logo

Merverdiavgift på uttak

Fra 1. januar 2008 er uttaksreglene endret. Nå gjelder i større grad enn før forskjellige regler for beregning av merverdiavgift ved uttak av varer og tjenester, noe som igjen påvirker reglene om fradrag for merverdiavgift ved kjøp.

Det er samtidig trådt i kraft nye regler om minking og økning av inngående merverdiavgift ved endret bruk av fast eiendom og andre store kapitalvarer (justeringsregler), men disse reglene omtales ikke her. Justeringsreglene er for øvrig omtalt i tidligere artikler i Revisjon og Regnskap, se nr. 5 2007 «Innfører justeringsregler på fast eiendom» av Trond Ingebrigtsen og nr 2. 2008 «Regimeskifte med stor betydning for utleiere» av Marit Bonnevie Wollebæk og Frode Strømø.

Varer

Uttaksmerverdiavgift er en utgående merverdiavgift og er begrunnet i hensynene til konkurransenøytralitet og lik avgiftsbelastning på forbruk. Før årsskiftet hadde en avgiftspliktig virksomhet plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift dersom varen ble tatt ut til bruk privat eller til andre formål utenfor loven. Denne regelen gjelder fortsatt, # Jf. mval. § 14 første ledd første punktum.men det er innført et nytt vilkår for å beregne uttaksmerverdiavgift.

Krav om fradragsrett

Bare dersom virksomheten har hatt rett til fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelse eller fremstilling av varen, skal virksomheten beregne merverdiavgift ved uttak# Jf. mval. § 14 annet ledd første punktum.. Vilkåret om fradragsrett er tatt med for å hindre avgiftskumulasjon (merverdiavgift beregnet av merverdiavgift) og dermed likestille avgiftsbelastningen på forskjellige former for forbruk. Fordi vilkåret ikke er innført for kjøp, gjenstår det arbeid for å få til slik likestilling, se nedenfor om «Forskjeller ved uttak og salg».

Manglende fradragsrett ved anskaffelsen kan skyldes at:

  • akjøper ikke var avgiftspliktig på anskaffelsestidspunktet

  • bselgeren var privatperson

  • cselgeren var næringsdrivende utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde, for eksempel opphavsmannens salg av malerier

  • dselger er en videreforhandler som beregner merverdiavgift etter avansesystemet

  • eselgeren ikke hadde nådd omsetningsgrensen for å bli registrert i avgiftsmanntallet

  • fdet ikke er fradragsrett for den type varer, for eksempel for kunst og antikviteter

  • gmerverdiavgiftsfradraget ikke er tilstrekkelig dokumentert

Avgiftspliktige videreforhandlere som benytter avansesystemet kan ta ut varer fra virksomheten uten å beregne uttaksmerverdiavgift. Det er en forutsetning for å benytte avansesystemet at varene er kjøpt fra en selger som ikke skal anføre merverdiavgift på fakturaen# Jf. mval. § 20 a tredje ledd.. Videreforhandleren har da ikke fradragsrett og dermed ikke plikt til å beregne merverdiavgift på uttak.

Påkostninger

Selv om kjøper av et driftsmiddel ikke hadde fradragsrett på kjøpstidspunktet kan han, ved senere avgiftsregistrering, føre til fradrag merverdiavgiften på kostnadene til drift, vedlikehold av driftsmiddelet så vel som for påkostninger. I et slikt tilfelle vil virksomheten beholde sin adgang til å ta driftsmiddelet ut fra virksomheten uten å beregne merverdiavgift.

Påkostninger derimot kan, i ovennevnte tilfelle, føre til at virksomheten må beregne merverdiavgift ved uttak av driftsmiddelet# Se Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) pkt. 4.5.3 s. 17-18.. Det er en forutsetning for uttaksmerverdiavgift at påkostningene har hatt betydning for verdien av varen på uttakstidspunktet. Merverdiavgift skal da beregnes av den økte restverdien. I forarbeidene er det angitt at det av praktiske hensyn ikke bør være plikt til å beregne merverdiavgift av enhver påkostning, men bare der det er foretatt vesentlige påkostninger.

