logo

Årsoppgjøret 2005 - Del I:

Endrede og nye regnskapsregimer

- hvordan påvirkes (fri) egenkapital?

Artikkelen står for artikkelforfatternes regning og representerer ikke nødvendigvis KPMGs offisielle standpunkt.

1.7.2005 ble det for norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper innført en regel om fond for urealiserte gevinster. Etter først å ha vært belagt med taushet, ble bestemmelsen i vinter gjenstand for betydelig oppmerksomhet i media. Finansdepartementet sendte 26. januar 2006 brev til KPMG hvor de redegjør for enkelte forhold. Det er imidlertid fortsatt utfordringer knyttet til bestemmelsen.#Arbeidet med artikkelen er i hovedsak avsluttet 23. januar 2006. Etter dette er det gjort enkelte mindre endringer som følge av brev fra Finansdepartementet til KPMG 26. januar 2006

De mest sentrale punktene i brevet fra departementet til KPMG kan oppsummeres som følger:

  • Bestemmelsen om fond for urealiserte gevinster gjelder for alle aksjeselskap og allmennaksjeselskap

  • Kravet retter seg i første rekke mot selskaper som anvender regnskapsloven og IFRS eller «IFRS light» i selskapsregnskapet

  • Unntakene i annet ledd var ment å sikre at bestemmelsen ikke får betydning for selskap som anvender regnskapsloven og NGAAP i selskapsregnskapet

  • Departementet ser at det kan oppstå kompliserte spørsmål og uforutsette effekter i tilknytning til avsetningskravet, og vil ta sikte på å fastsette forskrift i løpet av året. I den forbindelse ser de denne artikkelen som et verdifullt innspill

  • I tilfeller der det isolert sett kan være uklart hvilket resultat anvendelsen av avsetningskravet på enkelte poster i balansen vil gi, legges til grunn at det blant annet må legges vekt på intensjonen i forarbeidene

  • Når det gjelder eldre oppskrivninger, skal bestemmelsen ikke medføre økt krav til avsetning for oppskrivningsbeløp - det er nok å sette av for dette en gang.

Artikkelen er ikke omarbeidet som følge av brevet fra departementet siden den ikke inneholder forhold som strider mot brevets innhold. Brevet gir svar på noen av de problemstillingene som reises i artikkelen, og derved er en del av målsettingen med å sette fokus på bestemmelsen oppnådd, herunder ved at det synes å være satt fortgang i arbeidet med forskrift.

Det er fortsatt mange utfordringer knyttet til bestemmelsen, også mht. de forhold departementet tar opp i sitt brev. Formålet ved lovbestemmelsen er nøytralitet mht. grunnlag for utbytte og konsernbidrag ved bruk av ulike regnskapsspråk. For flere av de eksemplene som er beskrevet i artikkelen og som kan rammes av ordlyden i bestemmelsen, er det ikke nødvendigvis forskjeller av betydning mellom IFRS og NGAAP. I den grad man ukritisk legger til grunn at bestemmelsen bare får effekt for selskaper som anvender IFRS, vil derved målet om nøytralitet mellom ulike regnskapsspråk ikke oppnås.

Når det gjelder det særskilte spørsmålet om oppskrivninger, sier departementet ingen ting om hvordan bestemmelsen vil virke i tilfeller hvor de deler av overkursfondet som skriver seg fra eldre oppskrivninger er nedsatt og utbetalt eller anvendt på annen måte, slik at det ikke lenger er noen avsetning under egenkapitalen knyttet til slike oppskrivninger.

1 Oppsummering

I løpet av 2004 og 2005 er det gjort en rekke endringer i regnskaps- og aksjelovgivningen. Endringene i regnskapsloven trer i kraft dels i 2005, dels i 2006. Flere av disse endringene påvirker et aksjeselskaps frie egenkapital og derved utbyttegrunnlaget. Det er en rekke uklarheter som følge av de nye reglene. I det nedenstående søker vi å gi en oversikt over noen av de mest sentrale endringene og hvilken effekt disse vil kunne ha på fri egenkapital og utbyttegrunnlag samt noen av de uklarhetene som pt. eksisterer.

Effekter på et aksjeselskaps frie egenkapital ved bruk av IFRS i selskapsregnskapene er forsøkt løst gjennom en særskilt bestemmelse i aksjeloven om et eget bundet fond for urealiserte gevinster. Bestemmelsen er utarbeidet på grunnlag av en, etter vår oppfatning, altfor enkel forståelse av hva de nye regnskapsreglene innebærer, herunder hvilke avvik som etter IFRS vil kunne foreligge i forhold til regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge.

Eksempelvis tar bestemmelsen ikke høyde for de mulige effekter som kan oppstå som følge av høyere balanseverdier, og derved en forrykning i forholdet mellom egenkapital og balansesum. Dette vil i gitte tilfeller kunne gi betydelige positive utslag i form av økte utbyttemuligheter i forhold til aksjelovens begrensningsregel om at egenkapitalen skal være minst 10% av balansesummen.

En gjennomgang av enkelte tenkte eksempler viser også at det er en rekke uløste spørsmål knyttet til bl.a. hvorvidt en gevinst er realisert eller urealisert, hvordan begrepet anskaffelseskost skal forstås, og ikke minst hvordan intensjonen om at urealiserte gevinster ikke skal kunne utdeles som utbytte og hvordan bestemmelsens balanseorienterte utforming skal virke i forhold til hverandre ved «motstrid».

Videre er det uklart hvor langt bestemmelsen rekker. Etter ordlyden kan den virke «altomfattende» ved at den i tillegg til begrepene «virkelig verdi» og «verdiregulering» også medtar «...på annen måte...» som grunnlag for krav om avsetning til fondet. Det er uansett viktig å være klar over at bestemmelsen gjelder for alle aksjeselskap, uavhengig av regnskapsspråk. Selv for selskaper som anvender NGAAP, vil reglene om fond for urealiserte gevinster kunne få effekt.

Det er viktig å være klar over at regelen om fond for urealiserte gevinster i (allmenn)aksjeloven § 3-3a ikke påvirker regnskapsføringsreglene eller skattereglene, men «kun» er en regel om hvordan «egenkapitalen skal (om)stokkes».

Bestemmelsen fremstår som uklar, lite nyansert og gir en rekke uløste problemstillinger, og det vil kunne foreligge flere fortolkningsmuligheter for den enkelte problemstilling som oppstår. Regelen er villedende i sitt navn - da lovens ordlyd fokuserer på balanseførte størrelser. Uten nærmere rettledning er, etter vår oppfatning, den nye bestemmelsen uegnet til å ivareta intensjonen om nøytralitet i utbyttegrunnlaget. Med de konsekvenser ulovlig utbytte kan medføre for giver og mottaker, burde ikke paragrafen vært vedtatt i sin nåværende form. Det er mulig at en forskrift vil kunne «løse utfordringene».

2 Innledning

Fra og med 2005 er det 5 «regnskapsspråk» i Norge;

  • Regnskapslov og IFRS#IFRS - International Financial Reporting Standards. Konsernregnskapet til børsnoterte må avlegges iht. regnskapslov og IFRS fra og med 2005. (nedenfor kalt «IFRS»)

  • Regnskapslov og IFRS light#IFRS light - en særnorsk, forenklet variant av IFRS. Vil ventelig utgis i 2006. Merk at det i desember 2005 ble åpnet for bruk av en overgangsregel fremmet ved Stortingets vedtakelse av Ot.prp. 39 (2004-05), en overgangsregel som gir anledning for de selskap som inngår i et konsern hvor det avlegges IFRS-konsernregnskap, til å benytte IFRS i selskapsregnskapet, dog slik at regnskapslovens kap. 6 (oppstillingsplaner) og kap. 7 (noteopplysninger) kommer til anvendelse. Dette er ikke «IFRS light», slik den ventelig vil bli iht. regnskapslovens § 3-9, men en «hjelpe-forenklings-regel» inntil «IFRS light» er på plass.

