logo

2020 / Utgave 1 / Forskning og revisjon
PDF av originalartikkel

Forskning og revisjon

Om Forskning og revisjon

Kyrre Kjellevold (30) er mottaker av Revisorforeningens doktorgradsstipend og har påbegynt fjerde året av sin doktorgrad i revisjon og finansregnskap ved Norges Handelshøyskole. I denne spalten vil han presentere relevante forskningsfunn fra inn- og utland i et forsøk på å gjøre forskningen mer tilgjengelig for praktiserende revisorer.

Finansregnskapet og makroøkonomiske prognoser

Finansregnskapet står fortsatt sentralt i verdsettelsen av selskaper. Hever vi blikket fra det individuelle selskap til et lands økonomi, blir sammenhengen imidlertid mer komplisert. Siden en stor del av verdiskapningen i et land skjer gjennom ulike former for selskaper, blir et avgjørende spørsmål hvorvidt analyser av finansregnskap kan fortelle oss noe viktig om tilstanden til makroøkonomien?

I det følgende drøfter jeg studier på amerikanske data, men i de fleste tilfellene vil de også kunne fortelle viktige ting om norske forhold.

Sammenhengen mellom BNP og resultatet i regnskapet

Bruttonasjonalproduktet (BNP) er det mest brukte målet for å beskrive den økonomiske aktiviteten, og den økonomiske veksten, i et land. En måte å beregne BNP på er å summere verdiskapningen i hvert produksjonsledd i et lands økonomi. Et slikt mål vil derfor inkludere overskudd i selskapene. Endring i selskapenes overskudd vil ventelig også korrelere med andre faktorer som inngår i BNP.

USAs nasjonalbank måler selskapsoverskudd gjennom skatteregnskapet som kommer forsinket inn, og er derfor avhengig av å ekstrapolere historiske tall når de rapporterer kvartalsendringer. Børsnoterte selskaper rapporterer derimot resultattall kvartalsvis, og kvartalsregnskapet gir dermed et mer tidsriktig mål på den gjeldende verdiskapningen i de enkelte selskapene.# Finansregnskapet og skatteregnskapet er ulikt i USA (og i Norge). Det er imidlertid gode argumenter for at resultatet i finansregnskapet kan fungere som en proxy for skatteregnskapet. Se forøvrig Konchitchki & Patatoukas (2014).

Regnskapstall som indikator på veksten i BNP

Amerikansk forskning finner at den aggregerte veksten i resultatene til USAs hundre største børsnoterte selskaper (der samlet endring i overskudd og overskuddsdrivere er nær perfekt korrelert med resten av børsen) predikerer veksten i USAs inflasjonsjusterte BNP utover de andre indikatorene på amerikansk økonomi som er tilgjengelig. Dette gjelder spesielt endringer i BNP ett kvartal frem.

Man skulle derfor tro at analytikere benytter seg av regnskapstall i makroøkonomiske analyser. Imidlertid finner en studie av aggregerte vekstprognoser fra de mest sentrale amerikanske analysemiljøene at analytikere ikke har tatt hensyn til denne informasjonen fra selskapsregnskapene. Avviket mellom deres spådommer og realiteten kan nemlig delvis forklares av at samme regnskapstall er benyttet for å spå veksten i BNP.

Regnskapsanalyser kan gi bedre prognoser

Det har lenge vært kjent at endringer i avkastningen på børsen kan gi viktig informasjon om fremtidig endring i BNP. Et sentralt spørsmål er om analyser av selskapers RNOA forteller noe nyttig om makroøkonomien utover børsinformasjonen. Avkastning på netto driftsrelaterte eiendeler (RNOA) er som kjent et mål på avkastningen som selskapene oppnår på selve driften, og består av profittmarginen multiplisert med eiendelenes omløpshastighet.

Et team av amerikanske forskere finner at dette er tilfellet. Studier viser at aggregerte endringer i RNOA hos de 100 største amerikanske børsnoterte selskapene har stor prediktiv kraft på fremtidig inflasjonsjustert BNP-vekst. Dekomponerer man RNOA, ser endringer i profittmarginen ut til å være den viktigste makroøkonomiske indikatoren, og videre analyser viser at amerikanske prognosemiljøer igjen ikke ser ut til å benytte seg av denne informasjonen.

Regnskapstall og arbeidsledighet

Når et selskap opplever at resultatet vokser, leder det gjerne til flere ansettelser i senere perioder – og motsatt. Et viktig estimat som inngår i prognoser på BNP-vekst, er nivået på arbeidsledigheten i et land, og et interessant og potensielt viktig spørsmål blir da hvorvidt regnskapstall kan gjøre prognoser på endringer i arbeidsledigheten mer treffsikre? Slike estimater blir nemlig ofte oppdatert i senere perioder.

Som kjent inneholder arbeidsmarkedet friksjoner i form av for eksempel jobbsøk, videreutdanning og flytting som gjør at arbeidstakere som mister jobben, kan være arbeidsledige i noe tid før de får ny jobb. Videre vil noen sektorer av økonomien kunne være rammet av en nedgangskonjunktur, mens andre opplever oppgang, og slik strømmer arbeidstakere til og fra ulike bransjer og industrier.

Endringer i avkastningen på børsen kan gi viktig informasjon om fremtidig endring i BNP.

Regnskapet kan fortelle når ekspertene har feil i estimatene

Hvis regnskapene viser at den aggregerte spredningen i resultater øker på tvers av børsnoterte selskaper, vil det kunne indikere endringer i lønnsomhet og fremtidig økning i oppsigelser. Forskning på amerikanske data bekrefter at endringer i resultatspredning inneholder informasjon om trender i antallet folk som er «mellom jobber», endringer i arbeidsledigheten og dermed veksten i BNP.

En studie viser videre at større resultatspredning predikerer rettelser (og retningen på den) av estimater på BNP-vekst og arbeidsledigheten. Dette er informasjon som videre analyser viser ikke allerede er til stede i andre indikatorer på arbeidsledigheten eller børskursene.

Resultatvekst indikerer at inflasjonen skal opp

En rekke studier finner en klar sammenheng mellom endring i aggregert resultatvekst og ulike inflasjonsmål i de påfølgende periodene. Selve mekanismen som gjør at resultatveksten i økonomien kan forklare fremtidig inflasjonsnivå, er fortsatt noe uklar. Trolig skyldes det investeringskanalen – endringer i lønnsomhet fører til at selskaper gjør endring i investeringsplaner og dette påvirker prisnivået på kort sikt.

I sum ser makroøkonomisk forskning og analyse ut til å ikke benytte seg av informasjonen som er tilgjengelig i selskapsregnskapet (i hvert fall ikke i USA). Samtidig kommer det stadig mer forskning som viser relevansen til regnskapstall for makroøkonomiske prognoser. Både investorer, politikere og byråkrater vil være tjent med at dagens prognoser tar til seg all tilgjengelig informasjon.

Les videre (som en start):

Konchitchki & Patatoukas (2014a) – Accounting Earnings and Gross Domestic Product.

Konchitchki & Patatoukas (2014b) – Taking the Pulse of the Real Economy Using Financial Statement Analysis: Implications for Macro Forecasting and Stock Valuation.

Nallareddy & Ogneva (2017) – Predicting Restatements in Macroeconomic Indicators using Accounting Information.

Shivakumar & Urcan (2017) – Why Does Aggregate Earnings Growth Reflect Information about Future Inflation?