logo

Praktisk implementering av SK1:

Erfaringer fra egen implementering og spørreundersøkelse

Artikkelens første del handler om de erfaringer vi har gjort fra vår egen implementering av SK1. Deretter gjennomgås deler av resultatene fra en spørreundersøkelse blant et utvalg revisjonsselskaper der hensikten var å kartlegge hvordan de har håndtert SK1 og hvilke utfordringer de har møtt.

Standarden SK1 trådte i kraft 1. oktober 2006 og alle revisjonsfirmaer plikter å etterleve denne standarden. For enkelte kan standarden representere lite nytt, i de tilfeller de allerede har etablert formaliserte systemer for kvalitetssikring. Dette kan i særlig grad gjelde større revisjonsfirmaer. For andre, i stor grad mindre revisjonsfirmaer, kan SK1 medføre behov for tiltak for etablering av rutiner og systemer, slik at kravene i standarden kan oppfylles. Mange av disse rutinene og systemene finnes gjerne fra før, men de må tilpasses for å oppfylle kravene i SK1, herunder må rutinene dokumenteres. Innføring av nye revisjonsstandarder og endringer i eksisterende standarder, så vel som andre lover og regler, skaper utfordringer. Revisorer og andre medarbeidere skal læres opp og systemer skal etableres. Sjelden er det mulig å følge samme «oppskrift» for alle. Det er nettopp dette som gjør det interessant å se på hvordan norske revisjonsfirmaer har håndtert den praktiske implementeringen av SK1.

En av de overordnede målsettinger i enhver revisjonsvirksomhet må være å utføre tjenester med høy kvalitet. Dette skyldes både at markedet forventer at revisor er en nøyaktig og ansvarsbevisst person som fokuserer på kvalitet, men også konsekvensene for både klient og revisor hvis feil oppstår. Som følge av dette er det et sentralt element for å sikre kvaliteten av det arbeid som utføres, hvordan revisjonsfirmaene håndhever de formelle kravene som reises i SK1.

Med utgangspunkt i de erfaringer vi har hatt i vår egen implementering av standarden og mottatte signaler om praktiske utfordringer, med forskjellige løsninger, i andre revisjonsselskaper, valgte vi å se nærmere på implementeringen av SK1 for norske revisjonsfirma. Med implementering mener vi etablering av de rutiner og systemer som SK1 krever skal eksistere og fungere.

Fakta om SK1

Standarden SK1 «Kvalitetskontroll for revisjonsselskap som utfører revisjon og begrenset revisjon av historisk økonomisk informasjon samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester» trådte i kraft 1. oktober 2006. Dette er en overordnet standard som gjelder for revisjonsselskapet, med formål å sikre kvaliteten på det arbeid som utføres. For å sikre kvaliteten på revisors arbeid er det nødvendig at revisor har et system på plass som sørger for dette. Kvalitetskontroll bidrar til å øke tilliten til revisor og reduserer risikoen for revisjonsselskapet.

Artikkelen er praktisk rettet og vi tar ikke sikte på å gi noen teoretisk innføring i SK1. Vi viser til artikkel av Roger Kjelløkken i Revisjon og Regnskap nr. 1. 2007 hvor SK1 ble gjennomgått. Artikkelen er bygd opp av to deler. Først vil vi kommentere enkelte erfaringer fra vår egen implementering. Deretter vil vi gjennomgå deler av resultatene fra undersøkelsen som er gjennomført. Vi vil presisere at artikkelen ikke er ment for å rette kritikk mot revisjonsselskaper eller andre aktører, men har som formål å rette søkelyset mot de praktiske utfordringer SK1 gir, og da spesielt til mindre revisjonsselskaper. Ved presentasjon av resultatene i undersøkelsen vil vi kun beskrive de faktiske resultater og ikke spekulere i bakgrunnen for resultatene. Undersøkelsen kan danne grunnlag for videre arbeid med implementering av SK1. Det er samtidig viktig å være klar over at selv om enkelte revisjonsfirma ikke oppfyller de formelle kravene som stilles i SK1, vil det fra før være etablert velfungerende rutiner og systemer i firmaene som med oppbygging og struktur, samt tilhørende dokumentasjon, med noen grep kan tilfredsstille kravene i SK1.