Fritaksreglene

I noen tilfeller kan avgiftspliktige næringsdrivende selge varer uten merverdiavgift (0-sats) og likevel få fradrag for inngående merverdiavgift, for eksempel ved eksport og overdragelse av en virksomhet# Se mval. §§ 16 og 17.. I et slikt tilfelle har kjøper ikke fradrag for merverdiavgift, men skal likevel ved senere uttak beregne og betale merverdiavgift# Jf. mval. § 14 annet ledd annet punktum.. Da kjøper ikke har blitt belastet med inngående merverdiavgift, foreligger det ikke avgiftskumulasjon og hensynene bak vilkåret om fradrag for å beregne uttaksmerverdiavgift er ikke oppfylt.

Uttakssituasjonen kan i seg selv oppfylle vilkårene for fritak. For eksempel er bøker fritatt for merverdiavgift ved omsetning fra bokforhandlere# Jf. mval. § 16 første ledd nr. 8.. Når en bokforhandler tar ut en bok til privat bruk, skal han ikke beregne merverdiavgift fordi bokhandleren skal avgiftsmessig komme i samme situasjon som om han hadde kjøpt boken hos en annen bokforhandler.

Reglene om fritak ved uttak er ulovfestet og følger av forvaltningspraksis. Finansdepartementet ønsker å lovfeste fritaket, men vil avvente den tekniske redigeringen av merverdiavgiftsloven# Se Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) pkt. 4.5.4 s. 18..

Forskjeller ved uttak og salg

Ved salg er det ikke et vilkår for å beregne merverdiavgift at selger har hatt rett til fradrag ved kjøpet# Jf. mval. § 13. Se også Ot.prp. nr. 59 (2006-2007).. Dersom en avgiftspliktig konsulentvirksomhet kjøper brukte kontormøbler fra en avgiftsunntatt kursleverandør, fakturerer kursleverandøren salget uten merverdiavgift. Hvis eieren av konsulentvirksomheten senere tar møblene ut til privat bruk, skal det ikke beregnes uttaksmerverdiavgift. Velger konsulentvirksomheten heller å selge kontormøblene, må møblene selges med merverdiavgift.

Eid til formål uten fradragsrett

En avgiftspliktig virksomhet kan likevel selge varer uten merverdiavgift dersom varen har vært eid til formål som ikke har gitt rett til fradrag for merverdiavgift# Jf. mval. § 16 første ledd nr. 5.. Dersom en produksjonsbedrift ønsker å dekorere kantinen med kunst og kjøper en samling litografier med merverdiavgift fra en kunstforhandler, har produksjonsbedriften ikke rett til fradrag for merverdiavgift på kjøpet# Jf. mval. § 22 første ledd nr. 2.. Hvis bedriften senere velger å selge litografiene, kan de selge litografiene uten merverdiavgift fordi formålet med kjøpet ikke ga fradragsrett. For ordens skyld; dersom eierne av produksjonsbedriften heller velger å ta litografiene ut til privat bruk, skal virksomheten ikke beregne uttaksmerverdiavgift.

Etter avgiftsmyndighetenes tolkning er det formålet eller varens bruk på salgstidspunktet som er avgjørende for om det skal beregnes merverdiavgift ved salget# Se Merverdiavgiftshåndboken 5. utg. 2007 pkt. 16.7.2 s. 320.. Avgiftsunntatte virksomheter kan bli avgiftspliktige ved lovendring, for eksempel er det et forslag om å utvide merverdiavgiftsloven til å omfatte treningssentre# Se NOU 2008:7.. Treningssentre er i dag utenfor merverdiavgiftsloven og det innbærer, i tillegg til at treningsavgift kreves uten merverdiavgift, at treningssentrene ikke har fradrag for inngående merverdiavgift på innkjøp av bl.a. treningsapparater. Dersom treningssentrene blir avgiftspliktige vil sentrene ikke ha plikt til å beregne merverdiavgift ved uttak av treningsapparater anskaffet før avgiftsplikten inntrådte. Velger treningssentrene derimot å selge treningsapparatene, må de beregne merverdiavgift på salget til tross for at apparatene på kjøpstidspunktet var eid til formål som ikke ga rett til fradrag for merverdiavgift.

