logo

DnRs rolle i utvikling av revisjonsbransjens rammebetingelser

I dette leserinnlegget gir jeg noen refleksjoner til DnRs styreleder Trond-Morten Lindbergs lederartikkel-referat fra DnR-dagen 2016 og intervju med Per Hanstad i Revisjon og Regnskap nr. 5 – 2016. DnR må ta utfordringen med å ikke la seg rive med i de politiske strømningene som preger oss, samtidig som revisorstanden beholder sin troverdighet og integritet.

Vi står foran vesentlige endringer i revisjonsbransjens rammevilkår, og ny revisorlov kan være på plass fra 2019.

I sin leder trekker Lindberg overordnede linjer bl.a. med utgangspunkt i EU-tilpasning, kundefokus og marked. Han oppsummerer vår fortid som preget av lovhjemlet revisjonsplikt, og at revisorenes marked har vært definert av tvang. Han forventer at fremtiden vil være preget av at næringslivet og ikke lovbestemmelser vil definere markedet, og at revisorene som tilbydere må overbevise markedet om at vi har en tjeneste og et produkt som markedet vil etterspørre. Videre nevner han at skifte av revisor er et sunnhetstegn, at økt konkurranse om revisjonskundene som har ført til bredere leveranser i tverrfaglige team, er en del av en positiv utvikling.

Jeg tror ikke at vi som driver små og mellomstore revisjonsvirksomheter kjenner oss helt igjen verken i beskrivelse av nåsituasjonen eller at fremtidsvisjonen er en ønsket utvikling. Selv om Lindberg nevner de hundrevis av små og mellomstore som har holdt seg til kjerneområdet revisjon, oppleves lederartikkelen som en beskrivelse av de store revisjonsselskapenes hverdag. Ser man bort fra de store revisjonsselskapene, virker artikkelens relevans lav. Lindberg slår fast at dette er en utvikling som ikke kan stoppes, og at vi må tilpasse oss.

Jeg oppfatter Lindbergs lederartikkel som en oppsummering av den delen av DnR-dagen som gjelder omstilling, forenklinger i næringslivet, forarbeid til ny revisorlov, og andre tanker som kommer frem i intervju med Per Hanstad.

Leserinnlegget kommenterer styreleder Trond-Morten Lindbergs lederartikkel-referat fra DnR-dagen 2016 og intervju med Per Hanstad i Revisjon og Regnskap r. 5 – 2016.

Idégrunnlaget

Min første kommentar gjelder idégrunnlaget. Det virker som om drøftingene av de kommende endringene er basert på liberalistisk og markedsøkonomisk filosofi hvor markedskreftene skal styre. I Norge har vi blandingsøkonomi, men ser en endring etter hvert som Høyres og FrPs politikk har fått gjennomslag. Blandingsøkonomi er som retning et nyttig instrument i markeder hvor mekanismene vanskelig kan styres kun av privat sektor, hvor det er ønskelig med stabilitet, og hvor man ønsker et velfungerende velferdssamfunn.

Innenfor vår bransje var innføring av fravalg av revisjon starten på en endring fra offentlig regulering av revisjonsbransjens rammebetingelser. Fremtidsvisjonene som er beskrevet i lederartikkelen, er en endelig og fullstendig overgang til markedskreftene. Er dette er en fremtidsrettet og ønsket utvikling? Ønsker vi som bransje å kaste oss på en politisk retning som for tiden er rådende? Er fremtidsvisjonene preget av tilpasning og et for sterkt ønske om å være politisk korrekt? Kan vi i stedet ha to tanker i hodet samtidig, hvor vi med vår integritet og ære i behold står for; ja til forenkling for næringslivet, ja til at revisorer inntar en mer utadvendt holdning, ja til at vi er mer relevante, men nei til at næringslivet definerer markedet? Det er ikke nyttig at DnR som revisorenes talerør mot næringsliv og myndigheter bruker ord som «lovhjemlet tvang», at vi blir beskyldt for å «gråte for vår syke mor» og lignende beskrivelser som gir inntrykk av at vi har et identitetsproblem.

EU-tilpasning

Min neste kommentar gjelder EU-tilpasning. Vi har valgt å stå utenfor EU, men har et samarbeid med Europa basert på tiltredelse av EØS-avtalen. Jeg tror at det viktigste beslutningsgrunnlaget for internasjonale investorers plassering av sin kapital i norsk industri og internasjonale selskapers etablering i Norge er vår næringspolitikk og skattesats. Den grunnleggende forutsetningen er selvfølgelig at lønnsom drift er mulig ved at vi har naturressurser, produkter, kompetanse, markeder for våre varer og tjenester som forvaltes av dyktige ledere. Revisjonskostnaden og revisjonsplikten tror jeg er underordnet.

Jeg kan ikke se at EØS-avtalen forbyr at Norge kan opprettholde en særnorsk revisjonsplikt, men avtalen legger i så fall til grunn en solid begrunnelse. Med dette som utgangspunkt skjønner jeg ikke hvorfor vi skal ha som målsetting å være «best i klassen» når det gjelder EU-tilpasning av regelverket rundt revisjonsbransjen!

Samfunnskostnader og kriminalitet

Min siste kommentar gjelder samfunnskostnader og kriminalitet. Fra Sveriges Økokrim hører vi at aksjeselskaper i dramatisk grad har blitt benyttet som instrument for økonomisk kriminalitet, menneskesmugling og skatteunndragelser. I Norge er summen av inntekter unndratt fra beskatning – «skyggeøkonomien» – vesentlig. Det er opplagt at revisjonsplikt vil demme opp for en ikke ønsket utvikling.

Jeg etterlyser oppdatert beregning av den samfunnsøkonomiske besparelsen ved full markedsregulering av revisjonstjenestene, samt en analyse over hvordan besparelsen fordeles. Hva sparer næringslivet ved fravalg av revisjon? Hvor stor er den unndratte skatte- og avgiftsbetalingen? Hvor stor er Skatteetatens tilleggskostnad for økt kontrollarbeid? Hva er samfunnskostnaden som skyldes økt økonomisk kriminalitet? Hva er kostnaden når det gjelder menneskesmugling?

Avslutningsvis; Per Hanstad sier i sitt intervju angående ny revisorlov at det er viktig å finne balansen mellom nødvendig lovregulering og hva markedet bør ta seg av. Mitt innlegg er ment som et konstruktivt bidrag i prosessen med å finne denne balansen. Jeg oppfordrer andre revisorer til å engasjere seg i debatten slik at vi får frem flere synspunkter.