Åpenhet skaper forandring

Statsautorisert revisor

Ingebret G. Hisdal

Styreleder i Revisorforeningen

Åpenhet bidrar til ønsket endring og bærekraftig verdiskapning for både foretak og samfunn. Som yrkesutøvere er det derfor viktig at vi deltar i debatten om hvor viktig åpenhet er i foretakenes rapportering til omverdenen.

1. juni i år trådte paragraf 3–3c i regnskapsloven, som pålegger store foretak å gi en årlig redegjørelse om sin håndtering av samfunnsansvar, i kraft. Redegjørelsen, som skal undertegnes av styret, skal dekke temaer som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, miljø og korrupsjonsbekjempelse, og hvilke retningslinjer, prinsipper og prosedyrer som foretaket har etablert for å integrere disse hensynene i virksomheten. Foretak som har etablert slike retningslinjer, skal også gi opplysninger om resultatene som er oppnådd og forventningene til arbeidet med samfunnsansvar fremover i tid. Dersom et foretak ikke har innført retningslinjer for samfunnsansvar, skal det opplyses om dette.

Korrektiv til uønsket adferd

Formålet med lovbestemmelsen er å fremme åpenhet om hvordan styret og ledelsen arbeider med å integrere samfunnsansvar i foretakets virksomhet. Lovgiverne har lagt seg på en linje hvor det forutsettes at åpenhet vil bidra til en større oppmerksomhet om hva som oppfattes som aksepterte normer for samfunnsansvarlig virksomhetsutøvelse. En oppmerksomhet som vil gi viktige korrektiver til foretak som oppfattes å være i utakt med hvordan omverdenen mener at samfunnsansvar skal tas i betraktning. Med andre ord at åpenhet skal bidra til ønsket adferd hos foretaket som igjen skal bidra til bærekraftig vekst og utvikling både for foretaket og for samfunnet.

På agendaen

Fra enkelte hold hevdes det at lovgivers tilnærming ikke vil bidra til ønsket adferd hos foretakene, og at foretak som er opptatt av å rapportere åpent og ærlig om sin håndtering av samfunnsansvar i verste fall kommer dårligere ut enn mindre åpne konkurrenter som feier problemene under teppet. Min erfaring er at mange foretak arbeider aktivt og målrettet med disse temaene i dag og at større åpenhet bidrar til at både styre og ledelse sørger for at samfunnsansvar prioriteres, både i forhold til strategi og til daglig drift.

Renommé viktigst

Nylig fikk jeg på pulten resultatet av intervjuer av 200 ledere for foretak innen finansnæringen fra forskjellige deler av verden som ble gjennomført første kvartal i år. På spørsmål om hva som var viktig for å sikre fremtidig vekst i foretakene de leder, svarte 90 % at det aller viktigste var at veksten ikke må skje på bekostning av foretakets renommé. Det er ingen tvil om at lederne gjennom dette svaret også gir uttrykk for en holdning til viktige samfunnsspørsmål som er ganske så annerledes enn for bare noen år tilbake. Det er nok også åpenbart at holdningsendringen er et resultat av viktige korrektiver fra omverdenen, representert ved myndigheter, kunder, investorer, media og andre.

Er alt lovlig akseptabelt?

Mange har sikkert fulgt med i debatten som foregår i diverse fora om i hvilken grad det skal tas hensyn til samfunnsmessige perspektiver i vurderingen av om all lovlig skatteplanlegging er akseptabel. Selv om denne problemstillingen ikke er av ny dato, skjøt debatten virkelig fart da nyhetsbyrået Reuters i fjor avslørte at Starbucks i Storbritannia nesten ikke hadde betalt skatt siden de åpnet virksomheten der tilbake i 1998. Etter protester og boikott fra kunder har selskapet etter sigende gått med på å betale en frivillig skatteregning av en viss størrelse både for 2013 og 2014. Jeg vil tro at det i flere styrerom nå enn tidligere diskuteres hvordan man bør forholde seg til lovlig versus akseptabel skatteplanlegging. Dette er en problemstilling som selvfølgelig også berører enkelte lands skattepolitikk og hvorvidt skattereglene i enkelte land er rettferdige i forhold til andre lands skatteregler. Debatten om skatteplanlegging over landegrensene har i løpet av kort tid blitt et tema som både foretak og stater må håndtere ut fra nye samfunnsmessige perspektiver og hvordan korrektiver fra omverdenen skaper endring.

Støtt IIRC!

Som yrkesutøvere er det viktig at vi deltar i debatten om hvor viktig åpenhet i foretakenes rapportering til omverdenen er, ikke primært for rapporteringens skyld, men fordi åpenhet bidrar til ønsket endring og bærekraftig verdiskapning for både foretak og samfunn. I tillegg er det viktig at vi bidrar med vår kompetanse til å utvikle rapporteringsformer som dekker aktørenes behov for en mer samlet rapportering fra foretakene om finansielle forhold, foretaksstyring og samfunnsansvar. La oss derfor støtte opp under initiativene som er blitt tatt av International Integrated Reporting Council (IIRC) for å utvikle et rammeverk for integrert rapportering. IIRC er en organisasjon som er etablert av en rekke sentrale internasjonale organisasjoner innen finans, næringsliv og foretaksrapportering.