Delt bruk

Har varen vært brukt både innenfor og utenfor avgiftspliktig virksomhet, slik at den næringsdrivende har fått delvis fradrag for merverdiavgiften på kjøpet, kommer fritaket ikke til anvendelse. Merverdiavgift må således beregnes av hele salgsvederlaget.

Dokumentasjonskrav

Den næringsdrivende må kunne dokumentere at varen som tas ut, ikke ga fradragsrett ved anskaffelsen, jf. mval. § 14 annet ledd siste punktum, noe som medfører at dokumentasjonsplikten kan strekke seg utover den alminnelige oppbevaringsplikten på 10 år, jf. bokføringsloven § 13 annet ledd.

Bruksendring

En næringsdrivende som kjøper et driftsmiddel til bruk i sin avgiftspliktige virksomhet, vil ha fradrag for merverdiavgiften på anskaffelseskostnadene# Jf. mval. § 21.. Dersom driftsmiddelet tas ut til bruk utelukkende i den avgiftsunntatte delen av virksomheten, skal virksomheten beregne uttaksmerverdiavgift.

En bruksendring vil derimot ikke utløse plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift. Dersom bruken av driftsmiddelet endres fra for eksempel 100 % bruk i den avgiftspliktige virksomheten til 50 % i henholdsvis den avgiftspliktige og avgiftsunntatte virksomheten, skal virksomheten ikke beregne uttaksmerverdiavgift for den avgiftsunntatte bruken. For driftsmidler som kommer inn under justeringsreglene for kapitalvarer, gjelder særskilte regler.

Kapitalvarer

Kapitalvarer# Se mval. § 26 c. er maskiner, inventar og andre driftsmidler der inngående merverdiavgift av kostpris utgjør kr 50 000 eller mer. Kjøretøy er likevel ikke omfattet. Fast eiendom regnes også som kapitalvare etter merverdiavgiftsloven og omfattes av justeringsreglene, men er likevel ikke gjenstand for uttaksmerverdiavgift da kjøp og salg av fast eiendom er utenfor avgiftsområdet.

Uttaksmerverdiavgift for kapitalvarer skal beregnes dersom varen tas ut til privat bruk eller til bruk utenfor den samlede virksomheten # Jf. mval. § 14 første ledd annet punktum og § 26 d femte ledd.. Uttak fra avgiftspliktig del til avgiftsunntatt del av virksomheten utløser ikke lenger plikt til å beregne og betale uttaksmerverdiavgift, men plikt til å justere inngående merverdiavgift# Jf. mval. § 26 d første ledd første punktum..

Etter justeringsperiodens utløp vil uttak verken utløse beregning av uttaksmerverdiavgift eller plikt til justering. Justeringsperioden for andre kapitalvarer enn fast eiendom er fem år# Jf. mval. § 26 e første ledd..

Avgiftsunntatte virksomheter kan bli avgiftspliktige ved lovendring som for eksempel det tidligere nevnte forslaget om å utvide merverdiavgiftsloven til å omfatte treningssentre. Slike virksomheter får ikke fradragsført merverdiavgift på kapitalvarer innkjøpt før virksomhetene eventuelt blir avgiftspliktig og har heller ikke rett til å justere inngående merverdiavgift# Jf. mval. § 26 første ledd annet punktum.. Fordi virksomhetene ikke har fått fradrag for merverdiavgiften ved kjøpet, skal de ved senere uttak ikke beregne uttaksmerverdiavgift# Jf. § 14 annet ledd første punktum.. Her er det ikke sammenheng med reglene for beregning av utgående merverdiavgift ved salg, se ovenfor om forskjeller mellom uttak og salg.

