logo

2010 / Utgave 6 / Ordenes opprinnelse
PDF av originalartikkel

Opprinnelsen til personalkontorets ordforråd

I denne artikkelen skal vi gå gjennom noe av ordforrådet til personalkontoret. Denne sentrale enheten i enhver organisasjon er involvert i rekruttering, lønn- og pensjonsspørsmål, permisjoner i forbindelse med kompetanseoppfølging og livets faser, sykefravær og HMS-saker (helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid). Følgelig er ordforrådet like omfattende som variert og byr på noen overraskelser.

Personal og administrasjon

Bak ord personal finner vi person, et ord avledet av latin persona «teatermaske» og senere «rolle tildelt denne masken i et stykke, karakter, person», som kanskje går tilbake til etruskisk, et språk av uviss opprinnelse (trolig ikke indoeuropeisk# De fleste språkene i Europa, noen språk fra Midt-Østen og mange språk i India og nabolandene stammer fra et felles grunnspråk som forskerne har kalt indoeuropeisk. Gjennom sammenligning av språk og deres utvikling har det vært mulig å rekonstruere det man antar var ordene - merket med * - til vår forfedre da de trolig bodde i nåværende Ukraina og Sør-Russland for 5000 år siden.), som var snakket av etruskernes, et folk som kanskje stammer fra Lilleasia og som bosatte seg hovedsakelig i Toscana. Gjennom latin har norsk lånt flere ord som trolig stammer fra etruskisk som for eksempel arena, belte, ess, klasse, klient, larve, marked, milits, satellitt, serve og taverna. I tillegg stammer flere italienske stedsnavn fra etruskisk, som for eksempel Toscana og trolig Chianti (hvorav vinen chianti) og Roma (hvorav rumensk, romansk, roman, romanse og romantikk).

Personalkontoret er en del av administrasjonsavdelingen. Ordet administrasjon kommer fra latin administrare «hjelpe, ordne», sammensatt av ad «til» + ministrare «hjelpe, tjene; ordne, styre; fremskaffe». Andreleddet stammer fra minister «tjener, hjelper, prest», som på norsk også har gitt minister, avledet av minus «mindre» og beslektet med norsk mindre. Betydningen «prest» gjenfinner vi på engelsk minister «tjener, statsråd, sendemann, prest» og svensk komminister «residerende kapellan; prest i selvstendig annekskirke».

Rekruttering

Rekruttere kommer fra rekrutt «soldat i første del av utdanningstiden», av foreldet fransk recrute (moderne fransk recrue) som egentlig betyr «tilvekst», avledet av recroître «vokse frem igjen». Recroître er sammensatt av re- «igjen» + croître «vokse» av latin crescere, som vi på norsk gjenkjenner i crescendo, kreatur og krøtter. Også navnet på bakverket croissant stammer fra croître og betyr egentlig «voksende (måne), halvmåne». Det tyske navnet er Hornchen, beslektet med norsk horn. Navnet går tilbake til østerrikernes seier over tyrkerne i 1683. Tyrkerne, som brukte en halvmåne som symbol på sine flagg, mislyktes i sitt angrep på Wien. Bakerne på vei til jobben da det fremdeles var natt, så at tyrkene forberedte en storming av byen og rakk å varsle forsvaret. For å feire seieren, ble det laget et halvmåneformet bakverk.

Ansette er lånt av lavtysk ansetten «stille hen, anordne, innrette, sette inn», sammensatt av an «på, til, frem» + setten «sette». Verve «vinne, knytte til seg; rekruttere» kommer via norrønt hverfa «dreie seg, gå rundt, vende seg» av germansk *hwerban- «snu seg, vende», som også har gitt middellavtysk werven «verve, oppnå, utrette, anstrenge seg». Norsk verv «oppgave» og verve i betydningen «rekruttere» er lånt fra middellavtysk.

Løpebanen

Karriere betyr «løpebane; yrke» og opprinnelig «sterk galopp». Det er gjennom fransk og italiensk lånt av folkelatin (via) carriara «løpebane», avledet av latin carrus «kjerre» av gallisk opprinnelse og som også har gitt fremmedordet kjerre. Å avansere er viktig for CV-en. Avansere «rykke fremover; bli forfremmet» kommer av fransk avancer «gå fremover» av folkelatin *abantiare, avledet av lavlatin abante «før, foran», sammensatt av latin ab «fra» + ante «før, foran». CV er en forkortelse av curriculum vitae, et latinsk ord som betyr «levnetsløp», sammensatt av curriculum «forløp» avledet av currere «løpe» + vitae, genitiv av vita «liv». Vi gjenfinner currere i fremmedord som kurs og konkurs, mens vita i fremmedord som vital og vivace og r gjennom indoeuropeisk *gwei- «leve» er beslektet med norsk kvikk.

