logo

Erklæring om lederlønnspolitikk:

Erfaringer fra det første året med nye regler

I 2005 og 2006 ble det, i regnskapsloven, inntatt nye opplysningsregler om ytelser til ledende personer, og i 2006 ble det for allmennaksjeselskaper vedtatt at generalforsamlingen skulle ta stilling til nivå og innhold i ytelsene. Vi har sett på om de nye reglene for allmennaksjeselskaper er etterlevd.

Opplysninger om ytelser til ledende personer er et tema mange er opptatt av. Åpenhet om slike forhold anses å være sentralt i forhold til eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) - og ytelser som blir «for gode» får ofte mye oppmerksomhet i massemedia og hos politikerne.

I det vesentlige etterleves de nye reglene, men flere børsnoterte selskaper enn forventet har ikke alt det formelle på plass samtidig som praksis er mer varierende enn forventet.

Nye regler om erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte trådte i kraft 1. januar 2007. I en artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 6/2006 rettet vi søkelyset på de nye reglene. I Sverige finnes lignende informasjonskrav og i artikkelen brukte vi og kommenterte informasjonen Volvo har gitt som illustrerende eksempel. Formålet med artikkelen i 2006 var å gjøre oppmerksom på de nye reglene samt å illustrere hvordan opplysningene kunne gis. I denne artikkelen ser vi litt på hvordan det gikk i det første året med nye regler.

De nye kravene er todelte:

  • Krav i allmennaksjeloven om at styret skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte - erklæringen skal behandles på ordinær generalforsamling

  • Krav i regnskapsloven om å opplyse om innholdet i erklæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte

Vi har gjennomgått generalforsamlingsinformasjon for norske børsnoterte selskaper for ordinær generalforsamling i 2007 for å se i hvilken grad og på hvilken måte de har etterlevd de nye kravene i allmennaksjeloven knyttet til erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Vi har sett på om - og i så fall hvor - erklæringen er inntatt.

Vi har også gjennomgått årsrapportene til de samme selskapene for å se om det er gitt opplysninger om innholdet i erklæringen i note til årsregnskapet eller i årsberetningen.

I denne artikkelen oppsummerer vi resultatet av gjennomgangen av kravene i allmennaksjeloven og kravene i regnskapsloven.

Før vi presenterer våre funn, ber vi deg legge merke til at kravet til innhold i erklæringen er mer omfattende for 2007 enn for 2006. Du kan derfor ikke uten videre ta «copy-paste» når neste års erklæring skal utarbeides.

«§ 6-16a. Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte

Regelen gjelder første gang for generalforsamling i:

(1) Styret skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. I vedtektene kan det fastsettes at erklæringen skal utarbeides av et annet organ. Erklæringen skal omfatte lønn og i tillegg godtgjørelse i form av:

2007

1. naturalytelser,

2. bonuser,

3. tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet,

4. pensjonsordninger,

5. etterlønnsordninger,

6. alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen.

(2) Erklæringen skal inneholde retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse som nevnt i første ledd for det kommende regnskapsåret. Retningslinjene bør angi hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk. Retningslinjene skal angi om det skal kunne gis godtgjørelse i tillegg til basislønn, om det skal settes vilkår eller rammer for slik godtgjørelse, og hva disse i så fall går ut på, samt eventuelle ytelseskriterier eller andre tildelingskriterier. Retningslinjene for ordninger som nevnt i første ledd tredje punktum nr. 3 er bindende for styret, hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene. For øvrig er retningslinjene veiledende, men det kan fastsettes i vedtektene at de skal være bindende. Dersom styret i en avtale fraviker retningslinjene, skal begrunnelsen for dette angis i styreprotokollen.

2007

(3) Erklæringen skal også inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er blitt gjennomført.

2008

(4) Erklæringen skal dessuten gi en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse som nevnt i første ledd tredje punktum nr. 1 til 6 som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret.

Tilføyd ved lov 15 des. 2006 nr. 88 (i kraft 1. jan. 2007 iflg. res. 15 des. 2006 nr. 1432).»

