logo

Regnskapsmessig behandling av obligasjonslån

I artikkelen drøftes regnskapsmessig behandling av obligasjoner ved utstedelse til under/overkurs. Drøftingen vil hovedsakelig baseres på et enkelt gjennomgangseksempel.

Ved undervisning i emnet ved universitet og høgskoler har jeg oppdaget at emnet virker krevende for studenter innen regnskap. Trolig har dette sin årsak i at forståelse for korrekt regnskapsmessig behandling av obligasjoner krever kunnskaper både fra regnskap, finansmatematikk og skatterett. Når dette presenteres i en blanding, kan det nok for de fleste bli noe overveldende. I artikkelen forsøker jeg derfor å forklare regnskapsmessig behandling av obligasjoner på en pedagogisk lettfattelig måte. Emnet er heller ikke presentert helhetlig i ledende regnskapsbøker# Den mest utfyllende presentasjon av emnet er i Tellefsen & Langli, Gyldendal Akademisk, 2005. i Norge. IAS 32 og 39# En god fremstilling av emnet er å finne i IASB sin utgivelse: Financial Instruments Reporting and Accounting. A user`s guide through the official text of IAS 32, IAS 39 and IFRS 7. gir veiledning i regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter. Siden dette er en pedagogisk note vil drøftingen hovedsakelig baseres på et enkelt gjennomgangseksempel# Regnskapsmessig behandling av obligasjonslån er ikke et nytt tema innen regnskapslitteraturen. Allerede på slutten av 1800 tallet ble det skrevet bøker og avhandlinger vedrørende bokføring av obligasjoner (Sprague, 1908). Den første regnskapsprofessor i USA, Henry Rand Hatfield, drøftet i sin lærebok, Modern Accounting bokføring av obligasjoner. I USA var boken nesten enerådende som lærebok innen bokføring på begynnelsen av 1900 tallet. En kan dermed konkludere med at denne pedagogiske noten følger i rekken av mange artikler om emnet. Problemstillingene har imidlertid endret seg gjennom årene, med utvikling av mer avanserte finansmarkeder og finansmatematikk..

Drøfting#

Det følger naturlig av artikkelens tema at obligasjonene på utsteders hand må betraktes som langsiktig gjeld. For kjøper vil balanseføring avhenge av formålet med kjøpet. Den videre drøfting vil imidlertid hovedsakelig gjelde i de tilfeller hvor kjøper gjør en langsiktig plassering i obligasjoner.

I henhold til IAS 39.9 jf. nr. 46 og 47 skal obligasjoner fastsettes til amortisert kost av estimerte fremtidige kontantstrømmer. Dvs. benyttelse av internrentemetoden# Internrenten benevnes ofte som implisitt rente, eller effektiv rente. Internrentemetoden kan dermed også benevnes som implisitt rente-metode eller effektiv rente-metode.. Tar vi utgangspunkt i sikre obligasjoner (for eksempel statsobligasjoner), vil prissettingen være en funksjon av forventet rentenivå. Det vil si at ulik prissetting hos den enkelte investor hovedsakelig kan forklares i ulike antagelser om det fremtidige rentenivået. For utsteder kan effektiv rente av en obligasjon med løpetid på T år og fast rente før skatt beregnes på følgende måte:

NV = Nåverdi (amortisert kost) av obligasjon

U0 = Innbetalt ved salg/utstedelse obligasjon tidspunkt null

Kt = Kurtasje (omkostninger ved utstedelse/salg og tilbakebetaling)

It = Pålydende rentekostnad obligasjon tidspunkt t

ST = Innløsningsverdi obligasjon tidspunkt T

q = Internrenten (effektiv rente)

Første ledd er netto innbetalt ved utstedelse av obligasjonslånet. Omkostninger til megler mv. for å forberede og utstede lånet ligger i kurtasjen. Eventuell underkurs reduserer U0 i uttrykket. Andre ledd er rentekostnaden på obligasjonslånet i lånets løpetid. I uttrykket er det forutsatt at renten betales etterskuddsvis. Siste ledd er innløsning av obligasjonslånet ved slutten av lånets løpetid. I den grad lånet har faste tidspunkt for renteregulering, er lånets løpetid frem til rentereguleringen. For investor er uttrykket ekvivalent med motsatt fortegn. Se også IAS 39.9 for definisjon av internrentemetoden.

