logo

Erstatningsansvar også for andres feil?

EU-kommisjonen har nå kommet med en klar anbefaling om at det bør innføres begrensninger i revisors erstatningsansvar i lovgivningen. Tidligere har land som Østerrike, Belgia, Tyskland, Hellas, Slovenia og Storbritannia innført slike begrensninger, men i Norge er revisoransvaret fortsatt ubegrenset. Norske revisorer risikerer derfor å bli holdt økonomisk ansvarlig både for egne og andres handlinger. Det er en situasjon ingen er tjent med!

Konkurransesituasjonen i markedet for revisjon av børsnoterte selskaper er hovedårsaken til at EU-kommisjonen ønsker å begrense revisors ansvar. Kommisjonen mener det er for få tilbydere av revisjonstjenester av en slik størrelse til at de er i stand til å betjene de børsnoterte selskapene.

En viktig årsak til dette er at prinsippet om ubegrenset ansvar gjør det såpass risikabelt og dyrt å forsikre seg at de mellomstore revisjonsselskapene kvier seg for å ta opp konkurransen med de største revisjonsselskapene.

Selv om EU-kommisjonen fokuserer på børsnoterte selskaper, er imidlertid problemstillingen aktuell også når det gjelder revisjon av ikke-børsnoterte selskaper. Mulige erstatningsbeløp kan i prinsippet bli like høye i ikke-børsnoterte som i børsnoterte selskaper. Ser vi hen til kjente norske erstatningssaker de senere år, vil vi se at disse i stor utstrekning vedrører SMB-markedet.

Rett og rimelig?

Mange synes kanskje det bare er rett og rimelig at revisor må stå til rette når et selskap går over ende og påfører en uskyldig tredjepart et stort tap - og regnskapene ikke gir noe forvarsel om dette. Det er vi helt enige i. Revisor er ansvarlig for sin del av jobben og en uskyldig tredjepart må så langt det lar seg gjøre holdes skadesløs når et foretak går over ende dersom selskapets styre, ledelse og revisor har forsømt sine oppgaver og plikter.

Med et ubegrenset revisoransvar holdes imidlertid revisor i praksis ikke bare erstatningsansvarlig for egne handlinger, men også for andres. Styre og daglig leder, som er hovedansvarlige for den finansielle rapporteringen - blir bare unntaksvis saksøkt. Det skyldes ganske enkelt at styre og daglig ledelse, som ikke er pålagt å ha ansvarsforsikring, sjelden har økonomisk evne til å dekke større erstatningsbeløp. Resultatet blir at revisor - som har ansvarsforsikring - blir saksøkt.

Et misforhold

Det er med andre ord et misforhold mellom hvem som er hovedansvarlig og hvem som holdes erstatningsansvarlig. Det er også et misforhold mellom størrelse på erstatningsansvar og potensiell økonomisk gevinst og tap. Daglig leder og styre kan påføre en uskyldig tredjepart store tap, mens revisor risikerer å bli sittende med regningen. Dette selv om oppdraget og dermed revisjonshonoraret er relativt ubetydelig. Denne risikoen for søksmål har ført til stadig høyere premier for revisors ansvarsforsikring. Ingen er tjent med at det skal være en slik mangel på samsvar mellom handlinger og konsekvenser.

Ta debatten!

Ansvaret må plasseres der det faktisk hører hjemme. Samtidig må det legges til rette for at norske revisorer får rettferdige rammebetingelser, som på sikt også vil bidra til å styrke konkurransen, spesielt når det gjelder de største oppdragene.

Dette kan sikkert gjøres på forskjellig vis, men en del av løsningen kan være å kreve at daglig leder og/eller styremedlemmer pålegges en eller annen form for ansvarsforsikring. I det ligger også at revisors erstatningsansvar må begrenses. Erfaringene fra andre land har vist at begrensning av revisoransvaret ikke har gått ut over kvaliteten på revisjonen.

I første omgang ønsker vi en debatt om revisors erstatningsansvar velkommen - også i Norge.