logo

IFRS-status for norske børsnoterte selskaper

Artikkelen gir et overblikk over status ved årsskiftet 2005/2006 når det gjelder rapportering basert på IFRS og hvilke utfordringer de norske børsnoterte selskapene står overfor. Våre undersøkelser, både i Norge og internasjonalt, viser at mange har et stykke vei å gå for å rapportere i henhold til gjeldende regnskapsstandarder.

Alle norske børsnoterte selskaper er nå godt i gang med å rapportere regnskaper basert på IFRS. Med unntak av de selskapene som enten har gjennomgående US GAAP eller ikke er konsern, har selskapene rapportert kvartalene i 2005 basert på IFRS. Det pågående årsoppgjøret med avleggelse av første fullstendige årsregnskap er en utfordring for de fleste. Vi her i Norge er imidlertid ikke alene om dette. Det er ca 7.000 selskaper i Europa som har den samme utfordringen.

I denne artikkelen ønsker vi å gi et overblikk over status ved årsskiftet 2005/2006 når det gjelder rapportering basert på IFRS. PricewaterhouseCoopers har ved ulike tidspunkt gjennomført undersøkelser av hva børsnoterte selskaper har presentert til markedet. Første undersøkelse ble utført i samarbeid med Oslo Børs og omfattet en gjennomgang av informasjonen gitt i årsregnskapene for 2003. Resultatet av undersøkelsen er oppsummert i RR 4 2004. Etter dette har vi gjennomgått hva selskapene har presentert i forbindelse med omarbeidelse av historiske tall («transition document») forut for eller i forbindelse med rapporteringen av første kvartal 2005. Vi oppsummerer resultatet av gjennomgangen i denne artikkelen.

Videre har vi sett nærmere på hva de børsnoterte selskapene faktisk har rapportert i første og andre kvartal 2005, og sett dette opp mot standarden for delårsrapportering, IAS 34. Vi oppsummerer kravene til delårsrapportering i henhold til IAS 34. Vi refererer også til en undersøkelse i UK. Vi håper dette avsnittet vil gi litt veiledning om hva selskapene kan videreutvikle i forbindelse med avleggelse av kvartalsregnskapene for 2006.

Erfaringene fra delårsrapporteringen gir indikasjoner på hva som er viktig å sette fokus på ved utarbeidelse av årsregnskapet for 2005 og delårsrapporteringen for 2006. I den grad informasjonen i delårsregnskapene er mangelfull, må informasjonen likevel med i årsregnskapet. Vi oppsummerer derfor utfordringer til årsregnskapet slik vi ser det.

Vi kan ikke kommentere status for implementering av IFRS uten å ta med betydningen av et nytt regnskapsspråk når det gjelder interne kontrollrutiner. Derfor vil vi i en etterfølgende artikkel «IFRS – integrert i virksomheten» fokusere på betydningen av å utvikle prosesser og interne kontrollrutiner som ivaretar riktig anvendelse av regnskapsprinsippene.

Status ved årsskiftet 2005/2006 – «kvelden før eksamen»

Nye utfordringer – og utvikling av praksis

De børsnoterte selskapene og revisorene står foran mange nye utfordringer. Dette er som kvelden før en eksamen. Det aller første IFRS-årsregnskapet signeres først i 2006. På flere områder har vi liten eller ingen praksis å forholde oss til når det gjelder tolkning og anvendelse av standardene. Vi har sett at ikke alle problemstillinger er presentert eller løst i de avlagte interimsregnskapene. Dette må gripes fatt i ved avleggelsen av årsregnskapene. Se nærmere kommentarer under kapitlet «IFRS-informasjon til markedet».

Et eksempel på et forhold som kanskje ikke ble løst godt nok i forbindelse med delårsregnskapene, er dekomponering av bygning og regnskapsføring i samsvar med IAS 16. Etter konsultasjon mellom revisjonsteam i Norge og England har vi sett eksempler på alt fra 2 – 3 - deling opp til 20 - deling av et bygg. For avskrivningstider og restverdier ser vi også store variasjoner. Den informasjonen vi har om praksis, er basert på samtaler med mange revisorer som er midt oppe i problemstillingen hos sine respektive klienter. Hva endelig løsning blir i de ulike selskapene vil vi først se når årsregnskapene er avlagt. Dette forutsetter at selskapene gir god nok informasjon om hva som faktisk er gjort.

Med norsk god regnskapsskikk var det om ikke enkelt, så i alle fall enklere å treffe en endelig konklusjon på kompliserte regnskapsspørsmål. Regnskapsloven og god regnskapsskikk oppfattes i utgangspunktet som enklere å anvende enn IFRS. Regnskapsmiljøet i Norge er åpent for konsultasjoner når problemstillingene er vanskelige. Praksis når det gjelder anvendelsen av norsk god regnskapsskikk har ene og alene utviklet seg i Norge og har i tillegg vært mer romslig enn det vi tror praksis vil bli ved bruk av IFRS.

Utvikling av praksis for bruk av IFRS skjer i hele verden. Det betyr at det ikke lenger holder for norske selskaper å skjele til hva andre norske selskaper gjør. For norske revisorer er det nytt at vi ikke kan bestemme alt selv. Vi må forholde oss til hva som skjer utenfor Norges grenser. Det er noen «der ute» som har de samme problemstillingene, og de er flere enn oss. Blir vi i Norge i utakt med praksisen i Europa, bidrar vi ikke til å skape tillit til det norske verdipapirmarkedet. Harmonisering av tolkningen og anvendelsen av IFRS er viktig for å skape tillit til selskapenes regnskapsrapportering.