Erklæring om lederlønnspolitikk - allmennaksjelovens krav

Allmennaksjeloven § 6-16a har krav om at styret skal utarbeide en erklæring om selskapets lederlønnspolitikk. § 6-16a lyder som følger:

Styrets erklæring skal behandles av selskapets generalforsamling, hvilket fremgår av allmennaksjeloven § 5-6, tredje ledd:

«(3) Den ordinære generalforsamlingen skal også behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etter § 6-16 a. Det skal holdes en rådgivende avstemning over styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen. Retningslinjer om ytelser som nevnt i § 6-16 a første ledd tredje punktum nr. 3 skal godkjennes av generalforsamlingen.»

Rekkevidden av aksjebaserte godtgjørelser

Hva menes med «andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet...»? På spørsmål har Justisdepartementet i en forhåndsuttalelse uttalt at også ordninger der utviklingen i aksjekursen inngår som bare ett av flere elementer, og hvor det bare er en mer indirekte forbindelse mellom godtgjørelsen og aksjeverdien i selskapet omfattes. § 6-16a første ledd nr. 3 skal således ikke fortolkes innskrenkende.

Bestemmelsene ble sanksjonert i statsråd 15. desember 2006 og trådte i kraft 1. januar 2007 - likevel slik at tredje og fjerde ledd i § 6-16a ikke gjelder for erklæringer som utarbeides til behandling på første ordinære generalforsamling etter bestemmelsens ikrafttredelse. Kravet til innhold i erklæring for behandling på ordinær generalforsamling i 2007 har således vært fremadrettet - i form av retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse som nevnt i første ledd for det kommende regnskapsåret - dvs. regnskapsåret 2007.

Behandling av erklæring på ordinær generalforsamling?

Vår gjennomgang av generalforsamlingsinformasjon er à jour pr. 30. juni 2007 og omfatter 174 norske børsnoterte selskaper. Antall børsnoterte selskaper er høyere enn dette. Forskjellen skyldes at vi ikke har tatt med utenlandske selskaper, ikke tatt med selskaper som i 2007 er nye på børs, tatt av børs, har bedt om å bli tatt av børs etc. Gjennomgangen kan oppsummeres som følger:

Tabell 1: Antallet selskaper som har behandlet erklæring om lederlønnspolitikk på generalforsamlingen

Behandling av erklæring iht. innkalling GF

Antall

Erklæring behandlet på GF iht. protokoll

Antall

Ja

156

Ja

156

Nei

18

Ja

10

Nei

8

174

174

Enkelte selskaper har ikke oppfylt det nye kravet i allmennaksjeloven om erklæring om lederlønnspolitikk i 2007. Selv om endringene i allmennaksjeloven ble vedtatt sent (desember 2006), og til tross for at det gjelder få selskaper, finner vi det noe overraskende at enkelte ikke har tatt inn over seg de nye bestemmelsene. Dette særlig tatt i betraktning den oppmerksomheten forhold rundt lederlønn mv. har hatt i media den senere tiden.

Vi ser også at det er enkelte selskaper som ikke hadde erklæring om lederlønnspolitikk med som egen sak i innkallingen, men hvor en slik erklæring likevel er behandlet i ordinær generalforsamling. I en viss grad gjelder dette selskaper som hadde generalforsamling forholdsmessig tidlig på året. Kanskje noen har gitt dem en påminnelse underveis...? Vi har imidlertid kun sett ett tilfelle hvor dette forholdet er kommentert spesifikt i protokollen fra ordinær generalforsamling.

Hvor er erklæringen inntatt?

Det neste spørsmålet vi har sett på er hvor erklæringen til aksjeeierne er inntatt - dvs. den erklæringen som er behandlet på generalforsamlingen.

