logo

Aksjonærmodellen

1.1.2006 fikk vi nye regler for beskatning av personlige aksjonærer. Delingsmodellen, godtgjørelses- og RISK-reglene ble fjernet, og aksjonærmodellen ble innført, med full kapitalbeskatning av utbytter som overstiger et skjermingsfradrag. Hensikten med denne artikkelen er å gi en gjennomgang av skattereglene under aksjonærmodellen - anvendelsesområdet, reglene om beskatning av utbytte og gevinst, ekstrabeskatning av renter på lån fra person til aksjeselskap, forholdet til utlandet, samt enkelte tilstøtende emner.

1 Innledning

Da nyttårsrakettene føk til værs ved inngangen til 2006, var det startskuddet for nye regler om beskatning av personlige aksjonærer under aksjonærmodellen. Noen sukket kanskje over at de hadde fått sitt siste skattefrie utbytte, andre var skeptiske til de administrative utfordringene modellen ville føre med seg. Sjelden har Skattedirektoratet gått så hardt ut mot sitt eget departement i en høringsuttalelse i forhold til nettopp de administrative konsekvensene, - og vi må vel gi dem rett, vi som fortsatt har vårens strev med beholdningsoppgaver friskt i minne...

Aksjonærmodellen ble lansert som et forslag i forbindelse med utarbeidelse av nye regler om integrering av person- og selskapsbeskatningen i Skauge-utvalget i NOU 2003: 9. Siden har forslaget blitt videreutviklet frem til modellen som sagt trådte i kraft 1.1.2006. De relevante forarbeidene, i tillegg til nevnte NOU, er Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) kap. 5, Ot. prp. 92 (2004-2005) kap. 4 og 5.3.3, Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kap. 5, Innst. O. nr. 125 (2004-2005) kap. 5 og 6.3, Ot. prp. nr. 26 (2005-2006) kap. 8. Bestemmelsene finnes i all hovedsak i skatteloven §§ 10-10- 10-13 (utbytte), og §§ 10-30- 10-37 (realisasjon).

Hovedbegrunnelsen for denne delen av reformarbeidet var et uttalt mål om å utjevne satsforskjellene mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Mens arbeidsinntekt ble beskattet med en marginalsats på ca. 50%, ble kapitalinntekter skattlagt med en flat sats på 28%, med unntak av utbytter fra norske aksjeselskaper til norske aksjonærer, som på grunn av godtgjørelsesreglene i realiteten var skattefrie. Bakgrunnen for godtgjørelsesmetoden var, sammen med RISK-reglene, å hindre dobbeltbeskatning ved at inntekter ble beskattet både hos aksjonær og hos selskap. Med aksjonærmodellen ble slik dobbeltbeskatning innført fra 1.1.2006 ved at inntekter først skattlegges i selskapet (som før) og deretter hos aksjonæren ved utdeling av utbytte (ved å fjerne godtgjørelsesmetoden og innføre aksjonærmodellen) eller ved senere salg av aksjen (ved å fjerne RISK-reglene). Aksjonærmodellen går i et nøtteskall ut på at utbytter til personlig aksjonær skal skattlegges som kapitalinntekt, men kun for det beløpet som overstiger et skjermingsfradrag. På denne måten er marginalskattesatsen på utbytter, hvis man ser selskap og aksjonær under ett, nå 48,16%. Dette vil vi komme nærmere tilbake til under punkt 4.1.

En annen målsetning med reformarbeidet var tilpasninger til EØS-avtalen. I ovennevnte forarbeider, f.eks. Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 5.3 er man inne på at det er «tiltakende usikkerhet med hensyn til om dagens RISK- og godtgjørelsessystem er i tråd med EØS-avtalen». Jeg vil nok gå enda lenger enn det og si at det ganske sikkert forelå motstrid i forhold til begge regelsett. Norge har gjennom inkorporering av EØS-avtalen i norsk rett forpliktet seg til å sørge for at norsk lov er i overensstemmelse med EØS-avtalen, jf. EØS-loven § 2. Tidligere gjaldt forskjellige skatteregler for utbytte innenfor Norges grenser, og utbytter over landegrensene innenfor EØS. Slike regler er klart i strid med EØS-avtalens regler om fri flyt av kapital innenfor EØS-området, jf. Fokus Bank-dommen i Frostating lagmannsrett 18. mai 2005 (utbytter fra norsk selskap til aksjonærer i EØS-området) og Manninen-dommen (utbytte fra EØS-land til finsk borger), som ble avsagt av EF-domstolen i september 2004. Når det gjelder RISK-reglene, har vi foreløpig ikke noen rettspraksis som berører motstridsspørsmålet, men det foreligger et vedtak fra Overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter av 15. desember 2005 (2003-017OLN) som konkluderer med at RISK-regulering også må gis på aksjer i selskaper innenfor EØS.

Ved innføring av aksjonærmodellen opphører RISK-reglene (tidligere skatteloven § 10-34). RISK tilordnes aksjer for siste gang pr. 1.1.2006. Videre opphører delingsmodellen. Det innebærer at det ikke lenger skal beregnes personinntekt for aktiv aksjonær. Siste år aktiv aksjonær fikk beregnet personinntekt fra aksjeselskap var i 2005, basert på selskapets 2004-regnskap. Eneste måte å få personinntekt fra et AS fra 2006 er således å ta ut lønnsinntekt.

2 Anvendelsesområde - hvilke skattytere omfattes av modellen?

Anvendelsesområdet for aksjonærmodellen er både innskrenket og utvidet i forhold til hvem som var subjekter under godtgjørelsesreglene. Reglene finnes fortsatt i skatteloven § 10-10.

Aksjonærmodellen retter seg primært mot personlige aksjonærer, men også konkursbo, administrasjonsbo og dødsbo etter personlige aksjonærer omfattes. Godtgjørelsesreglene omfattet som kjent også selskapsaksjonærer, dvs. et selskap som eide aksjer i et annet selskap, men nå er disse omfattet av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38. Videre omfatter aksjonærmodellen blant annet eier av grunnfondsbevis, eier av andel/deltakelse i aksjefond, samvirkeforetak, gjensidige forsikringsselskap, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak.

Modellen omfatter både personlige aksjonærer mv. som er bosatt i Norge og personlige aksjonærer mv. som er bosatt i et annet EØS-land, jf. skatteloven § 10-13. Se nærmere om dette nedenfor under punkt 5. For aksjonærer mv. som er bosatt utenfor EØS-området, gjelder ikke aksjonærmodellen. Det innebærer at personer bosatt utenfor EØS-området fortsatt er kildeskattepliktige til Norge for utbytter, jf. skatteloven § 2-3 1. ledd c, men uten fradrag for skjerming. Kildeskatten er i statsskattevedtaket maksimalt 25%, men er begrenset til 15% i de fleste skatteavtaler Norge har inngått med andre stater.

