logo

Statsbudsjettet 2006:

Forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen

Artikkelen gir en samlet oversikt over de viktigste forslagene til endring i skatte- og avgifts-lovgivningen i forbindelse med Statsbudsjettet 2006. Den omtaler hovedområdene selskaps-beskatning, rederibeskatning, personbeskatning, arv og generasjonsskifte samt merverdiavgift.

Selskapsbeskatning

Gjeninnføring av fradragsrett for aksjeeierkostnader

Ved innføring av fritaksmetoden ble fradrag for løpende kostnader tilknyttet skattefrie aksjeinntekter (aksjeeierkostnader) fjernet. Dette skyldes at skatteloven § 6-1 kun hjemler fradragsrett for kostnader med tilknytning til skattepliktige inntekter. Av hensyn til praktisk gjennomføring ble det likevel gitt full fradragsrett for løpende aksjeeierkostnader for inntektsåret 2004.

Det har i praksis vist seg å være vanskelig å avgjøre om enkelte kostnader relaterer seg til skattepliktig inntekt eller skattefri aksjeinntekt. Dette gjelder blant annet kostnader knyttet til internrevisjon og generalforsamling i morselskapet.

Det foreslås nå å gjeninnføre fradragsretten for aksjeeierkostnader ved å fremme forslag om et avgrenset unntak fra kravet om tilknytning mellom kostnad og skattepliktig inntekt i skatteloven § 6-1. Se forslag til ny § 6-24 i skatteloven. Forslaget er begrunnet i administrative hensyn samt at fradragsrett for aksjeeierkostnader vil gi likebehandling mellom næringsvirksomhet organisert i konsernstruktur og næringsvirksomhet organisert i underavdelinger innenfor ett selskap. Det er viktig å merke seg at Regjeringens forslag ikke vil gi fradragsrett for ervervs- og realisasjonskostnader som tidligere ville vært aktiveringspliktige på aksjens kostpris. Departementet har gitt følgende eksempel på kostnader som ikke vil gi fradragsrett: kjøpesum, kostnader til megler, gebyrer, forhandlinger, due diligence-utgifter ved oppkjøp og kontraktsutforming.

Det foreslås at fradragsretten for aksjeeierkostnader får virkning fra og med inntektsåret 2005.

Fremføring av underskudd - opphør av tidsbegrensning og avvikling av regel om bortfall av underskudd ved opphør av næring

Etter gjeldende regler er adgangen til å fremføre underskudd begrenset slik at næringsdrivende kun gis fradrag for underskudd som har oppstått de siste ti årene, jf. skatteloven § 14-6 første ledd. Videre faller adgangen til å fremføre underskudd bort når virksomheten underskuddet stammer fra opphører eller overdras til andre, jf. § 14-6 annet ledd.

Det foreslås nå å avvikle gjeldende tiårsbegrensning i retten til fremføring av underskudd. Videre foreslås det å oppheve bestemmelsen som medfører bortfall av rett til å fremføre underskudd ved opphør av næring.

Dersom dette blir vedtatt, vil et selskap kunne selge all virksomhet (innmatsalg), uten at retten til å fremføre underskuddet faller bort. Avskjæringsregelen i skatteloven § 14-90 vil imidlertid sette en skranke for muligheten til å selge slike tomme selskaper med skatteposisjoner. Avskjæringsregelen i § 14-90 innebærer som kjent at det må foretas en konkret vurdering av hva som er motivet for en transaksjon. Dersom det er sannsynlig at det overveiende motiv for transaksjonen er å utnytte generelle skatteposisjoner, for eksempel et fremførbart underskudd, vil retten til å utnytte skatteposisjonen falle bort.

Endringene er foreslått å få virkning fra og med inntektsåret 2006.

Foreslåtte endringer med virkning fra og med inntektsåret 2005

Selskapsbeskatning

  • Fradragsrett for aksjeeierkostnader

  • Realisasjonsprinsippet legges til grunn ved den skattemessige periodiseringen også for fullt regnskapspliktige

  • Utvidelse av konsernbidragsreglene ved utenlandsforhold

  • Endringer i overgangsregel E ved

    • ekstraordinært utbytte på overdratte aksjer

    • generasjonsskifte i 2005

Personbeskatning

  • PC-ordningen strammes inn (fra 14. oktober 2005)

Foreslåtte endringer med virkning fra og med inntektsåret 2006

Selskapsbeskatning:

  • Utvidelse av retten til fremføring av underskudd

  • Lavere skjermingsrente

  • Kun forholdsmessige avskrivninger ved endring av regnskapsår

  • Nettolønnsordningen utvides for konkurranseutsatte skip i NOR og begrenses for utenriksferger i NOR (1. juli 2006)

Rederibeskatning:

  • Flyttbare innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet i form av rigger, produksjonsskip mv. blir ulovlige eiendeler innenfor norsk tonnasjeskatteordning.