Tjenester

Avgiftspliktige skal beregne uttaksmerverdiavgift dersom en tjeneste tas ut til bruk privat eller til andre formål utenfor den samlede virksomheten # Jf. mval. § 14 tredje ledd.. Uttak fra avgiftspliktig del til ikke-avgiftspliktig del av virksomheten utløser ikke lenger avgiftsplikt. Dette gjelder også for selskaper som er fellesregistrert# Jf. mval. § 12 tredje ledd..

Virksomheten må følge de alminnelige reglene om fradrag# Jf. mval. § 21 og 23.. Det foreligger fradragsrett for anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten, men ikke for anskaffelser til bruk i den avgiftsunntatte delen. Inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser skal fordeles forholdsmessig mellom avgiftspliktig og ikke-avgiftspliktig del av virksomheten/privat bruk.

Reglene om fordeling av fradrag for fellesanskaffelser gjelder nå også for omsetningstjenester. For eksempel vil en bank som benytter egne advokater i den avgiftsunntatte bankvirksomheten samtidig som den omsetter advokatenes tjenester, måtte fordele den inngående merverdiavgiften på innsatsfaktorene til disse tjenestene. Innen byggebransjen og der tjenesten benyttes slik som nevnt i mval. § 14 fjerde ledd, foreligger det fradragsrett, men plikt til å beregne uttak. Se nedenfor om uttaksmerverdiavgift for utbyggere og felles regler for varer og tjenester.

Merverdiavgift skal ikke beregnes av enhver bruk av bedriftens arbeidskraft, men av den type tjenester som omsettes, nyttes eller produseres i den avgiftspliktige virksomheten. Dersom enkeltpersonsforetaket (EPF) «Tømrer Andersen» i en stille periode lar to ansatte bruke arbeidstiden til å sette opp en garasje på eieren Andersens boligeiendom, må enkeltpersonforetaket beregne uttaksmerverdiavgift av oppføringen av garasjen. Tømrertjenestene er her tatt ut av virksomheten. Hvis snekkererlærlingen i tillegg får i oppdrag å male Andersens garasje, skal malerjobben ikke avgiftsberegnes da «Tømrer Andersen EPF» verken omsetter, produserer eller utfører maleoppdrag i sin virksomhet.

Private dagligdagse gjøremål

Velger tømrer Andersen å oppføre garasjen selv på fritiden, må han likevel beregne uttaksmerverdiavgift fra enkeltpersonsforetaket. Denne forståelsen av uttaksreglene ble lagt til grunn i en sak for Oslo Byrett i dom av 15. september 1978# Se AvgiftsNytt 1979 s. 27 og 28. og er før og etter dommen blitt lagt til grunn i forvaltningspraksis. Denne forståelsen følger også av de nye uttaksreglene# Se Ot.prp. nr. 59 s. 23..

Uttaksreglene skal føre til at det blir lik avgiftsbelastning på forskjellig former for forbruk og tømrer Andersen må kunne utføre vedlikehold på sin egen bolig i samme grad som andre boligeiere. Etter forarbeidene må det for å foreligge plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift for slike dagligdagse gjøremål «... forutsettes at ferdighetsutnyttelsen i forbindelse med gjøremålet ikke kunne ha skjedd omtrent like godt om vedkommende ikke hadde drevet næring på grunnlag av ferdigheten. Det kreves med andre ord en viss bruk av spesialkompetanse...». Den næringsdrivende tømreren likestilles altså med forbrukere uten tømrerutdannelse. Ansatte håndverkere derimot kan altså slippe billigere unna ved å utføre arbeid i eget hjem enn den som driver egen næringsvirksomhet. En ansatt i «Tømrer Andersen EPF» kan føre opp garasjen på egen boligeiendom i egen fritid uten at det fører til uttaksmerverdiavgift.

