logo

2009 / Utgave 3 / Ordenes opprinnelse
PDF av originalartikkel

Opprinnelsen til ord fra finanskriser

Verden er inne i langvarig lavkonjunktur, og aviser fylles av ord som krise, inflasjon, gjeld, inkasso, konkurs, proteksjonisme med mer. Noen få av disse ordene er arveord fra norrønt, mens flere er gamle lån fra italiensk, fransk, nederlandsk og lavtysk.

De går tilbake til sen middelalder og renessanse da byer som Venezia, Milano, Brugge og Lübeck spilte en sentral rolle i europeisk handel. Senere er det kommet nyere låneord fra fransk og engelsk, verdens handelsspråk siden 1800-tallet. Flere av disse fremmedordene er gjennom felles indoeuropeiske# De fleste språkene i Europa, noen språk fra Midt-Østen og mange språk i India og nabolandene stammer fra et felles grunnspråk som forskerne har kalt indoeuropeisk. Gjennom sammenligning av språk og deres utvikling har det vært mulig å rekonstruere det man antar var ordene - merket med * - til våre forfedre da de trolig bodde i nåværende Ukraina og Sør-Russland for 5000 år siden. røtter beslektet med norske ord. Ikke uventet er noen ord som depresjon og panikk lånt fra psykologien. Denne artikkelen tar også med noen islandske ord fordi islendingene har vært flinke til å skape egne bilderike ord istedenfor å importere fremmedord, som ofte ikke lar seg bøye på islandsk.

Løsepenger og husdyr

Finans er lånt av fransk finance hvis første betydning var «overføring, løsepenger» og senere «pengeressurser». Finance er avledet av gammelfransk finer «avslutte (en transaksjon); betale», som selv går tilbake til latin finis «grense, mål, slutt» av usikker opprinnelse. Vi gjenfinner finis også i fremmedordene finale og finish. Det islandske ordet for finanser er fjármál, sammensatt av fjár «penger» (eller egentlig «sauer, får», jamfør norsk får) + mál «mål, språk, sak, behov, mening» (jamfør norsk mål). Det viser at på Island, som i flere andre kulturer, har sauer eller andre husdyr vært eller er en rikdom. Det kan sammenlignes med ordet pekuniær, avledet av latin pecunia «penger», som stammer fra pecus «fe».

Depressive tilstander

Krise kommer gjennom fransk av gresk krísis «avgjørelse; dom», avledet av kríneien «sikte, utvelge, avgjøre, dømme, anklage». Dette verbet stammer fra den indoeuropeiske roten *krei- «sikte, skjelne», som på norsk har gitt adjektivet rein, ren. Det vil si at den egentlige betydningen av ren er «det som er siktet fra det skitne, det uekte».

Depresjon er avledet av deprimere «gjøre nedtrykt» som er lånt fra latin og egentlig betyr «trykke nedover», sammensatt av de- «av, fra, ned» + premere «trykke», som vi gjenfinner i flere fremmedord som innprente, impresjonisme, press, presse og kanskje bremse. Det islandske ordet for depresjon er krepputími, sammensatt av kreppa «krøkning, sammenbøyning, krise» + tími «tid, time».

Resesjon stammer via engelsk recession fra latin recedere «vike tilbake», sammensatt av re- «tilbake» + cedere «vike», uten kjent etymologi, som vi også finner i fremmedordene abscess, presedens, prosedere, sesjon, konsesjon og suksess.

En krise er en periode med lavkonjunktur, et ord avledet av latin conjungere «forbinde», som også har gitt de grammatiske termene konjugere, konjunktiv og konjunksjon. Conjungere bygger på cum «med» + jungere «binde». Andreleddet har på engelsk gitt joint «skjøt» og på slang «rullet sigarett med cannabis», som gjennom indoeuropeisk er beslektet med norsk åk og med fremmedordet yoga (egentlig «forbindelse, anspennelse» på sanskrit).