I løpet av karrieren går vi fra junior til senior. Junior er et latinsk låneord som betyr «yngre», avledet av juvenis «ung», beslektet med norsk ung. Senior et også et latinsk låneord, komparativ av senex «gammel», som også har gitt norsk senil «(ånds)svekket av alderdom», senat (egentlig «forsamling av de eldste») og engelsk sir, sire «herre». I oldtidens Roma ble senior benyttet om borgere mellom 45 og 60 år gamle, og senex for de som var eldre.

Pensjonistens jubel

Ved enden av karrieren venter pensjonen, som gjennom fransk går tilbake til latin pensio «betaling» avledet av pendere «veie (særlig metaller for å betale); henge; vurdere, bedømme; betale» av usikker opprinnelse som også har gitt fremmedord som pensum og stipend (se senere). Det spanske ordet for «pensjon» er jubilación, avledet av jubilar som egentlig betyr «jubilere». Jubel stammer via latin og gresk fra hebraisk jbl «jubelår», avledet av jobel «basun, værhorn» fordi det jødiske jubelår ble innledet med basunblåsing, som ofte ble laget av værhorn.

En god pensjon forutsetter at man har opparbeidet seg nok pensjonspoeng. Poeng, av fransk point «punkt, poeng» går tilbake til latin pungere «prikke, stikke», som også har gitt fremmedordene punktum og punch. Med en god pensjon kan pensjonisten endelig nyte sitt otium «fritid, hvile, særlig om tiden etter at en person har trukket seg tilbake fra sin stilling», latinsk låneord, uten kjent etymologi, som vi gjenfinner i fremmedordet negotiabel. Dette ord kommer av latin negotiari «drive handel» avledet av negotium «forretning, arbeid; offentlig virksomhet; affære; (retts)sak; strev» som bygger på nec «ikke» + otium.

Betaling, kjært begrep med mange navn

Det finnes mange ord for betaling, for eksempel lønn, godtgjøring, honorar, inntekt, motytelse, salær, vartpenger, vederlag og apanasje. Betale er lånt av middellavtysk betalen, sammensatt av prefikset be- + talen «telle, betale» beslektet med norsk telle. Lønn stammer via dansk fra germansk *launõ. Gjennom indoeuropeisk *law- «fortjeneste etter en bedrift (som krig, jakt og konkurranse)» kan lønn være beslektet med latin lucrum «vinning, fortjeneste, fordel, utbytte», hvorav fremmedordene lukrere og lukrativ. Honorar «godtgjøring til utøvere av frie yrker eller valgte tillitsmenn» er lånt av latin honorarium «æresgave som ulønnede embetsmenn i oldtidens Roma mottok for tjenester de ytet», avledet av honor «ære, heder» uten kjent etymologi og som vi finner igjen i fremmedord som honnør, honorabel, honorere, honorær og honnett.

Inntekt er kommet fra norrønt inntekt, som bygger på inn + tekt av verbet taka «ta, gripe». Salær «honorar, godtgjøring, særlig til jurister» går gjennom fransk tilbake til latin salarium «saltrasjon» og senere «sold eller penger til soldater til å kjøpe saltrasjonen for; diett; salær, honorar». Salarium er avledet av sal «salt, beslektet med norsk salt. Vartpenger «godtgjøring til offentlig tjenestemann i ventetiden mellom to stillinger eller til pensjonsalderen, ventepenger» kommer av tysk Wart(e)geld «ventepenger», sammensatt av Warte «varte, gjøre tjeneste, passe, pleie» + geld «penger». Vederlag «gjengjeld, motytelse; betaling, godtgjøring» er lånt av middellavtysk wedderlach som egentlig betyr «det som legges igjen som erstatning», sammensatt av wedder «ved» + lach beslektet med norsk ligge. Apanasje «årslønn fra statskassen til statsoverhode eller medlem av fyrstehus» stammer via fransk fra middelalderlatin appanare «gi sitt brød, sin del av mat til noen», sammensatt av latin ad «til» + panis «brød».