Personbeskatning

  • Økt formuesverdsettelse for aksjer mv. (fra 65% til 80%)

  • Ligningsverdien på boliger øker med 25%

  • Innføring av utflyttingskatt for latente aksjegevinster

  • Innføring av sjablonbeskatning ved arbeidsgivers dekning av elektronisk kommunikasjon

Arv og generasjonsskifte

  • Rentefri avdragsordning for familiebedrifter

  • Utvidet avgiftsfritak for samboer

Merverdiavgift

  • Økte satser for virksomheter som i dag har redusert og lav sats

  • Avgiftsplikt på omsetning av overnattingstjenester mv.

  • Kompensasjonsordning for helseforetak utsettes på ubestemt tid

Realisasjonsprinsippet - ny hovedregel også for fullt regnskapspliktige

Regnskapsmessig innføres et tosporet system med virkning fra regnskapsåret 2005, det vil si avleggelse av selskapsregnskap i henhold til (i) norsk regnskapslov eller (ii) IFRS. De to regelsettene vil på en rekke områder gi forskjellige løsninger. Dersom regnskapsprinsippet i skatteloven § 14-4 annet ledd videreføres som hovedprinsipp med hensyn til skattemessig tidfesting av inntekter og kostnader, vil valg av regnskapsmessig behandling for bedrifter med full regnskapsplikt også kunne få skattemessige konsekvenser.

Det har imidlertid vært forutsatt at valg av regnskapsprinsipp skal være skattemessig nøytralt. Regjeringen foreslår nå endringer i skatteloven for skattytere med full regnskapsplikt. Forslaget avviker fra høringsnotatet som ble lagt frem 3. juni i år og innebærer at koblingen mellom regnskapet og den skattemessige periodiseringen oppheves. Det foreslås at realisasjonsprinsippet innføres som den store hovedregel også for skattytere med full regnskapsplikt. I korte trekk innebærer dette følgende:

  • Inntekter skal skattemessig periodiseres i det inntektsår selskapet får en ubetinget rett på ytelsen.

  • Kostnader skal fradragsføres det år det oppstår en ubetinget forpliktelse og kostnaden faktisk pådras. Dette innebærer at det ikke innrømmes fradrag for regnskapsmessige avsetninger - verken etter forsiktighetsprinsippet eller sammenstillingsprinsippet.

Departementet har lagt til grunn at en innføring av realisasjonsprinsippet i det alt vesentlige vil medføre en videreføring av gjeldende rett med hensyn til den skattemessige tidfestingen av inntekter og kostnader. Dette gjelder likevel ikke for avsetninger etter sammenstillingsprinsippet. I Høyesteretts dom av 14. desember 2004 («Shell-dommen») er det lagt til grunn at den særskilte avskjæringsregelen i skatteloven § 14-4 tredje ledd ikke er til hinder for at fremtidige kostnader som er avsatt i regnskapet etter sammenstillingsprinsippet, kan fradragsføres ved beskatningen. I «Shell-dommen» var det konkrete spørsmål om avsetning til nedstengingskostnader kunne tidfestes skattemessig i samsvar med den regnskapsmessige behandlingen. Høyesterett kom til at dette ikke var avsetninger etter god regnskapsskikk etter skatteloven § 14-4 tredje ledd, og at det derfor forelå adgang til å kreve skattemessig fradrag for avsetningene i samsvar med regnskapsmessig behandling. Ved innføring av realisasjonsprinsippet for skattytere med full regnskapsplikt, vil det ikke lenger være regnskapsprinsippet som styrer tidfesting av inntekter og fradrag. Det avgjørende for tidfestingen vil være om det er pådratt en utbetinget forpliktelse til å dekke eller innfri en kostnad. Regnskapsmessige avsetninger etter sammenstillingsprinsippet vil dermed ikke lenger kunne fradragsføres etter innføringen av realisasjonsprinsippet som skattemessig periodiseringsprinsipp.