Gevinst ved salg av aksjer er ikke skattepliktig i Norge for personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge, verken de som er bosatt innenfor eller utenfor EØS-området. Grunnen til det er at Norge ikke har hjemmel i skatteloven for beskatning av slike inntekter. For personer som tidligere har vært skattemessig bosatt i Norge, men som flytter ut av landet, gjelder imidlertid regler som på visse vilkår gir Norge rett til å beskatte gevinster som realiseres etter utflytting, jf. skatteloven § 2-3 3. ledd. Reglene har fått nytt innhold fra 1.1.2006, og innebærer at dersom aksjer i norsk selskap realiseres innen 5 år etter at bostedsskatteplikten til Norge opphørte, kan Norge skattlegge gevinsten. Dette gjelder kun gevinster på over kr 200.000, og det er den latente gevinsten på det tidspunktet skatteplikten til Norge opphørte som i tilfelle skal skattlegges. Denne er da ikke nødvendigvis sammenfallende med reell gevinst når aksjen faktisk selges. Hvis aksjene ikke selges innenfor denne femårsperioden, eller skattyter blir skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-1 før aksjene er realisert, skal likevel ikke skatten på gevinsten betales. Når det gjelder latente aksjetap på mer enn kr 200.000, er disse tilsvarende fradragsberettiget, men kun ved flytting til et annet EØS-land. Har Norge skatteavtale med det nye bostedslandet, vil Norges beskatningsrett i de aller fleste tilfeller være avskåret, da beskatningsretten til aksjegevinster som hovedregel tilligger bostedsstaten iht. skatteavtalens definisjoner (jf. skatteavtalenes artikkel 13 (USA art. 12)). Merk at Finansdepartementet nå har foreslått å endre reglene mht. periodiseringstidspunktet for beskatning av aksjegevinster ved utflytting (høring med frist 11. august 2006). Forslaget går ut på at gevinsten skal periodiseres dagen før det tidligste tidspunktet av skattemessig emigrasjon etter skatteloven og når skattyter blir skattemessig bosatt i det andre land etter skatteavtalen. På den måten unngår man at Norges beskatningsrett blir begrenset av eventuell skatteavtale. Dette vil etter min oppfatning føre til en ytterligere komplisering av regelverket, særlig fordi beskatningstidspunktet i svært mange tilfeller vil avhenge av når man må anses bosatt etter skatteavtalen i tilflyttingslandet; - og dette er et område hvor det på ingen måte finnes klare regler, og hvor skatteetaten og private advokater og rådgivere er svært uenige. Det kan også stilles spørsmål om provenymessige hensyn taler for en slik endring, og om vi ikke med slike regler vil få enda flere utfordringer i forhold til EØS-retten, selv om departementet i Ot. prp. nr. 1 (2005-2006) kom til en annen konklusjon.

3 Anvendelsesområde - hvilke inntekter omfattes av modellen?

Aksjonærmodellen gjelder beskatning av utbytter, jf. skatteloven § 10-11. Skatteloven § 10-11 2. ledd definerer utbytte som «enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær»

Aksjonærmodellen gjelder først og fremst utbytte fra aksjer i norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap, men også utdelinger fra andre formuesobjekter omfattes. Spørsmålet er hvilke andre objekter dette kan være. Dette reguleres i skatteloven § 10-10, jf. § 10-1.

Utbytte på aksjer fra tilsvarende utenlandske selskaper omfattes også. Her er det ingen forskjell på om selskapet er hjemmehørende i eller utenfor EØS-området. Det er ikke alltid like enkelt å avgjøre om et selskap er «tilsvarende» et norsk. Det avgjørende er om selskapet selskapsrettslig tilsvarer den norske aksjeselskapsformen, hvis hovedkjennetegn er aksjonærenes begrensede ansvar for selskapsforpliktelsene.

I tillegg er en del andre investeringer likestilt med aksjer i denne forbindelse: andel i aksjefond, grunnfondsbevis i sparebanker, andel i samvirkeforetak, andel i gjensidige forsikringsselskap, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak. Kombinasjonsfond er også omfattet.

Et av de typiske objektene som ikke omfattes, er inntekter fra obligasjoner.

Angivelse av objektet for aksjonærmodellen iht. skatteloven § 10-10 samsvarer med de objekter som omfattes av fritaksmetoden i skattelovens § 2-38 1. ledd. I forbindelse med innføringen av fritaksmetoden er Finansdepartementet forelagt flere spørsmål om anvendelsesområdet av reglene, som etter vår oppfatning også vil få betydning for anvendelsesområdet for aksjonærmodellen.

Finansdepartementet har blant annet i en uttalelse av 8.9.05 konkludert med at inntekt fra aksjeindeksobligasjoner ikke omfattes av fritaksmetoden. Etter vår oppfatning er da heller ikke inntekt fra slike investeringer omfattet av aksjonærmodellen, med den begrunnelse at det ved slike obligasjoner er låneforholdet som er det mest fremtredende. Avkastningen er et vederlag for den kredittytelse som kjøper yter obligasjonsutsteder. Dermed må inntektene ses på som et substitutt for renter, hvilket ikke er omfattet av aksjonærmodellen.

I en uttalelse av 6.12.05 kom Finansdepartementet til den samme konklusjon når det gjelder inntekt fra konvertible obligasjoner, med den begrunnelse at slike obligasjoner har karakter av å være en fordring, hvis verdi utledes av fordringens godhet og rentesatsen.

4 Ekstrabeskatning av utbytteutdeling til personlig aksjonær

4.1 Skjermingsmodellen - innledning

Som nevnt innebærer aksjonærmodellen i et nøtteskall at den delen av et aksjeutbytte som overstiger et skjermingsfradrag skal skattlegges som kapitalinntekt med 28% på aksjonærens hånd, jf. skatteloven § 10-11 og § 10-12. Beskatning av utbytte som kapitalinntekt medfører som nevnt at dobbeltbeskatning av selskap og aksjonær innføres. Marginalskattesatsen, hvis man ser selskap og aksjonær under ett, blir på denne bakgrunn 48,16%:

Inntekt i selskapet: kr 100

Skatt på inntekt i selskapet: 28% av kr 100 = kr 28

Netto inntekt i selskapet til utdeling: kr 72

Skatt på utdeling: 28% av kr 72 = kr 20,16 = 20,16% av selskapets inntekter på kr 100 => marginalskattesats på 28% + 20,16% = 48,16%

For aksjonæren blir skjermingsfradraget eneste måte å redusere marginalskattesatsen på. Det interessante blir således å fastslå størrelsen på dette fradraget. Skjermingsfradraget består av et skjermingsgrunnlag som multipliseres med en skjermingsrente. Jeg vil nedenfor redegjøre nærmere for henholdsvis skjermingsgrunnlaget og skjermingsrenten.