Høyt og lavt på børsen

En lavkonjunktur begynner ofte med et kraftig fall i børskursene, eller baisse, et fransk låneord som betyr «fall, synking», avledet av bas «lav». Opprinnelse til lav er latin bassus «lav, kort», som stammer fra det latinske personnavnet Bassus «lav, fet» av usikker opprinnelse. Bassus er også reflektert på norsk i musikkinstrument bass. Det motsatte av baisse er hausse, også et fransk låneord, avledet av haut «høy», som gjennom latin altus går tilbake til verbet alere «ernære». Dette verbet - som vi gjenfinner i musikktermen alto og engelsk adult «voksen» - er gjennom indoeuropeisk beslektet med norsk ale «fø opp, fostre opp», alder og eldre.

En større krise begynner gjerne med et børskrakk, som i New York den 29. oktober 1929 da markedet falt med 11 %. Krakk er lånt av tysk Krach «brak», av krachen «brake, knekke». Den finansielle betydningen av ordet spredde seg etter børsfallet i Wien i 1873. Historiens første børskrakk skjedde imidlertid i Nederland i 1637. Ifølge nobelpristakeren i økonomi John Kenneth Galbraith var grunnen vanvittige spekulasjoner på eksklusive tulipanløker. For en løk av varieteten Viceroy betalte en kjøper 2 lass hvete, 4 lass rug, 8 griser, 12 sauer, 79 liter vin, 425 kilo ost, 4 tonn smør, en seng, noe tøy og et sølvbeger! Tulipaner ble introdusert til Europa på 1500-tallet av pavens ambassadør i Tyrkia og ble straks meget populære. Ordet tulipan er en omskriving av tyrkisk tülbent «turban», fordi europeerne sammenlignet blomstens form med dette hodeplagget.

Ordet børs kan være avledet av det flamske familienavnet Van der Burse som hadde et hus i Brugge der venetianske handelsmenn holdt til, og der transaksjoner ble gjort. Familienavnet er trolig avledet av fransk bourse «pung». Børs kan også stamme direkte fra fransk bourse. Det islandske ordet for børs er kauphöll eller egentlig «kjøpshall, handelshall». Aksje er lånt fra nederlandsk actie «aktiv gjeld», som går tilbake til latin agere «å handle, sette i bevegelse», som vi gjenfinner i en rekke fremmedord som agere, agent, aktiv, aktuell, aksjon, transaksjon med mer. Gjennom en felles indoeuropeisk rot er agere beslektet med norsk ake og svensk åka «kjøre».

Spekulere kommer fra latin speculari «betrakte», avledet av specere «se», som også er å finne i mange fremmedord som spektrum, spekulum, respekt (egentlig «se tilbake, ta hensyn»), spetakkel, spektakulær, aspekt, suspekt, inspisere, introspeksjon, prospekt, perspektiv og retrospeksjon, og engelsk spectacles «briller». Den indoeuropeiske roten er *spek- «se, betrakte», hvorav også:

  • gresk sképtomai «jeg speider» og fremmedordet skeptisk

  • gresk skopós «en som betrakter, undersøker», hvorav på norsk biskop (egentlig «inspektør»), teleskop og periskop,

  • gjennom germansk norsk spå.

Inflasjon og devaluering

Inflasjon er via engelsk lånt fra latin inflatio som egentlig betyr «oppblåsing», avledet av inflare «blåse opp», sammensatt av «i, på, till» + flare «blåse». Det islandske ordet for inflasjon er verðbólga eller egentlig «prishevelse», sammensatt av verð «verdi, pris, betaling» (jamfør norsk verd) + bólga «hevelse» (jamfør norsk bølge).

