logo

IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet:

En standard med flere praktiske utfordringer

IFRS 5 angir den regnskapsmessige behandlingen av anleggsmidler holdt for salg og beskriver hvilke opplysninger som skal gis for avviklet virksomhet. Standarden er ikke alltid entydig, og ofte oppstår utfordrende problemstillinger. Det kan gjerne være usikkert eller uklart om standarden kommer til anvendelse.

Hvis forholdet faller innenfor standarden, vil ofte en rekke skjønnsmessige vurderinger være nødvendige for å finne en regnskapsmessig løsning som gir et rettvisende bilde.

Salg av anleggsmidler og avvikling av en virksomhet er viktige økonomiske hendelser for et foretak, og slike begivenheter vil normalt få stor innvirkning på foretakets resultater og eiendeler. Foretakets kjernevirksomhet vil kunne bli berørt, og forventet fremtidig inntjening vil kanskje måtte estimeres på nytt. Som regel vil det være snakk om hendelser som normalt ikke forventes å inntreffe hvert år. Følgelig vil brukerne, i første rekke investorer og analytikere, studere de økonomiske konsekvensene nærmere og vurdere de regnskapsmessige effektene av slike engangshendelser.

Det er IFRS 5 som angir den regnskapsmessige behandlingen av anleggsmidler holdt for salg, og som beskriver presentasjonen og hvilke opplysninger som skal gis for avviklet virksomhet. Kort oppsummert omhandler standarden følgende to forhold:

  1. Klassifisering og måling av anleggsmidler holdt for salg i oppstillingen av finansiell stilling

  2. Presentasjon av avviklet virksomhet i oppstillingen av totalresultatet

Standarden omhandler to situasjoner som i enkelte tilfeller vil være sammenfallende. I andre tilfeller vil sammenhengen mellom eiendeler holdt for salg og avviklet virksomhet være mindre åpenbar. Selv om standarden ikke er av ny dato, viser erfaringer at det ofte oppstår krevende og vanskelige problemstillinger. En rekke skjønnsmessige vurderinger kan være nødvendige for å finne en regnskapsmessig løsning som gir et rettvisende bilde. Noen av disse utfordringene vil vi komme tilbake til senere i denne artikkelen.

Klassifisering og presentasjon av anleggsmidler (eller avhendings- grupper) som holdt for salg

Selv om IFRS 5 beskriver hvordan anleggsmidler holdt for salg generelt skal måles, er det en rekke eiendeler hvor andre standarder kommer til anvendelse, for eksempel eiendeler ved utsatt skatt (IAS 12), eiendeler som oppstår av ytelser til ansatte (IAS 19), finansielle eiendeler (IAS 39), investeringseiendommer (IAS 40), biologiske eiendeler (IAS 41) og forsikringskontrakter (IFRS 4).

I IFRS 5.6 fremgår følgende:

«Et foretak skal klassifisere et anleggsmiddel (eller avhendingsgruppe) som holdt for salg dersom deres balanseførte verdi i hovedsak vil bli gjenvunnet ved en salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk.»

Som det fremgår, blir anleggsmidler eksplisitt nevnt i standarden, men ofte vil et planlagt salg også omfatte omløpsmidler og forpliktelser. For å håndtere en slik situasjon innfører standarden begrepet avhendingsgruppe som er nærmere definert i vedlegg A i standarden.1) Et typisk eksempel på en avhendingsgruppe er et datterselskap eller et driftssegment.

I tillegg til IFRS 5.6 fastsetter standarden to vilkår for at anleggsmidler skal klassifiseres som holdt for salg.2) For det første må anleggsmiddelet være tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand, og for det andre må salget være svært sannsynlig.

Hva som skal til for at anleggsmidler skal kunne hevdes å kunne selges umiddelbart, kan enkelte ganger være en vanskelig vurdering. På den ene side, hvis det fortsatt er behov for anleggsmiddelet i virksomheten, om enn bare for en begrenset periode, anses vilkåret normalt ikke som innfridd. På den annen side vil mindre forsinkelser knyttet til megler, oppgjør etc., og som er vanlig ved slike transaksjoner, ikke forhind- re at anleggsmiddelet klassifiseres som holdt for salg.