Skjermingen skjer pr. aksje, jf. skatteloven § 10-12 2. ledd. Det vil si at det må fastsettes et skjermingsgrunnlag for hver enkelt aksje. Skjermingsfradraget følger aksjen; dvs. at skjermingsfradrag på en aksje ikke kan benyttes for å redusere utbytte til beskatning fra en annen aksje. Har man ubenyttet skjermingsfradrag fra ett år, kan dette fremføres til inntekter fra den samme aksjen i påfølgende år, jf. skatteloven § 10-11 1. ledd. Selger man aksjen, vil eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag kunne benyttes for å redusere gevinst ved salget, men ikke for å skape eller øke et tap. Ubenyttet skjermingsfradrag etter salg av aksjen bortfaller.

Det gis ikke skjermingsfradrag i utbytte som er utdelt i strid med aksjelovens regler (ulovlig utbytte). Dvs. at ulovlige utbytter blir skattlagt fra første krone uten noen form for skjerming.

Skjermingsfradraget tilordnes den som er eier av aksjen pr. 31.12, jf. skatteloven § 10-12 2. ledd siste punktum. Det vil si at første gang man får tilordnet skjermingsfradraget er 31.12.2006. Selges aksjen i løpet av 2006, vil det således ikke være noe skjermingsfradrag til å redusere verken skattepliktig utbytte eller realisasjonsgevinst i dette inntektståret.

I punkt 4.4 vil jeg ved et praktisk eksempel illustrere modellen. Virkningene ved salg av aksjen vil bli behandlet under punkt 4.5.

4.2 Skjermingsgrunnlaget

Skjermingsgrunnlaget er i utgangspunktet aksjens kostpris, evt. kapitalinnskuddet ved stiftelse, jf. skatteloven § 10-12 2. ledd 2. punktum. Omkostninger ved kjøp legges til skjermingsgrunnlaget, jf. skatteloven § 10-12 2. ledd jf. § 10-32 2. ledd. Det samme gjelder ubenyttet skjerming fra tidligere år. For aksjer i selskaper der det har skjedd strukturelle endringer, aksjer som er ervervet ved arv eller gave, eller for eldre aksjeerverv kan det imidlertid være problematisk å fastsette skjermingsgrunnlaget. Se mer om dette nedenfor. For aksjer ervervet før 1.1.2006, skal RISK i eiertiden legges til kostprisen, og inngå i skjermingsgrunnlaget. Dette gjelder både negative og positive RISK-beløp. Er negativ RISK så stor at aksjens inngangsverdi blir negativ, blir også skjermingsgrunnlaget negativt, men skjermingsfradraget settes til null, slik at hele utbyttet blir skattepliktig.

I og med at skjermingen skal skje pr. aksje, må det fastsettes et skjermingsgrunnlag for hver enkelt aksje. Dersom en og samme aksjonær har ervervet aksjer i det samme selskapet på forskjellige tidspunkter, vil det kunne være flere skjermingsgrunnlag å forholde seg til. Får man riktige verdier inn i aksjonærregisteret, vil dette gi aksjonærene god hjelp, men for f.eks. beholdning av utenlandske aksjer mv. vil aksjonæren selv måtte holde orden på dette.

Flere innehavere av private aksjeselskaper hvor det har vært endringer som emisjoner og nytegninger, hadde ved overgangen til aksjonærregisteret flere aksjer med ulike inngangsverdier. Mange av disse besluttet spleis av aksjene for å unngå problemet med ulike skjermingsgrunnlag.

En annen tilpasning til aksjonærmodellen som mange gjennomførte, var å unnlate å avsette ordinært utbytte basert på årsregnskapet for 2005. Grunnen til det var at avsatt utbytte reduserte RISK-beløpet i selskapet, og man ønsket høyest mulig RISK for å få tilsvarende høyere skjermingsgrunnlag. Istedenfor å avsette ordinært utbytte vedtok man derfor et ekstraordinært utbytte i 2006, etter den siste RISK-reguleringen 1.1.2006. Spørsmålet er om en slik tilpasning til skattereglene vil kunne gjennomskjæres av ligningsmyndighetene. I et brev til Skattebetalerforeningen av 13. februar 2006 sier Finansdepartementet på spørsmål om gjennomskjæringsmuligheten:

«RISK-reglene er opphevet fra og med inntektsåret 2006. Ved fastsettelsen av RISK-beløpet for 2005 skal det tas hensyn til avsatt utbytte for 2005 samt differansen mellom avsatt utbytte ved årsoppgjøret for 2005 og besluttet utdelt utbytte i 2005. Ekstraordinært utbytte utdelt i 2006 inngår ikke i den ordinære RISK-reguleringen for 2005. Det er ikke foreslått endringer i disse reglene».

Spørsmålet om gjennomskjæring ble altså ikke eksplisitt kommentert av Finansdepartementet da de fikk spørsmålet forelagt. Det er liten tvil om at gjennomskjæringsreglene generelt kan benyttes på alle områder av skatteretten, hvilket betyr at man i prinsippet ikke er avskåret fra å benytte regelverket også i forhold til slike ekstraordinære utbytter. Det som kan gjennomskjæres er illojale, skattemotiverte tilpasninger, som ikke har vesentlig andre virkninger enn det å spare skatt. Spørsmålet er imidlertid om en slik tilpasning vil bli ansett som illojal i og med at reglene så til de grader legger opp til omgåelse uten at det er gitt overgangsregler. Videre er vår erfaring at Finansdepartementet som regel ikke står tilbake for å hevde anvendelse av gjennomskjæringsregelverket på direkte spørsmål, dersom de mener det er riktig. At departementet ikke gjorde det ved vår forespørsel, kan tyde på at departementet er av den oppfatning at gjennomskjæringsreglene ikke skal benyttes i disse tilfellene. Vi i Skattebetalerforeningen tolker uttalelsen dit hen.

4.2.1 Skjermingsgrunnlaget ved strukturelle endringer i selskapet i eiertiden

Dersom det har skjedd strukturelle endringer i selskapet etter aksjeervervet, kan det være vanskelig å fastsette kostprisen og skjermingsgrunnlaget.

Regelen er at man ved fusjoner, fisjoner, splitter, spleiser mv. må omfordele kostprisen før endringene på aksjene etter endringen.