Regnskapskatastrofene særlig i USA, men også her hjemme, setter stadig større fokus på ledelsens og styrets ansvar. Det er ikke nytt her at styret og ledelsen har ansvaret for avleggelse av årsregnskapet. Aksjelovene definerer klart hvem som har dette ansvaret. Vi tror imidlertid at flere selskaper vil erfare at ved avleggelse av regnskap etter IFRS, må styret og ledelsen involveres mer tidligere i prosessen for regnskapsavleggelsen. Ved avleggelse av regnskap basert på IFRS, er det også plikt til å informere om ledelsens skjønnsutøvelse, herunder ledelsens vurdering i forbindelse med prinsippvalg og kilder til usikkerhet i estimater. Denne plikten tydeliggjør ledelsens vurderinger og ansvar på regnskapsområdet.

Vi har enda ikke gått så langt som i USA der kontrollrutinene for avleggelse av regnskapet skal bekreftes av ledelsen, men det er ikke usannsynlig at også dette på et tidspunkt kan bli aktuelt. I Sverige er det et børskrav for store enheter allerede fra 1. juli 2005 at ledelsen skal uttale seg om intern kontroll i virksomheten. Det første året er det forventet at selskapene vil opplyse om status i arbeidet ved avleggelse av årsrapporten. Det pågår diskusjoner om hvordan ledelsens uttalelser på dette området skal utformes, og 2006 vil være det første året vi ser hvordan dette kravet møtes i praksis i Sverige.

Det er stadig større fokus på kvalitet i regnskapsrapporteringen. Etableringen av et regnskapstilsyn som regulatorisk organ, vil etter vår oppfatning bidra til å heve kvaliteten på og konsistensen av rapporteringen. Kvalitet i regnskapsrapporteringen vil bli testet og utfordret. Det forholdet at alle selskaper og revisorer forbereder seg på å bli utfordret på kvaliteten, vil medføre at vi får enda større fokus på tolkning og anvendelse av regnskapsprinsipper.

SEC i USA har i flere år utøvd en aktiv kontroll av regnskapene til selskaper notert i USA. Vi har erfart gjennom arbeid med selskaper på amerikansk børs at man blir utfordret og testet på anvendelsen av regnskapsreglene. Derfor har regnskapsfokus for US GAAP-rapporterende selskaper vært veldig stor. Både selskapene og revisorene har stor fokus på kvalitet i beslutninger tilknyttet anvendelse av regnskapsreglene. En konsekvens av dette er at det tar tid å konkludere på problemstillinger innen US GAAP. Dette vil etter hvert også kunne bli situasjonen her når det gjelder IFRS, og det vil heve kravet til kvalitet generelt. IFRS er prinsippbasert, men søken etter konsistens og kvalitet i rapporteringen krever fortolkning og god forståelse for faktum i de ulike problemstillingene. Vi skal ikke undervurdere kompleksiteten i reglene. Dette vil vi komme tilbake til når det gjelder hvilke regnskapsstandarder som er oppfattet som de mest kompliserte i praksis.

Etter skandalene i USA har vi til tross for sterk fokus på regnskapsteori, sett at regnskapene ikke alltid har vært riktige. Dette er blant annet en følge av for liten fokus på Corporate Governance (eierstyring og selskapsledelse) og intern kontroll, som nå adresseres gjennom Sarbanes Oxley Act – 404. Korrekt anvendelse av regnskapsprinsipper forutsetter at man har kontrollrutinene på plass.

IFRS har medført et behov for et betydelig kompetanseløft for norske børsnoterte selskaper og revisorer. Nå står vi foran en mye sterkere fokus på regnskap og en mye større endringstakt på regnskapssiden enn det vi er vant til. Skal vi være med, må alle legge inn mer tid til lesning og læring i hverdagen.

Stor fokus på konsistent tolkning og anvendelse av IFRS

Hva mener vi med konsistent tolkning og anvendelse av reglene? Vi må ikke nødvendigvis forvente at alle vil bruke reglene helt på samme måte. Imidlertid må alle benytte regnskapsprinsipper som er innenfor regelverket. Det betyr igjen at hvert tilfelle må utredes, faktum må utredes og vurderes opp mot aktuell standard, og konklusjoner må underbygges og dokumenteres.

Nasjonale regulatoriske organer spiller en viktig rolle på å koordinere bruken av IFRS. Kredittilsynet har som kjent bygget opp et kontrollapparat. 2006 er første ordinære kontrollår. Etter hva vi forstår, er Kredittilsynet godt i gang med regnskapstilsynet i 2005.

CESR (Committee of European Securities Regulators) har allerede organisert en felles database som benyttes av de nasjonale regulatoriske organene. Her vil vedtak vedrørende tolkning av bruk av IFRS refereres. Målet er å oppmuntre til konsistent bruk av regelverket og å få alle nasjonale regulatoriske organer til å harmonisere sine syn. I Norge legger departementet i Ot. Prp. 89 vekt på at vårt Kredittilsyn skal være en del av dette. Dette gir oss sikkerhet for at norske selskaper blir gjenstand for samme kvalitetsnorm som de europeiske. Globalt har IOSCO, som bringer sammen regulatoriske organer fra mer enn 100 land, annonsert at de vil etablere en «global mechanism» for å dele IFRS-beslutninger fra og med 2006.