Vilkåret om at salget skal være svært sannsynlig, innebærer at ledelsen må ha en plan om å selge eiendelen. Det stilles ikke spesielle formkrav til en slik plan, og ofte vil skjønn være nødvendig for å vurdere om vilkårene i IFRS 5 er innfridde. Når ledelsen har startet en prosess for å selge et anleggsmiddel, og en potensiell kjøper er identifisert, er det ikke uvanlig at partene signerer en avtale hvor intensjonene om overdragelse av anleggsmiddelet fremgår. Men det er usikkert om en intensjonsavtale om salg av anleggsmiddelet er tilstrekkelig til at det kan hevdes at det kan selges umiddelbart. Dette fordi det er partenes juridiske forpliktelser som er avgjørende i vurderingen av hvorvidt det er svært sannsynlig at salget vil bli gjennomført.

Dersom det ikke foreligger en intensjonsavtale eller kontrakt, må ledelsens planer for salg av eiendelen vurderes nærmere. Det stilles en rekke krav til aktiviteter fra ledelsen, blant annet forpliktelsen til å selge, markedsføringen og prissettingen.3) Med få unntak forventes det at salget skal være gjennomført innen ett år.

I de tilfellene foretaket har planer om å selge flere eiendeler i en enkelt transaksjon, og eiendelene må ses i sammenheng med hverandre (avhendingsgruppe), skal eiendelene klassifiseres samlet som holdt for salg. Også goodwill og forpliktelser vil i slike tilfeller kunne være en del av avhendingsgruppen, og disse postene må følgelig også klassifiseres som holdt for salg i avhendingsgruppen.

Imidlertid gir IFRS 5 liten veiledning om hvilke eiendeler og forpliktelser som skal inngå i avhendingsgruppen. Et vanlig spørsmål er hvor stor andel av forpliktelsene som skal avhendes sammen med eiendelene. Skal for eksempel salget gjennomføres uten at forpliktelsen overføres i transaksjonen? Hva med skatteposisjoner eller avsetninger? Ofte vil skjønn være nødvendig for å vurdere innholdet av avhendingsgruppen og hvilke eiendeler og forpliktelser som skal overføres i transaksjonen.

Noen salgstransaksjoner blir ikke gjennomført som planlagt. Dersom ledelsen har klare planer og intensjoner om å selge eiendelen(e) eller avhendingsgruppen, men uten å lykkes, blir det nødvendig å vurdere årsakene til forsinkelsen. IFRS 5 tillater en utvidelse av perioden dersom forsinkelsen skyldes hendelser eller omstendigheter utenfor foretakets kontroll, og dersom det er tilstrekkelig godtgjort at foretaket anser seg bundet av planen om å selge.4) Om foretaket ikke lykkes med å selge anleggsmiddelet innen ett år, må man vurdere årsakene til forsinkelsen. Standarden er ikke særlig klar når det gjelder hvorvidt ettårsfristen kan utvides gjentatte ganger. I praksis vil slike omstendigheter uansett medføre tvil om ledelsen er i stand til å gjennomføre salget.

IFRS 5 inneholder forholdsvis detaljerte bestemmelser om hvordan anleggsmidler eller avhendingsgrupper holdt for salg skal presenteres og opplyses om i noter. Noen av notekravene vil være avhengige av om foretaket presenterer både anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet.

Hovedregelen er at presentasjonen av anleggsmidler holdt for salg skal foretas atskilt fra andre eiendeler. På samme måte skal forpliktelser presenteres separat fra andre forpliktelser. Eiendelene og forpliktelsene skal ikke motregnes og presenteres som et enkeltbeløp.5)

Det er vanlig å betegne eiendeler som faller inn under IFRS 5, som eiendeler holdt for salg (assets held for sale) i norske årsrapporter. Basert på en gjennomgang av samtlige publiserte årsrapporter for 2009 for selskaper som er notert på Oslo Børs, forekommer det lite variasjon i benevnelser i norske årsrapporter. Når avhendingsgruppen inneholder forpliktelser, blir dette ofte presentert som gjeld holdt for salg (disposal group liabilities).For regnskaper som bare foreligger på engelsk, benyttes gjernebare disposal group.