Midlertidig bruk av driftsmidler

Midlertidig bruk av virksomhetens driftsmidler privat, eller annen bruk som faller utenfor loven, for eksempel de ansattes lån av varebil ved flytting, skal som tidligere ikke utløse avgiftsplikt ved uttak. Forutsetningen er at virksomheten ikke driver med utleie av den type vare som brukes midlertidig. Dersom virksomheten leier ut varebiler og en av de ansatte låner en av varebilene, må arbeidsgiver beregne uttaksmerverdiavgift av den ansattes midlertidig bruk.

Begrunnelsen bak uttaksmerverdiavgift, å sikre lik beskatning av forbruk uavhengig av hvordan forbruket er kommet i stand, taler for uttaksmerverdiavgift også for utlån. Lovgiver har likevel valgt å holde slik utlån (der arbeidsgiver ikke driver med utleie) utenfor uttaksregelverket fordi det vil føre til administrative byrder for de avgiftspliktige og problemer i forhold til vilkåret om fradragsrett for at det skal beregnes uttaksmerverdiavgift av varer# Se Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) s. 24..

Midlertidig bruk av kapitalvarer kan utløse plikt til justering# Jf. mval. § 26 d første ledd første punktum..

Felles for varer og tjenester

Merverdiavgiftsloven har særskilte regler om beregning av uttaksmerverdiavgift for noen former for bruk av varer og tjenester# Se mval. § 14 fjerde og femte ledd.. Disse reglene er i hovedsak uendret og gjelder bruk av varer og tjenester:

  • til kost og naturalavlønning til virksomhetens innehaver, ledelse, ansatte og pensjonister,

  • ved arbeid på, drift eller innleie av fast eiendom som skal dekke boligbehov, fritids-, ferie- eller andre velferdsbehov, herunder løsøre og utstyr til slike eiendommer, men likevel ikke for oppføring og vedlikehold av bedriftskantiner,

  • til representasjon,

  • til gave og til utdeling i reklameøyemed, men likevel ikke ved uttak av tjenester som ytes vederlagsfritt på veldedig grunnlag

  • og bruk av personkjøretøy og varer og tjenester til vedlikehold, bruk og drift av personkjøretøyer til annet enn som salgsvare, utleie i yrkesmessig utleievirksomhet eller til persontransportvirksomhet.

Det er her ikke snakk om uttak i egentlig forstand, men en bruk av varer og tjenester som lovgiver mener bør utløse plikt til å beregne merverdiavgift som ved uttak. Plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift gjelder varer og tjenester som omsettes eller brukes i den avgiftspliktige virksomheten. Er varene/tjenestene anskaffet til ovennevnte bruk, har virksomheten ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelseskostnadene# Jf. mval. § 22 første ledd nr. 3..

Tidligere var det et begrenset unntak for uttak av gaver til veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Dette unntaket er utvidet med virkning fra 1. juli 2007. Nå kan avgiftspliktige yte tjenester vederlagsfritt på veldedig grunnlag, f.eks. advokattjenester som ytes pro bono (gratis), uten å beregne uttaksmerverdiavgift. Tjenesteytingen må i seg selv kunne anses som veldedighet fra yterens side. Det vil som hovedregel være tilfellet når tjenestene ytes gratis til veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Gratis vennetjenester er ikke i seg selv å anse som fritatt.

På grunn av de nye reglene om avgiftsplikt for utleie av fritidseiendom i næring (gjeldende fra 1. januar 2008), er det innført uttaksmerverdiavgift for bruk av fritidseiendom, se andre kulepunkt ovenfor. Et selskap som leier ut hytter i næring må altså beregne merverdiavgift som ved uttak når en av hyttene brukes av de ansatte i ferien.