Permisjon for kompetanseheving

Permisjon med eller uten lønn kan bevilges i forbindelse med kompetanseheving. Permisjon kommer via fransk fra latin permissio «tillatelse», avledet av permittere «tillate» sammensatt av per- «gjennom, med, ved hjelp» + mittere «sende». Det vil si at permittere egentlig betyr «sende mot et mål» og «la gå (som følge av sendingen)». Mittere har på norsk også gitt misjon og messe, trolig av sluttordene på latin i den katolske messe: ite, missa est (contio) «gå, (forsamlingen eller bønnen) er sendt bort». Orlov «fritaking for tjeneste en viss tid; permisjon» er lånt norrønt orlof «tillatelse», av lavtysk orlof (jamfør tysk Urlaub «permisjon, ferie») der førsteledd er beslektet med norsk ur, «ut» og andreledd med lov «tillatelse, løyve».

Kompetanse er avledet av latin competere «treffes, svare til, være passende» sammensatt av cum «med» + petere «søke etter, be om» som også er å finne i petisjon og appetitt (egentlig «attrå»). Kurs har vi sett i forbindelse med ordet curriculum vitae (CV). Stipendium er et latinsk låneord som egentlig betyr «lønn, skatt» sammensatt av stips «litt mynt, almisse» + en avledning av verbet pendere «veie (særlig metaller for å betale); henge; vurdere, bedømme; betale», som vi allerede har møtt i forbindelse med ordet pensjon.

Livets faser

Permisjon bevilges også ved ulike faser i livet, for eksempel når man gifter seg, av norrønt gipta, som egentlig betyr «gi (sin datter) bort i ekteskap». Uttrykket «gi bort sin datter» gjenfinner vi mange indoeuropeiske språk og gjenspeiler en felles familiestruktur der faren ga bort datteren, som ble ført hjem av ektemannen. Bryllup stammer fra norrønt brúd(h)laup, brullaup, bryllaup, som muligens egentlig betyr «hjemføring av bruden i raskt løp». Det er blitt foreslått at ordet kanskje viser til gamle tradisjoner som skulle etterligne bruderovet, en skikk som var kjent hos noen indoeuropeiske folk.

Av norrønt a «gi mat; sette (barn) til verden» har vi fått føde, fødsel , fø og substantivet føde «mat». Barsel «barnefødsel; fest ved et barns fødsel eller dåp» er en omdannelse etter barnsøl, sammensatt av barn + øl (jamfør gravøl). Barn er lånt fra norrønt barn, av germansk *barna-, som opprinnelig betydde «det fødte», og er beslektet med norsk bære i betydning «føde», jamfør tysk gebären og engelsk bear «føde» (og partisipp born «født»). Når døden inntreffer, kan man bli enke(mann). Enke er et dansk låneord som egentlig betyr «den ensomme» og er beslektet med norsk en, enkel.

Sykdom, atføring og trygd

Alvorlige sykdommer med attføring og trygd er en realitet for flere. Norrønt sjúkr har gitt sjuk, mens syk er kommet via dansk syg. Disse formene stammer fra germansk *seuka-. Den videre analysen er usikker. Attføring «planmessig arbeid for å hjelpe funksjonshemmede til å oppnå en mest mulig normal tilværelse igjen» bygger på att- «gjen-» + føring. Trygd kommer av norrønt tryg «troskap, sikkerhet», beslektet med tryggr «trofast, trygg» som har gitt norsk trygg. Stønad bygger på stø «støtte, hjelpe» av norrønt støa og er beslektet med norsk stø «som står fast og godt, fast, sikker» og stå.

HMS

En av de verste ting vi kan gjøre på jobben er å mobbe en kollega. Mobbe kommer av engelsk mob, som egentlig betyr «stimle sammen (for å angripe), avledet av mob «bande, pøbel», som er en forkortelse av latin mobilis (vulgus) «lettbevegelig (skare)». Mobilis er avledet av movere «bevege», som også har gitt norsk mobil, møbel, mosjon, moment, lokomotiv og motor. For at alle skal føle seg trygge på jobben, skal det være fokus på helse, miljø og sikkerhet. Helse stammer gjennom norrønt heilsa av germansk *hailísõn-, en avledning av *háilisz- «lykke, fremgang» (hvorav norsk hell), som sin tur er beslektet med *haila- «hel, sunn» (hvorav norsk hel, se mer under ordet hele). Norrønt heilsa også gitt det norske verbet hilse. Miljø kommer gjennom fransk milieu «midte» av latin medius «mellomst» + lieu «sted» av latin locus. På fransk kan miljø også bety «underverden», det vil si å oversette Miljøverndepartementet med Ministère du milieu kan i beste fall bety «Midtens departement» og i verste fall «Forbrytelsesdepartementet»! Sikker stammer via lavtysk fra latin securus «trygg, sikker» eller egentlig «uten bekymring», sammensatt av se- «uten» + en avledning av cura «bekymring, omsorg». Securus er også å finne i assurere og assuranse.