Ytterligere bidrag til å sikre konsistent anvendelse av reglene ser vi fra de internasjonale revisjonsselskapene, som har utviklet interne prosedyrer for å bidra til konsistent fortolkning og anvendelse av IFRS. Her i Norge har også DnR spilt en viktig rolle for at vi etter felles norm skal løfte oss kompetansemessig på IFRS gjennom IFRA.

Konsistent tolkning og bruk av regnskapsprinsipper er et mye debattert område internasjonalt. Det er sannsynlig at flere regulatoriske organer vil ha oppfatninger om anvendelsen av reglene. Også SEC i USA har sterke oppfatninger om hvordan IFRS skal tolkes og anvendes, og fremhever i mange sammenhenger at høy kvalitet ved anvendelsen av IFRS er kritisk. SEC har økt kapasiteten for å kunne teste og utfordre kvaliteten av rapporterte IFRS-regnskaper. Dette i kombinasjon med samarbeidet mellom IASB og FASB om samordning av IFRS og US GAAP innebærer en drakamp mellom USA og Europa om hvilke regnskapsspråk og prinsipper som er best. Skal et prinsippbasert IFRS få gjennomslag som regnskapsspråk, må anvendelsen av reglene være robust og det må demonstreres kvalitet i regnskapsrapporteringen. Dette medfører en betydelig utfordring for produsentene, revisorene og de regulatoriske organene i Europa.

Det enkle er ikke alltid det beste – når det gjelder regnskap

PwC har gjort en studie av 65 større europeiske selskaper i 16 forskjellige land. Undersøkelsen viser at det ikke nødvendigvis er de vanskeligste standardene som gir de største utfordringene. Tilsynelatende oversiktlige områder skaper i praksis store utfordringer. Her ser dere i rangert orden hvilke standarder som for disse 65 selskapene har skapt mest hodebry:

  1. IAS 18 Revenue recognition (14  %)

  2. IAS 1 Presentation of financial statements (13  %)

  3. IAS 32/39 Embedded derivatives, hedge accounting, debt vs. equity (11  %)

  4. IAS 38 Development costs and indefinite life assets (10  %)

  5. IAS 21 Functional currency and currency hedging (6  %)

Inntektsføring kommer på topp. Denne standarden tror vi også vil bli en utfordring for norske selskaper fremover. Standarden er relevant for alle selskaper som har økonomisk formål. Er det kompliserte eller sammensatte salgstransaksjoner, har de fleste en utfordring.

På annen plass kommer presentasjon av regnskapet. I delårsrapporteringen har mange norske selskaper fulgt gammel oppstillingsplan. Først i forbindelse med utarbeidelse av årsregnskapet vil vi kunne se om denne standarden virkelig er så utfordrende som de europeiske selskapene ser det.

Ovennevnte undersøkelse viste også at selskapene gjorde relativt like valg av prinsipper når det var mulig å velge. De største selskapene tok ofte mer kompliserte og arbeidskrevende valg enn de mindre. Her er noen eksempler på valg:

  • De fleste valgte segmentrapportering basert på styring av virksomheten som primærsegment, og ikke geografi

  • Noen av de største selskapene valgte å omarbeide 2004 - tall for finansielle instrumenter, men de mindre valgte det ikke

  • 23  % valgte å omarbeide tidligere oppkjøp

  • 50  % valgte å bruke korridorløsning (IAS 19) for pensjoner etter implementering

  • For 93  % var presentasjonsvaluta det samme som funksjonell valuta

IFRS-informasjon til markedet – «åpningsdokumentet»

Våren 2004 gjennomførte PwC en undersøkelse sammen med Oslo Børs som viste at 1/3 av selskapene ikke hadde omtalt IFRS i årsregnskapet for 2003. Vi uttrykte bekymring for at en del selskaper ville få det travelt med å ferdigstille konverteringsarbeidet i tide dersom dette ikke var påbegynt.

Vi ønsket en oppfølging av denne undersøkelsen, og dette var bakgrunnen for at vi våren 2005 gjennomførte en ny undersøkelse, også denne i samarbeid med Oslo Børs, der hensikten var å få dannet oss et bilde av hvilke overgangseffekter de børsnoterte selskapene rapporterte i 2005 – eventuelt allerede i 2004. I tillegg så vi på kvaliteten i den informasjonen som ble gitt til markedet og hvorvidt selskapene etterlevde anbefalinger og krav til informasjon om overgangen til IFRS.

Brukerne av regnskapene er avhengige av at selskapene gir forståelig og tilstrekkelig informasjon om hva overgangen til IFRS innebærer. Manglende og ufullstendig informasjon vil være med på å skape usikkerhet rundt selskapenes finansielle rapportering, noe verken selskapet eller markedet er tjent med.

En annen fordel ved å gjennomføre en slik undersøkelse var at det ville gi oss mer innsikt i et fortsatt nytt område samtidig som det skaffet oss erfaringer med tanke på senere rapporteringer. Hvor er det skoen trykker? Hvilke områder må selskapene bli bedre på?

Parallelt med vår undersøkelse i Norge ble det av PwC i UK gjennomført en lignende analyse, og vi har sammenlignet resultatene i UK mot det vi fant i Norge.