  • Regnskapslov og NRS#NRS - Norsk RegnskapsStandard utgitt av NRS, Norsk RegnskapsStiftelse’er (nedenfor kalt «NGAAP»)

  • Regnskapslovens regler for små foretak med tilhørende NRS for små foretak#Små foretak som definert i regnskapslovens § 1-6; som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår; salgsinntekt 60 millioner, balansesum 30 millioner, 50 årsverk.

  • Regnskapslovens regler om ideelle foretak#Ideelle foretak er enkelte foreninger, stiftelser og enkelte enkeltpersonforetak som ikke har økonomisk vinning som formål med tilhørende høringsutkast fra NRS

I denne artikkelen vil vi se nærmere på to av disse «regnskapsspråkene»; IFRS og NGAAP. Gjennomgangen vil kun ta for seg effekter i selskapsregnskapet, og da avgrenset til aksjeselskap#Det som sies om aksjeselskap i artikkelen gjelder likt for allmennaksjeselskap.. Enkelte av endringene i regnskapsloven trer i kraft i 2005, enkelte i 2006. I den grad det er relevant vil både 2005- og 2006-endringene omtales.

I forarbeidene til lovendringene er det lagt opp til at overgangen til IFRS i hovedsak skal være skatte- og utbyttenøytral - det er imidlertid verd å merke seg at Finansdepartementet i Ot.prp. 39 uttaler at utbyttegrunnlaget ved bruk av IFRS eller NGAAP i selskapsregnskapet «bør være tilnærmet likt.». Det er følgelig ikke åpenbart at departementet har søkt å lage regler som gir identisk eller tilnærmet identisk utbyttegrunnlag. Dersom det er tilfellet, blir jo spørsmålet hvor store avvik i utbyttegrunnlaget som eventuelt er ment å være innenfor det akseptable? At det er et ønske om nøytrale regler er også relativt upresist; på lang sikt vil effekten av ulike regnskapsregler bortfalle, følgelig vil valg av regnskapsspråk være utbyttenøytralt på lang sikt.

I Ot.prp. 26 (2005-2006) åpner Regjeringen, gjennom å innføre et realisasjonsprinsipp#Realisasjonsprinsippet kan meget kortfattet beskrives som at inntekter periodiseres i det året en får en ubetinget rett på ytelsen. Kostnader fradragsføres når det har oppstått en ubetinget forpliktelse og kostnaden faktisk er pådratt. som den bærende tidfestingsregel skattemessig, for bruk av IFRS (light) i selskapsregnskap. Finansdepartementet begrunner overgangen til realisasjonsprinsippet bl.a. med at det i høringsrunden ble «konstatert mer omfattende avvik mellom de regnskapsløsninger som følger av regnskapslovens system og løsningene etter IFRS. Ettersom det også kan foreligge avvik utover dem som hittil er identifisert, må det sies å foreligge en mer generell usikkerhet med hensyn til de skattemessige konsekvenser av endringene i regnskapslovgivningen.» [Ot.prp. 26 (2005-2006) pkt. 6.1.2.1]. Departementet har således kommet til at avvikene mellom IFRS og norsk regnskapslovgivning er større/flere i omfang enn det som tidligere synes å ha vært lagt til grunn. Vi vil i det nedenstående vise at det samme gjør seg gjeldende mht. til selskapsretten. Vi er derfor ikke udelt enige med Finansdepartementet når det i samme Ot.prp. punkt 6.2.1 sies at «...ble det vedtatt selskapsrettslige regler som skal nøytralisere forskjellene mellom IFRS og regnskapsloven i forhold til fri og bundet egenkapital med virkning for adgangen til utbytteutdelingen.» Vi vil gjennom noen eksempler vise at målsettingen om nøytralitet ikke er innfridd.#Skattelovendringene, bl.a. foreslått i Ot.prp. 26 (2005-2006), ble sanksjonert av Kongen i Statsråd 09122005.

For å søke å oppnå nøytralitet mht. utbytte, det «tilnærmet like» utbyttegrunnlaget mellom NGAAP og IFRS, synes departementet utelukkende å ha fokusert på den økte bruken av virkelig verdi som følger av IFRS. Dette er grunnlaget for at det i aksjelovgivningen er tatt inn en bestemmelse i § 3-3a om at aksjeselskap skal ha et fond for urealiserte gevinster, og den balanseorienterte utformingen av bestemmelsen. Etter vår oppfatning er både det ensidige fokuset på økt bruk av virkelig verdi og bestemmelsens utforming, en altfor enkel tilnærming til de faktiske og mulige avvik mellom IFRS og regnskapslovens system, samt hvordan disse vil kunne virke inn på et selskaps frie egenkapital. Ordlyden i bestemmelsen er uklar, og det er ikke åpenbart hvilke forhold/elementer som skal inngå i fond for urealiserte gevinster. Det synes kun å være de helt enkle tilfellene ved bruk av virkelig verdi som isolert sett nøytraliseres utbyttemessig gjennom den vedtatte bestemmelsen. Utover dette er det imidlertid en rekke uklare problemstillinger knyttet til forståelsen av flere av elementene i bestemmelsen. Videre vil bestemmelsen ikke nøytralisere effekten av at økt bruk av virkelig verdi også vil forrykke forholdet mellom balansesum og egenkapital, hvilket vil kunne få betydelig effekt på hva som kan deles ut som utbytte sett i forhold til kravet i aksjeloven om minimum 10% egenkapital. Vi vil videre i artikkelen gå nærmere inn på disse forholdene samt belyse uklarhetene og mulige effekter av disse gjennom eksempler.

Ved at bestemmelsen om fond for urealiserte gevinster er lagt i aksjeloven, vil alle aksjeselskap omfattes, uavhengig av regnskapsspråk. Som følge av utformingen av bestemmelsen, vil det også ved bruk av NGAAP kunne være forhold som medfører at det må avsettes til fondet. Det kan synes som om lovgiver utelukkende har hatt IFRS i tankene når bestemmelsen ble utarbeidet, slik at effekten også for regnskaper avlagt etter NGAAP kan virke utilsiktet. Men at en effekt eventuelt er utilsiktet er neppe tilstrekkelig for å unnlate å gjøre avsetning. I den forbindelse er det også viktig å ta i betraktning målsettingen om nøytralitet på utbyttegrunnlaget mellom ulike regnskapsspråk.

Det er også verdt å merke seg at økt kunnskap om IFRS har ført til at en på en del områder har blitt klar over at den praksis som har vært benyttet under det tidligere regnskapsregime (NGAAP), ikke har vært tilstrekkelig bevisst eller gjennomtenkt. I enkelte tilfeller kan det synes som om praksis har vært i utakt med lovforarbeidene, i andre tilfeller - som f.eks. dekomponering - er nok situasjonen den at ingen har «tenkt på det». Ved å legge til grunn en mer gjennomtenkt og bevisst norsk regnskapspraksis vil en kunne få effekter på egenkapitalen. Enkelte slike forhold vil bli omtalt i siste del av artikkelen.

3 Egenkapitalspesifikasjon

3.1 Regnskapslovens egenkapitalspesifikasjon

  • Innskutt egenkapital

  • Selskapskapital

  • Overkursfond

  • Annen innskutt egenkapital2

  • Opptjent egenkapital

  • Fond for vurderingsforskjeller

  • Fond for verdiendringer1

  • Fond2

  • Annen egenkapital

1: Oppheves fra 01012006. Kommenteres ikke nærmere.

2: Innføres fra 01012006. Kommenteres i det nedenstående.

Regnskapslovens egenkapitalinndeling baseres på et skille mellom Innskutt egenkapital og Opptjent egenkapital. Bl.a. pga. overgangsreglene ved overgangen til ny regnskapslov i 1999, er ikke denne inndelingen rendyrket.

«Annen innskutt egenkapital» er en ny linje i regnskapslovens egenkapitalspesifikasjon. Det finnes lite forarbeider knyttet til den nye linjen og det fremstår som uklart hva lovgiver ønsker med linjen. Det kan tenkes at f.eks.:

  • mottatt konsernbidrag, f.eks. mottatt fra mor,

  • aksjebasert betaling (vil gjelde likt for IFRS 2 og tilsvarende norsk regnskapsstandard, jf. at regnskapsloven fra og med 2005 krever regnskapsføring av opsjoner og lignende til virkelig verdi), og

  • egenkapitaldelen av konvertible obligasjoner skal føres på den nye linjen.