Eiendeler og forpliktelser som omfattes av IFRS 5, skal presenteres som henholdsvis omløpsmidler og kortsiktige forpliktelser fordi foretaket har intensjoner om avhendelse innen ett år.

Tidligere perioders sammenligningstall for anleggsmidler holdt for salg skal ikke endres.6) Denne bestemmelsen er forskjellig fra tilsvarende bestemmelser for avviklet virksomhet hvor det fremgår at sammenligningstallene skal endres.7) Selv om eiendeler holdt for salg og avviklet virksomhetbehandles i samme regnskapsstandard, viser de ulike kravene til den regnskapsmessige presentasjonen at IFRS 5 anser de to ovennevnte som forskjellige transaksjoner. De skal følgelig behandles ulikt.

Gevinst og tap som kan henføres til eiendeler og forpliktelser som er ført under andre inntekter og kostnader, dvs. i totalresultatet, men utenfor resultatregnskapet, skal også presenteres atskilt. Dette gjelder for eksempel gevinst og tap som kan henføres til finansielle eiendeler, pensjoner og investeringseiendommer.

Anleggsmidler (eller avhendingsgrupper) som er holdt for salg, skal beskrives nærmere i noter. I tillegg må fakta og omstendigheter omkring salget beskrives.8) Det eneste unntaket er når et foretak nylig har ervervet et datterselskap med formål om å selge det igjen, jf. IFRS 5.39.

Klassifisering og presentasjon av avviklet virksomhet

Avviklet virksomhet er det andre hovedtemaet som behandles i IFRS 5. Selv om slike transaksjoner har en del til felles med eiendeler holdt for salg, skal de ha forskjellig regnskapsmessig behandling. Bestemmelsene om avviklet virksomhet inneholder bare krav til presentasjon, i motsetning til bestemmelsene om anleggsmidler holdt for salg, som setter krav til både presentasjon og måling.

Vedlegg A i standarden definerer en avviklet virksomhet slik:

«En foretaksdel som enten er avhendet eller er klassifisert som holdt for salg og representerer en separat og vesentlig virksomhet eller et separat og vesentlig geografisk driftsområde,

  1. er en del av én enkelt samordnet plan om å avhende en separat og vesentlig virksomhet eller et separat og vesentlig geografisk driftsområde, eller

  2. som er et datterselskap anskaffet utelukkende for videresalg»

En foretaksdel er en virksomhet med kontantstrømmer som virksomhetsmessig og for finansielle rapporteringsformål klart kan skilles fra resten av foretaket.9)

Skjønnsmessige vurderinger kan være nødvendige for å ta stilling til om det foreligger en avviklet virksomhet. Utover det som fremgår ovenfor, foreligger det ikke ytterligere veiledning om begrepet avviklet virksomhet. Et spørsmål i denne forbindelse er om virksomheten har en tilstrekkelig størrelse til at den faller inn under definisjonen. Antakelig vil en kontantgenererende enhet i henhold til IAS 36 Verdifall på eiendeler 10) være den minste enheten som kan defineres som avviklet virksomhet, men det er på ingen måte klart om en slik enhet alltid vil være tilstrekkelig. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Et driftssegment vil derimot, i henhold til IFRS 8 Driftssegmenter, 11),antakelig normalt kunne hevdes å ha en tilstrekkelig størrelse og betydning som tilsier at foretaksdelen vil kunne være avviklet virksomhet.