Ved spleis av 10 aksjer med en kostpris på kr 2 pr. aksje til 2 aksjer, vil kostprisen og dermed skjermingsgrunnlaget på aksjene etter spleisen være kr 10 pr. aksje.

Ved utfisjonering av et selskap fra et annet vil opprinnelig kostpris før fisjonen fordeles på vederlagsaksjene etter forholdet mellom selskapene. F.eks. Selskap X skal fisjonere ut selskap Y. For hver aksje man eide i X får man 0,6 aksjer i opprinnelige X og 0,4 aksjer i Y. Kostprisen på de opprinnelige aksjene må omfordeles tilsvarende.

Strukturelle endringer i selskapene før 1.1.2006 vil kunne påvirke RISK-verdiene. Dette fremkommer ved en justeringsfaktor som benyttes ved tilordning av RISK-verdiene.

4.2.2 Skjermingsgrunnlaget ved eldre erverv (før 1.1.1989)

Dersom man eide aksjene før 1.1.1989, har man mulighet til å oppregulere aksjenes inngangsverdi med virkning for skjermingsgrunnlaget etter overgangsregler ved forrige skattereform i 1992. Bakgrunnen for overgangsregelen i 1992 var at adgangen til å selge aksjer etter tre års eiertid med skattefri gevinst forsvant ved reformen, og da ønsket man å kompensere de som var i en posisjon til å kunne selge skattefritt ved overgangen til nye regler. Overgangsreglene ga mulighet til oppregulering av inngangsverdien på ulike måter:

For børsnoterte aksjer:

  • gjennomsnittlig børskurs fra 1.11.91-31.12.91 For ikke-børsnoterte aksjer:

  • takst

  • andel av regnskapsmessig verdi.

  • skattemessig formuesverdi pr. 31.12.1991

Det er imidlertid bestemt at oppregulert inngangsverdi på ikke-børsnoterte aksjer til takst og regnskapsmessig verdi ikke kan benyttes i forhold til skjermingsgrunnlaget.

Skjermingsgrunnlaget pr. 1.1.2006 for aksjer ervervet før 1.1.1989 kan således settes til det høyeste av opprinnelig kostpris + RISK i eiertiden og:

  • for børsnoterte aksjer: Oppregulert inngangsverdi pr. 1.1.1992 (gjennomsnittlig børskurs fra 1.11.91-31.12.91) + RISK i eiertiden. Opplysninger om verdier finnes på www.skatteetaten.no.

  • for ikke-børsnoterte aksjer: Oppregulert inngangsverdi pr. 1.1.1992 (skattemessig formuesverdi pr. 31.12.1991) + RISK i eiertiden.

Selv om skjermingsgrunnlaget er begrenset til skattemessig formuesverdi pr. 31.12.1991 for ikke-børsnoterte aksjer, kan man benytte en høyere takstverdi ved beregning av gevinst ved realisasjon:

Eksempel:

En ikke-børsnotert aksje ble kjøpt i 1984, og kunne dermed vært solgt skattefritt i 1992 fordi den hadde vært eid i mer enn 3 år. Hvis vi tenker oss at eieren fikk godkjent en takst av ligningsmyndighetene på denne aksjen på 300 i 1992, mens skattemessig formuesverdi kun utgjorde 100, vil altså skjermingsgrunnlaget bli 100, hvis ikke opprinnelig kostpris var høyere. Selges aksjen (etter innføring av aksjonærmodellen) for 400, vil skattepliktig gevinst utgjøre 100 (eventuelt justert for ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år) fordi takstverdien på 300 da kan brukes som inngangsverdi. Reglene om begrensning av tapsfradrag ved bruk av godkjent takst og regnskapsmessig egenkapital pr. 1.1.1992 vil imidlertid fortsatt gjelde, slik at disse oppregulerte verdier ikke kan benyttes til å oppnå tapsfradrag ved realisasjon av aksjen.

Skjermingsgrunnlag ved uskifte

Sitter man i uskiftet bo med aksjer som tidligere var felleseie, har man rett til oppskriving av inngangsverdien på halvparten av aksjene til omsetningsverdien på det tidspunktet ektefellen døde. Det samme gjelder aksjefondsandeler. Slik oppregulering av inngangsverdien vil også få virkning for skjermingsgrunnlaget. Veldig mange er ikke klar over denne adgangen til oppskriving. Ved salg før 1.1.2006 førte dette til at mange ble skattlagt for høyere gevinster enn hva som var rettmessig. Ved overgangen til aksjonærmodellen vil dette også gjelde utbytter nettopp fordi oppreguleringen også får virkning for skjermingsgrunnlaget. Gjenlevende ektefelle får ikke med seg RISK-beløp (verken negativt eller positivt) på avdøde ektefelles andel av aksjene før dødsfallstidspunktet. Grunnen til det er at det kun er endringer i selskapets skattlagte kapital i egen eiertid som inngår i RISK-beløpet. Det vises til Finansdepartementets brev inntatt i Utv. 2001 s. 1646.

Eksempel:

  • 2 aksjer i felleseiet ervervet ved kjøp i 1995

  • Inngangsverdi pr. aksje kr 500.

  • RISK frem til dødsfallstidspunktet pr. aksje: 50

  • RISK fra dødsfallstidspunktet og frem til 1.1.2006 pr. aksje: 50

  • Omsetningsverdi på dødsfallstidspunktet: 1.000

Hva blir skjermingsgrunnlaget til gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo?

Egen halvdel av aksjene:

Inngangsverdi kr 500

+ RISK frem til dødsfallstidspunktet: kr 50

+ RISK fra dødsfallstidspunktet og frem til 1.1.2006: kr 50

Inngangsverdi/skjermingsgrunnlag 1.1.2006: kr 600

Arvet halvdel av aksjene:

Inngangsverdi kr 1.000

+ RISK fra dødsfallstidspunktet og frem til 1.1.2006: kr 50

Inngangsverdi/skjermingsgrunnlag 1.1.2006: kr 1.050

Merk: ved salg av 1 aksje gjelder FIFU-prinsippet i skatteloven § 10-36. Det vil si at egen aksje med inngangsverdi på kr 600 anses for å være solgt først.

4.2.4 Skjermingsgrunnlaget ved erverv som arv/gave

For aksjer ervervet ved arv/gave gjelder det egne regler for fastsettelse av inngangsverdi og dermed skjermingsgrunnlaget.