I praksis har egenkapitalen i en del tilfeller vært ytterligere spesifisert enn det loven krever:

  • Innen Innskutt egenkapital - eksempelvis ved bruk av linjer for:

    • Ikke registrert kapitalforhøyelse

    • Ikke registrert kapitalnedsettelse

    • Innskutt annen egenkapital

    • Tidligere har for eksempel konsernbidrag mottatt fra mor blir ført mot denne linjen.

    • Osv.

Den nye egenkapitallinjen innført i regnskapslovens egenkapitalspesifikasjon - Annen innskutt egenkapital - er ikke omtalt i aksjelovens kap. 3 om bundet egenkapital. Annen innskutt egenkapital er heller ikke omtalt i kap. 8 som angir hvilke «elementer» av et aksjeselskaps egenkapital som kan deles ut. Det er derfor uklart hvilke begrensninger som gjelder for beløp tilført Annen innskutt egenkapital. Vi har diskutert spørsmålet med enkelte advokater som alle hevder at posten vil være en del av «Annen egenkapital» iht. aksjelovens system.

Disse forholdene er omtalt senere i artikkelen.

«Fond for verdiendringer» ble innført i regnskapsloven i 2004 som følge av det såkalte «fair value-direktivet» (EU). Fondet oppheves med virkning 01012006, og kommenteres ikke ytterligere.

«Fond for vurderingsforskjeller» ble innført som en del av ny regnskapslov i 1999. Fondet brukes dersom egenkapital- eller bruttometoden blir benyttet for investeringer i datterselskap, tilknyttet selskap eller felles kontrollert virksomhet. Fra 010106 vil kravet til fond for vurderingsforskjeller kun fremgå av aksjeloven.

«Fond» innføres som et nytt egenkapitalelement under opptjent egenkapital fra og med 01012006. Begrepet er uten innhold, og antas å være en «sekkepost» for alle andre Typer fond, f.eks. de særskilte fondene som kreves etter aksjeloven.

3.2 Egenkapitalspesifikasjon i IFRS

Egenkapitalspesifikasjonen i IFRS bygger i hovedsak på et tilsvarende skille mellom innskutt og opptjent egenkapital som i NGAAP. Den nærmere inndelingen av egenkapitalen er imidlertid forskjellig. Eksempelvis opererer ikke IFRS med begrepet «Annen egenkapital», men derimot med ulike reserver («reserves») samt «retained earnings» (opptjent egenkapital i den norske oversettelsen av IFRS). Kravene til spesifisering av egenkapital i balansen følger av IAS 1 par 68 (p):

«issued capital and reserves attributable to equity holders of the parent.»

IFRS har en større grad av spesifikasjon enn kravene i NGAAP tilsier. I flere av IFRS-standardene er det krav om at nærmere definerte verdireguleringer el.l. skal regnskapsføres som særskilte reserver under egenkapital. Eksempler på dette kan være:

  • revaluation reserve

  • fair value reserve

  • hedging reserve

Innholdet i disse reservene vil kunne gå på tvers av egenkapitalkomponentene i regnskapsloven og aksjeloven, og vil heller ikke være entydig bundet eller fri egenkapital. Eksempelvis vil positive elementer i «fair value reserve» måtte tilføres fond for urealiserte gevinster, mens tilsvarende negative elementer sannsynligvis vil måtte belastes annen egenkapital. «Annen egenkapital» for aksjerettslige forhold kan således ikke leses direkte ut fra egenkapitalspesifikasjonen etter IFRS. For å ha oversikt over aksjerettslige forhold og konsekvenser mht. egenkapital, vil en derfor sannsynligvis måtte operere med ulike oversikter over egenkapitalen - ett for hvert regelsett som er relevant i ulike sammenhenger# Dersom et selskap anvender IFRS i selskapsregnskapet, er det som utgangspunkt krav etter regnskapsloven § 9-2 om å utarbeide en egen resultat og balanseoppstilling utenfor årsregnskapet i samsvar med kapittel 6 i regnskapsloven. I verste fall innebærer dette at et selskap må ha egenkapitalspesifikasjon etter tre uilke regelsett (IFRS, regnskapsloven og aksjeloven).

3.3 Aksjelovens regler om egenkapital

3.3.1 Oversikt

  • Aksjekapital

  • Overkursfond

  • Fond for vurderingsforskjeller1

  • Fond for urealiserte gevinster1

1 Regelen trådte i kraft 01072005.

Aksjeloven definerer positivt hva som er bundet egenkapital - se oppstillingen over# Aksjelovenes kapittel 3 - og positivt hva som kan utdeles som utbytte# Aksjelovenes kapittel 8. Dette er et annet utgangspunkt enn regnskapslovens inndeling i innskutt og opptjent egenkapital.

I tillegg har aksjeloven regler om forsvarlig egenkapital. Disse reglene omtales ikke i denne artikkelen idet vi legger til grunn at de ulike regnskapsspråkene ikke påvirker vurderingen av hva som er forsvarlig egenkapital.

En problemstilling oppstår imidlertid når regnskapsloven innfører særskilte egenkapitalelementer, eller det brukes andre egenkapitalelementer under IFRS, uten at disse direkte faller inn under noen av ovennevnte definisjoner i aksjeloven. Et eksempel på dette er «Annen innskutt egenkapital» som kom inn i regnskapsloven med virkning fra 1. januar 2006.

Figur: Beregning av utbyttegrunnlag (konsernbidrag)

1

Beregning av fri egenkapital

Årsresultat

+

Mottatt konsernbidrag

Dersom IFRS benyttes i selskapsregnskapet for 2005, vil ventelig mottatt konsernbidrag for 2005 ikke kunne medtas i beregningen. Det reduserer utbyttemulighetene.

+

Annen egenkapitala før disponering av årets resultat

Merk at annen egenkapital - iht juridiske uttalelser - inkluderer:

annen innskutt egenkapital

innskutt annen egenkapital

-

Udekket tap

+/-

Fra/til bundet fond, herunder fond for vurderingsforskjeller

+/-

Fra/til bundet fond, herunder fond for urealisert gevinster

Avsetninger til/tilbakeføringer fra fond for urealiserte gevinster gjennomgås nedenfor.

=

Sum

-

Balanseførte forsknings- og utviklingskostnader

-

Balanseført goodwill

-

Balanseført netto utsatt skattefordel

-

Vederlag ved kjøp av egne aksjer i tidligere og inneværende år

-

Lån og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjeeiere og/eller deres nærstående

=

Sum

=

Fri egenkapital før 10% begrensning

2

10%-begrensning

Balanseført egenkapital inklusive årets resultat

-

10% av balansesum

=

Maksimalt utbytte/konsernbidrag

3

Maksimalt utdelbart utbytte og konsernbidrag(laveste av 1 og 2)

a Se fotnote 13.

3.3.2 Bundet egenkapital etter aksjeloven

Utover aksjekapital og overkursfond er følgende fond bundet egenkapital etter aksjeloven:

«Fond for vurderingsforskjeller» flyttes fra regnskapsloven til aksjeloven. Fondet brukes dersom egenkapital- eller bruttometoden benyttes for investering i datter-, tilknyttet eller felleskontrollert selskap. At fond for vurderingsforskjeller fremover kun vil omfatte aksjeselskap betyr at eksempelvis et kommandittselskap som regnskapsfører en investering i et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden, kan dele ut positive resultater fra det tilknyttede selskapet fortløpende.

«Fond for urealiserte gevinster» ble innført for å nøytralisere effektene på fri egenkapital av innføringen av IFRS. Problemstillinger knyttet til dette fondet er omtalt nærmere nedenfor.

3.3.3 Fri egenkapital etter aksjeloven

3.3.3.1 Hva kan deles ut som utbytte?

§ 8-1. Hva kan utdeles som utbytte

(1) Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital# IFRS har ikke begrepet «Annen egenkapital». Innholdet i «Annen egenkapital» for et IFRS regnskap må fortolkes ut i fra aksjelovens regler. etter fradrag for

  1. udekket underskudd;

  2. balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel;

  3. den samlede pålydende verdi av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant i tidligere regnskapsår, og kreditt og sikkerhetsstillelse etter §§ 8-7 til 8-9 som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital;

  4. den del av årsoverskuddet som etter lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte.