Tabell 2: Hvor er erklæringen inntatt (for de som har behandlet erklæring på GF)

Hvor er erklæringen til generalforsamling inntatt

Antall

Separat del/sak i innkalling til GF

96

I note til årsregnskapet

45

I årsberetningen

10

I separat Corporate Governance-del i årsrapporten

5

Annet sted i årsrapporten

1

Ukjent1

9

Ukjent1

9

166

Som det fremgår av tabellen er det flere ulike løsninger som er valgt mht. hvor erklæringen er inntatt. De fleste har imidlertid valgt å innta erklæringen som en separat del av innkallingen - og da som et separat vedlegg. For oss fremstår dette som den mest naturlige løsningen siden erklæringen skal behandles som en separat sak på ordinær generalforsamling, atskilt fra behandlingen av årsregnskap og årsberetning. Spørsmålet er imidlertid om det likevel er akseptabelt å innta erklæringen som sådan utelukkende som en del av årsregnskapet (note) eller (styrets) årsberetning?# Inkluderer bl.a. alle som ikke hadde behandling av erklæring med som egen sak i innkallingen, men som likevel har behandlet denne på ordinær generalforsamling.

Teksten i allmennaksjeloven § 6-16a gir ingen føringer, og det er heller ikke sagt noe eksplisitt i forarbeidene til den nye bestemmelsen i loven. Bakgrunnen for bestemmelsen var implementering av EUs kommisjonsrekommandasjon 2004/913/EF av 14. desember 2004 om å fremme en egnet ordning for godtgjørelse for medlemmer av ledelsen i børsnoterte selskaper. Iht. punkt 3.1 i rekommandasjonen skal godtgjørelseserklæringen utgjøre en del av en uavhengig godtgjørelsesrapport og/eller inkluderes i årsregnskapet og årsberetningen eller i notene til selskapets årsregnskap.

Forarbeidene til loven - Ot. prp. nr. 55 (2005-2006) - synes å legge til grunn en todeling. En erklæring etter allmennaksjeloven som skal behandles på generalforsamlingen som et særskilt punkt, og som skal sikre aksjeeierne det ønskede redskap for innflytelse. Deretter tar forarbeidene for seg spørsmålet om offentliggjøring av innholdet i erklæringen, for bl.a. å gi øvrige regnskapsbrukere økt innsyn i selskapets generelle lederlønnspolitikk.

Når det ikke er gitt klarere føringer i lovforarbeidene enn det faktisk er, kan en etter vår oppfatning se hen til kommisjonsrekommandasjonen. Sånn sett burde det derfor være fullt ut akseptabelt å innta erklæringen som en del av årsregnskapet eller årsberetningen. Da må imidlertid hele erklæringen inngå der. Etter norske forhold kan det imidlertid være et poeng i denne sammenhengen at erklæringen, med mindre annet er fastsatt i vedtektene, skal avgis av styret. Årsregnskap og årsberetning skal som kjent avgis av styret og daglig leder. På den annen side skal det i note til årsregnskapet eller i årsberetning gis opplysninger om innholdet i erklæringen.

Et annet spørsmål er om det er hensiktsmessig for selskapene å innta hele erklæringen i note til årsregnskapet eller i årsberetningen. Vi hadde ikke forventet at såpass mange selskaper har valgt utelukkende å innta erklæringen i note til årsregnskapet eller i årsberetningen. Hva hvis generalforsamlingen helt eller delvis stemmer mot styrets erklæring? Må årsregnskapet og/eller årsberetningen endres? Generalforsamlingen skal godkjenne begge deler, og det vil kunne fremstå som underlig dersom årsregnskapet godkjennes til tross for at erklæringen som sådan nedstemmes. Med en separat erklæring og opplysninger om erklæringen på et mer overordnet nivå i note til årsregnskap eller i årsberetning vil etter vår oppfatning en slik problemstilling kunne unngås. Hertil kommer at erklæringen neste år også skal inneholde to punkter hvor styret redegjør for historiske forhold, se allmennaksjelovens § 6-16a tredje og fjerde ledd. Inntas erklæringen som note til årsregnskapet formoder vi at den underlegges vanlige krav til revisjon, med mindre erklæringen merkes som urevidert. Det siste var imidlertid neppe ment å være en opsjon når den nye bestemmelsen ble tatt inn i regnskapsloven.

Etter vår oppfatning bør selskapene i note til årsregnskapet, eller i årsberetningen, begrense seg til å gi den informasjonen som avkreves i regnskapslovens § 7-31b. Ett eksempel på hva som etter vår mening vil kunne være tilstrekkelig, er inntatt i vår artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 6/2006. Selve erklæringen bør etter vårt syn være en del av papirene som sendes ut sammen med innkalling til generalforsamling.

