Årrestad

Gjeldsregisteret

Myndighetene har i utgangspunktet avgrenset omfanget til informasjon om usikret forbrukskreditt, slik som kredittkort og forbrukslån. Dette gir oversikt over befolkningens samlede usikrede gjeld og bedre grunnlag for kredittvurderinger, men flere ønsker å utvide registeret til å omfatte all gjeld. Lov og konsesjoner tar høyde for utvidelse med sikrede lån, og rent teknisk kan dette raskt utvides.

En etterlengtet gjeldsinformasjonslov

1. november 2017 fikk Norge en etterlengtet gjeldsinformasjonslov. Hensikten er å gi finansforetak, kredittopplysningsforetak og andre virksomheter oversikten de trenger for vurdering av lånesøkeres totale gjeldsbyrde. Dette er et vesentlig virkemiddel for å nå myndighetenes målsetning om dempet vekst i forbrukslån.

Tre selskaper har konsesjon

Gjeldsinformasjonsloven gir private virksomheter grunnlag for å etablere seg som gjeldsinformasjonsforetak, og den gir tydelige rammer for organisering, registrering og bruk av gjeldsopplysninger. Lov og forskrifter forvaltes av Barne- og likestillingsdepartementet.

Eksempelvis må virksomheten drives i eget selskap, og alle finansforetak har plikt til å levere gjeldsopplysninger til gjeldsinformasjonsforetakene.

Kun informasjon om usikret forbrukskreditt

I tillegg til EVRY (Gjeldsregisteret AS) har kredittopplysningsforetaket Experian AS (Experian Gjeldsregister) og Finans Norge (Norsk Gjeldsinformasjon), fått konsesjon til å opprette gjeldsregister.

De tre aktørene som har konsesjon, har etablert en felles standard for innrapportering av data, for å sikre at bankene får en lettest mulig administrasjon.

Gjeldsopplysninger som registreres

Gjeldsinformasjonen som registreres, er fordelt på følgende kategorier:

  • Nedbetalingslån, dvs. kreditt med avtalt avdragstid

  • Rammekreditt, f.eks. kredittkort

  • Faktureringskort, dvs. betalingskort uten avtalt ramme

Gjeldsinformasjonen vil inneholde opplysninger både om saldo og avtalt kredittramme, slik at bankene får en total­oversikt over lånesøkeres forbrukslån og kredittkortbruk.

Gjeldsinformasjonsforetakene har samarbeidet om utarbeidelse av en teknisk standard finansforetakene skal benytte for levering av gjeldsopplysninger til gjeldsinformasjonsforetakene. Myndighetene har gitt sin tilslutning til standarden. Opplysninger om nye lån, endrede lånerammer og terminering av lån blir løpende oppdatert.

Gjeldsregisteret AS legger stor vekt på informasjonssikkerhet og personvern, noe som også er i tråd med konsesjonen og ny personvernforordning (GDPR). Innsynsløsning for publikum blir etablert, og gjenpartsbrev eller varsel vil også bli sendt ved utlevering av gjeldsopplysninger.

Egil Årrestad er daglig leder i Gjeldsregisteret AS, som driftes av EVRY.

Bruk av gjeldsinformasjon

Gjeldsinformasjon blir i hovedsak tilgjengelig for banker og finansinstitusjoner, Husbanken, Statens pensjonskasse og kommuner. Oppslag kan gjøres via web (infotorg.no), eller via integrerte oppslag i bank- og andre fagsystemer. Finansforetak kan fire ganger i året få utlevert gjeldsopplysninger for beregning av score på sine aktive lånekunder.

I tillegg kan kredittopplysningsforetak bruke informasjonen som del av sin kredittscore. Ved oppslag på person sendes gjenpartsbrev til den opplysningen gjelder, digitalt via Digipost/eBoks eller som brev.

Som alternativ til utsendelse av gjenpartsbrev tilbys også varsling via SMS. Den inneholder lenke til Gjeldsregisterets innsynstjeneste hvor man finner digital kopi av gjenpartsbrev.

Tjenester for privatpersoner tilrettelegges på Gjeldsregisteret AS sine hjemmesider, www.gjeldsregisteret.com. Her kan man etter pålogging med ID Porten se egne gjeldsopplysninger og melde eventuelle feil til finansforetakene.

Tjenesten er gratis for privatpersoner og norske myndig­heter. Barne- og likestillingsdepartementet har bestemt at Gjeldsregisteret skal finansieres ved at øvrige aktører betaler for sin tilgang til opplysningene i registeret.

Oppstart i løpet av 2. kvartal

Gjeldsregisteret AS er teknisk sett klart til å levere tjenester, men oppstartstidspunktet er avhengig av hvor raskt bankene kommer i gang med sin rapportering. Myndighetene har gitt finansforetakene frist til 1. juli 2019 med å innrapportere data. Gjeldsregisteret AS har kommunisert at man vil starte opp tjenesten så snart man har om lag fem til ti banker som innrapporterer data. Dette vi trolig skje kort tid etter påske.

115 milliarder kroner i ­forbrukslån

I starten av 2008 utgjorde nordmenns forbrukslån rundt 39 milliarder kroner. Bare i fjor ble det ifølge NRK innvilget 1,2 millioner forbrukslån. Gjelden økte med 13 prosent på ett år og den totale gjelden på forbrukslån er nå kommet opp i svimlende 115 milliarder kroner. Myndighetene uttrykker sterk bekymring for veksten. Forbrukslån utgjør fortsatt liten andel av den samlede gjelden hos nordmenn, men de høye rentene gjør at de står for en betydelig andel av nordmenns samlede renteutgifter. Veksten i forbrukslån er også mer enn dobbelt så høy som veksten i sikrede lån.