(2) Selskapet kan ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen, uten å følge en fremgangsmåte som fastsatt i §§ 12-4 og 12-6 for nedsetting av aksjekapitalen.

(3) Egenkapital som kan utdeles som utbytte etter første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten etter §§ 12-4 og 12-6, regnes som selskapets frie egenkapital.

(4) Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forventes å ville inntreffe.

Hva som kan utdeles som utbytte følger av § 8-1 i aksjeloven. Herav følger at utbyttegrunnlaget fastsettes med utgangspunkt i resultatet for siste regnskapsår og annen egenkapital. Fra dette utgangspunktet gjelder ulike begrensninger:

  • Fra annen egenkapital skal det gjøres fradrag for udekket underskudd, balanseførte forsknings- og utviklingskostnader, goodwill og netto utsatt skattefordel samt samlet pålydende av egne aksjer som selskapet har ervervet.

  • Fra årets resultat skal det gjøres fradrag for den del av årets resultat som skriver seg fra andel resultat i tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet og/eller urealiserte gevinster som etter bestemmelsene i aksjeloven §§ 3-3 og 3-3a skal tilføres hhv. fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster.

Utbyttereglene er i seg selv ikke endret som følge av at det er blitt flere tilgjengelige regnskapsspråk, men utbytteberegningen vil påvirkes ved at årets resultat reduseres for urealiserte gevinster iht. § 3-3a, jf. nedenfor. Det er derfor helt nødvendig å ha oversikt over hva som skal tilføres fond for urealiserte gevinster, samt hvorledes beregningen skal gjøres. I forarbeidene til loven er det påpekt at beregning av avsetning til fondet kan være komplisert, og at det derfor anses å være behov for forskrifter. Departementet har imidlertid lagt opp til at slike forskrifter først skal vurderes i forbindelse med utarbeidelsen av forskrifter i medhold av forslaget til RL § 3-9 nytt femte ledd - om adgang til anvendelse av forenklet IFRS.

Beregningen av hva som kan deles ut som utbytte, gjøres iht. ovenstående oppstilling. Det som er nytt, uansett hvilket regnskapsspråk som anvendes i selskapsregnskapet, er at en må hensynta eventuelle avsetninger til fond for urealiserte gevinster. Selv om bestemmelsen om fond for urealiserte gevinster først og fremst ble innført som en følge av innføringen av IFRS, og at det langt oftere vil være relevant med avsetning til fondet ved bruk av IFRS, er det viktig å være klar over at fond for urealiserte gevinster er relevant for alle aksjeselskaper - også for de som anvender NGAAP i selskapsregnskapet.

Dersom IFRS benyttes i selskapsregnskapet, vil ventelig regnskapsføringen av utbytte og konsernbidrag endres. Eksempelvis vil ikke styrets forslag til utbytte for foregående år være gjeld. Dette medfører at inntektsføring av utbytte (og tilsvarende for konsernbidrag) ventelig vil skje et år senere. En får med andre ord såkalte innlåsningseffekter. Konsekvensen av dette er at en neppe kan medta «Mottatt konsernbidrag» (for det året som «nettopp er avsluttet») i beregningen av hva som kan deles ut som utbytte (konsernbidrag)# Regnskapsføringen av mottatt utbytte og mottatt konsernbidrag iht NGAAP varierer. Enkelte inntektsfører mottatt konsernbidrag ut i fra en argumentasjon om at det vil kunne være skattekonsekvenser som avgjør hvorledes en velger å hente penger fra en datter, slik at formell form (konsernbidrag vs utbytte) ikke kan avgjøre regnskapsføringen hos mottaker. I dette avsnittet har vi lagt til grunn at kun mottatt utbytte inntektsføres.. Dette vil sannsynligvis også være tilfelle ved bruk av den versjonen av forenklet IFRS som visse selskaper kan anvende i 2005# Se fotnote 6. Selv om det i regnskapslovens oppstillingsplan (kap. 6) som gjelder for 2005 er en egen linje for avsatt utbytte, antas det at innregningsreglene i IFRS vil gå foran. Regnskapsføringen av utbytte og konsernbidrag gjennomgås nedenfor.

Ettersom regnskapslovens balanseoppstillingsplan er endret mht. presentasjon av foreslått utbytte, med virkning fra 01012006, og pga. «smitteeffekten» mot konsernbidrag, kan en ikke se bort i fra at en i 2006 kan få samme effekt i NGAAP.

4 Nærmere om fond for urealiserte gevinster

4.1 Generelt

Lovteksten for det nye fondet for urealiserte gevinster lyder:

§ 3-3a. Fond for urealiserte gevinster

(1) Selskapet skal ha et fond for urealiserte gevinster. Dersom selskapet vurderer eiendeler til virkelig verdi, skal det sette av til fondet en positiv differanse mellom balanseført verdi av hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendeler og deres anskaffelseskost under hensyn til effekten av utsatt skatt. Dette gjelder tilsvarende ved vurdering av gjeld til virkelig verdi. Selskapet skal avsette til fondet på samme måte som etter annet punktum dersom det ved verdiregulering eller på annen måte regnskapsfører eiendeler til en verdi som overstiger anskaffelseskost.

(2) Plikten til å avsette til fond for urealiserte gevinster omfatter ikke differanser etter første ledd knyttet til vurdering av:

  1. finansielle instrumenter i samsvar med regnskapsloven § 5-8,

  2. pengeposter# I Ot.prp. 42 (1997-98) Om lov om årsregnskap, kap. 7.11.5 uttaler Finansdepartementet at «Begrepet vil bl.a. omfatte obligasjoner, fordringer, bankinnskudd, kontanter og lignende». I NRS(HU) Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta, fra november 2000, defineres pengeposter som følger: «Pengeposter er rettigheter og forpliktelser som vil bli gjort opp i et fast nominelt beløp, herunder kontanter, bankinnskudd, fordringer, obligasjoner mv. Forskuddsbetalinger er pengeposter, også når betalingen gjelder anskaffelse av varige driftsmidler. Immaterielle eiendeler, herunder goodwill, varige driftsmidler, varer og aksjer er alle eksempler på ikke-pengeposter». I IAS 21.16 defineres monetary items som følger: «The essential feature of a monetary item is a right to receive (or an obligation to deliver) a fixed or determinable number of units of currency. [vår understrekning] Examples include: pensions and other employee benefits to be paid in cash; provisions that are to be settled in cash; and cash dividends that are recognised as a liability. Similarly, a contract to receive (or deliver) a variable number of the entity"s own equity instruments or a variable amount of assets in which the fair value to be received (or delivered) equals a fixed or determinable number of units of currency is a monetary item. Conversely, the essential feature of a non-monetary item is the absence of a right to receive (or an obligation to deliver) a fixed or determinable number of units of currency. Examples include: amounts prepaid for goods and services (eg prepaid rent); goodwill; intangible assets; inventories; property, plant and equipment; and provisions that are to be settled by the delivery of a nonmonetary asset.» I forbindelse med oversettelsen av IFRSene til norsk har det blitt besluttet at begrepet «monetary item» skal oversettes med Monetære poster. i utenlandsk valuta,

  3. eiendeler som nevnt i § 8-1 første ledd nr. 2,

  4. andre poster når det er fastsatt i forskrift gitt av departementet.

(3) Fondet kan løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

(4) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av differansen etter første ledd.

Systematikken i aksjelovens § 3-3a kan illustreres som i figuren på foregående side.

Strengt fortolket omfattes så godt som alle postene i balanseoppstillingen potensielt av plikten til avsetning til fond for urealiserte gevinster, jf følgende illustrasjon:

Figuren ovenfor er basert på oppstillingsplanen i regnskapslovens § 6-2 slik denne var pr. utgangen av november 2005. En balanse satt opp iht. IFRS vil kunne se annerledes ut. Illustrasjonen er følgelig kun et forsøk på å anskueliggjøre rekkevidden av § 3-3a. Det presiseres at utgangspunktet for § 3-3a er eiendel for eiendel, gjeldspost for gjeldspost, så den konkrete vurdering må trolig gjøres på et langt mer detaljert nivå enn det som fremgår av ovenstående sammendratte balanseoppstilling.