Som det fremgår, er minimumsstørrelsen for en avviklet virksomhet ennå ikke avklart. IASB har diskutert spørsmålet om størrelse, men man har ikke kommet frem til en mer entydig og klar definisjon eller veiledning. I juli 2010 ble det publisert forslag til endringer der man ikke valgte å endre eller klargjøre definisjonen av en avviklet virksomhet i nevneverdig grad. IASB valgte derimot å foreslå ytterligere noteinformasjon for komponenter av et foretak som enten er, eller vil bli, avviklet, og som ikke tilfredsstiller vilkårene for definisjonen av avviklet virksomhet.12)

I praksis vil gjerne en avviklet virksomhet være en del av et foretak som tidligere har blitt presentert som et driftssegment, en divisjon eller et forretningsområde. Salg eller avvikling av en eller flere kontantgenererende enheter, slik det er definert i IAS 36, vil også kunne være en indikasjon på at foretaket bør presentere hendelsen som en avviklet virksomhet.

Hvis kravene til å klassifisere en gruppe eiendeler som en avhendingsgruppe holdt for salg i henhold til IFRS 5 er oppfylt, og det som skal selges i tillegg utgjør en vesentlig del av foretaket, jf. diskusjonen ovenfor, oppstår spørsmålet om salget er å anse som avhendingsgruppe holdt for salg eller avviklet virksomhet. Som nevnt ovenfor er sammenhengen mellom de to tilfellene ikke alltid like klar. Det er for eksempel fullt mulig at en nedleggelse av et forretningsområde (dvs. i stedet for å selge det) vil bli ansett som avviklet virksomhet, mens den samme nedleggelsen ikke vil bli ansett som avhendingsgruppe holdt for salg. Tilsvarende vil man ikke kunne hevde at det foreligger en avviklet virksomhet når et foretak skal selge eiendeler uten også å avvikle virksomheten. I slike tilfeller vil det være naturlig å vurdere om eiendelene skal klassifiseres som holdt for salg.

Eksempler på presentasjon av anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet

Et eksempel fra praksis, som kan illustrere hvordan eiendeler holdt for salg og avviklet virksomhet presenteres, er hentet fra Telenor sitt regnskap for 2009.13)

I likhet med det store flertallet av foretak notert på Oslo Børs har Telenor valgt å fremstille resultat av avviklet virksomhet på en egen linje. Som vi skal se nedenfor, er det mulig å gi mer utfyllende informasjon av den avviklede virksomheten i selve resultatoppstillingen, men denne løsningen er sjelden valgt av foretakene i Norge.

Det er et krav i IAS 1214) å presentere skattekostnaden fra avviklet virksomhet separat. Det er tilstrekkelig at denne informasjonen gis i note, og det er denne løsningen Telenor har valgt. Videre har Telenor, i tråd med IAS 33 Resultat per aksje 15), presentert nøkkeltall for både videreført virksomhet og avviklet virksomhet. Som følge av at sammenligningstallene må endres, må resultat pr. aksje for både basis og utvannet resultat pr. aksje endres for tidligere perioder.

Som det fremgår av oppstillingen av finansiell stilling, skal både eiendeler og forpliktelser som er holdt for salg, presenteres separat. Det er med andre ord ikke anledning til å nettoføre eiendeler og forpliktelser. Videre skal eiendeler og forpliktelser anses som henholdsvis omløpsmidler og kortsiktige forpliktelser.

Det er et krav i IAS 7 Oppstilling av kontantstrømmer om å gi informasjon om avhendelse av datterforetak og andre forretningsenheter. Som det fremgår nedenfor, er ytterligere informasjon om kontantstrømmer fra den avviklede virksomheten presentert i noter. I notene fremgår også en rekke andre relevante opplysninger om den avviklede virksomheten.

Et praktisk spørsmål oppstår når det er foretatt interne transaksjoner eller det foreligger interne mellomværender mellom videreført virksomhet og virksomhet som skal avvikles. Skal for eksempel en fordring som den avviklede virksomheten har på den videreførte virksomheten, oppføres som en del av avhendingsgruppen, eller skal den elimineres? IFRS 5 inneholder ikke bestemmelser som angir svar på spørsmålet, men standarden anses ikke som unntak fra anvendelse av IAS 27. Standardene utfyller tvert imot hverandre. Dette innebærer at interne transaksjoner og mellomværende bør elimineres. Som vi ser ovenfor, har Telenor også valgt denne løsningen.