Del 1: Erfaringer fra egen implementering

Vårt revisjonsfirma stod ovenfor et viktig valg da vi skulle beslutte hvordan håndheving av SK1 skulle organiseres. Vi hadde fra før forskjellige former for kvalitetskontroll, men disse var ikke dokumentert og satt i system i den grad SK1 krever. Derfor ble SK1 et stort, men også viktig «løft». Vi vil i det følgende gjennomgå enkelte erfaringer vi har gjort ved vår egen implementering.

I de tilfeller våre egne erfaringer er kommentert, er dette vår egen tilpasning til SK1. Vi vil ikke påstå at de valgene vi har gjort verken er bedre eller dårligere enn hva andre revisjonsfirma har gjort eller kommer til å gjøre. SK1 gir muligheter for store individuelle tilpasninger, og dette gir rom for både tolkningsforskjeller og forskjellige løsninger.

Tidspunkt for implementering

Vi opplevde at fristen som var satt til 1. oktober ble for knapp, da kravene i SK1 var mer omfattende og implementeringen ble mer tidkrevende enn først antatt. I vår egen implementering erfarte vi at det måtte foretas en rekke beslutninger rundt organisering av SK1 som gjorde at prosessen tok lengre tid enn først antatt. Vi erfarte at organiseringen av SK1 måtte tilpasses organisasjonsstrukturen og ansvarsfordelingen i selskapet, og dette var en utfordring. Høsten 2006 hadde vi også fokus på overgang til Descartes 3 og andre krevende interne prosesser, så selv om planer ble lagt, var ressursene en knapp faktor. Vi rakk likevel å komme i mål med de viktigste elementene i SK1 innen fristen, men har fortsatt utfordringer knyttet til effektiv etterlevelse av de fastsatte rutinene, herunder effektiv gjennomføring av kvalitetskontroll av revisjonsoppdragene.

Tidsforbruk på implementeringen

Vi valgte å prioritere implementeringen av SK1 høyt, men prioriteringen kan ha vært noe tilfeldig siden timingen for tilpasning av organisasjonen var god. Vi så raskt at en fullstendig implementering ville bli ressurskrevende og erfarte et relativt høyt tidsforbruk på grunn av det store omfanget av standarden. Vi brukte selv om lag 100 timer på vår egen implementering, men vi tror det kan være mulig å implementere SK1 på en fullgod måte med lavere tidsforbruk, avhengig av hvilke løsninger den enkelte velger. Vi ser i ettertid at enkelte områder kunne vært fullført mer effektivt.

Ansvarsfordeling i SK1

Vi stod ovenfor et viktig valg når vi skulle beslutte hvem som skulle få et operasjonelt ansvar for implementering av SK1 i vårt firma. Det var mange hensyn som måtte tas. Vårt firma er bygd opp med partner-, manager- og medarbeidernivå, og i tillegg et fagutvalg. Det naturlige ville være å tilordne ansvaret til partnergruppen/styret, da disse har oppdragsansvaret. Imidlertid er partnergruppen hardt belastet ressursmessig, og vi ville være sikre på at kommersielle hensyn ikke skulle påvirke fokus på SK1. Derfor valgte vi å oppnevne en egen SK1-ansvarlig, som er tilsluttet fagutvalget og som ikke var partner. Hovedansvaret er forankret i styret, men vår SK1-ansvarlig hadde det operasjonelle ansvaret for implementeringen, og har også ansvaret for oppfølging av at SK1 håndheves. Integritet og kompetanse var viktige faktorer når en operasjonelt ansvarlig skulle velges - det er ikke «bare bare» å instruere og følge opp en konservativ partnergruppe...

Uavhengighetserklæringer

Alle ansatte skal hvert år avgi en uavhengighetserklæring. Et av spørsmålene var om en slik uavhengighetserklæring skulle oppfordre den enkelte ansatt til å kommentere forhold som ikke vedrører egne, men andre ansattes forhold. Dette kunne bli oppfattet som uheldig i de tilfeller slike forhold ble tatt opp på grunnlag av misforståelser, manglende kunnskap om forholdet eller andre irrelevante forhold. Bekreftelsen blir jo en del av SK1-dokumentasjonen. Uavhengig av dette forutsetter vi at ansatte selv vil foreta tilstrekkelige undersøkelser før slike forhold blir tatt opp, samt at partnergruppen enkelt kan behandle og dokumentere forhold basert på misforståelser. Denne muligheten for ansatte viste seg å bli et positivt tiltak med hensyn på å teste den tilsynelatende uavhengigheten for selskapets attestasjonsoppdrag. De forhold som ble kommentert, ble behandlet og dokumentert av partnergruppen og videre lagt inn som en del av oppdragsvurderingen i Descartes 3.