I undersøkelsen i Norge inngikk 158 selskaper (dette dekket 84  % av alle børsnoterte selskaper på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført). Av disse 158 var det 24 som ikke ble med videre i analysen. Noen fordi de kun hadde selskapsregnskap og dermed ikke krav om IFRS, eller de var US GAAP rapporterende med overgang i 2007, og noen få var allerede på IFRS.

Av de resterende 134 har vi dekket inn 90  % av selskapene med størst omsetning og 83  % av selskapene med størst markedsverdi.

Innholdet i undersøkelsen – hva har vi sett på?

Vi har i undersøkelsen vurdert i hvilken grad Oslo Børs’ anbefaling til informasjon om overgang til IFRS er fulgt. Dette gjelder i første rekke innholdet i informasjonen.

Men hvor og når informasjonen er gitt var etter vår mening også viktig i forhold til at markedet skulle få tid til å absorbere denne informasjonen før første kvartalsrapportering i 2005. Når og hvor denne informasjonen gis, sier også noe om tilgjengeligheten av informasjonen. Dersom overgangsinformasjonen gis i kvartalsrapporten som de siste to sider, er den ikke like tilgjengelig som om den blir sendt ut i egen børsmelding i god tid før første kvartal rapporteres.

Rent konkret har vi sett på de største egen- kapitaleffektene på overgangstidspunktet 1.1.2004 og hvorledes resultatet etter IFRS for 2004 ble påvirket. Avslutningsvis har vi knyttet et par kommentarer til presenterte oppstillingsplaner.

I hvilken grad er Oslo Børs’ anbefaling til informasjon fulgt?

a) Hvilken informasjon er gitt? Hvor og når er informasjonen gitt?

Oslo Børs var opptatt av at overgangen til IFRS skulle gå så smidig som mulig uten unødvendige forstyrrelser i markedet. De mente det var avgjørende at markedsaktørene tidsnok fikk tilstrekkelig informasjon. Derfor anbefalte Oslo Børs alle selskaper å gi informasjon om overgangen til IFRS før rapportering av første kvartal 2005. Dette fremgår av børssirkulære nr. 1/2005. Det vises også til børssirkulære nr. 1/2004 der Oslo Børs anbefaler selskapene å følge CESRs anbefalinger med tanke på informasjon om overgangen.Til en viss grad kan vi si at Oslo Børs’ anbefaling ble fulgt med hensyn til når informasjonen ble gitt til markedet da 70  % av selskapene ga denne informasjonen før første kvartalsrapportering. Resterende 30  % gav informasjonen i første kvartalsrapport, men nesten 50  % av selskapene har gitt informasjon svært sent – og med det mener vi ikke tidligere enn 2 dager før 1. kvartalsrapporteringen (Q1 – rapporten).

At denne informasjonen kom såpass sent og kanskje sammen med Q1 – rapporten, kan bety at markedet ikke så lett har kunnet absorbere informasjonen om overgangen til IFRS før selskapene allerede rapporterer kvartalene.

Da Oslo Børs gav anbefalinger om når informasjonen skulle gis, la de til grunn at denne skulle gis i egen børsmelding, med mindre den allerede var rapportert i Q4 eller i årsregnskapet for 2004.

57  % av selskapene gav informasjon i egen børsmelding. 14  % gav informasjonen i Q4 2004. Nesten 30  % la denne informasjonen i første kvartalsrapporten.

Det er således varierende i hvilken grad OSE/CESRs anbefalinger er fulgt når det gjelder hvor og når informasjonen er gitt. Det viktigste er imidlertid innholdet i informasjonen. CESR og OSE anbefalte at den kvantitative informasjonen som gis før publisering av første IFRS-regnskap eller delårsrapportering, skulle følge kravene i IFRS 1 (§ 39a) og b), § 40, § 41, IG63). Våre undersøkelser viser at hvert 3. selskap ikke har gitt nok informasjon etter IFRS 1.

Ifølge IFRS 1, skal brukerne gis tilstrekkelig informasjon og detaljer for å kunne forstå justeringene til balansen (1.1.2004 og 31.12.2004) og resultatet, samt kontantstrømoppstilling for 2004. Det kreves i tillegg at feil som oppdages i N GAAP, skal rapporteres særskilt. Vi har ikke identifisert noen selskaper som har skilt på feil i N GAAP og IFRS-justeringer.

Vi har brukt mye tid på å forsøke å forstå IFRS-overgangsinformasjon («transition-dokumentet») for de ulike selskaper. Denne var ikke alltid like tilgjengelig og forståelig. Vår erfaring er at nesten halvparten av selskapene ikke har satt opp en lett tilgjengelig avstemmingstabell som viser effekten på åpningsbalansen. Et eksempel på en lett forståelig avstemmingstabell er en tabell bestående av balanseoppstilling etter N GAAP, justeringskolonne og til slutt en balanseoppstilling etter IFRS med tilhørende forklaringer til justeringene i egne noter. For enkelte selskaper er det kun en eller to justeringer, og en ren egenkapitalavstemming vil da være tilstrekkelig for å forstå effektene. De aller fleste (94  %) har gitt kvantitativ informasjon (dvs. 6  % har kun gitt verbalbeskrivelser). Den største svakheten ligger imidlertid i de forklarende notene som for veldig mange av selskapene ikke gir tilstrekkelig informasjon for å kunne forstå bakgrunnen for justeringen. Dette skaper en unødvendig usikkerhet hos de som skal forstå informasjonen. For enkelte selskaper var det ikke mulig å identifisere effekten på de ulike balansepostene.