Vi har sett at mange selskaper på generalforsamlingen behandler årsregnskap og årsberetning før erklæringen. I og med at det skal gis opplysninger om erklæringen i årsregnskapet eller årsberetningen, og erklæringen skal behandles separat, ville vi funnet det mest naturlig og hensiktsmessig at erklæringen ble behandlet først. I motsatt fall vil man kunne ende i en situasjon hvor årsregnskap og årsberetning - inneholdende erklæringen, men uten at det er et særskilt fokus på denne - godkjennes av generalforsamlingen, mens erklæringen separat nedstemmes på et senere tidspunkt under samme generalforsamling.

Om innholdet i erklæringene?

Vi har ikke gjort noen kvalitativ gjennomgang av innholdet i de ulike erklæringene om lederlønnspolitikk. Vi har imidlertid merket oss at det er betydelig variasjon i innholdet i erklæringen for de ulike børsnoterte selskapene - alt fra helt generelle erklæringer formulert i en setning eller to, til de som har omfattende erklæringer klart inndelt og beskrevet for hver type godtgjørelse.

At det er en betydelig variasjon er neppe overraskende. Allmennaksjeloven § 6-16a er en relativt «åpen» bestemmelse som gir styret og generalforsamlingen en betydelig grad av frihet mht. hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelse skal utformes. Bestemmelsen har ikke tatt i seg de detaljerte kravene som følger av kommisjonsrekommandasjonen, og styrene står derved relativt fritt mht. omfang og innhold i erklæringene. Gjennom den utforming bestemmelsen har fått, gir dette etter departementets syn «...den ønskede fleksibilitet, samtidig som aksjeeierne gis et redskap til økt innflytelse.» (Ot. prp. nr. 55 (2005-2006)). Ved siden av dette er det store variasjoner mellom de børsnoterte selskapene mht. størrelse, organisasjon, hvordan godtgjørelsesmodeller er utformet, eier- og ledelsesstruktur mv.

Det er derfor i stor grad opp til aksjonærene selv å utøve den mulighet til innflytelse de er gitt gjennom bestemmelsen. Formelt blir det så opp til styret om det vil fastholde retningslinjer som er i strid med synet til aksjonærflertallet.

Med en så «åpen» bestemmelse vil vi nok fortsatt se store variasjoner fremover. Det vil imidlertid ikke være unaturlig om ting «setter seg» etter hvert som vi får mer erfaring med bestemmelsen. Det første året vil nok til dels være preget av at bestemmelsen er ny, og det kan nok også hende at den kom litt «overraskende» på en del selskaper. Vi tror nok derfor at vi for en god del selskaper vil se noe mer omfattende erklæringer fremover.

Hvor langt går styrets myndighet?

Det er viktig for styrene å være oppmerksomme på hvilken myndighet de har i forhold til allmennaksjelovens bestemmelser om lederlønnspolitikk. Det ser vi ikke minst gjennom sommerens mediefokus rundt avviklingen av opsjonsordningene i Norsk Hydro.

Erklæring om lederlønnspolitikk - regnskapslovens krav

Samtidig med allmennaksjeloven § 6-16a ble følgende bestemmelse i regnskapsloven vedtatt som nytt syvende ledd i § 7-31b om ytelser til ledende personer i store foretak for å sikre offentliggjøring av innholdet i erklæringen:

Av åttende ledd i samme paragraf følger at også disse opplysningene skal inntas som note til årsregnskapet eller som del av en godtgjørelsesrapport i årsberetningen. Også dette nye kravet omtalte vi i vår artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 6/2006. Igjen brukte vi informasjon gitt av Volvo som et eksempel på en mulig måte å imøtekomme krave i regnskapsloven på.

Det nye kravet i regnskapsloven trådte i kraft 1. januar 2007. Det har vært diskusjoner om hvorvidt endringen skulle gjelde for årsregnskap fastsatt etter dette tidspunkt, eller om den skulle gjelde for årsregnskap med regnskapsår påbegynt på nevnte tidspunkt eller senere. Den etter vår oppfatning naturlige og nødvendige sammenhengen mellom § 6-16a i allmennaksjeloven og nytt syvende ledd i regnskapsloven § 7-31b må slik vi ser det innebære at det nye kravet i regnskapsloven skulle gjelde med virkning for årsregnskap for 2006 som skulle godkjennes på ordinær generalforsamling i 2007.