I note 15 fra Telenors regnskap fremgår ytterligere informasjon om eiendeler holdt for salg:

Det er viktig å være klar over at eiendeler holdt for salg og avviklet virksomhet ikke bare medfører krav til informasjon i henhold til IFRS 5. Også andre standarder omtaler notekrav til avviklet virksomhet. Telenor har valgt å gi mesteparten av denne informasjonen i note. Som det fremgår ovenfor, er den økonomiske virksomheten i den avviklede virksomheten, Cinclus Technology, forholdsvis beskjeden. Det vil derfor gi best oversikt å presentere informasjonen i note i stedet for å gi den samme informasjonen i totalresultatet og oppstillingen av finansiell stilling.

I stedet for å vise resultat fra avviklet virksomhet på én linje slik som Telenor har valgt å gjøre, vil en annen fremgangsmåte være å presentere både videreført virksomhet og avviklet virksomhet i resultatregnskapet linje for linje slik som vist nedenfor.16)

Det er grunn til å anta at denne presentasjonsformen først og fremst vil være aktuell når virksomheten som skal avvikles, har en viss størrelse og betydning. Som vi så ovenfor, valgte Telenor ikke å benytte denne fremgangsmåten. Det var heller ikke naturlig fordi Cinclus Technology hadde en beskjeden størrelse sammenlignet med Telenor. Men presentasjonsformen ovenfor er i svært begrenset utstrekning benyttet av selskaper notert på Oslo Børs. Dette kan synes noe underlig i og med at flere virksomheter under avvikling har en betydelig størrelse i forhold til den videreførte virksomheten.

Innregning og måling

Hovedbestemmelsen for måling fremgår av IFRS 5.15:

«Et foretak skal måle et anleggsmiddel (eller en avhendingsgruppe) klassifisert som holdt for salg til den laveste verdien av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter.»

Eiendeler som er holdt for salg, og som skal måles i henhold til IFRS 5, skal ikke amortiseres eller avskrives med mindre foretaket bestemmer seg for å endre planene om å selge eiendelene. Men som nevnt ovenfor er det flere eiendeler som ikke skal måles i henhold til IFRS 5.17) Slike eiendeler skal innregnes og måles i samsvar med relevante IFRS-er og foretakets benyttede regnskapsprinsipper selv om de er klassifisert som holdt for salg.

Planer om å selge eller avhende en eiendel kan være en indikasjon på at eiendelen bør nedskrives, og det vil derfor være naturlig å vurdere en nedskrivningstest slik det er beskrevet i IAS 36. Nedskrivninger, eller reversering av tidligere nedskrivninger, skal være innregnet før eiendelen blir klassifisert som holdt for salg. Foretaket skal altså, umiddelbart før førstegangsklassifisering av eiendelen (eller avhendingsgruppen) som holdt for salg, måle den balanseførte verdien av eiendelen (eller alle eiendeler og forpliktelser i gruppen) i samsvar med den relevante IFRS.18)

IFRS 5 gir lite veiledning om hvordan virkelig verdi skal beregnes. I praksis vil det være naturlig å benytte veiledningen i IAS 36 om nedskrivning av eiendeler. Når det ikke foreligger observerbare markedspriser, vil verdsettelsesteknikker basert på diskontering av fremtidige kontantstrømmer være aktuelt. Men det er viktig å være klar over at IFRS 5 og IAS 36 kan gi forskjellige verdier. Som kjent er gjenvinnbart beløp sentralt i IAS 36, noe som ikke er tilfellet i IFRS 5, der verdien av eiendelene ikke skal baseres på fortsatt bruk. IFRS 5 nevner således bare to alternativer, henholdsvis balanseført og virkelig verdi, der foretaket skal velge den laveste.