Kvalitetskontroll

Intern kvalitetskontroll blir hos oss gjennomført av statsautoriserte revisorer med minst fem års erfaring. I det første virkeåret er dette lagt til partnergruppen. Partnere får derved ansvaret for å gjennomføre kvalitetskontroll av oppdrag attestert av andre partnere.

Gjennom prosessen vurderte vi å sette ut kvalitetskontrollen av oppdrag til en ekstern revisor, men vurderte kostnaden som høyere enn den «mernytten» en slik «outsourcing» gir. I tillegg ønsket vi en fleksibilitet i valg av tidspunkt for kvalitetskontroll grunnet usikkerhet når det gjaldt behovet for egne ressurser knyttet til kontrollen. Budsjettene var i realiteten fulle før vi skulle sette av tid til intern kvalitetskontroll. Vi er derimot av den oppfatning at å sette ut gjennomføring til en ekstern revisor, gir signaler om at kvalitet i interne rutiner får høy prioritet.

Den største utfordringen er knyttet til typen og omfanget av kvalitetskontroll av oppdragene. Tidspunktet må være før beretning avgis og dette gir kun praktiske utfordringer for kommunisering av oppdragskontrollen til revisjonsteamet. Typen og omfanget kan derimot i henhold til standarden tilpasses individuelt. På bakgrunn av knapphet i ressurser har vi valgt å legge vekt på særskilte deler av revisjonsprosessen, samt begrense oppdragskontrollen til få kontroller. På denne måten kan vi rette fokus på enkeltelementer og unngå overfladiske kontroller med generelle kommentarer.

Hvordan tilegne seg kompetanse om SK1?

Vi vurderte flere alternativer da vi skulle beslutte hvordan våre ansatte skulle få opplæring i og orientering om SK1. Selv løste vi utfordringen ved å sette ned en arbeidsgruppe hvor operasjonelt ansvarlig var en av disse. Denne gruppen distribuerte informasjon til øvrige ansatte og sikret at alle ansatte fikk den opplæring de hadde behov for, og at opplæring ble koordinert på riktig måte i forhold til den øvrige implementeringsprosessen. Ulempen vi opplevde ved å velge intern opplæring, er mangelen av eksterne «input». Vi har derfor i etterkant sett det som en fordel med drøftelser i samarbeid med foreningen og andre revisjonsfirmaer som er i en implementeringsfase.

Vi valgte ikke å delta på kurs om SK1, og vi har opplevd at fokus på SK1 gjennom DnRs kurstilbud har vært begrenset. SK1 har vært et deltema på kursdager hvor flere tema har vært gjennomgått. På denne måten synes vi at viktigheten av SK1 blir «gjemt» blant en rekke andre tema som kan ha fått mer oppmerksomhet.

Vi har likevel opplevd DnR som en god støttespiller gjennom den løpende implementeringen og DnR har kommet med innspill om hvordan implementeringen kan gjennomføres effektivt. Revisjonsselskaper vil derfor kunne få tilstrekkelig bistand, men basert på et eget initiativ og en egen frihet til hvordan SK1 skal utvikles og implementeres.

Del 2: Resultater fra spørreundersøkelse om SK1

For å kartlegge hvordan norske revisjonsfirma har håndtert SK1, og hvilke utfordringer de har møtt, valgte vi å gjennomføre en spørreundersøkelse. Vi sendte ut et spørreskjema med totalt 17 spørsmål. Skjemaet ble sendt ut til 270 revisjonsfirmaer i februar 2007. Skjemaet var adressert til daglig leder hos disse. Firmaene ble valgt ut med målsetting om å finne et utvalg hvor både små og store revisjonsfirmaer fordelt ut over hele landet var representert. For å sikre høyest mulig svarfrekvens valgte vi å lage lett forståelige spørsmål. Lister over revisjonsfirmaer ble hentet ut på bransjekategori 74.122 «Revisjon» i Enhetsregisteret. Vi er kjent med at det også finnes en kategori 74.120 «Regnskap, revisjon og skatterådgivning». I denne kategori inngår også regnskapskontorer og andre som ikke driver revisjonsvirksomhet mv. Vi valgte å se bort fra denne kategorien fordi utsendelse av spørreskjema til firmaer som ikke driver revisjonsvirksomhet, ville vært en mulig feilkilde.