Hvis vi sammenligner den analysen som ble gjort av våre 134 selskaper på Oslo Børs med UK, ser det ut som vi ligger noe bedre an i forhold til hvorledes informasjonen om overgangen til IFRS er kommunisert i markedet.

PwC i UK forespurte en gruppe analytikere om de var fornøyd med selskapenes informasjon knyttet til IFRS. Kun 18  % mente at kommunikasjonen var god og forståelig. Dette er en tankevekker ettersom analytikere er en viktig brukergruppe av de børsnoterte selskapenes regnskaper. Vi har ikke gjennomført en tilsvarende undersøkelse blant norske analytikere, men det er nærliggende å tro at heller ikke norske analytikere har fått god nok informasjon så langt.

b) Egenkapitaleffekter på overgangstidspunktet

Nettoeffektene på egenkapitalen var for utvalget på mellom 0 og 127  %. Bruttoeffektene er naturlig nok mest interessante for analyse og vi har derfor tatt for oss noen utvalgte regnskapsposter som er gjengangere for justering i overgangen til IFRS 1. januar 2004:

Pensjoner

Pensjoner var et område der det var forventet at mange ville få en justering i overgangen til IFRS. Analysen viste at 65  % av selskapene rapporterte en justering som følge av overgangsregler i IFRS 1 og anvendelse av IAS 19. De fleste selskapene rapporterer at overgangseffekten skyldes nullstilling av estimatavvik/korridor, samt endring i forutsetninger. Den informasjonen som mangler for de fleste, er imidlertid hvor mye som skyldes nullstilling av korridor og hvor mye som skyldes endring av forutsetninger.

Tallmessige effekter på egenkapitalen ble vurdert for de 30 største selskapene på Oslo Børs. De fleste av disse selskapene har fått en reduksjon i egenkapitalen på mellom 1 – 10  % som følge av pensjoner. Ett selskap rapporterte så mye som 32  % reduksjon i egenkapitalen.

Varige driftsmidler

Mange (i hvert fall i revisorbransjen) forventet at dekomponering/endrede avskrivningsplaner/levetid ville medføre endringer i åpningsbalansen for en rekke selskaper. Faktiske tall viser at dette ikke har vært tilfelle. Kun 11  % har justert for dekomponering og endrede avskrivningsplaner. Skyldes dette at tidligere praksis var tilstrekkelig ifht. IAS 16 eller var effekten av å gå over til IAS 16 uvesentlig for mange? Det kan også tenkes at enkelte selskaper ikke er helt i mål på dekomponering. Vi tror svaret er noe sammensatt, men ser ikke bort fra at enkelte selskaper har en jobb å gjøre her frem mot avleggelsen av årsregnskapet 2005.

9  % har valgt å benytte seg av overgangsregelen i IFRS med virkelig verdi som ny kostpris for utvalgte driftsmidler. Denne overgangsregelen kom for å gjøre arbeidet med dekomponering enklere der selskapene ikke hadde tilgang til historiske kostpriser. Det kan virke som om flere selskaper har benyttet denne muligheten taktisk for å nøytralisere øvrige positive eller negative effekter på egenkapitalen i forbindelse med overgangen til IFRS.

Det ser også ut til at meget få har gjort endringer på restverdi. Kun to selskaper rapporterer en justering som følge av fjerningsforpliktelser. Blant de største selskapene er det hovedsakelig shipping- og offshorebransjen som dominerer korrigeringer på varige driftsmidler. Det sies lite om justeringer skyldes feil i N GAAP eller IFRS-justeringer. Generelt er det mye upresise formuleringer, og det er ikke åpenbart hva endringen skyldes. Et eksempel på dette er et selskap som anfører at justeringer skyldes virkelig verdi på varige driftsmidler. Når det ikke foreligger øvrig informasjon i form av regnskapsprinsipper eller annet som kan forklare om selskapet benytter revaluert verdi i IAS 16 eller vurderer investeringseiendommer (IAS 40) til virkelig verdi, er det ikke lett å konkludere på om justeringen skyldes bruk av virkelig verdi-opsjonen i IFRS 1 (ny historisk kost) eller anvendelse av IAS 16 eller IAS 40.

Goodwill

Når det gjelder goodwill, har 13  % rapportert endringer (noe større andel blant de største selskapene). Det er flere upresise forklaringer knyttet til goodwilljusteringer. Hvis vi ser på de største selskapene, sier to at de har justert for badwill, ett selskap har åpnet tidligere oppkjøp og ett annet korrigerer for immateriell eiendel identifisert i datterselskap som burde vært balanseført i datters selskapsregnskap etter IFRS. De øvrige to selskaper med justeringer på goodwill har gitt for dårlig informasjon til at vi kan forstå hva som ligger bak justeringen. Beløpsmessig er det fjerning av badwill som gir det største utslaget (egenkapitalen for det aktuelle selskap øker med 8  %).

Finansielle instrumenter

For finansielle instrumenter var det frivillig å innarbeide IAS 39 i sammenligningstallene (2004) ved overgang til IFRS. Analysen viser også at få har gjort dette. For de selskaper som har benyttet IAS 39 i omarbeidede 2004 - tall, ligger hovedforskjellene fra N GAAP i virkelig verdi på derivater og korrigering av tidligere sikringsbokføring som ikke lenger oppfyller kravene. Det er relativt sett flere større selskaper som har valgt å innarbeide IAS 39 i 2004 - tallene.