Aksjer ervervet ved arv/gave etter 1.1.2006

For aksjer ervervet etter 1.1.2006 vil nye regler om kontinuitet i skatteloven § 10-33 ved overdragelse av aksjer som arv/gave innvirke på fastsettelsen av inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Reglene innebærer at man overtar arvelaters/givers kostpris og RISK-verdier, som igjen vil bli bestemmende for skjermingsgrunnlaget. Man får altså giver/arvelaters historiske/evt. oppregulerte kostpris med tillegg/fradrag for RISK inntil 1.1.2006 som skjermingsgrunnlag. Denne endringen fører til at man kan arve en latent skatteforpliktelse som det skal kompenseres for i arveavgiftsgrunnlaget med 20% (se eksempler nedenfor).

Skatteloven § 9-7 bestemmer at inngangsverdi og skjermingsgrunnlag ikke kan settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. Arveavgiftsgrunnlaget for børsnoterte aksjer skal fastsettes til aksjenes omsetningsverdi på arve-/gavetidspunktet. For ikke-børsnoterte aksjer fastsettes arveavgiftsgrunnlaget til 100% eller 30% av skattemessig formuesverdi på gavetidspunktet, jf. arveavgiftsloven § 11 A. Arveavgiftsgrunnlaget blir bestemmende for inngangsverdi og skjermingsgrunnlag pga. skatteloven § 9-7.

La oss illustrere disse reglene med noen eksempler:

Eksempel 1: børsnotert aksje

Mors inngangsverdi inkl. RISK er kr 100

Omsetningsverdien ved gaveoverføringen er kr 250

Datter får kr 100 som inngangsverdi og skjermingsgrunnlag.

Arveavgiftsgrunnlaget settes til:

kr 250 - kr 30 (latent gevinst: kr(250-100) x 20%)

= kr 220

Maks arveavgift er 20% av 220 = kr 44

Selger datter aksjen til en verdi på kr 250 betaler hun skatt av gevinsten med 28%:

kr (250-100) x 28% = kr 42

Eksempel 2: ikke-børsnotert aksje

Mors inngangsverdi inkl. RISK er kr 100

Virkelig verdi ved overføringen er kr 500, som også er skattemessig formuesverdi.

Arveavgiftsgrunnlaget er enten 100% eller 30% av skattemessig formuesverdi, dvs. enten kr 500 eller kr 150. Datteren velger 30%.

Datters inngangsverdi og skjermingsgrunnlag blir kr 100 (dvs. mors opprinnelige inngangsverdi), selv om arveavgiftsgrunnlaget er høyere.

Arveavgiftsgrunnlaget settes til:

kr 150

- kr 80 (latent gevinst: kr (500-100) x 20%)

= kr 70

Maks arveavgift er 20% av 70 = kr 14

NB! Fradraget i arveavgiftsgrunnlaget hadde blitt det samme om omsetningsverdien hadde vært høyere enn 100% av skattemessig formuesverdi, f.eks. 1.000, fordi man har falt ned på en sjablon uavhengig av virkelige verdier for å slippe arbeidskrevende og skjønnsmessige verdsettelser, jf. Ot. prp. nr. 92 (2004-2005) pkt. 4.2.

Eksempel 3: ikke børsnotert aksje

Mors inngangsverdi er kr 100.

Virkelig verdi ved overføringen er kr 300, som også er skattemessig formuesverdi.

Arveavgiftsgrunnlaget er enten 100% eller 30% av skattemessigformuesverdi, dvs. enten kr 300 eller kr 90. Datteren velger 30%.

Datters inngangsverdi og skjermingsgrunnlag blir 90. Grunnen til dette er at skatteloven § 9-7 bestemmer at man ikke kan sette inngangsverdien høyere enn arveavgiftsgrunnlaget.

Arveavgiftsgrunnlaget settes til:

kr 90

- kr 42 (latent gevinst: kr (300-90) x 20%)

= kr 48

Maks arveavgift er 20% av 48 = kr 9,60

Det synes å være noe delte oppfatninger om fradraget i arveavgiften i eksempel 3 skal være 20% av differansen mellom omsetningsverdi (= skattemessig formuesverdi) og mottakers nye inngangverdi jf. sktl. § 9-7, slik eksempelet viser, eller om det skal være 20% av differansen mellom omsetningsverdi og givers kostpris, altså 100. Den reelle potensielle gevinsten for mottaker vil være differansen mellom omsetningsverdien (= skattemessig formuesverdi) og mottakers nye inngangsverdi begrenset etter sktl. § 9-7, men lovteksten i arveavgiftsloven § 14 kan tyde på at det kun er givers skatteposisjoner som er relevante i og med at § 9-7 ikke er nevnt, slik at den oppfatningen som er lagt til grunn i eksempel 3 ikke er korrekt:

«Når et dødsbo, arving eller gavemottaker trer inn i arvelaters eller givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksje eller andel etter reglene i skatteloven § 10-33 og § 10-46, skal det ved verdsettelsen av aksjen eller andelen gjøres et fradrag med et beløp som tilsvarer 20 prosent av latent gevinst ved realisasjon av aksjen eller andelen. Ved beregningen av den latente gevinsten legges aksjen eller andelens omsetningsverdi til grunn som utgangsverdi. For aksjer og andeler som verdsettes etter § 11 A fastsettes utgangsverdien til 100 prosent av verdien etter § 11 A».

Jeg kan ikke se at dette er direkte behandlet i forarbeidene.

I Skattedirektoratets håndbok i arveavgift (desember 2005) pkt. 13.3.2.1 heter det at «Velger avgiftspliktige 30% av skattemessig formuesverdi som arveavgiftsverdi, jf. aal. § 11A, benyttes dette som inngangsverdi. Sjablonfradraget vil da være 20% av differansen mellom 100% og 30% av skattemessig formuesverdi».

I pkt. 13.3.2. er det imidlertid et eksempel som er motstridende mot dette: 100% av skattemessig formuesverdi er 100, givers inngangsverdi er 50. «Bs fradrag i arveavgiftsgrunnlaget vil utgjøre 20% av differansen mellom 100 og 50 som er 10». Videre heter det ved beregningen av arveavgiftsgrunnlaget dersom mottaker velger 30% verdsettelse: «Dersom B velger å verdsette aksjene til 30% av skattemessig formuesverdi ved avgiftsberegningen, så vil Bs avgiftsgrunnlag utgjøre 30-10 = 20».

I skjema RF-1624 «Verdsettelse av formuesobjekter omfattet av arveavgiftsloven § 14 femte ledd» ser det ut som om man kan benytte 30%-verdien når den er lavere enn givers inngangsverdi ved beregningen av fradraget, jf. note 2.6 på skjemaets side 2: «NB! Dersom avgiftspliktige velger å verdsette aksjene/andelene til 30% av skattemessig formuesverdi, og arvelaters/givers inngangsverdi overstiger dette beløpet, settes inngangsverdien til 30% av skattemessig formuesverdi ved beregningen av fradraget».