I praksis vil nok imidlertid plikten til avsetning til fond for urealiserte gevinster i det vesentlige inntre for et mer begrenset antall eiendeler og gjeldsposter.

Et lite eksempel

Pr. 31.12 hvert år avstemmes balanseført beløp på banken mot faktisk innestående pr. samme dato. Det er ikke uvanlig at det finnes avstemmingsposter slik at en f.eks. har et balanseført beløp på 1 million og faktisk innestående på 900.000. Det er ikke åpenbart at en her kan argumentere seg hjem med at anskaffelseskost for innestående på bankkontoen er 1 million. Skal det settes av til fond for urealiserte gevinster for denne avstemmingsdifferansen? Eksemplet illustrerer noe av uklarheten knyttet til § 3-3a.

Bestemmelsen om fond for urealiserte gevinster trådte i kraft 01072005. Fondet «erstatter» fond for verdiendringer i regnskapsloven. Fond for verdiendringer som ble lovfestet i 2004 som en del av Norges implementering av EU-direktivet om fair value, oppheves med virkning fra 01012006. Innholdet i de to fondene er ikke identisk, da fond for urealiserte gevinster vil være betydelig mer vidtrekkende enn det tidligere fond for verdiendringer.

Fond for urealiserte gevinster ligger i aksjeloven. Dette betyr at alle aksjeselskap må etterleve bestemmelsen, uavhengig av hvilket av de tilgjengelige «regnskapsspråkene» som benyttes. Med det sagt er det ikke til å komme bort fra at fondet kommer pga. at det åpnes for bruk av IFRS i selskapsregnskapet. Dette underbygges av den omtalen fondet er gitt i Ot.prp 39 (2004-05) punkt 6.1.5:

«Departementet viser til utvalgsflertallets vurdering av at urealiserte gevinster knyttet til annet enn finansielle instrumenter bør være bundet egenkapital. Flertallet går inn for at urealiserte gevinster knyttet til finansielle instrumenter bør være fri egenkapital. Utvalgets forslag knytter seg til forslagene om å åpne for vurdering av finansielle instrumenter, investeringseiendommer og biologiske eiendeler (landbruk, havbruk og skogbruk) til virkelig verdi i samsvar med IFRS. Utvalget foreslår ikke oppskrivningsadgang i samsvar med adgangen til verdiregulering av anleggsmidler etter IFRS. I proposisjonen her foreslås det tilpasning til IFRS utenfor IFRS-forordningens område etter en annen modell enn den som er foreslått av utvalget. Modellen innebærer en adgang til å følge forenklede IFRS etter egne forskrifter, mens det ikke åpnes for utvidet anvendelse av virkelig verdi eller oppskrivning i de enkelte bestemmelsene i regnskapsloven (se pkt. 3.1.5). Departementet mener at en naturlig konsekvens av dette bør være at urealiserte gevinster knyttet til utvidet anvendelse av virkelig verdi og oppskrivning etter IFRS skal være bundet egenkapital. Dette inkluderer vurdering til virkelig verdi av andre finansielle instrumenter enn markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter regnskapsloven § 5-8. Departementet legger vekt på at utbyttegrunnlag bør være tilnærmet likt i selskaper som fører årsregnskap i samsvar med IFRS og de som følger regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk. Departementet legger også vekt på de forhold utvalget mener taler for at urealiserte gevinster skal være bundet egenkapital.»

Noen «enkle» eksempler på hva som skal til fond for urealiserte gevinster kan være:

Standard

Standardnavn

Kommentar

IAS 16

Property, plant and equipment

Revalueringer (oppskrivninger) antas ført til fond for urealiserte gevinster

IAS 39

Financial instruments: Recognition and measurement

Det førende prinsipp i IAS 39 er at finansielle instrumenter skal regnskapsføres til virkelig verdi. Differansen mot anskaffelseskost vil, i utgangspunktet, betraktes som urealisert, og gevinster tilføres fondet.

IAS 40

Investment Property

Dersom investeringseiendommer regnskapsføres til virkelig verdi, vil verdistigning anses som urealisert og tilføres fondet.

Anvendelse av bestemmelsen om fond for urealiserte gevinster reiser en rekke problemstillinger/spørsmål som mest sannsynlig ikke vil kunne avklares uten at det kommer detaljerte retningslinjer i form av forskrift. Disse uavklarte spørsmålene går på forståelsen av flere av de sentrale begrepene i bestemmelsen, herunder:

  • urealisert gevinst

  • anskaffelseskost

  • virkelig verdi

  • enkelteiendel eller gruppe av eiendel

  • verdiregulering

  • ...på annen måte...

En kan også få ulikt svar mht. om et element skal inn på fond for urealiserte gevinster eller ikke, dersom en tar utgangspunkt i hovedformålet ved bestemmelsen om at urealiserte gevinster ikke skal kunne deles ut, enn dersom man utelukkende følger bestemmelsens ordlyd.

4.2 Urealisert gevinst

Fondets formål er - som hovedregel - å sikre at urealiserte gevinster ikke deles ut. Det er gjort enkelte unntak fra denne hovedregelen - f.eks. for finansielle instrumenter vurdert i samsvar med § 5-8 i regnskapsloven. Hovedregelen om at urealiserte gevinster ikke kan deles ut fremstår, etter vår oppfatning, som upresis, og selv om den gjennom begrepet «...på annen måte...» kan synes altomfattende, er vi tvilende til om lovteksten er egnet til å sikre at alle urealiserte gevinster ikke deles ut; usikre på om lovteksten vil «virke etter hensikten». Vi vil gjennom utvalgte eksempler prøve å rette søkelyset mot enkelte av disse uklarhetene.

Paragrafen definerer ikke hva som menes med urealiserte gevinster - og sammen med at bestemmelsen i motsetning til det «resultatorienterte» hovedformålet har fått en balanseorientert utforming, er det trolig årsaken til at paragrafen blir så upresis og uklar. Den alminnelige forståelse av «urealisert gevinst» er at en gevinst/verdistigning ikke endelig er oppgjort i kontanter gjennom avhendelse av en eiendel. Verdistigning på aksjer vil typisk være en urealisert gevinst inntil aksjene selges. Lovgiver har mest sannsynlig hatt dette enkle utgangspunktet ved utformingen av § 3-3a, jf. at Finansdepartementet i Ot.prp. 39 (2004-05) pkt. 6.1.5 uttaler «Departementet mener at en naturlig konsekvens av dette bør være at urealiserte gevinster knyttet til utvidet anvendelse av virkelig verdi og oppskrivning etter IFRS skal være bundet egenkapital». Dessverre, i forsøket på å klargjøre hovedregelen, samt innarbeide enkelte unntak, blir resultatet, etter vår oppfatning, en uklar og upresis lovregel, som ikke vil ivareta den uttalte intensjonen om utbyttenøytralitet.

4.2.1 Eksempel - Realisert eller urealisert gevinst?

Anta at et selskap har økonomiske problemer, og et av flere elementer i en større restrukturerings- og refinansieringspakke er at selskapets bankforbindelse innvilger 5 års rentefrihet på selskapets lån. Et slikt rentefritak vil endre et låns virkelige verdi. Dersom IFRS benyttes i selskapsregnskapet, fremgår det av IAS 39 at dersom et låns virkelige verdi endres med mer enn 10%, anses det opprinnelige lånet iht. IAS 39 for å være innfridd, med derpåfølgende opptak av nytt lån. Effekten av rentefritaket resultatføres iht. IAS 39. Iht. IAS 39 har det «nye» lånet ny anskaffelseskost. Det er grunn til å anta at samme løsning følger av de grunnleggende regnskapsprinsippene i regnskapsloven (NGAAP).