Eksempel 1

I fortsettelsen av drøftingen vil følgende gjennomgangseksempel benyttes: Et selskap selger 01.01. år 1 et avdragsfritt obligasjonslån pålydende kr 100 000 med pålydende rente 8% og varighet 3 år. Lånet innfris i sin helhet 01.01. år 4. Årlige etterskuddsvise terminer som utbetales 31.12. hvert år, ingen gebyrer. Markedsrenten på lån av denne risiko er 8%. Effektiv rente på lånet kan beregnes slik:

Effektiv rente er identisk med pålydende rente når det ikke er gebyrer og lånet betales i årlige etterskuddsvise terminer.

Eksempel 2

La oss nå anta at markedsrenten for lån av denne type risiko og varighet er 12% på utstedelsestidspunktet. Ingen gebyrer. Hva er investorene villig til å betale for lånet?

Investorene forlanger 12% avkastning på sin investering. Det vil si at salgsprisen på obligasjonene må reduseres, siden de gir 8% pålydende rente. Salgsprisen kan beregnes på følgende måte:

Differansen mellom kr 100 000 og 90 393 er lånets underkurs på utstedelsestidspunktet.

Underkursen må i samsvar med rskl. § 4-1 nr. 3 og IAS 39.47 periodiseres over lånets løpetid. Dvs. at ved låneopptak balanseføres lånet som langsiktig gjeld til kr 90 393. Over de neste tre årene kostnadsføres underkursen som rentekostnad på lik linje med pålydende rentekostnad kr 8 000. Følgende tabell gir oversikt over beregnet rentekostnad, renteutbetaling (kontantstrøm) og balanseføring for obligasjonslånet:

År

Balanseverdi 01.01.

Rentekostnad

Kontantstrøm

Balanseverdi 31.12.

1

90 393

10 847

8 000

93 240

2

93 240

11 189

8 000

96 429

3

96 429

11 571

8 000

100 000

Obligasjonslånets effektive rente er 12%, noe som under våre forutsetninger medfører at lånets effektive rente er 12%. Rentekostnaden år 1 beregnes som 12% av balanseført gjeld (90 393 · 0,12 = 10 847). Obligasjonslånets pålydende rente er 8%. Kontantstrømmen til lånet er 8% rente av pålydende verdi (100 000 · 0,08 = 8 000). Differansen mellom kostnadsført rente og kontantstrøm øker lånets pålydende verdi. Av pedagogiske grunner forutsettes at lånet tilbakebetales 01.01. år 4. Det er balanseført kr 100 000 ved utgangen av år 3. Beløpet er ekvivalent med nedbetaling obligasjonslån 01.01. år 4.

Ovenfor er internrentemetoden benyttet ved fordeling av underkurs. Man kan vel hevde at en lineær fordeling kan benyttes i den grad det ikke medfører vesentlige avvik fra internrentemetoden (Epstein & Mirza, 2005). Med dagens hjelpemidler og kunnskaper innen finansmatematikk børman imidlertid unngå tilnærmede metoder. IAS 39 forutsetter at internrentemetoden benyttes.

Investors regnskapsføring

Investorenes regnskapsføring av obligasjonskjøpet i Norge avhenger av om de klassifiserer obligasjonene som omløpsmiddel eller anleggsmiddel. I henhold til IAS 1 nr. 51-67 vil inndelingen være i current eller noncurrent asset# EU benytter begrepet Fixed assets. Begrepet stammer fra 1900 tallets regnskaper, hvor man skilte mellom faste eiendeler og eiendeler som var i omløp., som hovedsakelig tilsvarer inndelingen i regnskapsloven.

