logo

Aktuelt

Bærekraftig verdiskaping krever offensiv statlig eierskapsutøvelse

Revisorforeningen har deltatt i høringsrunden på Stortinget om den nye eierskapsmeldingen. Vi mener at staten må ta en klar posisjon for bærekraftige forretningsmodeller i «sine» selskaper. Bærekraft burde inkluderes som et av statens prinsipper for god eierstyring. Dette vil sikre de langsiktige interessene til staten som eier.

Standardisering er avgjørende for bedre bærekraftsrapportering

Det må etableres en felles internasjonal standardsetter for finansiell og ikke-finansiell rapportering. I tillegg må norske myndigheter øke innsatsen for å sikre god bærekraftsrapportering fra norske selskaper. Revisorforeningen mener at finansiell og ikke-finansiell informasjon må integreres i fremtidig rapportering. Dette skriver seniorrådgiver Harald Brandsås i en kronikk i Finansavisen.

Verdens største selskaper sammen om felles bærekraftsrapportering

Under World Economic Forum i Davos lanserte 120 av verdens største selskaper et sett med felles indikatorer og opplysninger for bærekraftsrapportering. Selskapene ønsker å bidra til mer robust og troverdig informasjon i bærekraftsrapporteringen og sikre langsiktig verdiskaping. Initiativet fortsetter trenden med større samkjøring i bærekraftsrapporteringen internasjonalt. For store selskaper er nå bærekraft ansett som vesentlig for lønnsomheten og bør rapporteres i den tradisjonelle årsrapporten.

Konsesjonsregisteret endrer navn til Finanstilsynets virksomhetsregister

Navnet er endret for bedre å dekke innholdet i virksomhetsregisteret. Innholdet i registeret er ikke endret.

I Finanstilsynets virksomhetsregister finner man foretak og personer med godkjenning fra Finanstilsynet og enkelte andre enheter som Finanstilsynet fører tilsyn med. Godkjente revisorer og revisjonsselskaper er blant de som er registrert i virksomhetsregisteret.

Skatte-ABC 2019/2020

Skatte-ABC 2019/2020 er nå tilgjengelig på skatteetaten.no. Nye emner i denne utgaven er «Forsikringsforetak – livsforsikrings- og pensjonsforetak» og «Forsikringsforetak – skadeforsikringsforetak»

I tillegg omtales endringer som gjelder for inntektsåret 2020.

Hvitvaskingspakken – oppdatert med Finanstilsynets nye hvitvaskingsrundskriv

Finanstilsynet publiserte i slutten av desember nye rundskriv med veiledning om revisorers og regnskapsføreres etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Finanstilsynet har gjort enkelte korrigeringer i de nye hvitvaskingsrundskrivene for revisorer og regnskapsførere.

Kontofullmakter

Omtalen av personer med disposisjonsrett over konto eller depot, kunne lett misforstås i retning av at revisorer og regnskapsførere måtte innhente opplysninger og bekrefte identiteten til alle med kontofullmakter hos klienten. Dette er nå endret i rundskrivet pkt. 4.4.3 og 4.5.2.1.

Sjekk mot Folkeregisteret

Det fremgikk av første versjon at persondata i legitimasjonsdokumenter måtte kontrolleres mot eksterne kilder, for eksempel Folkeregisteret. Dette er nå tatt ut i punkt 4.5.1.1.

Vi har nå oppdatert dokumentene i hvitvaskingspakken i henhold til de nye rundskrivene. I tillegg til dette er det i hvitvaskingspakken nå lagt til et eksempel på hvitvaskingsrutiner for en alenepraktiserende revisor.

Hvitvaskingspakken er blant våre medlemsfordeler, og er bare tilgjengelig for påloggede medlemmer. I det oppdaterte materialet finner du både rene og endringsmarkerte versjoner av dokumentene.

Domstolenes prøvingsrett ved internprising

Domstolene har full kompetanse til å prøve om vilkårene for inntektsjustering i skatteloven § 13-1 første ledd er oppfylt.

Det har fra Skatteetatens side aldri vært noen intensjon om å begrense denne sentrale rettssikkerhetsgarantien for skattepliktige, skriver Skattedirektoratet i en uttalelse datert 27. januar 2020.

Bakgrunnen for Skattedirektoratets presisering er uttalelser i Borgarting lagmannsrett 27. august 2019 (Saipem Drilling Norway AS) som gjaldt et konserninternt salg av en oljerigg. I dommen uttaler flertallet at domstolene bør være tilbakeholdne med å overprøve og tilsidesette skatteetatens skjønnsmessige vurdering av om det foreligger en inntektsreduksjon etter skatteloven § 13-1 første ledd.