Fra IAS 39 Financial Instruments: Recognition and Measurement, paragrafene 39-42 Derecognition of a financial liability, siteres fra paragraf 40:

«An exchange between an existing borrower and lender of debt instruments with substantially different terms shall be accounted for as an extinguishment of the original financial liability and the recognition of a new financial liability. Similarly, a substantial modification of the terms of an existing financial liability or a part of it (whether or not attributable to the financial difficulty of the debtor) shall be accounted for as an extinguishment of the original financial liability and the recognition of a new financial liability.»

Paragrafene er operasjonalisert i appendix A i samme regnskapsstandard, Application guidance, AG62 jf. nedenfor: :

«For the purpose of paragraph 40, the terms are substantially different if the discounted present value of the cash flows under the new terms, including any fees paid net of any fees received and discounted using the original effective interest rate, is at least 10 per cent different from the discounted present value of the remaining cash follows of the original financial liability.»

I et selskapsregnskap må en ta stilling til hvor i egenkapitalen «gevinsten» skal regnskapsføres. IAS 39 løser ikke det spørsmålet. Dersom vi legger den alminnelige forståelsen av «urealisert gevinst» til grunn, tror vi nok oppfatningen vil være at denne gevinsten ikke er realisert. Etter IAS 39 er gevinsten realisert. En naturlig konsekvens av dette er at gevinsten skal tilføres Annen egenkapital gjennom disponering av årsresultatet, og derved vil inngå i utbyttegrunnlaget.

En utfordring i forhold til § 3-3a oppstår gjennom at lovgiver operasjonaliserer «urealisert gevinst» gjennom å pålegge en beregning basert på forskjellen mellom anskaffelseskost og balanseført verdi. Regnskapsmessig er gevinsten realisert og lånet har fått ny anskaffelseskost, med den konsekvens at intet blir å tilføre fond for urealiserte gevinster. Dersom § 3-3a skal virke etter det vi tror er lovgivers intensjon, er det ikke lenger åpenbart at begrepet anskaffelseskost i aksjeloven skal fortolkes likt med regnskapslovens anskaffelseskost-begrep. Privatrettslig har det ikke vært noen innfrielse av det opprinnelige lånet, og lånets nominelle pålydende er uforandret. Det er derfor ikke usannsynlig at det aksjerettslig vil være lånets opprinnelige, og fortsatte, nominelle pålydende som er anskaffelseskost. Vi viser også til nedenstående eksempel om konvertible obligasjoner. Argumenter for at gevinsten er realisert vil bl.a. være at selskapet de facto er fritatt fra å betale renter i en periode. Det er på den annen side ikke av uvesentlig betydning at selskapet skal betale tilbake det opprinnelige lånebeløpet. Det skal derfor iht. IAS 39 beregnes en kalkulatorisk rente i rentefritaksperioden, en rente som skal belastes resultatregnskapet.

Det minnes om at vi i denne artikkelen ikke diskuterer innholdet i begrepet forsvarlig egenkapital. Dette fordi vi mener at regnskapsspråkene ikke påvirker denne vurderingen. Det er argumenter som taler for at uavhengig av hvorledes en «rentefritaks-gevinst» klassifiseres i egenkapitalen så vil det kunne være i strid med kravet om forsvarlig egenkapital å dele ut en slik gevinst.

Basert på en helhetsvurdering er det vår oppfatning at en slik «rentefritaksgevinst» bør tilføres fond for urealiserte gevinster. De årlige kalkulatoriske rentekostnadene, som tillegges balanseført lånebeløp, vil i så fall redusere fond for urealiserte gevinster. Konsekvensen av denne vurderingen er at anskaffelseskost-begrepet i aksjeloven i dette konkrete tilfellet vil ha et annet innhold enn det regnskapsmessige anskaffelseskost-begrepet. Tilsvarende fortolkning kan i så fall synes naturlig også for konvertible obligasjoner, jf. nedenfor. Vår fortolkning medfører at det aksjerettslige anskaffelseskost-begrepet vil ligge nærmere det som skjer privatrettslig. Privatrettslig har en f.eks. et lån på 1.000 selv om en får rentefritak for en periode.

4.3 Nærmere om begrepet anskaffelseskost

Dersom det åpnes for ulik fortolkning av det regnskapsmessige og aksjerettslige anskaffelseskostbegrepet, og hvor det aksjerettslige begrepet samsvarer mer med det som skjer privatrettslig, står vi overfor en mengde praktiske problemer.

I regnskapsloven defineres anskaffelseskost og det som kalles tilordning av anskaffelseskost på følgende måte:

§ 5-4. Anskaffelseskost

Anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter.

Anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter variable og faste tilvirkningskostnader. Små foretak kan likevel unnlate å medta faste tilvirkningskostnader ved beregning av anskaffelseskost.

Finansieringsutgifter på kapital som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel kan kostnadsføres når de påløper.

§ 5-5. Tilordning av anskaffelseskost

Eiendeler skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt. Varer kan tilordnes anskaffelseskost ved FIFO-metoden (først inn, først ut) eller gjennomsnittlig anskaffelseskost dersom spesifikk tilordning ikke er praktisk eller hensiktsmessig. Ombyttbare finansielle eiendeler skal tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Små foretak kan likevel tilordne ombyttbare finansielle eiendeler anskaffelseskost etter FIFO-metoden.

Tilsvarende prinsipper skal legges til grunn for å fastsette anskaffelseskost for gjeld. I NOU 1995: 30 Ny regnskapslov sies det f.eks. i kapittel 2 Grunnleggende regnskapsprinsipper, delavsnitt Måling av transaksjonspris at «For fordring (gjeld) som blir anskaffet (opptatt) ved finanstransaksjon, er anskaffelseskost (opptaktskost) nåverdien av avtalte betalingsstrømmer, diskontert med risikopriset rente for låntaker på opptakstidspunktet. Denne renten benevnes gjerne historisk rente.»

I IFRS defineres anskaffelseskost, for eksempel, i IAS 16 som følger:

«Cost is the amount of cash or cash equivalents paid or the fair value of the other consideration given to acquire an asset at the time of its acquisition or construction or, where applicable, the amount attributed to that asset when initially recognised in accordance with the specific requirements of other IFRSs, eg IFRS 2 Share-based Payment.»

Historisk - frem til 1998 - ga den norske regnskapsloven adgang til oppskrivning av f.eks. varige driftsmidler. I forbindelse med overgangen til ny norsk regnskapslov i 1999 ble det «gamle» oppskrivningsfondet overført til overkursfond, jf. regnskapsloven § 10-3. Basert på den gjengse forståelsen av begrepet «anskaffelseskost» betyr en oppskrivning ingenting. Oppskrivningen endrer ikke anskaffelseskosten. Dette svaret er imidlertid ikke åpenbart. Ettersom effekten av oppskrivningen allerede er tilført et av aksjelovens bundne fonds fremstår det som urimelig om selskapene igjen skal måtte føre differansen mellom balanseført (oppskrevet beløp) og anskaffelseskost til et bundet fond, fond for urealiserte gevinster. Ett alternativ er å redusere overkursfondet med samme beløp som en tilfører fond for urealiserte gevinster, dog kan det neppe gjøres uten å følge de formelle prosedyrene i aksjeloven for nedsettelse av overkursfondet. Videre kan det være kompliserende dersom selskapet før 1999 benyttet seg av muligheten til å føre nedskrivninger mot det samme oppskrivningsfondet. I så fall vil deler av fondet i realiteten være omgjort til fri egenkapital, og det kan derved stilles spørsmål ved ovennevnte mht. hva som bør legges til grunn som anskaffelseskost.

Dersom en oppskriving tilført oppskrivningsfondet, og senere tilført overkursfondet, i etterfølgende år er «brukt», f.eks. ved at overkursfondet er nedsatt med tilbakebetaling, vil tilsynelatende den nye regelen om fond for urealiserte gevinster medføre at «Annen egenkapital» vil bli tappet. Er situasjonen således at annen egenkapital er mindre enn differansen mellom oppskrevet beløp og anskaffelseskost vil avsetningen til fond for urealiserte gevinster kunne medføre at selskapet får et udekket tap i balansen.