Den forståelsen som er lagt til grunn i eksempel 3 legges også til grunn av Zimmer/BAHR i «Bedrift, selskap og skatt» 4. utgave s. 338 siste avsnitt.

Aksjer ervervet ved arv/gave fra 1.1.1989-1.1.2006

For aksjer ervervet i perioden 1.1.1989 til 1.1.2006 gjaldt regler om diskontinuitet mellom giver/arvelaters og mottakers verdier. Det vil si at det ble fastsatt ny inngangsverdi for mottaker uavhengig av givers opprinnelige kostpris. Denne verdien vil være bestemmende for mottakers skjermingsgrunnlag ved overgang til aksjonærmodellen.

For børsnoterte aksjer ble verdien satt til aksjenes omsetningsverdi på gavetidspunktet. For ikke-børsnoterte aksjer ble verdien satt til 100% eller 30% av skattemessig formuesverdi på gavetidspunktet, jf. arveavgiftsloven § 11 A og skattelovens § 9-7.

Aksjer ervervet ved arv/gave før 1.1.1989

For aksjer ervervet ved arv/gave før 1.1.1989 har man to muligheter for fastsettelse av skjermingsgrunnlaget. Man står fritt til å velge om man ønsker å benytte omsetningsverdien/arveavgiftsgrunnlaget etter de samme regler som gjelder erverv etter 1.1.1989, eller oppregulert inngangsverdi iht. overgangsreglene som redegjort for under punkt 4.2.2. Begge grunnlag kan brukes som skjermingsgrunnlag - her velger man rett og slett det som er høyest, og derfor gunstigst. I mange tilfeller er historiske verdier som arveavgiftsgrunnlaget tilbake i tid, ikke så lett å få tak i. Oppregulerte verdier finnes på skatteetatens hjemmeside www.skatteetaten.no.

4.3 Skjermingsrenten

Skjermingsrenten fastsettes etterskuddsvis til årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 3 måneders løpetid etter skatt, jf. FSFIN § 10-12- 1 med kunngjøring i året etter inntektsåret. Det er derfor vanskelig å si eksakt hva den vil ligge på. Norges Bank har oversikt over renten til enhver tid (www.norges-bank.no/stat/renter/pmarked/d_sert_n.html).

Bakgrunnen for valg av skjermingsrente var et ønske om å skjerme den risikofrie avkastningen fra beskatning. Man ønsker å se hen til hvilken avkastning man kunne oppnådd om man istedenfor å investere i aksjer, hadde foretatt en risikofri investering, f.eks. bankinnskudd.

Grunnen til at det er rente etter skatt som benyttes, er at utbyttene er skattlagt kapital i selskapene, og at man derfor ønsket sammenlignbare størrelser.

4.4 Eksempel

For å illustrere mekanismene i aksjonærmodellen har jeg valgt å ta med et eksempel:

2007 - utbytte

Aksje 1

Aksje 2

Inngangsverdi

100

450

Skjermingsgrunnlag

100

450

Skjermingsfradrag (2%)

2 (2 % av 100)

9 (2 % av 450)

Utbytte mai 2007

7

7

Skattepliktig utbytte

5

0

Ubenyttet skjermingsfradrag

0

2

Skjermingsgrunnlag år 2

100

452 *

* Merk at ubenyttet skjerming både fremføres som en del av skjermingsgrunnlaget og direkte fremføres til neste år.

2008 - utbytte

Aksje 1

Aksje 2

Kostpris

100

450

Skjermingsgrunnlag

100

452

Skjermingsfradrag (2 %)

2 (2 % av 100)

9,04 (2 % av 452)

Ubenyttet skjermingsfradrag fra år 1

0

2

Totalt skjermingsfradrag år 2

2

11,04

Utbytte mai 2008

6

6

Skattepliktig utbytte

4

0

Benyttet av fremførbart skjermingsgrunnlag fra tidligere år

0

2

Ubenyttet skjermingsfradrag til fremføring

0

5,04

Skjermingsgrunnlag år 3

100

455,04

4.5 Realisasjon av aksjer

Det er ikke gitt nye regler for beregning og beskatning av gevinst / fradrag for tap ved realisasjon av aksjer mv. under aksjonærmodellen. Ubenyttet skjermingsfradrag kan imidlertid benyttes for å redusere skattepliktig gevinst, men ikke for å øke et fradragsberettiget tap. Vi følger det samme eksempelet som under punkt 4.4:

2009 - salg med tap

Aksje 1

Aksje 2

Kostpris

100

450

Skjermingsgrunnlag

100

455,04

Samlet inngangsverdi

100

455,04

Salgsvederlag

95

450

Tap

5

5,04

Fradragsberettiget tap

5

0 *

* Vi ser at ubenyttet skjermingsfradrag ikke kan gi skattemessig tap

2009 - salg med gevinst

Aksje 1

Aksje 2

Kostpris

100

450

Skjermingsgrunnlag

100

455,04

Samlet inngangsverdi

100

455,04

Salgsvederlag

110

460

Skattepliktig gevinst

10

4,96 *

* Vi ser at ubenyttet skjermingsfradrag kan redusere aksjegevinsten

Som nevnt over vil man kunne ha flere aksjer i samme selskap med ulike skjermingsgrunnlag og skjermingsfradrag. Ved delsalg av aksjebeholdning er det i henhold til skatteloven § 10- 36 de aksjene som er kjøpt først som selges først (FIFU-prinsippet). Det er derfor ved salg viktig å vite om det er noe ubenyttet skjermingsfradrag på de aksjene som selges som kan komme til fradrag i gevinsten. Adgangen til å benytte seg av det fremførbare skjermingsfradraget bortfaller etter at aksjen er solgt, og kan ikke overdras på andre aksjer. Er opplysningene i aksjonærregisteret riktige, vil dette skje automatisk. Men for f.eks. utenlandske aksjer blir dette opp til aksjonæren å ha oversikt over.

5 Spesielt om forholdet til utlandet

Som nevnt innledningsvis gjelder aksjonærmodellen for alle aksjonærer skattemessig bosatt i Norge med aksjebeholdning i utenlandske aksjeselskaper - både innenfor og utenfor EØS. For utenlandske aksjonærer i norske selskaper, gjelder imidlertid reglene kun for aksjonærer som er bosatt innenfor EØS-området. Nedenfor vil jeg komme inn på enkelte problemstillinger vedrørende disse gruppene.

5.1 Aksjonærmodellen for aksjonærer bosatt i EØS-området med aksjer i norske AS

Iht. skatteloven § 2- 3 1. ledd c og § 10- 13 2. ledd gjelder aksjonærmodellen for alle utenlandske aksjonærer i norske selskaper som er bosatt innenfor EØS-området.