Dette var eksempler på noen vanlige områder som ble berørt i overgangen til IFRS og der selskapene har vist meget varierende kvalitet på informasjonen om foretatte justeringer. Overgangen til IFRS berører selvsagt flere områder som vi ikke har anledning til å komme inn på i denne artikkelen. Et område som ikke er tatt med her er periodisering av utbytte. Dette er en justering som var aktuell for et stort antall selskaper og som for mange utgjorde en vesentlig justering mot egenkapitalen 1.1.2004. Fordi justering knyttet til utbytte normalt sett ikke krever mye tilleggsinformasjon eller vurderinger fra selskapenes side og er en justering som er relativt lett å forstå, er denne posten ikke med i vår analyse, selv om den gjelder mange selskaper. Videre er det verdt å merke seg at vår undersøkelse i Norge registrerte meget få kommentarer knyttet til inntektsføring som overgangseffekt. I den europeiske undersøkelsen var imidlertid IAS 18 Revenue recognition notert som den standarden som hadde skapt mest hodebry. Vi ser ikke bort fra at vi vil oppleve at inntektsføring også blir diskusjonstema blant norske børsnoterte selskaper i tiden fremover.

Hvilken effekt har IFRS hatt på resultatet for 2004?

63  % av selskapene i undersøkelsen viser en resultatendring på mindre enn 20  %.

Av de som har fått resultatet endret med mer enn 100  % (gjelder 14 selskaper), hadde kun ett selskap svakere resultat. For de øvrige 13 skyldes forbedringene i første rekke goodwillavskrivninger som ikke lenger forekommer i IFRS. Noen rapporterer også reduserte kostnader som følge av reduserte avskrivninger av driftsmidler.

Generelt er det få øvrige poster som er korrigert i resultatet for 2004. Med utgangspunkt i de justeringer som er rapportert på åpningsbalansen, ville vi forventet å finne flere korrigeringer i resultatet. Spørsmålet er om det rapporterte 2004- resultat etter IFRS er presist i forhold til verdiendringer, pensjoner etc.

Valgt oppstillingsplan

Når det gjelder oppstillingsplaner, er det i første rekke resultatoppstillingen som er interessant for oss i Norge når vi snakker om overgang til IFRS. IFRS gir valgfrihet mht. oppstillingsplan for resultatet. Valget står mellom art eller funksjon. I N GAAP har vi kun tillatt art, og våre undersøkelser viser at kun 15  % av selskapene har avveket fra art hvorav de fleste faktisk rapporterer en hybrid løsning og kun 3  % en ren funksjonsoppstilling. Den hybride løsningen viser en bransjetilpasset oppstilling (f.eks. shipping).

I andre land der funksjon har vært tillatt lenge, er denne den mest anvendte oppstilling. For enkelte virksomheter og bransjer vil det være mer naturlig å benytte funksjonsinndeling, og vi ser ikke bort fra at flere norske selskaper beveger seg mot dette over tid. Dette vil dessuten kunne gi økt sammenlignbarhet over landegrensene innen samme bransje.

Når det gjelder balanseoppstillinger rapportert i IFRS-overgangsdokumentene, er disse meget like de N GAAP-oppstillinger vi kjenner fra før. De fleste opererer med «current/non-current» og ikke fallende likviditet. Imidlertid vet vi at ved innføring av IFRS, vil balansen for de fleste få noen nye linjer (for eksempel som følge av IAS 39). Det er derfor forventet at balansen som presenteres i årsregnskapet for 2005, vil være en mer korrekt oppstilling i henhold til IFRS enn den som er presentert i overgangsdokumentene.

Oppsummering av undersøkelsen vedrørende omarbeidelse av historiske tall

Oppsummert viser undersøkelsen, som dekker 84  % av selskapene på Oslo Børs, at selskapenes resultater under IFRS generelt har bedret seg i 2004. Det forventes imidlertid større svingninger for de selskaper der større poster føres til virkelig verdi og der endringer føres over resultatet.

Egenkapitalen har generelt økt i overgangen, hovedsakelig som følge av at utbytte avsatt etter N GAAP 31.12.2003 ikke kunne føres opp som gjeld etter IFRS 1.1.2004. Motvekten til utbytte er reduksjoner i egenkapitalen som følge av pensjoner.

Det har vært meget varierende kvalitet på informasjon om overgangen til IFRS, herunder at informasjon er gitt på et sent tidspunkt og at noteopplysningene er mangelfulle eller vanskelig tilgjengelige. Dette kan bety at selskapene ikke har hatt kapasitet eller fokusert tilstrekkelig på omarbeidelsen. Vi mener imidlertid at vi bør ha respekt for at regelverket vi nå skal forholde oss til, er langt mer komplisert og krevende enn hva vi i Norge er vant til. Derfor må vi i en overgangsfase kanskje forvente å se at det tar litt tid å tilpasse seg.

Vi både tror og håper at vi i årsregnskapet for 2005 vil få mye mer presise og informative tilleggsopplysninger for å kunne forstå overgangen til IFRS. Informasjonen om omarbeidelse av historiske tall skal gjengis i noter til årsregnskapet. Spørsmålet er om det kommer til nye endringer, for eksempel i fjerde kvartal 2005, og hvorledes disse blir behandlet.

IAS 34 og delårsrapporteringen 2005

IAS 34 inneholder minimumskrav til hva en delårsrapport skal inneholde, men det er lokale myndigheter eller børser som stiller krav om hvem som skal avlegge delårsregnskap og hvor ofte det skal gjøres.