Dommen har vært kritisert, bl.a. i en artikkel av advokatene Anders Liland og Pål-Martin Schreiner (KPMG) i Revisjon og Regnskap nr. 8-2019 som bl.a. mener at argumentasjonen til flertallet nærmest innebærer en snudd bevisbyrde hvor det er den skattepliktige som må sannsynliggjøre at skattemyndighetenes prisfastsettelse er uriktig.

Skatteloven § 13-1

Etter skatteloven § 13-1 første ledd kan skattemyndighetene fastsette den skattepliktiges inntekt ved skjønn dersom det det foreligger en inntektsreduksjon som følge av interessefellesskap. Om vilkårene for skjønnsfastsetting etter denne bestemmelsen er oppfylt, er et rettsanvendelsesskjønn som kan prøves fullt ut av domstolene.

Dersom vilkårene for skjønnsfastsettelse er oppfylt, kan skattemyndighetene fastsette prisen ved skjønn, jf. skatteloven § 13–1 tredje ledd. Dette er et såkalt fritt forvaltningsskjønn som bare kan overprøves av domstolene hvis det foreligger myndighetsmisbruk, for eksempel at skjønnet er uforsvarlig eller grovt urimelig.

Skattedirektoratets uttalelse

I uttalelsen skriver Skattedirektoratet bl.a. følgende:

«Skattedirektoratet mener at domstolene har full kompetanse til å prøve om vilkårene for inntektsjustering i skatteloven § 13-1 første ledd er oppfylt. Inntektsreduksjon er på internprisingsområdet det grunnleggende vilkåret for å justere skattepliktiges inntekt. Det har fra Skatteetatens side aldri vært noen intensjon om å begrense denne sentrale rettssikkerhetsgarantien for skattepliktige. Tvert om er Skatteetaten opptatt av at det legges til rette for en samvittighetsfull prøving av om vilkårene for justering er oppfylt. En annen sak er at det konkrete skjønnet etter skatteloven § 13-1 tredje ledd vil være underlagt et fritt forvaltningsskjønn.»

Lunch

Stiftelser og gavefradrag

Skattemessig fradrag for gaver gitt til stiftelser forutsetter at stiftelsen mottar offentlige tilskudd. Merverdiavgiftskompensasjon oppfyller i denne sammenhengen ikke kravet, selv om stiftelsen revideres av revisor.

Det skriver Skattedirektoratet i en uttalelse til Revisorforeningen. 

Gavefradraget, skatteloven § 6-50

Etter skatteloven § 6-50 gis skattytere fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner som driver innenfor nærmere angitte områder. Stiftelser kan omfattes av ordningen, men da kreves det at stiftelsen mottar offentlig støtte i det året gaven ytes, jf. skatteloven § 6-50 annet ledd. Kravet er satt av kontrollhensyn.

I en prinsipputtalelse fra 2018 uttalte Skattedirektoratet at merverdiavgiftskompensasjon ikke regnes som offentlig støtte i denne sammenhengen. Direktoratet viste til at vurderingen av om en stiftelse skal få kompensert merverdiavgiften, er tilnærmet summarisk og derfor ikke oppfyller kravet til individuell kontroll som skatteloven § 6-50 forutsetter.

Fornyet vurdering

Etter henvendelse fra et medlem ba Revisorforeningen Skattedirektoratet vurdere uttalelsen på nytt. Revisorforeningen argumenterte for at man ikke kan se bort fra den kontrollen som ligger i at stiftelser er revisjonspliktige. Revisor skal bl.a. uttale seg om utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig. Stiftelser er således underlagt kontroll som er minst like god eller bedre enn andre som faller inn under gavefradragsordningen, mener Revisorforeningen.

I sitt svarbrev datert 24. januar 2020 fastholder imidlertid Skattedirektoratet sitt opprinnelige standpunkt. Stiftelsen må være underlagt offentlig kontroll av den utdelende instans. At stiftelsen har generell revisjonsplikt, er ikke tilstrekkelig, skriver direktoratet.

Oppdatert NRS(F) GRS for ideelle organisasjoner

Regnskapsstandarden om god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner er oppdatert som følge av endringer i likestillings- og diskrimineringsloven. Endringene trer i kraft for årsberetninger som utarbeides etter 1. januar 2020. NRS 16 årsberetning ble oppdatert i september 2019, men da ble tilsvarende oppdatering av omtalen i NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner, uteglemt. Se også egen artikkel/kommentar i bladet om lovendringene.

