logo

2018 / Utgave 4 / Regnskap
PDF av orginalartikkel

Ny regnskapsførerlov

I et forslag til ny regnskapsførerlov foreslås det at daglig leder i et regnskapsselskap ikke lenger må ha autorisasjon som regnskapsfører og at etterutdanningen i større grad kan samordnes med etterutdanningen for revisorer. Utvalgets flertall går inn for at regnskapsførertittelen skal være «statsautorisert regnskapsfører».

Forslaget, som fremlegges av Revisor- og regnskapslovutvalget, viderefører i hovedsak innhold og omfang på reguleringen fra den gjeldende regnskapsførerloven og -forskriften, men det foreslås også noen viktige endringer.

Regulering på et fornuftig nivå

Det har skjedd store endringer i regnskapsførerbransjen siden regnskapsførerloven ble vedtatt i 1993. Spesielt har bruk av ny teknologi påvirket bransjen i betydelig grad. Utvalget forventer at automatisering av stadig større deler av regnskapsproduksjonen vil føre til store endringer i markedet for regnskapsførertjenester i tiden fremover.

På tross av dette har ikke lovutvalget foreslått vesentlige endringer i reguleringen. Regnskapsførerloven skal fortsatt være basert på minstekrav til yrkesutøvernes kvalifikasjoner og skikkethet. Virkeområdet videreføres i hovedsak uendret. Dagens lov er i hovedsak er rettet mot den enkelte autoriserte regnskapsfører. Utvalget foreslår at reguleringen i større grad rettes inn mot regnskapsforetakene. Lovreglene vil dermed passe bedre til hvordan regnskapsførervirksomhet drives i praksis.

Revisorforeningen mener at dette er en god tilnærming. Nettopp fordi utviklingen går fort, mener vi at det er gode grunner til å beholde en overordnet regulering, som blant annet utfylles gjennom bransjestandarden for god regnskapsføringsskikk. Revisorforeningen går derfor mot enkelte forslag fra ulike mindretall om mer omfattende regulering av oppdragsutførelsen, oppbevaring av oppdragsdokumentasjon, organisering av virksomheten og sanksjoner ved brudd på reglene.

To års praksis er tilstrekkelig

Vi mener at kravene til utdanning og praksis ligger på et fornuftig nivå i dag. Utvalget foreslår at en relevant bachelorutdanning fortsatt skal være minstekravet. Det vil være tilstrekkelig for å ta ansvar for regnskapsføringen i de fleste foretakene. Et flertall i utvalget går inn for å øke praksiskravet fra to til tre år for bachelorutdannede. Søkere med relevant mastergrad, skal fortsatt ha to års praksis. Vi mener at to års praksis fortsatt er et tilstrekkelig minstekrav. Revisorforeningens representant i utvalget, adm. direktør Per Hanstad, fremmer derfor et mindretallsforslag om dette sammen med tre andre utvalgsmedlemmer.

Det bør legges til rette for revisorene

Revisorer skal fortsatt få autorisasjon som regnskapsfører på grunnlag av sin revisorutdanning og praksis fra revisjon. Vi mener at godkjente revisorer bør få adgang til å drive regnskapsføring og være oppdragsansvarlig regnskapsfører uten separat autorisasjon etter regnskapsførerloven. Vi mener at en slik dobbeltbehandling er en unødvendig byråkratisering som ikke har noen betydning for å beskytte de næringsdrivendes behov for forsvarlig regnskapsbistand. Denne forenklingen bør gjennomføres i loven. Revisorforeningens representant i utvalget fremmer derfor et mindretallsforslag om dette sammen med tre andre utvalgsmedlemmer.

Revisorforeningen støtter forslaget om å gjøre etterutdanningskravene for regnskapsførere mer fleksible. På samme måte som i forslaget til ny revisorlov, vil utvalget fjerne krav til et visst antall timer etterutdanning innenfor enkelte fagemner. Det samlede timetallet justeres fra 77 til 80 timer for hver treårsperiode. For revisorer legger dette til rette for at etterutdanningen i enda større grad kan samordnes med den etterutdanningen som kreves etter revisorloven.

Daglig leder må ikke være autorisert

Det gjeldende kravet om at daglig leder i et regnskapsselskap må være autorisert regnskapsfører, har vært en ulempe for revisjonsselskaper og en del andre selskaper som både driver regnskapsføring og annen virksomhet. Det er positivt at utvalget nå går inn for å fjerne dette kravet. Daglig leder vil selvsagt fortsatt ha ansvar for at virksomheten drives i samsvar med de reglene som gjelder, men krav om autorisasjon er først og fremst relevant for de oppdragsansvarlige. I tillegg foreslår utvalget at en autorisert regnskapsfører skal ha et særlig ansvar for kvalitetsstyringen i et regnskapsforetak.