Inflasjon er slett ikke noe moderne fenomen. Oldtidens Roma og Kina var preget av at myntene mistet mer og mer av sin verdi med lavere innhold av edle metaller. For å stabilisere økonomien innførte keiser Konstantin på 300-tallet den sterke gullmynten solidus (på latin «massiv (gull)» med fast vekselkurs i forhold til de andre myntene. Navnet solidus finner vi igjen i lønnen sold og soldater, mottakerne av denne faste lønnen. Inflasjonen fortsatte imidlertid med Konstantins etterfølgere. Etter Romerrikets fall fortsatte barbarene å prege mynten solidus, som ble soldo på italiensk og sou på fransk. Mynten har for lengst mistet alt innhold av edle metaller, og på fransk betyr nå sou en liten mynt av ørliten verdi (fem centimes).

Ordet inflasjon har inspirert andre økonomiske termer som deflasjon, reflasjon og stagflasjon (der førsteleddet er en forkortelse av stagnasjon). Ordet devaluere er lånt fra fransk dévaluer, som bygger på latin de- «av» + gammelfransk valuer «verdi». Sisteleddet er avledet av latin valere «være sterk, ha makt, være verdt» som er beslektet med norsk vold. Det beskrivende islandske uttrykket for å devaluere er fella gengi som egentlig betyr «å felle kursen».

Konkursens mange navn

Fallitt, fallen «person som har gått fallitt» og fallere «gå fallitt» kommer fra det italienske verbet fallire «forfeile», som i sin tur er avledet av latin fallere «svikte, skuffe, mangle, bedra, være skjult, snyte» av usikker opprinnelse. Latin fallere har via lavtysk på norsk også gitt falsk og feil. Det islandske ordet for «fallitt» er gjaldrota eller egentlig «betalingsmangel», sammensatt av gjald «betaling» (jamfør norsk gjeld) + rota «mangel».

Konkurs stammer gjennom tysk fra latin concurrere «løpe sammen», som også har gitt fremmedordet konkurranse. Det vil si at konkurs egentlig betyr «sammenkomst (av kreditorer)», noe som skjer når en bedrift ikke lenger har tillit. Et annet ord for fallitt eller konkurs er bankerott, av italiensk bancarotta, sammensatt av banca «bank» (egentlig «benk eller bord siden de første banker var boder der penger ble vekslet over et bord) + rotta «i stykker». Det vil si at bankerott egentlig betyr «bord slått i stykker», trolig fordi en eldre skikk var å slå i stykker bankierens bord når denne ikke kunne betale tilbake lånte penger.

Havari betyr «skade på sjø- eller luftfartøy eller dets last; forlis», men kan også brukes når man lider betydelig tap eller går konkurs. Ordet stammer fra arabisk ‘awá riyya «skadet/skjemt vare», avledet av ‘awr «feil, mangel». Av samme opprinnelse har vi engelsk average, som først betydde «tilleggsutgift for en utskipning», og senere «lik fordeling av tap eller utgifter mellom alle parter i forhold til deres interesser» og til slutt «gjennomsnitt, middeltall».

Når pengene uteblir

Insolvent bygger på latin in- «ikke» + en avledning av verbet solvere «løse». Dette verbet er også reflektert i fremmedordene solusjon, resolutt (egentlig «oppløst») og absolutt (egentlig «løst fra, gjort ferdig»). Når man er insolvent, er det dårlig med likvider, et ord lånt av latin liquidus «flytende, klar», avledet av liquare «filtrere, gjøre rennende», som vi gjenfinner i fremmedordene likvidere og likør.

Med betalingsvansker kommer purringer på regninger. Purre i betydning «vekke; varsle, minne en om» er trolig lånt fra lavtysk purren eller nederlandsk porren «rage, stikke». Etter hvert blir regningen sendt til inkasso, av italiensk incasso, sammensatt av in- «inn, i» + casso, cassa «kasse, kiste». Andreleddet har på norsk også gitt kasse og kommer av latin capsa «kiste, kasse» av usikker opprinnelse, kanskje avledet av capere «ta, romme». Dette latinske verbet er gjennom indoeuropeisk beslektet med det norske verbet å heve.