Nedskrivning av eiendeler holdt for salg i henhold til IFRS 5 følger allokeringsreglene slik det fremgår i IAS 36. Nedskrivning i henhold til IFRS 5 skal dermed i første rekke allokeres til goodwill hvis denne finnes. Hvis nedskrivningen overstiger goodwill, skal gjenstående nedskrivning fordeles på øvrige eiendeler basert på deres relative størrelser. En reversering av tidligere nedskrivninger følger hovedprinsippene i IAS 36.

I de tilfellene foretaket foretar endringer av en plan om salg, må eiendelene (eller avhendingsgruppen) reklassifiseres uten å endre sammenligningstallene. Kort oppsummert skal eiendeler som faller inn under målebestemmelsen i IFRS 5, måles på nytt, og de skal ha en verdi som om klassifiseringen som holdt for salg ikke hadde vært foretatt.

Avslutning

IFRS 5 angir den regnskapsmessige behandlingen av eiendeler holdt for salg og beskriver hvilke opplysninger som skal gis for avviklet virksomhet. Standarden er ikke alltid like klar, og erfaringer har vist at det ofte oppstår utfordrende problemstillinger. I flere tilfeller kan det være usikkert eller uklart om standarden kommer til anvendelse. Dersom det konkrete forholdet faller innenfor standarden, vil ofte en rekke skjønnsmessige vurderinger være nødvendige for å finne en regnskapsmessig løsning som gir et rettvisende bilde.

IFRS 5 om eiendeler holdt for salg og avviklet virksomhet er, og har vært, en viktig standard for en betydelig andel av foretak som er notert på Oslo Børs. En gjennomgang av alle de publiserte regnskapene for noterte foretak viser at i overkant av 30 prosent har benyttet standarden. Det er lite som tyder på at standarden vil bli mindre betydningsfull i tiden som kommer. Dette har flere årsaker. En av grunnene er at IASB har foreslått å innføre krav om ytterligere informasjon om perioden etter at avviklet virksomhet er avhendet. I tillegg er det kommet forslag om å gi mer informasjon dersom deler av et foretak ikke kan defineres som avviklet virksomhet etter kravene i standarden. Dermed vil foretak som i dag ikke berøres av standarden, bli omfattet av den i fremtiden.

Referanser

1):En gruppe av eiendeler som skal avhendes sammen som en gruppe i en enkelt transaksjon ved salg eller på annen måte, samt forpliktelser direkte tilknyttet disse eiendelene som vil bli overført i transaksjonen. Gruppen omfatter goodwill tilordnet i en virksomhetssammenslutning dersom gruppen er en kontantgenererende enhet som goodwill er tilordnet til i samsvar med kravene i nr. 80-87 i IAS 36: «Verdifall på eiendeler» (revidert i 2004), eller dersom den er en virksomhet innenfor en slik kontantgenererende enhet.

2):Se IFRS 5.7 og IFRS 5.8.

3):Se IFRS 5.8.

4):Se IFRS 5.9.

5):Se IFRS 5.38.

6):Se IFRS 5.40.

7):Se IFRS 5.34 flg.

8):Se IFRS 5.41.

9):Se definisjonen av foretaksdel i vedlegg A i IFRS 5.

10):Se IAS 36.6.

11)Se IFRS 8.5.

12):Jf. Staff Draft of Exposure Draft Discontinued Operations (Re-exposure of proposed amendments to IFRS 5) publisert juli 2010.

13):Se Telenor sine hjemmesider telenor.com/no/investor-relations/rapporter/2009.

14):Jf. IAS 12.81h) som i stor grad er i tråd med IFRS 5.33(b).

15):Jf. IAS 33.68.

16):Jf. fagnotat utarbeidet av Grant Thornton, Non-current Asset Held For Sale and Discontinued Operation, Challenges in applying IFRS 5, May 2008.

17):For eksempel eiendeler ved utsatt skatt (IAS 12), eiendeler som oppstår av ytelser til ansatte (IAS 19), finansielle eiendeler (IAS 39), investeringseiendommer (IAS 40), biologiske eiendeler (IAS 41) og forsikringskontrakter (IFRS 4).

18):Jf. IFRS 5.18.