logo

Sosiologiske sider ved revisors uavhengighet:

Den tause og usynlige revisor

Hvordan skapes tillit til revisors rolle og hvordan bidrar revisorprofesjonen til bedre samfunnsorden i turbulente tider og finanskriser? Det er to vesentlige spørsmål som også berører begrepet uavhengighet. Her er noen svar sett ut i fra en sosiologs ståsted.

I et tematilsyn satte Kredittilsynet i 2002 fokus på problemet med revisors uavhengighet og for mye konsulentvirksomhet. Direktør Anne Merethe Bellamy uttalte i ettertid:

«Det skapte veldig røre i bransjen. Vi gikk inn i de store selskapene… Det var sjokkerende for både oss og revisorene. Det ble stort oppstyr. Det var en kamp mellom myndigheter og revisjonsbransje om hvor grensene for revisors rådgiving skulle gå… Det kan synes som om effektiviseringspresset hadde utviklet metodikken med sikte på å gjøre så lite som mulig.»

Provoserende utsagn som utfordret revisorbransjen. Bellamy tok noen konstruktive grep for å stramme inn de institusjonelle spillereglene. I en sosiologisk analyse problematiserte jeg spørsmålene om tillit og uavhengighet til revisorstanden samt drøftet noen relevante problemstillinger. Empiri fikk jeg gjennom mitt toppledernettverk#Takk til Andreas Enger, Øyvind Lund, Terje Aass, Per Ivar Maudal og Olav Fjell. Takk også til DnRs fagdirektør Harald Brandsås for positiv interesse., med adgang til fire store bedrifter, der to beveget seg faretruende nær skifteretten. To var børsnoterte. Deloitte, PwC og Ernst & Young var revisjonsfirmaer. Alle var lite åpne for forskning og jeg måtte forholde meg til taushetspliktens strenge etiske regler.

Det var spesielt interessant å analysere disse profesjonelle revisorenes rolle som støttespillere til prosessene vedrørende nedskriving av aktiva og restrukturering av gjeld. Klientperspektiv ga interessante empiriske sosiologiske observasjoner om hvordan tillitsaspektet og samspillet berørte det følsomme temaet uavhengighet. Hovedfokus var å forklare hvordan alle berørte interessenter kan stole på at det som står i regnskapene i hovedsak er riktig og drøfte praksis for revisors rådgiving.

Jeg skal her ta opp og drøfte to vesentlige sosiologiske sider ved revisors uavhengighet. Fenomenet – begrepet – har to sider. En skriftlig, synlig og en annen taus, usynlig side.

Den synlige revisorrollen

Hva er det revisor egentlig gjør? Det finnes tykke nasjonale regelverk i stadig endring som har til formål å sikre regnskapskvalitet. Å følge regelverket – compliance – utgjør en vesentlig del av revisors arbeid, og legger grunnplanken for revisors uavhengige rolle. Det gir profesjonen en legitimitet på linje med den offentlige rollen til leger, jurister og prester. I utgangspunktet handler den synlige rollen om å bekrefte periodisk økonomisk informasjon som årsregnskap. I større børsnoterte selskaper har revisors synlige rolle en viktig samfunnsfunksjon. Bedriftens internkontroll er ansvarlig internt for regnskapenes kvalitet, den eksterne revisor kvalitetssikrer arbeidet for offentligheten.

Innsikten i bedriftens indre gemakker fører også til ekspertuttalelser om firmaspesifikke økonomiske vurderinger som garantist for at klienten har orden i eget hus. Å forfatte noter til kompliserte regnskaper er et fag for regnskapseksperter, å lese og fortolke dem krever revisjonsekspertise (revisor er gjerne begge deler). Det ligger et betydelig ansvar for revisjonsfirmaet i å fremføre vurderinger. En ren bekreftelse om «fortsatt drift» er en risikosport i turbulente tider hvor forutsetningene kan endre seg drastisk. Markedene kan endre seg raskt og påvirke firmaets soliditet og solvens. Hyppigere periodisering som kvartalsrapporter og løpende revisjon kan hjelpe til å begrense risikoen.

Revisjonsoppdrag gir adgang og kjennskap til klientens interne felt. Innsikt i et landskap hvor revisor ofte kjenner selskapet like godt som ledelsen. Ofte bedre siden de gjerne har lengre fartstid på høyt nivå. Det skaper grunnlaget for tillit og åpner opp et felt for rådgiving innen andre synlige utfordringer som skatteplanlegging, finansrådgivning, verdiestimering, «due-dilligence», IT-løsninger, vurdering av økonomisystemer og internrevisjon, juridiske tjenester, rekruttering av ledere, bistand av ledelsesmessig karakter og prosessfullmektig i kompliserte saker. Store restruktureringsoppdrag som går til de fire store revisjonsselskapene (som nå er blitt fem) som gjerne bistår med hjelp i dårlige tider. Store kompetansekrevende utfordringer som generer betydelige honorarer for revisjonsfirmaenes partnere.

Overraskende nok oppfattes de store revisjonsfirmaene som relativt rimelige fordi de kjenner bedriftens svake og sterke sider gjennom mange års arbeid i bedriften, og har derfor tillit fra styrets og ledelsens nøkkelpersoner. Det leder meg til fenomenets usynlige side – uavhengigheten – hvor tilliten akkumuleres gjennom mange år i et tett samspill med revisor.