For disse blir det ikke tatt hensyn til skjerming ved trekk av kildeskatt etter statsskattevedtaket i utbyttet. Grunnen til dette er at det utdelende selskap er ansvarlig for skatten, og det ville medført for store administrative utfordringer om selskapet måtte ta hensyn til skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjerming mv. ved gjennomføring av skattetrekket. Skjermingen blir således først hensyntatt under ligningsbehandlingen etter krav fremmet av aksjonæren selv.

I henhold til skatteloven § 10- 13 forutsetter aksjonærmodellens anvendelse for personer bosatt i et annet EØS land at utbytte skattlegges iht. statsskattevedtaket, altså med 25 % sats. Benyttes redusert sats iht. skatteavtale, synes det som om de lovbestemte vilkårene for skjermingsfradrag ikke er til stede, jf. § 10- 13 1. ledd sammenholdt med 2. ledd.

Skatteloven § 10- 13 2. ledd sier: «Personlig aksjonær bosatt i en annen EØS-stat som har svart skatt etter første ledd , gis etter søknad fradrag for skjerming etter § 10 12 ved endring av skatteberegningen». I 1. ledd heter det: «Av utbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten etter en sats som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak ».

I skatteavtaler som Norge har inngått med EØS-land, er kildeskatten i mange tilfeller begrenset til 15 %. I henhold til Ot. prp. nr. 92 (2004- 2005) pkt. 5.3.3 kan nedsettelse av skatten til Norge fra 25 til 15 % medføre en større reduksjon av skatten til Norge enn det skjermingsfradraget vil gjøre, og at skjermingsfradraget i disse tilfellene ikke vil få noen betydning for aksjonæren. Dette underbygger ovennevnte forståelse av lovteksten. Illustrert med et eksempel blir det slik:

Utbytte på kr 100

Skjermingsfradrag på kr 5

Kildeskatten på utbyttet iht. statsskattevedtaket blir: (kr 100 - kr 5) x 25 % = kr 23,75

Kildeskatten på utbyttet begrenset til 15 % etter skatteavtale blir: kr 100 x 15 % = kr 15

Dersom proposisjonsteksten skal forstås på denne måten, er min oppfatning at den EØS-problematikken som Norge søker å unngå ved nye regler, ikke forsvinner. Etter min oppfatning må resultatet for å være tilpasset EØS-reglene ta utgangspunkt i det samme grunnlaget for beskatning uansett om man er bosatt i Norge eller et annet EØS-land; dvs.:

Grunnlaget for beskatning i eksempelet overfor må bli kr 95 (kr 100 - kr 5), og skattesatsen må være 15 %, dvs. en skatt på utbyttet på kr 14,25.

Dette understøttes også av Zimmer/BAHR i «Bedrift, selskap og skatt» 4. utgave 2006 s. 332: «Forarbeidene har noen bemerkninger om forholdet til kredit etter skatteavtalene: Det konstateres at aksjonæren ofte vil ha rett til kredit for kildeskatten i sin hjemstat, og at kildeskattesatsen i skatteavtaler med EØS-land er nedsatt til 15 %. Poenget synes å være at skattyterne gjennomgående vil kreve å få kredit for den norske kildeskatten i sin hjemstat, og at det da vil være lite aktuelt å kreve skjermingsfradrag i Norge. Som en faktisk observasjon kan det være riktig. Men skattyteren må, etter Fokus Bank-uttalelsen, ha krav på skjermingsfradrag i Norge selv om han skulle få kreditert hele den norske kildeskatten i sin hjemstat. Og skattyterens hjemstat må også kunne stille krav om at retten til å kreve skjermingsfradrag i Norge er utnyttet før det gis kredit for de norske skattene».

5.2 Aksjonærmodellen for aksjonærer bosatt i Norge som eier aksjer i utenlandske AS

Som nevnt gjelder også aksjonærmodellen aksjeinntekter fra utlandet til aksjonær bosatt i Norge. Hovedregelen i skatteavtalene Norge har inngått med fremmede stater er at utbetalingsstaten kan kreve kildeskatt på utbytter med 15 %. I Norge har aksjonæren krav på skjermingsfradrag og kreditfradrag. Spørsmålet i disse tilfellene er hvilket grunnlag kreditfradraget skal beregnes ut i fra.

Eksempel:

Kildestaten:

Utbytte: kr 100

Skatt 15 % = kr 15

Norge :

Utbytte: kr 100

Skjermingsfradrag: kr 50

Grunnlag for beskatning: kr 50

Skatt: kr 50 x 28 % = kr 14

Skal maksimalt kreditfradrag beregnes ut i fra brutto utbytte eller utbytte minus skjerming?

Hvilken betydning får det om den ene eller den andre metoden benyttes?

Dersom man skal beregne maksimalt kreditfradrag med utgangspunkt i brutto utbytte, vil det maksimale kreditfradraget bli kr 14 (all skatten i utlandet oppad begrenset til skatten i Norge). Dersom man skal beregne maksimalt kreditfradrag med utgangspunkt i utbytte minus skjerming, vil det bli kr 7,50 (50 % av skatten i utlandet i og med at grunnlaget for beskatning i Norge er halvparten av den utenlandske).

I henhold til høring om nye kreditregler (høringsbrev av 29. mars 2006 med frist 30. juni 2006) punkt 5.11.2 skal brutto utbytte anses som inntekt i forhold til beregningen, men at det vil bli tatt hensyn til redusert skatt som følge av skjermingsfradraget ved fastsettelse av det maksimale kreditfradrag. I eksempelet ovenfor vil det si at maksimal kredit vil bli kr 14.

6 Lån fra person til selskap

På grunn av faren for at aksjonærer ville tappe selskapet ved å beregne høye renter på lån til selskapene i stedet for å ta ut utbytte, innførte man fra 1.1.2006 nye regler for ekstrabeskatning av høye renter på lån fra person til selskap, jf. skatteloven § 5- 22.

Reglene rammer ikke bare aksjonærer i selskapet, men alle personlige skattytere som yter lån til et selskap. Unntatt er altså lån fra selskap eller finansieringsinstitusjoner.

Også i denne sammenheng er reglene knyttet til en skjermingsmodell ved at den renten som overstiger et skjermingsfradrag skal ekstrabeskattes som kapitalinntekt:

Faktisk påløpte renter på lånet

- Skatt på renteinntektene

- Beregnet skjerming

= Grunnlag for ekstrabeskatning

Skjermingen skal beregnes på grunnlag av lånesaldo den 1. i hver måned. Skjermingsrenten fastsettes forskuddsvis for 2 måneder av gangen. Fra 1.1.-1.7 var renten 1,7 %, og 2.1 % fra 1.7. Renten fastsettes av Finansdepartementet, og kunngjøres på www.skatteetaten.no.