Tittelen bør fortsatt være autorisert regnskapsfører

Flertallet i utvalget går inn for å endre regnskapsførertittelen fra «autorisert regnskapsfører» til «statsautorisert regnskapsfører». Revisorforeningen ser ingen grunn til å endre den tittelen vi i dag har i loven. Dette er en vel innarbeidet tittel som er godt kjent blant brukerne av regnskapsførernes tjenester. Vi mener i tillegg at det vil være en fordel å opprettholde et skille i tittelbruken mellom revisorer og regnskapsførere, og at det derfor vil være uheldig med en slik samordning av titlene som utvalgsflertallet foreslår. Revisorforeningens representant fremmer med denne bakgrunn et mindretallsforslag sammen med tre andre utvalgsmedlemmer om å beholde tittelen «autorisert regnskapsfører».

Formålet med autorisasjonsordningen

Autorisasjonsordningen for regnskapsførere ble etablert i 1993. Autorisasjonsordningen skal sikre brukerne av regnskapsførertjenester et betryggende faglig kvalitetsnivå hos regnskapsførere, og i tillegg arbeide frem en høyere faglig og yrkesetisk standard blant regnskapsførerne. Loven skal sikre at de næringsdrivende, særlig i små og mellomstore foretak, har tilgang på kompetente samarbeidspartnere i utførelsen av sine regnskapsplikter etter bokføringsloven, regnskapsloven og skatte- og avgiftslovgivningen

Det som er utredet

Utvalget har gjennomgått regnskapsførerlovgivningen for å vurdere behov for endringer i lys av utviklingen siden regnskapsførerloven ble vedtatt i 1993. Utvalget har fortolket sitt mandat slik at det har ligget utenfor oppdraget å foreta en fornyet vurdering av behovet for autorisasjonsordningen

Kvalifikasjoner

Kravene til utdanning og praksis skal sette en minstestandard som må oppfylles av alle autoriserte regnskapsførere for å sikre regnskapsføring som møter de kravene som stilles i lovgivningen. Minstekravene til utdanning og praksis utformes med sikte på at små og mellomstore foretak med begrensede ressurser og muligheter til å vurdere regnskapsførerens kvalifikasjoner, skal sikres faglig kvalitet og yrkesetisk standard når de velger å overlate regnskapsføringen til ekstern regnskapsfører. Regnskapsføring for større foretak og foretak med kompliserte skatte- og avgiftsforhold mv., vil kreve kvalifikasjoner ut over minstekravene. Regnskapsforetakene pålegges derfor å sikre at de besitter nødvendig kompetanse for å utføre de oppdragene de påtar seg. Den oppdragsansvarlige regnskapsføreren har et selvstendig ansvar i så måte.

Utvalgets foreslår i det vesentlige å videreføre de gjeldende kravene til utdanning og praksis for å få godkjenning som regnskapsfører. Utvalget mener at den teknologiske utviklingen i regnskapssystemer mv. og utviklingen i næringslivet samlet sett stiller økte krav til regnskapsførers kompetanse. Utvalget foreslår likevel ikke å øke lovens minstekrav til utdanningen. Kostnadene ved det kan bli store, og utvalget vurderer at en relevant utdanning på bachelornivå fortsatt vil gi et tilstrekkelig teoretisk grunnlag for å ta ansvar for regnskapsføringen i de fleste foretak. Utvalget går imidlertid inn for å øke kravet til relevant praksis for søkere med bachelorgrad fra dagens to år til tre år. For søkere med mastergrad skal kravet fortsatt være to års praksis.

Innholdet i utdanningen

Minstekravet til utdanning skal fortsatt være en bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon, med krav til et minste antall studiepoeng innenfor emner som underbygger yrkesutøvelsen. I dag er slike krav fastsatt i anbefalt plan for bachelor i økonomi og administrasjon – profilering regnskapsfører. Etter forslaget skal dette lovfestes. Vilkårene blir noe mer fleksible enn i planen. På tilsvarende vilkår gis godkjenning også på grunnlag av en mastergrad i økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon eller en annen lignende mastergrad. Utvalget foreslår å videreføre at kravene til utdanning og praksis for å få revisorgodkjenning skal gi grunnlag for godkjenning som regnskapsfører.

Vilkår om å være skikket

Utvalget foreslår å stramme noe inn på vilkårene om å være skikket. Det foreslås en ny bestemmelse om at godkjenning ikke skal gis til personer som har utvist en atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte. Samtidig presiseres forhold som det skal tas særlig hensyn til ved denne vurderingen.

Etterutdanning

Utvalget anser at etterutdanningen bør gi mulighet for spesialisering og fordypning samtidig som at alle regnskapsførere må oppdatere sin generelle kompetanse. De gjeldende kravene til timetall i enkeltfag virker begrensende. Det samme gjelder vektleggingen av etterutdanning i form av kurs med tradisjonell forelesning. Utvalget går derfor inn for mer fleksible krav til innholdet i og formen på etterutdanningen. Utvalget mener at det gjeldende minstekravet på 77 timer etterutdanning over tre år fortsatt er et passende nivå, men foreslår at timetallet rundes opp til 80 timer.

