logo

Revisjonsberetningen:

Mange feilmuligheter

En «ren revisjonsberetning» kan ha ulikt innhold som følge av de senere års endringer i regnskapsloven. Dette blant annet som følge av innføring av flere regnskapsspråk, spesielt IFRS, samt at morselskap i konsern kan anvende forskjellig regnskapsspråk i selskapsregnskapet og konsernregnskapet. En revisjonsberetning for et konsern kan ha flere hundre ulike utforminger og mulighetene for at det oppstår feil er derfor mange.

Revisjonsberetningen er det eneste offentlige dokumentet som revisor utsteder og dette ene dokumentet skal være riktig. Risikoen for å gjøre feil har imidlertid økt i takt med at antallet feilkilder har økt. Noen av årsakene til dette er:

  • Flere alternative regnskapsspråk generelt

  • Innføring av IFRS spesielt

  • Anledning til å anvende ulike regnskapsspråk i selskapsregnskapet og konsernregnskapet

  • Alternative oppstillinger i NGAAP

  • Innføring av oppstilling av totalresultat i IFRS

Dette har gitt nye utfordringer med betydning for revisjonsberetningen. På siden til høyre har vi illustrert hvor i revisjonsberetningen innholdet vil kunne variere avhengig av regnskapsspråk og valg som gjøres innenfor det enkelte regnskapsspråk.

Alternative regnskapsspråk og elementer (oppstillinger) i årsregnskapet

I revisjonsberetningen skal det eksplisitt beskrives hvilke elementer/oppstillinger årsregnskapet inneholder - i konsern skal dette gjøres for henholdsvis selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Alternativene som da foreligger, er uten tvil en kilde til å gjøre feil, eksempelvis:

  • Oppstilling over endringer i egenkapitalen er valgfritt å utarbeide etter NGAAP

  • Små foretak kan etter NGAAP unnlate å utarbeide kontantstrømoppstilling

  • IFRS har i 2009 innført nye betegnelser på de ulike oppstillingene (f.eks. «oppstilling av finansiell stilling» mot tidligere «balanse»)

  • IFRS har ikke «faste» betegnelser

  • man er ikke pålagt å bruke betegnelsene som anvendes i IAS 1

  • Etter IFRS kan oppstilling av alle inntekter og kostnader presenteres:

    • i en samlet oppstilling av totalresultat, eller

    • i to oppstillinger - en oppstilling som viser «det gamle» årsresultatet, og en oppstilling som viser andre inntekter og kostnader (oppstilling av totalresultatet)

Revisjonsberetningen vil kunne variere på bakgrunn av valg selskapene har gjort i forhold til ovennevnte alternativer. Spesielt har endringene i IAS i 2009 vist seg ikke å være enkle å forholde seg til. Det siste punktet innebærer eksempelvis at det i revisjonsberetningen må vises til en eller to oppstillinger - som i tillegg kan være benevnt med ulike navn. Vår anbefaling er at revisor i revisjonsberetningen bruker de samme begrepene som selskapene selv har i overskriftene til de ulike oppstillingene.

Resultatbegrepet

Med endringene i IFRS er ikke lenger «resultat» nødvendigvis det vi tradisjonelt har forbundet med begrepet. Innføringen av «oppstilling av totalresultat» innebærer at selskap som anvender IFRS (eller forenklet IFRS), heretter også skal ta med poster som tidligere ble ført direkte mot egenkapitalen i resultatoppstillingen. Det har vært mye diskusjoner om hvordan selskapene og revisor skal forholde seg til dette nye resultatbegrepet, eksempelvis:

  • Skal det vises til det «gamle» resultatbegrepet eller totalresultat i første setning i innledningsavsnittet?

  • Skal revisor i uttalelsen om årsregnskapet si at dette gir et rettvisende bilde av resultatet eller av totalresultatet?

  • Skal selskapene i årsberetningen eller i årsregnskapet ta med forslag til anvendelse av det «gamle» resultatet eller skal de ta med forslag til anvendelse av totalresultatet?

Det er ulike oppfatninger om dette. En ytterligere utfordring på området er at selskapsretten (aksjelovene) ikke er endret som følge av endringene i IAS 1. Derfor er det uklart om «forslag til anvendelse av overskudd/tap» fortsatt må forstås som det «gamle» overskuddet/tapet, eller om endringene i IAS 1 har gitt begrepet et nytt innhold. Etter vår oppfatning vil det være mest riktig å legge det siste til grunn. Andre inntekter og kostnader - den nye/siste delen av oppstilling av totalresultat, skal ikke lenger føres direkte mot egenkapitalen - de skal faktisk føres over en eller flere resultatkontoer. For å få egenkapitalen til å summere fra IB til UB, må hele totalresultatet derfor henføres til ulike egenkapitalkomponenter. Etter vår oppfatning er det naturlig og riktig at styret og daglig leder tar stilling til dette, og at hele totalresultatet derfor inngår i deres forslag til anvendelse.

Oppsummering

Som illustrasjonen viser er det mange årsaker til at det kan bli feil i revisjonsberetningen. Det er også liten tvil om at årets endringer i IFRS har økt risikoen for å gjøre feil i revisjonsberetningen. Over har vi kun kommentert noen av disse særskilt. I tillegg til disse har vi fortsatt de «vanlige» feilkildene, som navn på selskapet, resultatet (beløp), om det er overskudd eller tap/underskudd osv. Et spørsmål kan være om det er mulig å forenkle dette bildet. Det ville for eksempel kunne blitt en forenkling hvis antallet regnskapsspråk i Norge ble redusert. Uansett kan det i år kanskje være grunn til å ta en ekstra runde eller to med kvalitetssikring av revisjonsberetningen...?