logo

2019 / Utgave 6 / Klima og bærekraft
PDF av originalartikkel
Biodiversitet og klimakrisen:

Er arealbruk det nye klimaavtrykket?

Den viktigste enkeltfaktoren for vår påvirkning av naturen er hvordan vi bruker land- og havareal. Likevel rapporterer selskapene i liten grad hvordan deres aktiviteter bruker arealer. Ei heller hvordan de ansvarlige selskapene tenker å minimere disse påvirkningene.

Det er helt nødvendig med rapportering av arealfotavtrykk for å kunne kartlegge og forstå den helhetlige påvirkningen til de ulike selskapene.

I år har FN publisert to rapporter med dramatiske og viktige, likevel ikke nye, budskap. Den første rapporten hadde som formål å gi en detaljert oversikt over biodiversitet og økosystemtjenester. Rapporten tegner et tydelig bilde av den påvirkningen mennesket har på naturen, og masseutryddelsen av arter som følger av dette.

Bruken av land- og havareal viktigst

Et av de viktigste funnene i rapporten var den påvirkningen ulike faktorer har på biodiversitet. Den viktigste enkeltfaktoren for vår påvirkning av naturen er hvordan vi bruker land- og havareal. For eksempel gjennom bygging av infrastruktur, industrielt fiske, og hogst av urskog til jordbruksformål og dagbrudd, på bekostning av habitater og økosystemer.

Den andre rapporten tok for seg klimaendringer på land og hvordan bruk av land påvirker klimaet. Konklusjonen i denne rapporten var at det kreves radikale endringer i hvordan vi bruker og forvalter landarealer, for å kunne tilpasse oss og unngå klimaendringer. Et av hovedbudskapene i rapporten er at man ved å redusere bruken av animalske produkter kan redusere CO2-utslipp med 8 mrd. tonn. Dette tilsvarer det totale globale utslippet fra transportsektoren.# IPCC, 2019, Climate Change and Land, An IPCC Special Report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems.

Uklar ansvarsfordeling

Bruken av land- og havarealer er historisk sett et sensitivt tema i samfunnsdebatten, med polariserte fronter og meninger knyttet til bruk og forvaltning. Myndighetene er den viktigste aktøren for å møte disse utfordringene, men selskaper, investorer og organisasjoner spiller også en viktig rolle. Problemet er imidlertid at det er en uklar ansvarsfordeling, og forståelsen av hva direkte inngrep er og innebærer, er ofte uklare. I tillegg ser vi at virkningene av indirekte inngrep så å si aldri tas i betraktning.

Selskapers ansvar og rapportering

Selskaper er ansvarlige for arealbruk og forringelse av land- og havområder over hele jorden. Enten det er gjennom direkte inngrep, eller gjennom indirekte handlinger slik som ved kjøp av ulike varer og tjenester. Tross dette er det en svært liten grad av rapportering fra de ulike selskapene som viser hvilken påvirkning eventuelle inngrep har på naturen. Ei heller hvordan de ansvarlige selskapene tenker å minimere disse påvirkningene.

Global Reporting Initiative og Sustainability Accountancy Standards Board

Gjennom Global Reporting Initiative, GRI, kan selskaper rapportere hvordan deres bruk påvirker ulike arter og verneområder. Nytteverdien av GRI-rapportering er dessverre begrenset da den er frivillig, og det i all hovedsak er store selskaper med stor direkte påvirkning som rapporterer. I tillegg er den i all hovedsak kvalitativ og gir liten mulighet for sammenligninger selskapene imellom.

Sustainability Accountancy Standards Board (SASB) gir også selskaper innfor ulike bransjer mulighet til å rapportere på arealbruk på land. Eksempelvis kan midtstrøms olje- og gasselskaper rapportere på hvilken forstyrrelses- og restaureringsgrad de har på landområder. De fleste av disse standardene er imidlertid mangelfulle når det gjelder å avdekke de reelle påvirkningene, og også her er det vanskelig å sammenligne selskaper.

Løsningen?

En mulig løsning på dette problemet kunne vært å følge samme modell som brukes ved rapportering av drivhusgasser. I løpet av et tiår har dette gått fra å være en nisjeaktivitet til å bli en sentral del av selskapsrapporteringen. Slike bærekraftsrapporter blir i tillegg hyppig brukt som beslutningsgrunnlag for analytikere og investorer.