Organisering av virksomheten

Utvalget foreslår overordnede bestemmelser i loven om organisering av virksomheten i regnskapsforetak. Regnskapsforetaket skal ha tilgang på kapasitet og kompetanse slik at foretakets regnskapsoppdrag kan utføres i samsvar med kravene til oppdragsutførelsen. Det foreslås videre å lovfeste krav om forsvarlig kvalitetsstyring og at også enkeltpersonforetakene underlegges risikostyringsforskriften.

Regnskapsoppdrag og oppdragsutførelsen

Utvalget mener at det fortsatt er behov for et krav i loven om å utføre oppdraget i samsvar med god regnskapsføringsskikk. Utvalget har ikke fått indikasjoner på at denne løsningen ikke har fungert godt. Utvalget mener at regnskapsførerloven fortsatt i stor grad bør overlate detaljregulering av oppdragsutførelsen til god regnskapsføringsskikk.

For at regnskapsfører skal være i stand til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte, må regnskapsfører ta stilling til om den informasjonen og dokumentasjonen som danner grunnlaget for regnskapsføringen, er av tilfredsstillende kvalitet. Utvalget anser at overordnede krav som skal ivareta dette, bør fremgå av loven. Utvalget foreslår lovkrav om at regnskapsfører skal vurdere de interne rutinene hos oppdragsgiver som er sentrale for utføring av regnskapsoppdraget. Hvis regnskapsfører avdekker brudd på lovfastsatte regnskapsplikter, skal bruddene tas opp med oppdragsgiver. Vesentlige brudd skal tas opp skriftlig.

Oppdragsansvarlig regnskapsfører

Det tydeliggjøres i lovforslaget at plikten til å utpeke en statsautorisert regnskapsfører som ansvarlig for hvert regnskapsoppdrag, ligger hos regnskapsforetaket. Den som utpekes, må ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å utføre oppdraget. Den oppdragsansvarlige skal sørge for at kravene til oppdragsutførelsen mv. blir overholdt. Det foreslås også at en annen statsautorisert regnskapsfører enn innehaveren kan utpekes som oppdragsansvarlig i et enkeltpersonforetak.

Oppdragsavtalen

Etter utvalgets oppfatning er det viktig at det er tydelig for regnskapsføreren og oppdragsgiveren hvilke lovregulerte oppgaver som regnskapsføreren har påtatt seg å utføre for oppdragsgiveren. Dette avgjøres av oppdragsavtalen. Utvalget foreslår derfor å videreføre at et regnskapsforetak skal opprette skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiveren for hvert regnskapsoppdrag, som spesifiserer de lovregulerte oppgavene som skal utføres. Det foreslås å forenkle begrepsbruken ved at oppdrag som gjelder regnskapsføring kalles «regnskapsoppdrag».

Regnskapsførers dokumentasjon

Utvalget foreslår at regnskapsforetakene skal oppbevare sin oppdragsdokumentasjon i fem år etter regnskapsårets slutt. Det gjeldende kravet om ti års oppbevaringstid for deler av dokumentasjonen, foreslås opphevet. Etter utvalgets syn bør regnskapsførers oppbevaringsplikt tilsvare oppdragsgivernes plikt til å oppbevare sitt regnskapsmateriale.

Sanksjoner

Systemet med godkjenning av regnskapsførere og regnskapsselskaper forutsetter at autorisasjonen kan kalles tilbake hvis forutsetningene for å ha ansvar for oppdrag om regnskapsføring ikke lenger er til stede. Utvalget foreslår å videreføre Finanstilsynets myndighet etter gjeldende regnskapsførerlov til å kalle tilbake og suspendere godkjenningen til autoriserte regnskapsførere og regnskapsselskaper, med enkelte tilpasninger.

De mest alvorlige lovbruddene som begås av regnskapsførere, dreier seg om forsettlig medvirkning til å unndra skatt og avgift og manipulering av regnskapsinformasjon. Slike lovbrudd dekkes av straffebestemmelser i straffeloven, jf. blant annet bestemmelsene om regnskapsovertredelse, skattesvik og bedrageri. Flere av straffebestemmelsene rammer også uaktsom overtredelse. Etter utvalgets syn bør slike overtredelser fortsatt forfølges strafferettslig, og ikke med overtredelsesgebyr fra Finanstilsynet. Adgangen til å kalle tilbake godkjenningen, vurderes som et godt og tilstrekkelig virkemiddel for å sikre at regnskapsførerne opptrer i samsvar med kravene i regnskapsførerloven.