Som omløpsmiddel

Det balanseføres kr 90 393 som anskaffelseskost. Man ser bort fra eventuelle transaksjonskostnader og forutsetter investor som kjøper alle obligasjonene. I den grad obligasjonene er anskaffet for tradingformål, er det neppe aktuelt å beregne renteelement, selv om obligasjonen beholdes over årsskiftet. I den grad kravene i rskl. § 5-8 tilfredstilles, balanseføres obligasjonene til markedsverdien. Ved salg er eventuell verdistigning i eierperioden gevinst ved salg. Differanse mellom anskaffelseskost (eller markedsverdi ved årsskiftet) og salgspris blir gevinst ved salg av obligasjoner. Eventuell renteinntekt i eierperioden inntektsføres som renteinntekt. I den grad kravene i rskl. § 5-8 ikke oppfylles, gjelder laveste verdis prinsipp jf. rskl. § 5-2.

IAS 39 nr. 46 har som utgangspunkt at obligasjoner balanseført som current assets vurderes til markedsverdi# IAS 39 har nå som utgangspunkt at finansielle eiendeler og gjeld skal balanseføres til «fair value», i motsetning til regnskapsloven som benytter anskaffelseskostbegrepet.. Dvs. en løsning i tråd med rskl. § 5-8. I den grad obligasjonene i Norge verdsettes i henhold til rskl. § 5-2 oppstår det ulik behandling mellom norsk og internasjonal verdsettelse. I henhold til IAS 1 kan ikke obligasjoner som ledelsen har tenkt å beholde i mer enn ett år balanseføres som current asset, selv om de i høyeste grad er likvide og antakelig kan omgjøres til likvider hurtigere enn for eksempel varelager, som skal balanseføres som current, selv om det har en levetid på over ett år. Dvs. at ledelsens hensikt går foran likviditetspotensial.

Som anleggsmiddel

En norsk regnskapspliktig kjøper av obligasjonen balansefører anskaffelseskost kr 90 393 under post 7, Obligasjoner, jf. rskl. §§ 6-2 og 5-3. Markedsverdi kan ikke benyttes i Norge for obligasjoner klassifisert som anleggsmiddel. I henhold til IAS 1, jf. IAS 39 nr. 9, jf. nr. 46, skal «held to maturity investments» balanseføres til amortisert verdi ved benyttelse av internrentemetoden, og man får samme løsning som i Norge. For obligasjoner som ikke skal holdes til forfall, skal markedsverdi benyttes, IAS 39 nr. 46.

Nedenfor presenteres en teoretisk riktig løsning i tråd med IAS 39. I Norge følger denne løsningen av sammenstillings- og opptjeningsprinsippet i rskl. § 4-1. I den gamle aksjeloven var denne løsningen et alternativ, hvor hovedregelen var balanseføring til kostpris uten justering for den implisitte renteinntekt. Man vil imidlertid trolig finne tilfeller i Norge hvor anskaffelseskost benyttes og nominelle inntekter regnskapsføres løpende. Ved innløsning registreres gevinst som differanse mellom anskaffelseskost og innløsningsverdi. En praksis som neppe er i tråd med dagens krav til regnskapsføring.

Forutsetter vi at obligasjonene er anskaffet i forbindelse med utstedelse og at de beholdes til forfall, kan vi sette opp følgende tabell:

År

IB balanse

Renteinntekt

Kontantstrøm

UB balanse

1

90 393

10 847

8 000

93 240

2

93 240

11 189

8 000

96 429

3

96 429

11 571

8 000

100 000

For kjøper er m.a.o. regnskapsføringen et speilbilde av regnskapsføringen hos utsteder.

Antar vi at obligasjonene selges for kr 100 000 ved begynnelsen av år 2, er gevinst salg obligasjoner kr 6 760 (100 000-93 240). Renteelementet er m.a.o. ikke en del av salgsgevinsten.