En beslektet problemstilling oppstår i forbindelse med overgangen til IFRS. Iht. IFRS 1 kan det foretas engangsreguleringer av balanseført verdi, opp- eller nedregulering. Gjøres dette, etableres en såkalt «deemed cost». Det er uklart hvorvidt en slik «deemed cost» er å anse som anskaffelseskost i relasjon til aksjelovens § 3-3a. Dette kommenteres nærmere nedenfor.

Nedenstående eksempler illustrerer flere spørsmål knyttet til forståelsen av begrepet anskaffelseskost:

4.3.1 Eksempel - Leieavtaler

Dersom en inngår en leieavtale, må en regnskapsmessig vurdere om avtalen er en operasjonell eller finansiell leieavtale. I all hovedsak vil disse vurderingene være sammenfallende for IFRS og NGAAP.

Dersom en kommer til at leieavtalen er finansiell, medfører det at den leide gjenstanden, f.eks. en bygning, skal balanseføres som et driftsmiddel og avskrives regnskapsmessig hos leietaker. Tilsvarende må leietaker balanseføre nåverdien av leieforpliktelsene og løpende regnskapsføre rentekostnader på denne forpliktelsen og tilhørende avdrag.

Privatrettslig er det ikke inngått noen kjøpsavtale, og utleier er eier av den utleide gjenstand og leietaker har ingen anskaffelseskost.

I relasjon til fond for urealiserte gevinster blir spørsmålet om den regnskapsmessige anskaffelseskostnaden for den leide gjenstand og den tilhørende forpliktelsen slår igjennom i forhold til aksjelovens § 3-3a eller om en i relasjon til aksjelovens systematikk ikke har noen anskaffelseskost for leide gjenstander/forpliktelser.

4.3.2 Eksempel - Ombyttbare finansielle eiendeler

Iht. regnskapsloven § 5-5 skal ombyttbare finansielle eiendeler tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Dette vil, eksempelvis for aksjer, medføre at regnskapsmessig anskaffelseskost avviker fra skattemessig anskaffelseskost. Videre avviker en slik gjennomsnittlig anskaffelseskost fra hva som privatrettslig er den reelle anskaffelseskosten. Det er ikke åpenbart at man aksjerettslig kan legge til grunn en gjennomsnittlig anskaffelseskost.

4.3.3 Eksempel - Konvertible obligasjoner

Iht. IFRS skal konvertible obligasjoner» dekomponeres» i en gjelds- og en egenkapitaldel (hos låntaker/hos obligasjonsutsteder), alternativt i en fordrings- og instrumentdel (hos långiver/kjøper av obligasjonen). Dekomponeringen skjer teknisk i form av nåverdiberegninger. Etter vår oppfatning er det disse verdiene som representerer regnskapsmessig anskaffelseskost. Vi mener videre at det samme gjelder for NGAAP iht. de grunnleggende regnskapsprinsippene. Dette underbygges av ovenstående sitat fra NOU 1995: 30. Det er ikke regulert hvor egenkapitaldelen skal regnskapsføres. Ett alternativ er å presentere egenkapitaldelen som innskutt, og trolig under linjen «annen innskutt egenkapital» dersom NGAAP benyttes. Det er også uklart hvordan beløpet skal presenteres under IFRS. Avhengig av hvorledes «anskaffelseskost» er å forstå, kan imidlertid svaret bli et annet i aksjerettslig sammenheng, og det kan være aktuelt med avsetning til fond for urealiserte gevinster. Dersom det skal legges avgjørende vekt på at det privatrettslig er gitt et lån på 100, synes det ikke unaturlig at det aksjerettslig er disse 100 som vil være anskaffelseskost. Dersom beregnet nåverdi av gjeldsdelen er 90, vil derved 10 måtte tilføres fond for urealiserte gevinster. Dersom lånet i mellomtiden ikke er konvertert, vil balanseført verdi av lånet, som da skal vurderes til virkelig verdi eller amortisert kost, forventes å øke året etter. Det vil da være naturlig at fond for urealiserte gevinster reduseres tilsvarende. Det fremstår imidlertid som usikkert og uklart om det er de 100 eller om det er 90 som skal utgjøre selskapsrettslig anskaffelseskost. Er 90 å anse som anskaffelseskost aksjerettslig, vil ingen del bli å henføre til fond for urealiserte gevinster.

Den skisserte regnskapsføringen følger av IAS 32 Financial Instruments: Disclosure and Presentation, paragrafene 28-32, jf. Appendix A - Application guidance, paragrafene 31-34. Fra samme standard - Illustrative Examples - jf. nedenfor:

«Accounting for Compound Financial Instruments

Example 9: Separation of a compound financial instrument on initial recognition

IE34. Paragraph 28 describes how the components of a compound financial instrument are separated by the entity on initial recognition. The following example illustrates how such a separation is made.

IE35. An entity issues 2,000 convertible bonds at the start of year 1. The bonds have a three-year term, and are issued at par with a face value of CU 1,000 per bond, giving total proceeds of CU 2,000,000. Interest is payable annually in arrears at a nominal annual interest rate of 6 per cent. Each bond is convertible at any time up to maturity into 250 ordinary shares. When the bonds are issued, the prevailing market interest rate for similar debt without conversion options is 9 per cent.

IE36. The liability component is measured first, and the difference between the proceeds of the bond issue and the fair value of the liability is assigned to the equity component. The present value of the liability component is calculated using a discount rate of 9 per cent, the market interest rate for similar bonds having no conversion rights, as shown below.

CU

Present value of the principal - CU 2,000,000 payable at the end of three years 1,544,367

Present value of the interest - CU 120,000 payable annually in arrears for three years 303,755

Total liability component 1,848,122

Equity component (by deduction) 151,878

Proceeds of the bond issue 2,000,000»

Dersom nominelt pålydende anses å være aksjerettslig anskaffelseskost, ville 151.878 i ovenstående eksempel måtte tilføres fond for urealiserte gevinster.

Hadde den konvertible obligasjonen vært i utenlandsk valuta, ville den muligens, fordi den ville vært en pengepost, (delvis) vært omfattet av unntaket i § 3-3a (valutaelementet), uten at det er klart hva et slikt unntak evt betyr i forhold til den initielle klassifisering, ei heller ifht. etterfølgende målinger, jf. nedenfor.

4.3.4 Eksempel - Avsetninger

Avsetninger er skjønnsmessig beregnede poster. Postene har ikke en klar definert anskaffelseskost, som de fleste poster har. Det er tvilsomt om lovgiver har vurdert hvordan reglene i aksjelovens § 3-3a skal anvendes for avsetninger, og det er mulig at avsetninger faller utenfor bestemmelsens rekkevidde ettersom avsetninger kan oppfattes å være noe annet enn «gjeld» som vurderes til virkelig verdi. Avsetninger skal på ethvert regnskapsavslutningstidspunkt være iht «beste estimat», men kan aldri bli lavere enn null, så trolig vil avsetninger ikke falle inn under paragrafens rekkevidde. Vi har ikke analysert forholdet videre, men tror at det i forbindelse med utarbeidelsen av en forskrift i forhold til aksjelovens § 3-3a bør utredes om avsetninger skal unntas paragrafen.

4.3.5 Eksempel - konserninterne transaksjoner - konsernbidrag

Det er i dag ulik praksis for regnskapsføring av transaksjoner mellom selskap i samme konsern. NRS utga i november 2000 et diskusjonsnotat om denne type transaksjoner, hvor det i visse tilfeller skal foretas såkalt kontinuitetsgjenomskjæring. Dersom en legger diskusjonsnotatet til grunn for regnskapsføring av salg av driftsmiddel fra datterselskap til morselskap, og en forutsetter at driftsmidlet har steget i verdi, vil morselskapets balanseførte verdi av aksjer i datter øke med forskjellen mellom vederlaget (som skal være til virkelig verdi) og balanseført verdi i konsernregnskapet (eller datterselskapets selskapsregnskap) av driftsmidlet som er solgt. Privatrettslig anskaffelseskost på aksjer i datter har imidlertid ikke endret seg som følge av denne måten å regnskapsføre på, og etter lovens ordlyd må endringen i balanseført verdi på aksjene tilføres fond for urealiserte gevinster.