Regnskapsmessig virkning av IBOR-reformen

I forbindelse med finanskrisen i 2008 ble det oppdaget at flere banker hadde manipulert LIBOR gjennom sine daglige innrapporteringer. Resultatet ble at både relevansen av og tilliten til LIBOR som referanserente ble betydelig redusert. På bakgrunn av den svekkede tilliten tok G20-landene initiativ til å endre referanserentene (IBOR-baserte renter). I noen land er det allerede etablert og tatt i bruk alternativer til de ulike IBOR-rentene. For Norge pågår et arbeid, og NIBOR vil erstattes av ny referanserente.

NIBOR benyttes som referanse for prisingen i en rekke finansielle kontrakter. Bortfall av NIBOR gjør blant annet at eventuell effekt på sikringsrelasjoner må vurderes. Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har utgitt en uttalelse om regnskapsmessig virkning for enkelte sikringsrelasjoner som følge av endret referanserente (IBOR-reformen).

Ekspertgruppe for datadeling i næringslivet

En hurtigarbeidende ekspertgruppe skal se på utfordringer og muligheter for deling av data i og fra næringslivet.

Hvordan og i hvilken grad næringslivet deler data, blir viktig for å skape gode tjenester og arbeidsplasser i hele landet. Ekspertgruppen skal gi innspill til arbeidet med en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon som nylig har startet opp. Gruppen skal blant annet se på deling av data innen viktige norske bransjer og mellom verdikjeder.

SINTEF-sjef Alexandra Bech Gjørv skal lede ekspertgruppen som er nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Gruppen skal avgi sin innstilling 3. april 2020.

Les mer på: revisorforeningen.no/fag/nyheter/ekspertgruppe-for-datadeling-i-naringslivet/

Dramatisk nedgang i Skatteetatens kontrollaktivitet

Andelen av selskaper og næringsdrivende som blir kontrollert av Skatteetaten, har sunket fra 12,9 prosent i 2010 til 5,7 prosent i 2018.

Tallene inkluderer ikke bare regnskapskontroll, men også formalkontroller, oppgavekontroll merverdiavgift, utvidet ligningskontroll for næringsdrivende og arbeidsgiverkontroll.

Tallene, som er hentet fra Skatteetatens årsrapporter for 2010 til 2018, fremgår av finansministerens svar 3. februar 2020 på spørsmål fra stortingsrepresentant Hadia Tajik.

Andel av kontrollerte selskaper og næringsdrivende 2010–2018 (pst.)

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

12,9

9,8

11,4

7,3

6,9

6,3

6,3

5,6

5,7

Skatteetatens arbeid mot skatte- og avgiftskriminalitet omfatter et bredt spekter av andre virkemidler utover ordinære kontroller, og Skatteetatens kontroller er i stigende grad basert på risikovurderinger, dvs. at kontrollene i større grad rettes inn mot områder og virksomheter der risikoen for manglende etterlevelse er størst. Skatteetaten mener at deres tall kan indikere at provenyinntektene som følge av kontroller ikke har gått ned i perioden 2010–2018.

Klassifisering av konsernkontoordning

Feilaktig regnskapsmessig klassifisering av konsernkontoordning hadde avgjørende betydning for utfallet i en lagmannsrettsdom avsagt 6. januar 2020. Dommen er anket til høyesterett.

Saken gjelder krav om erstatning etter aksjeloven § 17-1 for medlemmer av styret og daglig leder i Kunde AS (USS).

En balansepost på 3,3 millioner var oppgitt som «bankinnskudd, kontanter o.l.» i regnskapet, mens det i realiteten var tale om et tilgodehavende på morselskapet til USS etter en konsernkontoavtale mellom morselskapet og banken. Morselskapet hadde ikke midler til å innfri kravet. Posten ble presentert slik i regnskapet over mange år. En leverandør som hadde stolt på regnskapet til USS, ble tilkjent erstatning for tap. Dommen (LB-2018-101283) er anket til høyesterett, og det gjenstår å se om høyesterett vil ta den inn til behandling.

Bisnode – temperaturmåler

www.bisnode.no

 

Siste måned

Nest siste måned

Endring i %

Sml. med 1 år tilbake

Endring

Konkurser

415

339

22,4 %

391

6,1 %

Tvangsavviklinger

47

33

42,4 %

50

-6,0 %

Nyregistreringer

16 183

15 315

5,7 %

15 420

4,9 %

Antall anmerkninger

1 843 996

1 848 278

-0,2 %

1 733 815

6,4 %

– Personer m/anmerkninger

273 305

275 325

-0,7 %

264 995

3,1 %

– Foretak m/anmerkninger

57 230

58 197

-1,7 %

54 708

4,6 %

Siste måned= 22.1.-19.2 Nest siste måned=20.12.2019-21.1.2020 1 år tilbake= 22.1.2019-19.2.2020

Kilde: Bisnode