Andre rapporteringsmuligheter

Det er også andre rapporteringsmuligheter for arealbruk, men sammenliknet med klima-rapportering er disse i sin spede begynnelse. Et av de mest brukte og omfattende rapporteringsverktøyene er CDP (tidligere Carbon Disclosure Project). CDP har bred støtte hos investorer, og ble startet etter initiativ fra finansbransjen.

I tillegg til å be noterte selskaper rapportere om sin klimapåvirkning, bes utvalgte selskaper også å rapportere om deres påvirkning på skog. I all hovedsak gjelder dette selskaper som produserer trevirke, soya, husdyr og palmeolje, altså hoveddriverne til avskoging.

Ifølge CDP rapporterte 306 selskaper om deres påvirkning på skog i 2018. Dette var kun 30 % av de selskapene som påvirker mest, som ble bedt om å rapportere.# www.cdp.net/en/articles/media/70-of-companies-fail-to-disclose-impact-on-worlds-forests Til sammenligning rapporterte 6937 selskaper om klima.# www.cdp.net/ja/articles/media/worlds-biggest-companies-face-1-trillion-in-climate-change-risks Den begrensede responsen reduserer nytteverdien tilgjengelige data har for beslutningstakere. I tillegg kan det ensidige fokuset på skogpåvirkning føre til at man ikke får informasjon om hvordan arealbruk påvirker andre biotyper som for eksempel marine økosystemer, eller hvilke tiltak som kan være med å bidra positivt i landbruk, for eksempel i urbane strøk.

Beregning av inngrep

Det er flere måter man kan tenke seg at naturinngrep kan rapporteres på, men det må være enkelt, sammenliknbart og kvantifiserbart.

For det første bør påvirkning karakteriseres som direkte eller indirekte, slik tilfellet er for klimagassrapportering (scopes-rapportering). Når et naturinngrep er målt, kan det kategoriseres etter alvorlighetsgrad. Dette kan gjøres på ulike måter. Én måte kan være å sammenligne områdets nåværende kvalitet med den kvaliteten som ville vært uten menneskelige inngrep. Et mål på et områdes kvalitet vil typisk være biodiversitet og karbonfikserings-potensial. I tillegg til dette kan selskaper rapportere om endringer de har gjort siden forrige måling, for eksempel hvis de har hogd skog eller ødelagt uberørt natur.

Klare fordeler

Sammenligning av et areals nåværende kvalitet opp mot en teoretisk (uberørt) kvalitet har klare fordeler sammenlignet med dagens rapportering. Dagens rapportering fokuserer på endringer, og tar ikke inn den historiske skaden som har blitt påført et område. Det er lett å glemme inngrep som skjedde for lenge siden.

Det vil også komme tydeligere frem hvilke krav ulik drift har til arealene de bruker. Dette vil igjen kunne tydeliggjøre forskjellen mellom for eksempel økologisk landbruk og mer intensive jordbruksformer, som påvirker naturen ulikt og har ulike krav til områdene de bruker. Slik det er nå har selskaper få insentiver for å sette områder tilbake slik de opprinnelig var, særlig hvis de største inngrepene skjedde for lenge siden. Selskapene har heller ingen insentiver for å forbedre den nåværende kvaliteten på landområder de bruker, dersom de ikke blir tvunget av myndighetene. Denne metoden kunne imidlertid gi selskaper et slikt insentiv til å redusere sin påvirkning ved for eksempel å øke graden av biodiversitet.

Fotavtrykk av innkjøp?

Selskaper kunne også beregnet sitt fotavtrykk for ulike innkjøp de gjør, for eksempel dyrefôr eller andre varer. Dette vil bli omtrentlig, men vil kunne danne et bilde av den store naturpåvirkningen noen produktgrupper har. Slik informasjon vil kunne gi selskapene bedre grunnlag for beslutninger i produktutvikling.

Det trengs støtte fra mange ulike interessenter

For at man skal lykkes med en slik type rapportering må det komme et krav fra investorer, forbrukere, og ideelt sett et regel- og rammeverk fra myndighetene sin side. Det er helt nødvendig med rapportering av arealfotavtrykk for å kunne kartlegge og forstå den helhetlige påvirkningen til de ulike selskapene. Dette kan være et viktig verktøy for å raskt ta tak i og håndtere biodiversitets- og klimakrisen.