Enkelte uttalelser i «Shell-dommen» kunne likevel tilsi at realisasjonsprinsippet og oppofrelsesvilkåret i skatteloven § 6-1 har samme innhold, og at nedstegningskostnader dermed må anses realisert som følge av at kostnadene kan anses som oppofret eller pådratt. Under henvisning til at realisasjonsprinsippet ikke var tema i Shell-saken, har departementet forutsatt at Høyesteretts uttalelser om realisasjonsprinsippet ikke kan trekkes så langt. For å unngå uklarhet rundt dette, er lovteksten i skatteloven § 14-2 foreslått presisert slik at plikt til å utføre, unnlate eller tåle noe i fremtiden ikke kan anses som en ubetinget forpliktelse i forhold til tidfestingsregelen for kostnader (realisasjonsprinsippet). Alle regnskapsmessige avsetninger til å dekke en slik fremtidig plikt til å uføre, unnlate eller tåle noe i fremtiden vil således medføre en midlertidig forskjell. Dette gjelder selv om avsetningen ikke tidligere ble behandlet som en avsetning etter god regnskapsskikk.

Dersom Regjeringens forslag om å innføre realisasjonsprinsippet som hovedprinsipp for den skattemessige periodiseringen blir vedtatt for 2005, vil det ikke lenger være behov for den særskilte avskjæringsregelen i § 14-4 tredje ledd. Dette skyldes at avsetninger etter god regnskapsskikk uansett ikke vil komme til fradrag ved bruk av realisasjonsprinsippet som skattemessig tidfestingsprinsipp.

Særregler om skattemessig tidfesting som innebærer andre løsninger enn det som følger av realisasjonsprinsippet videreføres.

Forslaget foreslås innført med virkning for inntektsåret 2005 og departementet har etter en nærmere vurdering ikke funnet grunnlag for å innføre generelle overgangsregler.

Skjermingsrenten

Det foreslås at skjermingsrenten knyttes til 3-måneders rente på statsskatteveksler. For 2006 tilsvarer dette en rente på 2,1% for personlige aksjonærer og deltakere (rente etter skatt) og 2,9% for enkeltpersonsforetak (rente før skatt). Tilsvarende blir også skjermingsrenten ved beregning av ekstrabeskatning på høy renteavkastning ved lån fra personlig skattyter til aksjeselskap knyttet til 3-måneders rente på statsskatteveksler. Skjermingsrenten blir dermed ca. 1% lavere enn ved benyttelse av 5-årig statsobligasjonsrente.

Forholdsmessige avskrivninger på driftsmidler ved endring av regnskapsår

Ved overgang fra et regnskapsår til et annet, skal inntekten i perioden mellom det gamle regnskapsårets avslutning og det nye regnskapsårets begynnelse skattlegges særskilt. I en Høyesterettsdom fra april 2005, er det lagt til grunn at skattyter har krav på fulle saldoavskrivninger på driftsmidler i denne mellomliggende perioden.

Dommen innebærer at det gis fulle saldoavskrivninger selv om inntektsperioden som skattlegges særskilt kun omfatter noen få måneder. Disse fulle saldoavskrivningene kommer i tillegg til fulle avskrivninger i det foregående regnskapsåret, og medfører delvis doble avskrivningsfradrag innenfor et kalenderår.

Departementet mener at dette er en utilsiktet fordel for skattyter som endrer regnskapsår. Det foreslås derfor å lovfeste at det ved endring av regnskapsår kun er adgang til å kreve forholdsmessige saldoavskrivninger etter hvor mange påbegynte måneder den mellomliggende perioden utgjør. Forslaget innebærer at dersom den mellomliggende perioden utgjør tre måneder, har skattyter krav på 3/12-deler avskrivningsfradrag.

Det foreslås at endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2006.

Endringer i reglene om konsernbidrag

Regjeringen foreslår at det skal være mulig å yte konsernbidrag fra et norsk selskap til en norsk filial av et selskap i et annet EØS-land, og mellom norske filialer av selskaper innen EØS. Se forslag til endringer i skatteloven § 10-4, nytt annet ledd. Det er tidligere uttalt at det er tillatt å yte konsernbidrag fra en norsk filial (av et selskap i et annet EØS-land eller skatteavtaleland) til et norsk selskap.

Finansdepartementet presiserer at konsernbidragsreglene ikke gir mulighet til å utligne overskudd i Norge mot underskudd som et utenlandsk konsernselskap har i utlandet. Man vil vurdere ytterligere endringer av konsernbidragsreglene i lys av Marks & Spencer-saken som ventes avgjort senere i høst.

Finansdepartementet foreslår at reglene får virkning fra og med inntektsåret 2005.

Utvidede muligheter for betinget skattefritak ved innløsning av festetomt og ved vern av skog

Gevinst som skyldes realisasjon av bortfestet tomt, kan etter dagens regler kun kreves betinget skattefritt dersom festeren faktisk har krevd tvungen innløsning etter lov om tomtefeste. Regjeringen forslår nå en utvidelse slik at reglene også skal gjelde ved krav om tvungen innløsning etter festeavtalen samt ved frivillig avhendelse til fester hvor det kunne vært krevd tvungen innløsning.

