logo

Aktuelt om finansiell rapportering:

Det enkle er ofte det beste

Regnskapsreglene blir ofte beskyldt for å være komplekse. Skyldes dette at transaksjonene og hendelsene som regnskapet skal reflektere i seg selv er komplekse eller bidrar IFRS-reglene til ytterligere og unødvendig kompleksitet?

Det forventes nye standarder og nye høringsutkast på flere av IASBs store prosjekter i løpet av året, men akkurat nå er det «stille før stormen». Dette er derfor en god anledning til å benytte denne spalten til å se litt nærmere på et spørsmål EFRAG har tatt opp# EFRAG: « Getting a better Framework – Complexity Bulletin» Februar 2014.; hva er det som skaper regnskapsmessig kompleksitet og kan kompleksiteten reduseres?

Selv om regnskapsreglene, og IFRS i særdeleshet, ofte blir beskyldt for å være komplekse, er temaet lite diskutert. EFRAGs notat har mange nyttige innspill til debatten.

Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering. En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten.

To dimensjoner

Kompleksitet har minst to dimensjoner. Den første og viktigste er at kompleksitet i finansiell rapportering kan medføre at det blir vanskelig for brukerne å forstå den økonomiske substansen i transaksjoner og hendelser, samt å forstå et foretaks resultat og finansielle stilling. Klarer for eksempel en bruker å identifisere at to selskaper egentlig er helt like, selv om de har valgt ulikt regnskapsprinsipp, for eksempel hvis et selskap bruker sikringsbokføring og det andre ikke?

Den andre dimensjonen er at komplekse regnskapsregler gjør det vanskelig for regnskapsprodusenten å anvende regnskaps­reglene korrekt samt gjør det vanskelig å formidle sine resultater og finansielle stilling til brukerne.

Unødvendig kompleksitet

Ved første øyekast kan det synes åpenbart at det å redusere kompleksitet bør være en selvstendig målsetting. Spørsmålet er ikke så enkelt som det først kan virke. For det første skapes kompleksitet av at transaksjonene som regnskapet skal reflektere i seg selv er komplekse og vanskelige å forstå. Spørsmålet er om regnskapsreglene bidrar til ytterligere og unødvendig kompleksitet som kan unngås, en «avoidable complexity».

Et spørsmål om kost-nytte og forståelighet

Ulempene med kompleksitet må veies opp mot fordelene av å ha komplekse regler. Spørsmålet om kompleksitet er derfor relatert til kost-nytte spørsmålet, og balansen mellom å presentere kompleks informasjon og å tape informasjon. Ta for eksempel kravet om å identifisere immaterielle eiendeler anskaffet i en virksomhetssammenslutning og innregne disse separat. Enkelte vil kunne mene at dette er en del av kompleksiteten i transaksjonen, mens andre vil være av den oppfatning at fordelene ved å regnskapsføre de immaterielle eiendelene særskilt ikke oppveier kostnadene til identifisering og verdsettelse av disse, og at regnskapet hadde gitt tilnærmet like god informasjon hvis verdien av de immaterielle eiendelene hadde blitt inkludert i goodwill.

Kompleksitet er også relatert til spørsmålet om forståelighet («understandability»). Noen transaksjoner og hendelser er i seg selv komplekse. Enkle regler kan kanskje gjøre regnskapene lettere å forstå, men de vil da også kunne bli upresise og misvisende. Videre dreier forståelighet seg også om brukerens kompetanse. Det forutsettes at brukerne har en grunnleggende forretningsmessig og regnskapsmessig kompetanse, og problemstillingen knytter seg mest til hvilket nivå det kan forventes og kreves at brukeren er på. I diskusjoner og debatter hvor det deltar regnskapsbrukere eller andre interessegrupper uten regnskapsfaglig bakgrunn, er det lett for revisorer og regnskapskyndige å avvise enkelte av argumentene under henvisning til at brukerne ikke forstår og ikke har brukt tilstrekkelig tid til å sette seg inn i regnskapsreglene. Men er det brukerne eller regnskapsreglene det bør gjøres noe med?

Et av EFRAGs poenger er imidlertid at rammeverkets omtale av kost-nytte og forståelighet, ikke omhandler alle sider ved kompleksitet, og at ytterligere veiledning i rammeverket kan bidra til å redusere unødvendig kompleksitet.

Flere årsaker til kompleksitet

Det er mange mulige årsaker til kompleksitet. Noen mener unødvendig kompleksitet oppstår av rammeverket som ligger til grunn for IFRS, for eksempel at balanse­orienteringen gjør at resultatet ikke rapporteres «in the most straight-forward and transparent way». Andre kilder til kompleksitet kan oppstå av standardsettingsprosessen. Stadige nye standarder og endringer i standarder kan i seg selv skape utfordringer for brukeren. Det at ulike foretak kan ta i bruk nye regler på ulike tidspunkter, krever at brukeren holder tungen rett i munnen. Det krever også litt innsats å holde oversikt når nye standarder innfører nye konsepter selv om regnskapsføringen ikke nødvendigvis blir særlig endret. Endret begrepsbruk kan være en kilde til forvirring i seg selv. Ta for eksempel begrepet felleskontrollert virksomhet, som er noe annet etter IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger enn i IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet, og som i IFRS 11 benyttes forskjellig fra i «dagligtalen». Da kommer vi fort tilbake til spørsmålet: i hvilken grad kan vi forvente at regnskapsbrukerne setter seg inn i detaljene i regnskapsreglene?

EFRAG underbygger sine generelle poenger, ved å ta opp noen konkrete eksempler på regler som det kan diskuteres om introduserer «unødvendig kompleksitet», for eksempel enkelte av sikringsbestemmelsene i IAS 39, skillet mellom «market»- og «non-market»-innvinningsbetingelser i IFRS 2, regnskapsføring av ytelsesplaner, reglene for skillet mellom gjeld og egenkapital i IAS 32 og utskilling av egenkapitalkomponenter i sammensatte finansielle instrumenter. Det finnes nok også mange andre eksempler.

Formålet med finansiell rapportering

Det dreier seg egentlig om formålet med finansiell rapportering. Finansiell rapportering kan ikke gi beslutningsnyttig informasjon til brukeren av regnskapet dersom brukerne ikke forstår regnskapet og reglene det er basert på. Unødvendig kompleksitet bør unngås. Da gjenstår det bare å bli enige om hva som er unødvendig kompleksitet, og da er en vel i realiteten tilbake til utgangspunktet?

Uansett, at det rettes fokus mot regnskapenes og regnskapsreglenes kompleksitet er nødvendig, og som med mye annet, med økt fokus etableres ofte et grunnlag for videreutvikling og forbedringer. Derfor er EFRAGs initiativ viktig.