Spørsmålene ble stilt ut fra hvilken informasjon vi ønsket å få frem. SK1 er et bredt og komplekst tema og på grunn av at SK1 er nytt for de fleste, valgte vi å stille spørsmål på overordnet nivå og ikke gå for mye i detalj. Spørsmålene ble bl.a. valgt ut fra erfaringer fra vår egen implementering av SK1. Vi mottok til sammen 79 besvarelser innen fastsatte svarfrist, med overvekt av besvarelser fra mindre og mellomstore revisjonsfirmaer, se tabell nedenfor. Disse besvarelsene kan gi et inntrykk av hvordan tilstanden i norske revisjonsfirmaer er, uten at undersøkelsen er statistisk representativ.

Tabell: Hvem besvarte undersøkelsen?

Antall ansatte:

5 eller færre

6-15

16-30

31 eller flere

39,2 %

45,6 %

7,6 %

7,6 %

Antall attestasjonsklienter:

100 eller færre

101-400

401-1000

over 1001

12,7 %

40,5 %

38,0 %

8,9 %

Selskapets totale omsetning:

inntil 3 mill

3-10 mill

10-30 mill

over 30 mill

16,5 %

45,6 %

34,2 %

3,8 %

1) «Omsetning» vil her omfatte selskapets samlede omsetning. Omsetning av annet enn revisjonstjenester vil også inngå i omsetningstallene.

2) Antall ansatte må ikke forveksles med antall årsverk.

Nedenfor vil utvalgte resultater fra undersøkelsen kunne leses. Vi vil i det følgende gå nærmere inn på enkelte av disse, samt sammenligne disse resultatene med forhold knyttet til revisjonsselskapene.

Resultater fra undersøkelsen

Er SK1 implementert innen fristen 1. oktober 2006?

Fullstendig

Delvis

Ikke påbegynt

SK1 er ukjent

32,1 %

50,0 %

16,7 %

1,3 %

Har en eller flere i revisjonsfirmaet deltatt på kurs om SK1?

Ja

Nei

54,4 %

45,6 %

Hvem i revisjonsfirmaet har hatt hovedansvaret for implementering av SK1?

Daglig leder

Partnere

Fagansvarlig

Andre

29,1 %

53,2 %

11,4 %

6,3 %

Fungerer selskapets SK1-rutiner i tilstrekkelig grad pr. dags dato?

Ja, fungerer godt

Fungerer delvis

Fungerer ikke

Vet ikke

31,6 %

49,4 %

15,2 %

3,8 %

Hvor mange timer har hver ansatt i gjennomsnitt brukt på opplæring i og informasjon om SK1?

0

1-10

11-30

31 eller flere

7,7 %

80,8 %

10,3 %

1,3 %

Hvor mange timer har revisjonsfirmaet samlet brukt på implementering av SK1?

inntil 10 timer

11-25 timer

26-50 timer

51-100 timer

mer enn 100 timer

27,3 %

33,8 %

19,5 %

15,6 %

3,9 %

Hvem i revisjonsfirmaet gjennomfører intern kvalitetskontroll?

Partnere

Managere

Øvrige ansatte

Eksterne

Ikke fastsatt

73,3 %

5,6 %

5,6 %

4,4 %

11,1 %

1) I de tilfeller besvarelsen er «blank» på ett spørsmål er denne besvarelsen utelatt i beregningen, slik at tallene ovenfor er %-fordelingen for de som har svart.

Tidspunkt for implementering

SK1 trådte i kraft 1. oktober 2006, og vi stilte derfor spørsmål om revisjonsfirmaene har implementert standarden innen fristen. Formålet med spørsmålet var å kartlegge hvor stor andel av revisjonsfirmaene som faktisk har det kvalitetskontrollsystemet som kreves av SK1. Av tabellen foran kan vi se at kun i underkant av 1/3 av revisjonsfirmaene svarer at de har implementert SK1 fullt ut innen fristen. Omtrent like stor andel, 31,6 % forteller at SK1-rutinene fungerer tilstrekkelig pr. dags dato, mens omkring halvparten opplyser at rutinene delvis fungerer. Dette kan bety at det er gjort tiltak for å implementere SK1, men man har enten ikke fullført prosessen, eller at rutinene som er iverksatt ikke fungerer tilfredsstillende. 16,5 % svarer at de ikke har ikke påbegynt implementeringsprosessen.

For å se nærmere på dette laget vi en oversikt over hvilke av revisjonsfirmaene som har/ikke har implementert SK1. Vi hadde grunn til å tro at dette kunne variere etter firmaets størrelse. Se tabell 1.