Verdiøkningen av obligasjonsinvesteringen i balansen er ikke en oppskrivning som rammes av forbudet mot oppskrivning av anleggsmidler. Virkelig verdi av obligasjonene avhenger av markedets forventinger om fremtidig rentenivå. Virkelig verdi kan dermed være både høyere og lavere enn balanseført verdi. Oppjusteringen er ikke noe annet enn periodisering av anskaffelseskostnaden basert på obligasjonslånets internrente og er ikke knyttet til løpende markedsrente. Ved en sterk økning av markedsrenten og tilsvarende fall i obligasjonsverdien, bør nedskrivning av balanseført verdi vurderes# Nedskrivningen medfører imidlertid at verdiøkningen frem mot innløsning øker, noe som gir økt renteinntekt i fremtidige år.. Huneide & al. (2007) argumenterer for at nedskrivingsplikten skal praktiseres strengt. Dvs. at i den grad markedsverdien av obligasjonene faller under balanseført verdi, kan man ikke argumentere for at verdifallet er forbigående.

I henhold til IAS 39 nr. 60 gir ikke en økning i markedsrenten grunnlag for å nedskrive obligasjonen. Begrunnelsen for at ikke markedsrenten skal benyttes ved måling av amortisert kost, er at ved benyttelse av markedsrente innfører en markedsverdivurdering av finansielle anleggsmidler som skal holdes til forfall# Som kjent har IASB ikke fått gjennomslag for konsekvent benyttelse av markedsverdier på alle finansielle eiendeler og gjeld, noe som har medført at IAS 39 er blitt mer omfattende og komplisert. Blant annet må en ved nåværende regime ha omfattende regler for «hedge accounting».. Andre årsaker enn økning i rentenivå kan imidlertid gi opphav til nedskrivningsplikt jf. IAS 39 nr. 63.

Anskaffelse av obligasjon i annenhåndsmarkedet

I den grad obligasjonene anskaffes i annenhåndsmarkedet, vil kostprisen normalt inkludere påløpte renteinntekter siden siste renteutbetaling. Ved beregning av renteinntekt skal bare renter påløpt etter anskaffelsestidspunktet tas med jf. IAS 18 nr. 32. Samme regel følger vel i Norge av opptjeningsprinsippet i rskl. § 4-1.

Anta at et selskap kjøper obligasjonene i annenhåndsmarkedet 01.07. år 2 for kr 98 676. Rentenivå og kredittrisiko er uendret. Dvs. at effektiv rente fremdeles er 12%. Påløpt rente og underkurs frem til 1/7 kan beregnes slik:

Effektiv rente år = (1+0,12)1/2-1 = 0,0583 ) dvs. 5,83%.

Implisitt i kostprisen kr 98 676 er det kr 5 436 (93 240 · 0,0583) i påløpt rente pga. underkurs. Vi kan sette opp følgende tabell over balanseverdier og renteinntekter:

År

Balanseverdi01.07 og 01.01

Renteinntekt

Kontantstrøm

Balanseverdi 31.12

2

98 676

5 753

8 000

96 429

3

96 429

11 571

8 000

100 000

Av pedagogiske grunner har jeg forutsatt uendret forventet markedsrente på obligasjonene. Man ser da klart at påløpt rente (pålydende og implisitt) frem til anskaffelsestidspunktet ligger i kostprisen. Man kan dermed bare inntektsføre renteelementet etter anskaffelsestidspunktet som inntekt.

Investor må nå benytte effektiv rente på 10% ved beregning av renteinntekt. Vi kan sette opp følgende tabell over balanseverdier og renteinntekter:

År

Balanseverdi01.07 og 01.01

Renteinntekt10% p.a

Kontantstrøm

Balanseverdi 31.12.

2

101 240

4 941

8 000

98 182

3

98 182

9 818

8 000

100 000

Effektiv rente år = (1+0,1)1/2-1 = 0,04881 ) dvs. 4,881%. Renteinntekt andre halvår er beregnet som 4,881% av anskaffelseskost kr 101 240. Det betyr at i praksis vil de ulike kjøpere av obligasjonene beregne renteinntekt ut fra forventning om rentenivå og anskaffelsestidspunkt. I tillegg vil obligasjonens anskaffelseskost avhenge av rådende skatteregler. Investor vurderer obligasjonskjøpet i etter skatt-termer. For regnskapsføringen har dette ingen betydning, ettersom man ser bort fra skatter ved beregning av renteinntekt og balanseverdier. Antar vi for eksempel at obligasjonene som er verdsatt til kr 101 240 i før skatt-beregningen ovenfor, verdsettes til kr 103 000 etter skatt, må effektiv rente før skatt beregnes med utgangspunkt i kostpris kr 103 000. Dette gir en effektiv rente før skatt på 8,68%, som benyttes til beregning av renteinntekt. Vi kan sette opp følgende tabell over balanseverdier og renteinntekter:

År

Balanseverdi01.07 og 01.01

Renteinntekt8,68% p.a.