Uttaksmerverdiavgift for utbyggere

Reglene om uttaksmerverdiavgift for utbyggere er praktisk sett i stor grad uendret og følger nå av mval. § 10 fjerde ledd og § 14 tredje ledd annet punktum. Opphevelsen av et særskilt fritak for byggebransjen er omtalt nedenfor.

Ordlyden i mval. § 10 fjerde ledd ble endret med virkning fra 1. januar 2008. Nå fremgår det av ordlyden at bestemmelsen i tillegg til fysiske arbeider også omfatter ikke-fysiske tjenester (byggeadministrasjon). Endringen er en følge av at bestemmelsens rekkevidde har vært omstridt. Det vises til dom av 26. januar 2007 i Eidsivating lagmannsrett hvor Staten fikk medhold i at bestemmelsen omfattet ikke-fysiske tjenester. Dommen ble anket, men nektet fremmet for Høyesterett. Bestemmelsens rekkevidde mot annet administrativt arbeid enn ikke-fysiske byggetjenester er fortsatt uklar.

Når det gjelder uttaksmerverdiavgiftens betydning for justeringsreglene ved egenregibygging, vises det til artikkel av Tor S. Kildal «Egenregibygg, uttak og justering - nye avgiftsmessige problemstillinger» i Skatterett 2008 nr. 1 side 76 flg.

Oppføring av eget bygg (egenregi)

Salg av fast eiendom faller utenfor merverdiavgiftslovens område og selger av fast eiendom får dermed ikke fradrag for inngående merverdiavgift på oppføringskostnadene. Dersom en utbygger kun driver med oppføring av egne bygg eller anlegg for salg eller utleie, skal han likevel beregne uttaksmerverdiavgift etter en særskilt bestemmelse i mval. § 10 fjerde ledd. Det innebærer at utbygger skal beregne og innbetale til staten en merverdiavgift beregnet av oppføringstjenestenes verdi inkludert de inkorporerte varene, men får samtidig fradrag for inngående merverdiavgift.

Plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift inntrer bare dersom utbyggeren selv eller ved egne ansatte utfører en avgiftspliktig ytelse, for eksempel av tømrerarbeidet som utføres av virksomhetens egne ansatte. Etter forvaltningspraksis, skal virksomheten i et slikt tilfelle også ta med i uttaksberegningen eventuelle tømrertjenester virksomheten kjøper fra andre. Utbygger vil få fradrag for inngående merverdiavgift på alle anskaffelsene til bruk i de uttakspliktige tømrerarbeidene.

Ved kjøp av tjenester som virksomhetens ansatte ikke utfører, for eksempel rørlegger- og elektrikerarbeider, skal det ikke beregnes uttaksmerverdiavgift. Det foreligger da heller ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på rørlegger- og elektrikerarbeidene.

Dersom utbygger kjøper alle oppføringsytelsene inkludert byggeledelse, skal han ikke beregne uttaksmerverdiavgift. Han får da heller ikke fradrag for inngående merverdiavgift.

Utbygger har likevel rett til fradrag for merverdiavgift dersom han skal bruke bygget selv i sin avgiftspliktige virksomhet. Dette følger av de alminnelige fradragsreglene. Videre vil utbygger få fradrag dersom han skal leie ut bygget til en leietaker som skal bruke bygget i sin avgiftsregistrerte virksomhet. Forutsetningen er at utbygger frivillig registrerer seg i avgiftsmanntallet for utleien og beregner utgående merverdiavgift av husleien# Se Forskrift nr. 117 til merverdiavgiftsloven..

En utbygger som utfører alt eller deler av arbeidet selv, skal som nevnt beregne uttaksmerverdiavgift. Dersom utbygger har inngått leiekontrakter før byggingen starter, kan han søke om en frivillig forhåndsregistrering for utleien. Utbygger slipper da å betale uttaksmerverdiavgift og får fortsatt fradrag for inngående merverdiavgift.