For å skaffe seg penger kan man pantsette verdier. Ordet pant er lånt fra lavtysk. Den videre etymologien er usikker, kanskje avledet av latin pannus «tøystykke», pondus «vekt» eller pactum «avtale». Hypotek er en pant i særlig fast eiendom eller skip. Ordet er lånt fra gresk hupothéke «underlag, pant», sammensatt av hupó «under» + en avledning tithénai «stille.

En annen måte å skaffe midler på er å ta opp et lån, av norrønt lán, som gjennom germansk *léihwan- «låne ut, overlate» går tilbake til den indoeuropeiske roten *likw- «forlate, overlate, la være igjen». Det engelske ordet loan er av skandinavisk opprinnelse. Da er faren for å sette seg i gjeld, av norrønt gjald «betaling», avledet av germansk. Verbet å tape er lånt fra norrønt tapa «miste, tyne, gjøre ende på, drepe» av usikker opprinnelse, trolig beslektet med engelsk to tap «slå lett» og kanskje opprinnelig er et lydord som gjengir lyden av et slag.

Myndighetene griper inn

I akutte situasjoner kan økonomiske aktører bli grepet av panikk, et ord som fører oss til gresk mytologi. Det er avledet av navnet til gjeter- og skogguden Pan, som plutselig kunne åpenbare seg med ikke alltid de beste hensikter. Det vil si at ordet egentlig betyr «redsel for Pan». Da nymfen Syrinx ble overfalt av Pan som ville voldta henne, ropte hun om hjelp og ble forvandlet til en sivplante (det er opprinnelsen til plantenavnet syrin). Etter den dagen gjorde Pan sin fløyter av rør fra siv.

En form for panikk er å hamstre, det vil si å samle opp som en hamster (et ord lånt av gammelslavisk). Da kan myndighetene innføre rasjonering, der rasjon er avledet av latin ratio «beregning, fornuft», som vi gjenfinner i fremmedordene ratio, rasjonal og rasjonalisme, og på engelsk reason «grunn, fornuft». Ratio stammer fra latin reri «telle, tenke, vurdere» av usikker opprinnelse, ifølge noen etymologer kanskje beslektet med norsk rå, råde.

I usikre tider griper oftere myndighetene inn. Intervenere er lånt av latin intervenire «komme mellom», sammensatt av inter «mellom» + venire «komme». Dette andreleddet er beslektet med norsk komme. En fristelse for staten er å ty til proteksjonisme, et ord som stammer fra latin protegere «beskytte» og sammensatt av pro- «til» + tegere «dekke». Sisteledd er gjennom indoeuropeisk beslektet med norsk dekke, tekke, tak og tegl.

Uro på arbeidsmarkedet

Nedgangstider betyr lavere etterspørsel, avventende investeringer, konkurser og uro på arbeidsmarkedet. Streik er lånt av engelsk strike som egentlig betyr «slå» og er beslektet med norsk stryke. Det franske ordet for streik grève betyr egentlig «(sand)strand». Det kommer av at folk uten arbeid i Paris samlet seg på Place de la Grève («Strandplassen», nå Place de lHôtel de Ville eller «Rådhusplassen»). Etter hvert fikk uttrykket faire la grève «gjøre/gå på stranden» betydningen «slutte å arbeide».

Jobb er norsk stavemåte av engelsk job av usikker opprinnelse. Arbeid er lånt av lavtysk arbeit som er beslektet med tsjekkisk robota. Dette tsjekkiske ordet har gitt robotnik «slave», og som gjennom boken Rossums universale roboter skrevet i 1921 av Karel Ĉapek, har gitt oss fremmedordet robot. Fransk travail «arbeid» kommer av latin tripalium (egentlig «tre påler»), et torturinstrument bestående av tre påler. Gradvis har ordet på fransk fått betydningene «plage» og nå «arbeid». På norsk er travail blitt travel, det vil «stress», mens på engelsk travel betyr «reise», siden å reise særlig tidligere kunne være meget slitsomt og til og med farlig.