Kontantstrøm

Balanseverdi 31.12.

2

103 000

4 377

8 000

99 377

3

99 377

8 626

8 000

100 000

Transaksjonskostnader

I drøftingen ovenfor ble det forutsatt at det ikke var transaksjonskostnader for utsteder ved utstedelse av obligasjonslånet. La oss nå anta at det er kostnader ved utstedelse av obligasjonslånet på kr 2 200 Markedsrenten på utstedelsestidspunktet er fremdeles 12% Ser bort fra skatter. Hva er investorene villig til å betale for obligasjonene?

Investorene betaler ikke utstedelsesomkostningene. De er fremdeles villig til å betale kr 90 393. Den eneste endring som skjer er at utsteder sitter igjen med kr 2 200 mindre. Det vil si kr 88 193 (90 393-2 200). Utsteders effektive rente endres imidlertid, ettersom han får kr 2 200 mindre i kontanter. Effektiv rente på lånet kan beregnes slik:

For utsteder# For kjøper er den fremdeles 12 % under våre forutsetninger. er nå effektiv rente på obligasjonslånet 13% og periodiseres i samsvar med rskl. § 4-1 nr. 3, jf. IAS 39 nr. 46 og AG6. Det vil si at vi får tilsvarende beregning som i tilfellet uten transaksjonskostnader. Ved låneopptak balanseføres lånet som langsiktig gjeld til kr 88 193 (90 393-2 200) jf. IAS 39 nr. 43. Over de neste tre årene kostnadsføres underkurs og transaksjonskostnader som rentekostnad på lik linje med pålydende rentekostnad kr 8 000.

Følgende tabell gir oversikt over beregnet rentekostnad, renteutbetaling (kontantstrøm) og balanseføring for obligasjonslånet:

År

Balanseverdi 01 01

Rentekostnad13% p a

Kontantstrøm

Balanseverdi 31 12

1

88 193

11 465

8 000

91 658

2

91 658

11 916

8 000

95 574

3

95 574

12 425

8 000

100 000

Rentekostnad år 1 = 88 193 · 0,13 = 11 465. Av dette er kr 8 000 betalbare rentekostnader som går kredit kasse/bank og debet rentekostnader. Den resterende del kr 3 465 er renteelement underkurs og transaksjonskostnader som øker lånesaldoen, dvs. at det føres debet rentekostnader, kredit obligasjonslån.

Skattemessig behandling

I henhold til skatteloven § 14-23 skal underkursen kostnadsføres når kostnaden påløper. Det vil si i tråd med den regnskapsmessige beregning. I sktl. § 14-23# Det er usikkert om sktl. § 14-23 er trådt i kraft. Departementet har ikke laget forskrifter til paragrafen. En kan imidlertid konstatere at Lignings-ABC 2006 henviser til sktl. § 14-23 som om den er trådt i kraft. står det blant annet:

Ǥ 14-23 Renteelement ved mengdegjeldsbrev

(1) Renteelement som ligger i at mengdegjeldsbrev skal innfris til høyere kurs enn utstedelseskursen, skattlegges i det året da renteelementet er påløpt

(2) Utsteder av mengdegjeldsbrev kan føre renteelement som nevnt i første ledd, til fradrag i det året da renteelementet er pådratt...»