Dersom utbygger inngår leiekontraktene etter at byggingen er ferdig, har han ikke fått frivillig registrering og han har da vært pliktig til å betale uttaksmerverdiavgift. Når leiekontraktene er inngått, kan utbygger få en frivillig registrering for utleien og han kan da tilbakeføre den beregnede uttaksmerverdiavgiften. Retten til tilbakeføring av uttaksmerverdiavgift i slike tilfeller er lagt til grunn i en uttalelse fra Skattedirektoratet.# Se SKDs artikkel av 12. juli 2007 på skatteetaten.no. Skattedirektoratet har endret retningslinjene for tilbakegående avgiftsoppgjør# Se SKDs uttalelse av 23. april 2008. slik at utleier nå bare kan få tilbakegående avgiftsoppgjør dersom lokalene er leid ut innen 6 måneder etter ferdigstillelse. Ved senere utleie skal justeringsreglene anvendes.# Se Skattedirektoratets uttalelse av.

Oppføring i både egen- og fremmedregi

Den som fører opp både egne og andres bygg, skal beregne uttaksmerverdiavgift på de varer og tjenester som tas ut av den avgiftspliktige entreprisevirksomheten og benyttes i den avgiftsunntatte egenregibyggingen# Jf. mval. § 14 første ledd og tredje ledd annet punktum.. All inngående merverdiavgift kommer da til fradrag.

Før merverdiavgiftsreformen i 2001 måtte entreprenører beregne uttaksmerverdiavgift av all intern tjenesteproduksjon der virksomheten utførte byggetjenester både eksternt og internt. I forbindelse med merverdiavgiftsreformen ga Finansdepartementet lempinger i plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift på intern tjenesteproduksjon# Jf. FINs vedtak av 15. juni 2001 med hjemmel i mval. § 70.. Lempingen innebar at det ikke skulle beregnes uttaksmerverdiavgift når den eksterne omsetningen av de avgiftspliktige tjenestene utgjorde mindre enn 20 % av den totale tjenesteproduksjonen. Det var en forutsetning at inngående merverdiavgift på anskaffelser til den interne delen ikke ble ført til fradrag. Fritaket ble gitt generelt for tjenesteproduksjon og medførte at utbyggere bare skulle beregne uttaksmerverdiavgift av egenregibygging når salg av byggetjenester utgjorde 20 % eller mer av de samlede byggetjenestene virksomheten utførte. Fra 1. januar 2008 er fritaket opphevd og utbyggere skal igjen beregne uttaksmerverdiavgift av all intern tjenesteproduksjon der virksomheten utfører byggetjenester både eksternt og internt.

Dersom utbygger skal leie ut egne bygg og først inngår leiekontraktene etter at byggingen er ferdig, vil han ikke få frivillig registrering for utleien og har da vært pliktig til å beregne uttaksmerverdiavgift. Spørsmålet er da om utbygger kan få tilbakeføre den beregnede og betalte uttaksmerverdiavgiften. Skattedirektoratet har som nevnt lagt til grunn at uttaksmerverdiavgift kan tilbakeføres for utbygger som utelukkende oppfører bygg i egenregi når utbyggeren får innvilget frivillig registrering for utleie av bygget.De samme hensyn taler for tilbakeføring for den som oppfører bygg både i egen- og fremmedregi.

Vedlikeholdsarbeider

Et selskap som leier ut boliger og vedlikeholder byggene med egne ansatte, skal ikke beregne uttaksmerverdiavgift av vedlikeholdsarbeidene. Dersom selskapet også selger vedlikeholdstjenester til andre boligutleiere, skal selskapet ikke beregne uttaksmerverdiavgift av internt vedlikehold, men selskapet må fordele den inngående merverdiavgiften etter de vanlige reglene om fradrag for tjenester.