La meg illustrere reglene med et eksempel (det forutsettes at renten holder seg på 2,1 % ut 2006):

Lån fra person til selskap: kr 1.000.000

Beregnet rente på lånet: 6 % (for enkelhets skyld beregnes renten pr. år, og ikke pr. måned for illustrasjon) Det forutsettes ingen avdrag i løpet av året, og månedlig betaling av renter.

Betalte renter: kr 60.000

Dette beløpet er skattepliktig hos mottaker av rentene med 28 % (= kr 16.800), og fradragsberettiget hos selskapet med samme effekt.

Ekstrabeskatningen:

Kr 60.000 (Faktiske renteinntekter)

- kr 16.800 (Skatt på rentene)

- kr 19.016 (Skjermingsfradrag: 181/365 (kr 1.000.000 x 1,7 %) + 184/365 (kr 1.000.000 x 2,1 %))

= kr 24.184 (Grunnlag for ekstrabeskatning)

Total skatt for långiver:

(28 % x kr 24.184) + (28 % x kr 60.000) = kr 6.772 + kr 16.800 = kr 23.572

Det er skjermingsrenten før skatt som avgjør hvor stor den reelle lånerente kan være uten ekstrabeskatning. Det betyr at den reelle lånerenten kan være skjermingsrente/0,72 uten at det blir noen ekstrabeskatning. For perioden frem til 1.7.2006 innebærer dette en rente på 2,36 %, og fra 1.7 en rente på 2,92 %.

Ligningsloven § 6- 4 nr. 6 har regler om selskapers opplysningsplikt for gjeld og rentebetalinger til personlig skattyter.

7 Kort om omdanning av personlig eiet virksomhet til AS

I forbindelse med innføringen av foretaksmodellen for enkeltpersonforetak, har det vært mange spørsmål om næringsbegrepet og muligheten til skattefri omdanning til aksjeselskap. Hovedhensikten med omdanning er i mange tilfeller å unngå personinntektsbeskatning av inntekter som tidligere ikke var omfattet av delingsmodellen. Dette gjelder for eksempel inntekter fra kjøp og salg/utleie av fast eiendom. Skattefri omdanning iht. skatteloven § 11- 20 med forskrift forutsetter at det drives næring i skattemessig forstand.

Ved omdanning til aksjeselskap vil personen som tidligere var innehaver av et enkeltpersonforetak, bli aksjonær og omfattet av aksjonærmodellen i stedet for til foretaksmodellen.

For de som driver med kjøp og salg av aksjer i personlig eiet næring, er hensikten med skattefri omdanning en annen. Gevinster og utbytte på aksjer skal trekkes ut av personinntektsgrunnlaget, slik at det ikke vil bli høy beskatning av slike inntekter, jf. skatteloven § 12- 11. Hensikten ved omdanning er ofte i disse tilfellene å lage en holdingstruktur for å bli omfattet av fritaksmetoden, slik at man kan reinvestere i nye aksjer uten å bli skattlagt for gevinsten.

Det er gitt flere bindende forhåndsuttalelser vedrørende dette temaet, blant annet grensedragningen mellom hva som er å anse som næringsvirksomhet, og hva som ikke er det. Disse er publisert på www.skatteetaten.no, f.eks. BFU nr. 3, 4, 9, 10, 11 og 15 2006 når det gjelder utleie og kjøp/salg av fast eiendom, BFU nr. 5, 67 og 71 2005 som gjelder gjennomskjæring ved omdanning til AS, og BFU nr. 7, 20, 21, 22 og 24 2006 som gjelder kjøp/salg av aksjer/verdipapirer.

8 Gjennomskjæring - lønn eller utbytte?

Et spørsmål som har vært reist både i forbindelse med omdanning og i forbindelse med innføring av aksjonærmodellen, er om aksjonæren må ta ut lønn fra et aksjeselskap for arbeidsinnsats. Motargumentet er at ved aksjonærmodellen er satsforskjellen mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekt utjevnet, slik at man ikke har noe særlig å vinne på det ene eller det andre. Marginalskattesatsen på kapitalinntekt fra aksjeselskap er som nevnt 48,16 %, mens marginalskattesatsen på lønn er 44,8/47,8 % (2006). Imidlertid skal det betales arbeidsgiveravgift på inntil 14,1 % på lønnsutbetalinger, slik at her kan det ligge en reell forskjell rent satsmessig.

Fra departementet har det ikke kommet noe offisielt vedrørende plikten til å ta ut lønn fra aksjeselskap, men skatteetatens gjennomskjæringsadgang foreligger som tidligere i kraft av ulovfestede gjennomskjæringsregler, slik at man nok ikke kan utelukke anvendelse av reglene i de tilfeller valget mellom utbytte og lønn vil ha noen reell økonomisk betydning.

Det kan også stilles spørsmål til om myndighetene kan påby lønnsuttak fra aksjeselskaper - såkalt «tvangslønn» med hjemmel i skatteloven § 13- 1. Det vises i denne forbindelse til Ole Gjems-Onstads artikkel i R&R nr. 5/2006 s. 49 flg.

9 Aksjonærregisteret - praktisk gjennomføring

Som nevnt innledningsvis frykter mange de administrative utfordringene i forbindelse med aksjonærmodellen. Myndighetene har imidlertid opprettet et aksjonærregister som skal hjelpe oss med å holde oversikten over skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjerming osv.

For at alle aksjonærer skal få det skjermingsgrunnlaget de har krav på er man avhengig at aksjonærene selv har levert en beholdningsoppgave med korrekte opplysninger om kostpris mv. Det er imidlertid svært mange som hadde problemer med å finne frem til korrekt anskaffelsesverdi i forkant av levering, og at man derfor leverte uten opplysninger eller med feil opplysninger. Dette vil få konsekvenser for hvilken skjerming man får ved utdeling av utbytte.

En svakhet ved aksjonærregisteret er at det ikke håndterer opplysninger om utenlandske aksjer. Med andre ord - har man aksjer i utenlandske selskaper, må man selv holde orden på skjermingen for fradrag i utbytte, og kreve dette i vedkommende års selvangivelse. Man må også selv påse at ubenyttet skjerming fremføres, og at det gjøres på riktig måte. Det samme gjelder andre objekter enn aksjer som omfattes.

Skal man som utlending kreve fradrag for skjerming, må man sørge for å ha tilstrekkelig dokumentasjon for skjermingsgrunnlaget, som fastsettes på samme måte som for aksjer mv. i norske selskaper.