Dersom et selskap skal angi at det følger IAS 34 i delårsrapporteringen, må alle krav i denne standarden oppfylles. Det er imidlertid ikke krav om at IAS 34 har vært fulgt ved rapporteringen gjennom året for å kunne si at årsregnskapet er avlagt i samsvar med IFRS.

Standarden stiller minimumskrav. Det er derfor helt i orden å gi mer informasjon enn det som fremkommer i IAS 34. Man kan gjerne gi samme informasjon som i årsregnskapet hvis det er ønskelig. Minimumskravene omfatter:

  • Sammendratt balanseoppstilling

  • Sammendratt resultatoppstilling

  • Sammendratt egenkapitaloppstilling (endringer i egenkapital)

  • Sammendratt kontantstrømoppstilling

  • Resultat pr. aksje + utvannet resultat pr. aksje

  • Samme overskriftslinjer og delsummer som siste årsregnskap

  • Vesentlighetsvurdering ifht. delårsperioden

  • Visse tilleggsopplysninger

For sammendratte oppstillinger er det viktig å merke seg at det må være hovedlinjer som i årsregnskapet, men man må ta med tilleggslinjer hvis utelatelse gir misvisende bilde. Når det gjelder endring i egenkapital, kan man velge å vise alle endringer eller vise alle som ikke har med innskudd og utdeling til aksjonærer. Resultat pr. aksje og utvannet resultat pr. aksje skal vises sammen med hovedoppstillingen.

Minimumskrav vedrørende visse tilleggsopplysninger:

  • Bekrefte at delårsrapporten er avlagt i henhold til IAS 34

  • Angi anvendte regnskapsprinsipper, alternativt at delårsrapporten er utarbeidet i tråd med siste avlagte årsregnskap eventuelt med beskrivelse av endringer i prinsipper og metoder

  • Forklaring av effekten av sesongsvingninger

  • Beskrive uvanlige forhold – uvanlig av karakter, størrelse eller hendelse

  • Oppgi betydelig låneopptak/nedbetaling i perioden

  • Oppgi utbetalinger av utbytte i delårsperioden

  • Vise segmentinformasjon for primærsegmentet

  • Opplyse om hendelser etter balansedagen

  • Beskrive hendelser som har betydning for å forstå sammensetningen av egenkapitalen, herunder oppkjøp/avhendelser/virksomhetssammenslutninger, restrukturering

  • Forklare endringer i betingede forpliktelser siden årsregnskapet

Presentasjon av regnskapsprinsippene utløste nå i overgangsåret et betydelig informasjonskrav i første delårsregnskap fordi det ikke er publisert noe fullt IFRS-årsregnskap ennå. Våre undersøkelser viser at det nok ikke er mange selskaper som har innfridd dette kravet. Standarden sier for øvrig at selskapene må beskrive hendelser eller transaksjoner som er vesentlige, for å forstå endring i finansiell stilling og resultat siden forrige årsregnskap.

IFRS-delårsrapportering i Norge i 2005 sammenlignet med UK.

Det er oppsiktsvekkende å se at antall sider i Norge varierer fra 2–24 og i UK fra 14–192, og hele 26  % har her fått en lengre rapport. Når det gjelder presentasjon av regnskapsprinsippene, har hele 91  % unnlatt dette. Dette indikerer at mange har en jobb å gjøre med regnskapsprinsippene til årsoppgjøret. 60  % mener at de har avlagt regnskapet i overensstemmelse med IAS 34. Hele 98  % har uendret oppstilling på resultat og balanse.

28  % har medtatt nye eller andre segmenter og har således gjort en fornyet vurdering av segmentrapporteringen. På den annen side er det hele 30  % som ikke viser segmentinformasjon.

Krav til hvilke perioder som skal opplyses

  • Resultatregnskap

  • IFRS Q2 2005 + YTD 2005 (IAS 34)

  • IFRS Q2 2004 + YTD 2004 (IAS 34)

  • IFRS FY 2004 (NRS 11 – Børsforskriften § 6 – 5)

  • NGAAP Q2 2004 + YTD 2004 (CESR anbefaling)

  • Balanseoppstilling

  • IFRS 30.06.05 (IAS 34)

  • IFRS 31.12.04 (IAS 34)

  • IFRS 30.06.04 (Børsforskriften § 6 – 5 + CESR)

  • NGAAP 30.06.04 (CESR-anbefaling)

  • Kontantstrømoppstilling + egenkapitaloppstilling

  • IFRS YTD 2005 (IAS 34)

  • IFRS YTD 2004 (IAS 34)

  • NGAAP YTD 2004 (CESR anbefaling)

  • Tilleggsinformasjon, avstemming av:

  • NGAAP/IFRS resultat Q2 2004 (IFRS 1,45,a) (ii))

  • NGAAP/IFRS resultat YTD 2004 (IFRS 1,45,a) (ii))

  • NGAAP/IFRS egenkapital 30.06.04 (IFRS 1,45,a) (i))

Utfordringer til årsregnskapet for 2005

Som det fremkommer av resultatet av undersøkelsene, er det mange selskaper som har hatt store utfordringer med å presentere god nok informasjon i delårsregnskapene. Årsaken til dette er nok sammensatt. Vi vil tro at det skyldes både kapasitet til å gjennomføre omarbeidelsen og et regelverk som er nytt for de fleste og som er komplisert å forstå.