Den usynlige revisor og uavhengigheten

I gode tider har revisor relativt få oppgaver utover de synlige. I dårlige blir det ofte fler. Når krisene inntreffer, når likviditeten strammes, når kreditorer engster seg, når aksjekursene faller, verdiene synker, når tusenvis av arbeidsplasser står på spill og soliditeten stresses, er en god revisor gull verdt – forutsatt at tilliten mellom revisor og bedriftens toppledelse fungerer. Dette var situasjonen i to av bedriftene. Revisor hadde lengre fartstid enn styre og ledelse, kjente bedriftens bransje og økonomiske struktur bedre enn ledelse, kreditorer og eierne. Det ga innflytelse og bedret mulighetene til å finne fruktbare kompromisser og økonomiske løsninger som berget dem gjennom krisene.#Den ene av disse har senere gått konkurs.

Sosiologisk feltarbeid blant revisorer og deres klienter er komplisert. Den sosiale delen av revisors oppgave er ikke uproblematisk i forhold til uavhengighet og krever en fin balansegang på slakk line. Jeg møtte først en mur av taushet omkring et usynlig felt av taus kunnskap. Kravet om taushetsplikt kompliserte forsøket på å forstå hva revisorene egentlig gjorde. Jeg manglet innsikt i profesjonens ritualer, språk og begreper. Det hjalp å være ydmyk og nysgjerrig. Vise respekt for revisorrollens integritet. Innenfor taushetsmurene fant jeg en virkelighet preget av balanse mellom ledelse, kreditorer og aksjonærer. Tre aktørgrupper med forskjellig tidshorisont og faglige interesser. I tillegg kom hensynet til ansatte, det offentlige og samfunnsorden.

Verdien av aktiva svinger i turbulente tider med konjunkturene. Finanskriser forsterker problemene når rentebærende gjeld overstiger selskapets «fair value» eller markedsverdi. Når finansaktørenes spiller sine spill for å sikre kreditorer, kan styret og ledelsen komme under press. Et spennende teater som den gode revisor mestrer med godt skjønn og sinnsro. De beste revisorene regisserte også kriseprosessene og spilte en faglig – og en sosial – rolle.

I den faglige hjalp revisor klienten å sloss den gode strid. Detaljkunnskap fra lignende tilfeller bidrar til å overføre krisehåndteringserfaring til selskapets styre og ledelse. Revisor hjalp også til med fornemmelser for å få oversikt over hvor i regnskapet det luktet råttent. Han pekte på tiltak som burde iverksettes for å holde fartøyet flytende og holde styringsfart. Ikke minst hjelper revisor til med kapitalrestrukturering og emisjoner, samt holde hodet kaldt i perioder med mye stress.

I den sosiale rollen bygdes det over tid også tette relasjoner mellom senior revisor, toppleder og styreleder. Revisor ble samtalepartner og kunne spille rollen som skriftefar. Han ble betraktet som familiemedlem, et fast punkt i tilværelsen i vanskelige tider der lederen sliter med ekstreme påkjenninger som kan gå ut over privatlivet. Da kan det være vanskelig å forvente helt uavhengige relasjoner mellom klient og revisor. Jeg vil hevde at revisor her utfører en nyttig rolle som bidrar til tillit.

Revisorens mange roller

Dette tabubelagte temaet satte meg på sporet etter andre sider ved den usynlige revisors roller. Alle med erfaring fra store organisasjoner vet at de preges av organisasjonsstøy som svekker den skjulte balansen. Støy kommer til syne i regnskapene, men er ekstra transaksjonskostnader i krisetider. Den gode revisor er en lyttepost for slik støy som ikke kommer ledelsen for øret via vanlige kanaler.

Figuren oppsummerer to typer relasjoner mellom den synlige og usynlige revisorrollen. Uavhengighet kan være vanskelig å praktisere når klienten betaler honoraret og er fornøyd med revisors arbeid.

REVISOREN: Slik Kjell Aukrust i 1944 så for seg revisoren. Tegningen er tidligere publisert i Revisjon og Regnskap 5-1980 (side 183).

Tillit, taus kunnskap og taushetsplikt

Tillit til revisorrollens status og legitimitet tuftes på skjønn og erfaring. Profesjonen er et håndverk som krever håndens og åndens arbeid. Taus praktisk kunnskap som jeg kaller ka’nskap. Evnen til å jobbe med og analysere store tallmaterialer er basis, men krever i tillegg menneskekunnskap, tillit og taushetsplikt. DnRs fagdirektør Harald Brandsås uttrykker det tydelig:

«Revisor er avhengig av en sterk tillit fra ledelsen. Hvis du skal få den informasjon du trenger fra ledelsen, er det en forutsetning at du ikke går videre til andre med den. For å revidere og kunne gi et uttrykk om regnskapet er riktig, må den strategiske informasjonen vernes… Hvis klienten ikke kan stole på at denne informasjonen holdes konfidensiell, vil han ikke få den informasjonen.»

Når de profesjonelle revisorene opptrer på sine scener, spiller de – front stage – viktige roller som krever en profesjonell skuespillers kompetanse for å holde sitt publikum i ånde. Som juristene i retten, som legene i operasjonsstuen, som prestene i kirkens skriftestol. Og de bidrar som dem til lov og samfunnsorden, men deres scener er ikke åpne for publikum.

Taus kunnskap innholder også taushetsplikt. På de lukkede scener spilles drama om firmaers liv og død hvor den gode revisor kan holde liv i klienter som skranter. Revisor kan også spille rollen som begravelsesagent. Andre ganger kan han gjenskape liv i bedriftskroppen. Men da er fergemannens honorar for returreisen meget høyt. Men ingen klager på prisen. Skifterettsprotokoller er interessant lesning.

På bakrommet – back stage – avkledd rollens gevanter, er revisorene trivelige folk som beskytter sin profesjons koder. Etikk og moral er varemerket for profesjonens status og legitimitet. Varsomme med å komme i medias søkelys. Men spennende og kunnskapsrike fagfolk som fortjener et bedre omdømme.