Tabell 1

Implementert SK1?

Antall klienter

Fullstendig

Delvis

Ikke påbegynt eller ukjent

Totalt

-100

2

5

3

10

101-400

10

14

8

32

401-1000

10

16

3

29

1001-

3

4

7

Totalt

25

39

14

78

% andel

32,1 %

50,0 %

17,9 %

Vi kan se at det er de selskapene med 1 000 eller færre klienter som i størst grad ikke har påbegynt eller fullført implementering av SK1.

Tidsforbruk i revisjonsfirmaene

Tidsforbruket på SK1 vil i stor grad avhenge av hvilke praktiske løsninger revisjonsfirmaet velger for å håndheve standarden. SK1 legger i stor grad opp til valgfrihet og tilpasning til hva som er best egnet for hver enkelt. Vi var derfor usikre på hvilke svarintervaller det var riktig å sette på spørsmålet om tidsforbruk på implementering av SK1. Standarden setter enkelte krav, men mye er opp til revisjonsfirmaet å avgjøre. Man står bl.a. til dels fritt til å bestemme hvem som skal ha ansvaret for etterlevelsen av SK1, hvilke oppdrag som skal velges ut for kvalitetskontroll og hvilket omfang denne kontrollen skal ha. Derfor forventet vi store sprik i tidsforbruket.

I undersøkelsen svarte til sammen 61,1 % av firmaene at de har brukt 25 timer eller mindre på implementeringen. Dette omfatter bl.a. etablering av rutiner, opplæring av ansatte og oppfølging av at systemene fungerer. Tidsforbruket er individuelt avhengig av hvilke løsninger som velges, og det kan være at mange allerede har gode systemer hvor SK1 kun krever mindre tilpasninger. Vi valgte å lage en oversikt for å se nærmere på tidsforbruket sett i forhold til antall ansatte i revisjonsfirmaene.

Tabell 2

Tid brukt på implementering

Antall ansatte

0-10 timer

11-25 timer

26-50 timer

51-100 timer

100+ timer

Totalt

-5

17

8

3

2

1

31

6-15

3

16

8

7

1

35

16-30

1

2

3

6

31-

1

3

1

5

Totalt

21

26

15

12

3

77

% andel

27,3 %

33,8 %

19,5 %

15,6 %

3,9 %

Av tabellen foran ser vi at det er særlig de små revisjonsfirmaene (med 5 eller færre ansatte) som har brukt minst tid på implementering. De største revisjonsfirmaene har brukt mest tid. Denne sammenhengen er til en viss grad naturlig siden større firmaer bruker lengre tid på opplæring av flere ansatte. Imidlertid forteller svarene ingenting om hvilke systemer som allerede var etablert hos revisjonsfirmaene, slik at når enkelte videreutviklet eksisterende systemer, mens andre måtte begynne på «bunn», blir ikke dette direkte sammenlignbart.

Ansvarsfordeling - praktisk gjennomføring av SK1

Vi valgte å spørre om hvordan revisjonsfirmaene har fordelt det praktiske ansvaret for SK1. Dette gjelder både ansvaret for selve implementeringen, og ansvaret for gjennomføring av kvalitetskontrollene. Vi antok at revisjonsfirmaene enten hadde tilordnet ansvaret til oppdragsansvarlige revisorer (partnere) eller fagutvalg. Spørsmålet gir også svar på hvor mange som ikke hadde fordelt ansvaret ennå.

Tabell 3

Hvem gjennomfører intern kvalitetskontroll (flere kryss)

Antall ansatte

Partnere

Managere

Øvrig ansatte

Eksterne

Ekke fastsatt enda

-5

26

1

2

2

3

34

6-15

30

4

1

1

6

42

16-30

4

1

1

1

7

31-

6

1

7

Totalt

66

5

5

4

10

90

% andel

73,3 %

5,6 %

5,6 %

4,4 %

11,1 %

Av tabellen kan vi se at nesten 3/4

av revisjonsfirmaene har valgt å bruke partner for å gjennomføre intern kvalitetskontroll. Det er særlig interessant at fire revisjonsfirmaer opplyser at de bruker eksterne ressurser. Dette kan tyde på at revisjonsfirmaer har etablert samarbeid e.l. hvor de kontrollerer hverandre. 11,1 % opplyser at oppgaven ikke er fordelt enda, men dette trenger ikke å ha noen sammenheng med om SK1 er implementert eller ikke. Det viktigste er at hvert revisjonsfirma velger et opplegg for gjennomføring av intern kvalitetskontroll som passer i forhold til ressurs- og kompetansesituasjonen. Kvalitetskontrollen skal gjennomføres før revisjonsberetning avgis. Derved har man fortsatt tid til å gjennomføre en fullgod kvalitetskontroll i henhold til SK1.