Årsregnskapet skal være revidert, og det omfatter presentasjon av tall for tidligere perioder. Dersom revisor ikke har kvalitetssikret informasjonen tidligere, så må jobben gjøres i årsoppgjøret. Åpningsbalansen pr. 1.1.2004, resultatregnskapet for 2004 og balansen pr. 31.12.2004 avlagt etter IFRS må revideres. Vil vi få overraskelser i forbindelse med revisjon av årsregnskapet 2005?

Det forventes for de fleste at årsregnskapet for 2005 blir langt mer omfattende enn for tidligere år, med flere noter og mer detaljer i notene. Dette tilsier at datainnsamling og sammenstilling av informasjon fra selskapets side blir langt mer tidkrevende enn før, og også revisors jobb blir mer tidkrevende.

IFRS har en rekke valgmuligheter. Prinsippnoten skal være så utfyllende at leseren kan forstå hvilke valg og fortolkninger som selskapet har gjort. Tidlig anvendelse av standarder eller fortolkninger skal komme klart frem av prinsippnoten. Det er vanskelig å se for seg at prinsippnoten kan bli for omfattende, men den skal beskrive selskapets prinsipper og bør således ikke inneholde beskrivelser som ikke er relevante for selskapet.

Eksempler på nye tilleggsopplysninger er IAS 1 vedrørende ledelsens skjønnsutøvelse. Ledelsens vurderinger i forbindelse med prinsippvalg skal opplyses, og kilder til usikkerhet i estimater skal beskrives. IFRS 2 Aksjebasert betaling gir nye utfordringer for de fleste norske selskaper ved at denne standarden er aktuell for flere enn de børsnoterte. IAS 14 Segmentrapportering tror vi først og fremst er utfordrende fordi praksis i Norge hittil har vært varierende. Selskapene må opplyse om både primær og sekundærsegmenter.

IAS 32 Finansielle instrumenter krever en rekke konkrete noteopplysninger. IAS 40 Investeringseiendommer et nytt tema for oss, og særlig bruk av virkelig verdi vil være arbeidskrevende. Det må også utøves en del skjønn for eiendommer som dels kommer inn under IAS 40 og dels IAS 16. Økt bruk av virkelig verdi på balansetidspunktet vil være en utfordring for de fleste norske selskaper. Dette gjelder flere områder som for eksempel goodwill, finansielle derivater, investeringseiendommer og aksjebasert avlønning. Det må tilrettelegges for mer informasjonsinnhenting ved årsskiftet. Et eksempel på dette er at selskapene nå normalt må innhente en aktuarberegning pr. 31.12. i tillegg til beregningen som blir lagt til grunn ved regnskapsføringen gjennom året. Man må også være sikker på at aktuaren gjør beregning i henhold til IAS 19, og få dette bekreftet fra ham.

De fleste er nå antagelig godt i gang med utarbeidelse av årsrapporten. Vi tror utarbeidelse av underlag til noteinformasjon er langt mer tidkrevende enn det vi er vant til etter N GAAP. I tillegg er det en del viktige vurderinger som må gjennomføres i forbindelse med årsregnskapet som godt kan forberedes gjennom året. Et eksempel på dette er vurdering av forutsetninger for nedskrivningstesten som skal gjennomføres på for eksempel goodwill. Har man ikke gått opp løpet med hvilke kontantstrømmer som skal anvendes i målingen før årsoppgjøret, blir tiden knapp i en hektisk periode med regnskapsavslutningen. Vårt beste råd er, prøv å være tidlige ute, i alle fall til neste år, med å utarbeide malen for årsregnskapet, og bruk sjekklister for måling og tilleggsopplysninger.

Råd til ledelsen når det gjelder IFRS-rapporteringen

Ved rapportering basert på et nytt regnskapsspråk er klar kommunikasjon det viktigste rådet. Vårt tips om suksessfaktorer er:

  1. Klar kommunikasjon av IFRS-effekter på beslutningsprosessen, policies og drift

  2. Gi nok informasjon til analytikerne slik at de kan validere sine modeller

  3. Gi klar informasjon på forskjeller mellom engangseffekter og varige effekter

  4. Identifisere endringer som påvirker ny klassifisering i resultat, balanse og cash flow

  5. Avstemme «Key Performance Indicators» mot gamle

  6. Indikere nye bransjeproblemstillinger

Oppsummering vedrørende avleggelse av IFRS-regnskapet

Våre undersøkelser på delårsregnskapene både i Norge og internasjonalt viser at flere selskaper har et stykke vei å gå for å rapportere i henhold til gjeldende regnskapsstandarder. Mange har lagt ned mye tid for å forstå og ivareta kravene i henhold til IFRS. Vi må ikke undervurdere de utfordringene vi står overfor. Samtidig må vi innse at det er et stort løft kompetansemessig for de fleste, og det vil ta noe tid før IFRS blir et område vi alle behersker like bra som norsk god regnskapsskikk.

De rapporterende enheter, revisorene og de regulatoriske organene i Norge og øvrige Europa står overfor felles utfordringer. Skulle det vise seg at praktisk anvendelse blir lite konsistent, står vi i fare for at IFRS må vike til fordel for et mer detaljregulerende regnskapsregime som man finner i USA. Det er nødvendig at IFRS utvikler seg til å bli et godt og robust regnskapsspråk som blir anerkjent i hele verden. Vårt bidrag må være å holde minst samme kvalitet som resten av Europa.