Det er verdt å merke seg at dette gjelder underkursen - ikke transaksjonskostnadene. Transaksjonskostnadene ved utstedelse av lånet - i vårt eksempel kr 2 200 kan kostnadsføres i utstedelsesåret. I praksis vil det bety at rentefradraget for underkurs følger eksemplet uten transaksjonskostnader. Regnskapsmessig (RM) og skattemessig (SM) rentekostnad og verdi av lån følges ikke ad de enkelte år. Differansen er midlertidig og gir opphav til utsatt skatt. Følgende tabell viser beregning av utsatt skatt for årene 1 til 3:

År

Gjeld RM

Gjeld SM

Differanse

Utsatt skatt

01 01 år 1

-88 193

-90 393

2 200

616

31 12 år 1

-91 658

-93 240

1 582

443

31 12 år 2

-95 574

-96 429

855

239

31 12 år 3

-100 000

-100 000

0

0

Har satt minus foran alle tall siden vi er på kreditsiden. I resultatregnskapet har man følgende rentekostnader regnskaps- og skattemessig:

Periode

Skattemessig

Regnskapsmessig

Differanse

utsatt skatt, 28%

År 1

13 047

11 465

1 582

443 (økning)

År 2

11 189

11 916

-727

-204 (reduksjon)

År 3

11 572

12 425

-853

-239 (reduksjon)

År 1 er økningen utsatt skatt kr 443. I tabellen ovenfor ser det ut som utsatt skatt går ned fra kr 616 til kr 443. Årsaken er at utsatt skatt pr 01.01 år 1 ikke er registrert i regnskapet tidligere. Netto endring i løpet av år 1 er dermed kr 443.

Skattemessig rentekostnad år 1 er beregnet på følgende måte:

Påløpte renter8 000

Transaksjonskostnader2 200

Renteelement underkurs2 847

Sum13 047

Første året utgiftsføres transaksjonskostnadene. Regnskapsmessig tas transaksjonskostnadene med i internrenteberegningen. Dette gir opphav til utsatt skatt som må balanseføres.

Forenklingsregler for små foretak

Skatteloven § 14-23 krever at renteelementet ved investering i obligasjoner skal beregnes. Skatteloven forutsetter dermed at små foretak skattemessig skal regnskapsføre obligasjoner i henhold til internrentemetoden En endring av sktl. 14-23 til å tillate lineær fordeling av underkurs vil forenkle skattemessig behandling.

En regnskapsmessig endring, som trolig forenkler regnskapsmessig behandling, er at man gis anledning til å bokføre alle investeringer i obligasjoner til markedsverdi. Man slipper dermed beregning av renteelement på investors hand. I vårt eksempel vil det si at investor inntektsfører renteinntekten kr 8 000, som er lik kontantstrømmen pluss minus verdiendring obligasjon. Alternativt kan en løsning i tråd med den skattemessige, som skissert ovenfor, benyttes. Blant annet vil de bedrifter som skal vise utsatt skatt slippe å beregne utsatt skatt på obligasjonsinvesteringen når regnskaps- og skattemessig løsning er identiske.

Oppsummering

Regnskapsmessig behandling av investeringer i obligasjoner og obligasjonslån er et tema som har vært drøftet mye opp gjennom tidene. Problemstillingene er imidlertid like viktige i dag. Korrekt regnskapsmessig behandling av obligasjoner krever kunnskaper i ulike disipliner, regnskap, skatterett, finans og finansmatematikk. I artikkelen har jeg prøvd å vise sammenhengen ved konkrete eksempler. Temaet er imidlertid mer omfattende enn det som er vist i denne artikkelen. Blant annet har jeg unnlatt å ta med en del finansteoretiske momenter.

Referanser:

  • Epstein, B. J. , & Abbas, A. M. , 2005: IFRS 2005 Interpretation and Application of international Accounting and Financial Reporting Standards Wiley, New York

  • Hatfield, H. R. , 1913: Modern Accounting D. Appleton and Company, New York

  • Huneide & al 2007: Årsregnskapet i teori og praksis Gyldendal akademisk, Oslo

  • IAS 32, 2000 (revised): Financial Instruments: Disclosure and Presentation International Accounting

  • Standards Board

  • IAS 39, 2004 (revised): Financial Instruments: Recognition and Measurement International Accounting

  • Standards Board

  • Regnskapsloven, 1998 lov av 17. juli nr. 56

  • Sprague, C. E. , 1908: The Philosophy of Accounts New York: The author