Det er grunn til å anta at kontinuitetsgjennomskjæring vil gi opphav til en rekke uklare situasjoner i forhold til fond for urealiserte gevinster, f.eks. ved enkelte former for transaksjoner mellom to datterselskap og hvor god regnskapsskikk i Norge tilsier omfordeling av kostpris på aksjer i datter i morselskapets regnskap.

Tilsvarende problemstilling oppstår ved konsernbidrag mellom døtre.

4.4 Nærmere om vurdering til virkelig verdi

Paragrafen sier: «Dersom selskapet vurderer eiendeler til virkelig verdi...». Hva menes med ordet «vurderer»? Vi antar at lovgiver her mener de eiendeler (eller gjeldsposter) som iht. regnskapsspråkene fortløpende skal vurderes til virkelig verdi, eksempelvis (som hovedregel) finansielle instrumenter, jf. IAS 39. Vi antar at begrepet «vurderer» tilsvarende skal forstås som en avgrensning mot sjeldnere «verdireguleringer», jf. f.eks. verdiregulering iht. IAS 16.

Det vil føre alt for langt å gå inn på regnskaps-reglene etter IAS 39 som trolig er den av IFRS-standardene som for de fleste vil medføre behov for å vurdere poster fortløpende til virkelig verdi. Dette er en av flere til dels meget kompliserte IFRS’er. Vi har imidlertid valgt å ta med en oversiktsfigur; en figur som illustrerer vurderingsreglene i IAS 39. Alle disse vurderingsreglene vil kunne ha som konsekvens at balanseført verdi avviker fra anskaffelseskost. Ved positive verdiavvik skal en altså post for post føre differansen til fond for urealiserte gevinster, både for eiendeler og gjeld.

4.4.1 Eksempel - Virkelig verdi

Valutaterminkontrakter har ingen anskaffelseskost - men skal iht. IFRS regnskapsføres til virkelig verdi. Norsk regnskapspraksis har de siste årene utviklet seg i samme retning. Det er diskutabelt om en valutaterminkontrakt# Regnskapslovens § 5-8 inneholdt tidligere en referanse til verdipapirhandellovens § 1-2 hvor bl.a. finansielle instrumenter blir definert gjennom en opplistning av eksempler på hva som er finansielle instrumenter. I 2. ledds nr. 4 nevnes «finansielle terminkontrakter» (som også kalles valutaterminkontrakter). Regnskapsloven § 5-8 er endret for 2005 og viser ikke lenger til verdipapirhandelloven. Endringen skyldes bl.a. at det til regnskapsloven skal fastsettes en samleforskrift. Utkast til slik samleforskrift finnes, men forskriften er ikke fastsatt. Det har vært hevdet at referansen i regnskapslovens §5-8 til § 1-2 i verdipapirhandelloven medfører at valutaterminkontrakter omfattes av unntak 1 i aksjelovens § 3-3a. Selv om vi ser bort fra endringen i regnskapsloven, deler vi ikke dette synet. Dette pga. de øvrige kravene som oppstilles i regnskapslovens § 5-8 er en pengepost/monetær post. Begrepet pengepost er ikke definert i norsk lovgivning, men enkelte eksempler på hva som antas å være en pengepost er gitt i lovforarbeidene. En valutaterminkontrakt faller imidlertid ikke naturlig innenfor de eksemplene som er gitt. Tilsvarende kan en diskutere mht. IFRS. Dersom en valutaterminkontrakt ikke er en pengepost/monetær post, antas det at urealiserte gevinster på valutaterminkontrakter blir å tilføre fond for urealiserte gevinster.

Tilsvarende, for aksjer som er tilgjengelig for salg, og hvor verdiendringen iht. IAS 39 føres direkte mot egenkapitalen, blir egenkapitalelementet å tilføre fond for urealiserte gevinster når det er verdistigning.

4.5 Nærmere om hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendel

Paragraf 3-3a krever avsetning for hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendeler. Det kan se ut som om bestemmelsen overlater til den enkelte regnskapspliktige å velge å avsette for hver enkelt eiendel eller for gruppe av eiendeler. Likeså kan det se ut til at den enkelte regnskapspliktige selv kan velge hvorledes en gruppe av eiendeler er sammensatt. Dette fordi gruppe av eiendeler ikke er definert. Det fremstår for oss som noe underlig at en for en så «følsom» regel som hva som skal tilføres et bundet fond, selv kan velge mellom ulike alternativer.

4.5.1 Eksempel - Gruppering av eiendeler

Iht. regnskapslov og norsk god regnskapsskikk har det vært akseptert å benytte det såkalte porteføljeprinsippet for enkelte eiendeler, eksempelvis har store børsnoterte konsern benyttet porteføljeprinsippet på en gruppe av investeringer i andre selskap. Dersom porteføljeprinsippet benyttes, unnlates nedskrivning av enkelt investering dersom verdifallet antas å være forbigående og dersom andre investeringer har en ikke-regnskapsført verdistigning. Det benyttes med andre ord en urealisert gevinst for å unnlate å regnskapsføre en nedskrivning, spissformulert er en urealisert gevinst indirekte regnskapsført gjennom unnlatt nedskrivning. Dersom IFRS benyttes i selskapsregnskapet, og en f.eks. har investert i aksjer som klassifiseres som tilgjengelig for salg, skal verdiendringer føres direkte mot egenkapitalen. Det vil kunne være gevinst på noen investeringer, og tap på andre. Det kan ikke utelukkes at formuleringene i § 3-3a åpner for at en f.eks. kan betrakte denne typen aksjer som en portefølje og bare tilføre fond for urealiserte gevinster en evt. positiv nettostørrelse. En slik betraktning vil som oftest være utbyttegunstig. Til sammenligning kan det nevnes at eksempelvis livselskap er pålagt å ha et såkalt kursreguleringsfond. Til dette fondet skal urealiserte gevinster tilføres. Så vidt vi vet praktiseres regelen slik at netto urealiserte gevinster, etter fradrag for urealiserte tap, som tilføres kursreguleringsfondet.

Det vil kunne være meget arbeidskrevende å ha oversikt over avsetning for hver enkelt eiendel, jf. f.eks. ovenstående IAS 39 illustrasjon. Videre, iht. IAS 16, skal driftsmidler i enkelte tilfeller dekomponeres. Dette gjøres for å beregne riktig avskrivningsbeløp og påvirker ikke presentasjonen av eiendelen i balansen. Dersom et driftsmiddel oppskrives/verdireguleres i tråd med IAS 16, vil oppskrivnings-/verdireguleringsbeløpet bli henført til de ulike komponenter. Det er ikke klart om en slik komponent er å anse som en enkelt eiendel, med «egen» anskaffelseskost iht. aksjelovens system, men det synes ulogisk om så ikke skulle være tilfelle. Ved f.eks. tidligere enn forventet utskiftning av komponenter vil rest-balanseført verdi måtte resultatføres, og ny komponents anskaffelseskost balanseføres, hvilket vil kunne påvirke fond for urealiserte gevinster. Ett eksempel kan illustrere poenget:

4.5.2 Eksempel - Dekomponering

Anta at en bygning kjøpes for 1.000. Bygningen består - for å forenkle - kun av 2 komponenter; taket og resten. Taket har en forventet restlevetid på 15 år, resten på 50 år. Det ses bort fra avskrivninger i det videre. Anskaffelseskost dekomponeres som følger:

Ansk.kost

Verdiregulering år 2

Erstatningsinvestering

Tak

200

100

300

Rest

800

300

Eiendomsmarkedet utvikler seg positivt og etter 2 år foretas en verdiregulering av bygningen iht. IAS 16. Verdireguleringen medfører behov for en avsetning til fond for urealiserte gevinster på 400. Imidlertid - pga. en uforutsett hendelse må taket rives og bygges helt på nytt. Erstatnings-investeringen er på 300.

Etter vår oppfatning bør dette medføre en «frigivelse» av fond for urealiserte gevinster på 100, men det er usikkert om § 3-3a åpner for en slik fortolkning da en komponent i regnskapslovens forstand ikke er en enkelt eiendel, kun en del av en større.

Se del II av artikkelen i senere utgave av Revisjon og Regnskap.