«Allmennaksjeselskaper skal opplyse om innholdet i erklæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, jf. allmennaksjeloven § 6-16 a».

Informasjon gitt i årsregnskap eller årsberetning?

I tillegg til å se på hvorvidt norske børsnoterte selskap har behandlet erklæring om lederlønnspolitikk på ordinær generalforsamling iht. allmennaksjeloven § 6-16a, har vi gjennomgått årsregnskap og årsberetning til de samme selskapene for å se hvorvidt de har gitt opplysninger om erklæringen i samsvar med regnskapsloven 7-31b, syvende ledd.

Gjennomgangen viste følgende:

Tabell 3: informasjon i årsregnskap og årsberetning

Opplysning om innhold i erklæring, jf. rskl. § 7-31b (7)

Antall

I note til årsregnskapet

90

I årsberetning

23

Ikke opplyst

59

1722

Et betydelig antall av de norske børsnoterte selskapene (34 %) har ikke gitt opplysninger om erklæring om lederlønnspolitikk i årsregnskap eller årsberetning slik regnskapsloven krever. Dette er overraskende. Riktignok var kravet nytt for 2006, og endringen i regnskapsloven kom forholdsmessig (men ikke uvanlig) sent - i desember 2006, men det har likevel vært et så stort fokus på lederlønninger at vi hadde forventet at de aller fleste sikret seg at alle krav i regnskapsloven knyttet til slike var oppfylt. Diskusjoner i regnskapsmiljøet, noe tid ut i 2007, om bestemmelsen gjaldt for årsregnskapet for 2006, kan ha hatt betydning i denne sammenheng.# Avviket mot summen på 174 i tabell 1 skyldes ett selskap som ble stiftet i november 2006 og som ikke avlegger årsregnskap for 2006, samt ett selskap hvor vi ikke har hatt tilgang til årsregnskapet for 2006.

I noen tilfeller kan det være vanskelig å vurdere hvorvidt selskapet overholder opplysningsplikten eller ikke. Dette er gjerne tilfeller hvor det i informasjonen om lederlønninger for 2006 også blandes inn noe informasjon om ordninger som gjelder for 2007, men uten at det er mulig å få noe inntrykk av om de gitte opplysningene gir et fullstendig og rettvisende bilde av prinsippene som gjelder for det kommende året. Når opplysninger om erklæringen ikke er inntatt som en atskilt del av note eller årsberetningen, er det vanskelig å få noe klart inntrykk av om lovens krav er overholdt eller ikke. I slike tilfeller har vi måttet gjøre en totalvurdering for å falle ned på ja eller nei i spørsmålet. Andre ville kunne vurdert spørsmålet ulikt og derved endt på en annen konklusjon enn det vi har gjort.

Uansett er det vår oppfatning at opplysning om erklæring om lederlønnsfastsettelse i note eller årsberetning om erklæring etter allmennaksjeloven § 6-16a bør fremgå klart. Det bør ikke være slik at leseren må lete seg frem til informasjonen, og dessuten uten å kunne være sikker på om denne gir et fullstendig bilde.

Innholdet i noteopplysning eller årsberetning?

Som for selve erklæringen har vi heller ikke for opplysningene i note til årsregnskapet eller årsberetningen gjort noen detaljert kvalitativ gjennomgang av innholdet. De erfaringer vi har gjort oss er imidlertid at det i enda større grad er variasjon på innhold når det gjelder opplysninger.

Det kan fremstå som uklart hva kravet i RL § 7-31b syvende ledd egentlig innebærer. Lovteksten kan synes å fremstå som et krav til å gjengi hovedtrekkene fra erklæringen, men uten at alle detaljer medtas. Dette kan synes naturlig ved at det er et «todelt» regelsett - ett som går på aksjeeiernes mulighet til innflytelse, gjennom allmennaksjelovens krav til erklæring og behandling av denne på generalforsamlingen - og ett som går på offentliggjøring av innholdet i den samme erklæringen gjennom bestemmelsen i regnskapsloven.

