logo

Vår felles oppgave:

Å ivareta den tilliten samfunnet viser oss

Revisor er allmennhetens tillitsperson. Store ord, men det er essensen av vårt samfunnsoppdrag – og norske revisorer leverer. Revisorforeningens siste undersøkelse viser at tilliten til revisorer i Norge er skyhøy.

Tilliten utfordres imidlertid, både gjennom enkeltsaker og finanskrisen, og vi har derfor fått innstramminger i europeisk revisjonslovgivning som også treffer norske revisorer. Ny revisorlov kom endelig på plass fra 1. januar i år. Helt overordnet er formålet med ny lov å sikre finansiell stabilitet ved å øke tilliten til den finansielle rapporteringen. Det krever at revisorer opprettholder samme kvalitet i alle typer leveranser og gjennom dette viser at vi fortjener den tilliten som vises oss.

Revisorloven avgrenser vår rolle til lovfestet revisjon, men allmennhetens oppfatning av revisor som sin tillitsperson begrenses ikke til årsregnskap og skattemelding. Samfunnsendringer stiller krav til bekreftelser av viktig informasjon på nye områder som for eksempel bærekraft. Samfunnet har også forventninger til at vi bidrar til å redusere økonomisk kriminalitet. I koronakrisen forventes det at revisor bidrar til å forhindre misbruk av støtteordninger. Ingen er bedre rustet til dette enn vår profesjon – kontroll av informasjon er vår kjernekompetanse.

Derfor ble revisorlovgivningen endret

Finanskrisen i 2008 ledet til den nye EU-lovgivningen, og viser hvorfor samfunnet fant det nødvendig å styrke tilliten til revisor med ny lovgivning. Blant forhold som har bidratt til redusert tillit i den senere tid, finner vi en rekke konkurser i Storbritannia, blant annet i entreprenørselskapet Carillion i 2018 og reiseselskapet Thomas Cook i 2019. I 2020 kom skandalen i tilknytning til Wirecard, en leverandør av digitale betalingsløsninger.

Allmennheten har stilt spørsmål om hvordan dette kunne skje, og sakene ga grobunn for omfattende granskninger, politiske diskusjoner og stor oppmerksomhet i både presse og faglige fora. Eksemplene og påfølgende konsekvenser illustrerer samfunnets høye forventninger til revisor. Å bevare tilliten til revisorene er nødvendig for at finansmarkedene skal fungere. Konsekvensen av skandaler og kriser er at revisorer og revisjonsselskaper blir underlagt strengere krav og strammere regelverk for å opprettholde tilliten til revisor. For revisorer som reviderer foretak som i særlig grad har allmennhetens interesse, banker, forsikringsforetak og børsnoterte foretak, ble det stilt enda strengere krav. Ny lovgivning ble nødvendig for å opprettholde tilliten.

Vi bidrar i samfunnskritiske oppgaver

Koronakrisen har vært, og er fortsatt, en ekstrem påkjenning for nær sagt alle deler av samfunnet. I denne krevende tiden vises revisorene tillit gjennom oppgaven med å attestere på søknader til ulike støtteordninger. Det er et viktig samfunnsoppdrag i koronakrisen, som igjen vil styrke den tilliten som tillegges oss – og som den forannevnte undersøkelsen også tydelig viser at vi har.

Regelverket kan være utfordrende for både støttemottakere, rådgivere og revisorer. Kjernen i revisors oppgave er å bidra til å forhindre misbruk av støtteordningene og det er viktig å anvende kløkt og levere kvalitet i samsvar med denne forventningen.

Tilliten må bevares

Den tilliten som samfunnet har til revisor, forplikter. Revisor bevarer tilliten gjennom å følge kravene i regelverket, gjennomføre sitt samfunnsoppdrag samvittighetsfullt og derved videreføre den høye tilliten. Tilliten samfunnet viser oss, er vårt viktigste og mest verdifulle varemerke. Dette varemerket må vi forvalte i fellesskap – uten tillit mister vi vårt eksistensgrunnlag.

Revisorfelleskapet trenger en drivende kraft og en god leder. Vi har vært heldige som har hatt Per i lederrollen i snart 20 år. Når han går av med pensjon til sommeren, er jeg veldig glad for at Karen Kvalevåg har takket ja til rollen som ny administrerende direktør i foreningen og er klar til å ta jobben med å beskytte og styrke tillitssamfunnet.