Hvordan tilegne seg kompetanse om SK1?

Vi valgte å spørre om ansatte i revisjonsfirmaet har deltatt på kurs om SK1, for å kartlegge om hvor mange som har benyttet kurstilbudet til å tilegne seg kompetanse innen temaet. SK1 stiller omfattende krav og det vil derfor være behov for kurs eller annen opplæring i den grad de ansatte ikke allerede har tilstrekkelig kompetanse. Svarene på dette spørsmålet forteller både noe om kursdeltagelsen, men kan også si noe om det har vært tilstrekkelig kurstilbud. Hvis mange svarer at de ikke har deltatt på kurs, kan dette blant annet skyldes at det ikke har vært arrangert kurs om teamet.

54,4 % svarte at de har deltatt på kurs om SK1. Vi foretok en fordeling av de som svarte at de har deltatt på kurs i forhold til størrelse på revisjonsfirmaet.

Tabell 4

Deltatt på kurs om Sk1?

Omsetning

Ja

Nei

Totalt

-3 mill

4

9

13

3 - 10 mill

19

17

36

10 - 30 mill

18

9

27

30 mill +

2

1

3

Totalt

43

36

79

% andel

54,4 %

45,6 %

Vi kan se at det er flere av de mindre revisjonsfirmaene som ikke har deltatt på kurs, mens tendensen er motsatt for de større revisjonsfirmaene. Av de minste revisjonsfirmaene (under 3 mill. i omsetning) svarer kun 4 av 13 at de har deltatt på kurs.

Da relativt få revisjonsselskaper har hatt personer på kurs om SK1, blir spørsmålet om man er fornøyd med kurstilbudet farget av dette. At kun 32,9 % svarer at de er fornøyd med kurstilbudet må derved tolkes forsiktig, men kan likevel gi indikasjoner på et begrenset kurstilbud eller mangelfull markedsføring av kursene. Flere benyttet kommentarfeltet til å kommentere at kurstilbudet har vært for dårlig, både målt i antall kurs, og innhold i kursene. Enkelte kommenterte også at de ikke har registrert at det har vært avholdt kurs innen temaet.

Kommentarfeltet inneholdt også en rekke uttalelser om manglende oppfølging fra DnR, da spesielt kurstilbudet og manglende maler eller «pakker» for implementering. Revisorforeningen har imidlertid ikke kommet med slike maler for implementering, da foreningen ikke har sett det som sin oppgave å gi slike «pakker» til medlemmene for implementering av SK1. Besvarelsene knyttet til spørsmål om DnRs rolle viser at det er et tydelig forventningsgap mellom medlemmene og DnR knyttet til dette.

Oppsummering

Resultatene fra vår undersøkelse gir slik vi ser det en god oversikt over status i implementeringen i norske revisjonsfirmaer. Resultatene viser at en stor andel av de disse ikke har implementert SK1 innen fristen. Vi har også kartlagt hvilket tidsforbruk SK1-arbeid har hatt. Få revisjonsfirmaer opplyser at de er godt fornøyd med det bidrag DnR har gitt, og i særlig grad etterlyses «guider» eller «maler» som kan brukes som verktøy i mindre firmaer.

Vi er usikre på om det er riktig at DnR skal utvikle ferdige «pakker» for SK1, og om det i hele tatt er mulig å utvikle en fullgod løsning som er «klar til bruk». Dette skyldes at SK1 må tilpasses forholdene i det enkelte firma. Vi mener at DnR bør bistå i den grad det er mulig, men at det er viktig at hvert enkelt revisjonsfirma selv tar ansvar for kvalitetskontrollen i sitt eget firma. Resultatene fra undersøkelsen viser at det kan være et forventningsgap mellom DnR og medlemmene når det gjelder hva som bør tilbys fra foreningens side.

Ut fra egen erfaring mener vi at en egen gjennomgang av standarden har økt bevisstheten rundt kvalitetskontroll for selskapet og at prosessen blant annet har tvunget frem en mer hensiktsmessig intern organisering, satt uavhengighetsspørsmål fra ansatte i et formalisert system og sikrer de ansatte stadig informasjon om at kvalitet til en hver tid er overordnet selskapets kommersielle mål.