Ot. prp. nr. 55 (2005-2006) kan imidlertid synes å legge til grunn et krav om at hele erklæringen skal inntas. Det følger bl.a. av proposisjonen:

«Departementets forslag går etter dette ut på at erklæringen skal inntas i notene til årsregnskapet. Bestemmelsen om dette foreslås tatt inn i regnskapsloven § 7-31b som et nytt syvende ledd der. Det følger da av de alminnelige reglene i regnskapsloven § 7-31b nåværende syvende ledd (...) at godtgjørelseserklæringen i stedet for å inntas i notene, kan tas inn i en rapport om godtgjørelse til ledende personer, som inntas i årsberetningen.»

Dersom kravet er ment å være at hele erklæringen skal inntas i årsregnskapet eller årsberetningen, er det forståelig at mange selskaper velger å ta inn hele erklæringen i for eksempel note til årsregnskapet, og derved unngår å «doble» informasjonen til aksjonærene. Lovformuleringen i § 7-31b indikerer imidlertid at det ikke er nødvendig å innta hele erklæringen. Etter vår oppfatning er det tilstrekkelig, og også mer hensiktsmessig, at det kun er krav om opplysninger på et mer overordnet nivå etter regnskapsloven. Dette forsøkte vi også å illustrere i artikkelen i Revisjon og Regnskap nr. 6/2006. Vi viser også til vår vurdering av dette ovenfor.

Omfattende krav

De nye kravene til opplysninger om ytelser til ledende ansatte i regnskapslovens § 7-31b er omfattende. Ja, trolig de mest omfattende vi har hatt i Norge. Mange synes kravene er for omfattende.

I Revisjon og Regnskap nr. 6/2006 viste vi til omfanget på såkalte «remuneration» -rapporter i England. En undersøkelse av omfanget på «remuneration»-rapporter i Australia viser at de er på hele 15 sider i gjennomsnitt. Det er grunn til å anta at det norske noteomfanget for tilsvarende opplysninger er vesentlig mindre omfattende.

Oppsummering

Det første året med krav til erklæring om lederlønnsfastsettelse synes å ha vært preget av at bildet er noe uoversiktlig. Regelbildet kan synes til dels uklart, og det har vært store variasjoner i praksis hos de børsnoterte selskapene. Denne variasjonen er knyttet både til hvor erklæringen som skal behandles på generalforsamlingen er inntatt, og også omfang av og innhold i erklæringen. I tillegg har vi sett at en rekke selskaper ikke synes å ha inntatt opplysninger om erklæringen i note til årsregnskapet eller i årsberetningen.

Etter vår oppfatning er det en noe underlig praksis å utelukkende innta erklæringen i note til årsregnskapet eller i årsberetningen. Med en slik løsning vil en i realiteten få en dobbeltbehandling av erklæringen på generalforsamlingen, og en vil kunne ende i en situasjon hvor generalforsamlingen i behandlingen av erklæringen separat stemmer mot, mens de godkjenner årsregnskap og årsberetning hvor erklæringen også inngår. Med en separat erklæring, og opplysninger om erklæringen på et mer overordnet nivå i årsregnskap eller årsberetning, vil en slik situasjon, etter vår oppfatning, kunne unngås.

Også praksisen som mange selskaper har med behandling av årsregnskap og årsberetning før behandlingen av erklæringen separat, kan virke underlig.

En preferert løsning vil etter vår oppfatning kunne være:

  • Innta erklæringen som et separat vedlegg til generalforsamlingsinnkallingen

  • Gi opplysninger om erklæringen på et mer overordnet nivå i note til årsregnskapet eller i årsberetningen (som del av godtgjørelsesrapport)

  • Behandle erklæringen før årsregnskap og årsberetning på generalforsamlingen

For øvrig forventer vi at praksis vil utvikle seg etter hvert som vi får mer erfaring med de nye bestemmelsene. I erklæringen til ordinær generalforsamling i 2008 er det, som tidligere nevnt, ytterligere krav - da skal det også gis en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er blitt gjennomført. I tillegg skal det gis en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret. For ytterligere kommentarer til disse kravene viser vi til artikkelen i Revisjon og Regnskap nr. 6/2006.