Det foreslås videre å lempe i reinvesteringsplikten ved innløsning av festetomt. Etter forslaget skal det kunne reinvesteres i annen tomt som bortfestes, alternativt i erverv av eller påkostning på areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Det kan imidlertid ikke reinvesteres i bolig- og fritidseiendom.

Videre foreslås det at vederlag for vern av skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde etter naturvernloven skal kunne kreves fritatt for beskatning. Dette gjelder så langt skattyter bruker vederlaget til å erverve nytt jord- eller skogareal, eller til å erverve eller påkoste bygg eller anlegg til bruk i jord- eller skogbruksvirksomhet eller i annen næring knyttet til slik virksomhet.

Reinvesteringsfristen ved ufrivillig realisasjon foreslås utvidet slik at nytt formuesobjekt må være ervervet eller bindende avtale om erverv må være inngått innen utløpet av det tredje året etter realisasjonsåret. Departementet skal i forskrift kunne gi bestemmelser om sikkerhetsstillelse i de tilfeller der reinvestering ikke har funnet sted innen utløpet av året etter realisasjonsåret. Ved skogvern etter naturvernloven, regnes fristen for reinvestering i tilfelle fra det senere tidspunkt da erstatningen fastsettes.

Når det gjelder ikrafttredelse, foreslås ulikt tidspunkt for tomtefeste- og skogverntilfellene. For skogverntilfellene foreslås ikrafttredelse med virkning allerede fra og med inntektsåret 2005. For tomtefestetilfellene foreslås ikrafttredelse med virkning fra inntektsåret 2006. Utvidelsen av reinvesteringsfristen foreslås å gjelde for formuesobjekter realisert i 2006 og senere.

Endringer i overgangsregel E

I forbindelse med innføring av fritaksmetoden er det innført en overgangsregel E som på nærmere vilkår gir personlige aksjonærer mulighet til skattefri overføring i 2005 av aksjer og selskapsandeler som tingsinnskudd til et nystiftet eller eksisterende aksjeselskap. Skattemessig forutsettes overføringen gjort med kontinuitet slik at inngangsverdier og øvrige skatteposisjoner videreføres på vederlagsaksjene.

For å unngå uønskede tilpasninger, foreslår Regjeringen å endre overgangsregel E slik at både inngangsverdi og skjermingsgrunnlag på vederlagsaksjene reduseres for ekstraordinært utbytte utdelt i 2005 som tilfaller innskyteren. Endringen skal få virkning for alle transaksjoner etter overgangsregel E som foretas i 2005.

Departementet har derimot ikke foreslått at positiv RISK som skyldes skattemessig overskudd i 2005, vil øke inngangsverdi og skjermingsgrunnlag på aksjene i holdingselskapet.

Utbytte vedtatt på ordinær generalforsamling i 2005, har allerede kommet til fradrag ved RISK-beregningen pr. 1. januar 2005. Det foreslås således ingen endring for slike utdelinger.

Når det gjelder bruk av overgangsregel E kombinert med et etterfølgende generasjonsskifte, er dette nærmere omtalt nedenfor under hovedpunkt 4 om arv og generasjonsskifte.

Endring av kostpris og skjermingsgrunnlag som følge av retting av feil ved RISK-beregningen

RISK opphører fra og med 1. januar 2006, men akkumulert RISK pr. 31. desember 2005 vil få betydning for fastsettelse av aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag ved innføringen av aksjonærmodellen 1. januar 2006.

Det forekommer at det blir beregnet feil RISK-beløp enten på grunn av feil ved beregningen av selskapets skattepliktige inntekt eller på grunn av feil ved selve fastsettelsen av RISK-beløpet.

Departementet foreslår at endring av ligning som skyldes feil ved beregningen av skattepliktig inntekt ikke skal få betydning for aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag dersom endring av ligning skjer etter 1. januar 2006.

Hvor det derimot har skjedd en oppretting i selve RISK-beregningen etter 1. januar 2006, foreslår departementet at inngangsverdi og skjermingsgrunnlag skal korrigeres med den etterfølgende endringen i RISK. Feil ved fastsettelsen av selve RISK-beløpet, kan enten skyldes at selskapet har gjort feil ved utfyllingen av RISK-skjemaet eller det kan skje feil ved selve registreringen hos ligningsmyndighetene.

Fritak for uttaksbeskatning i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Asia

Uttak fra næringsvirksomhet, herunder å gi bort varer og tjenester, utgjør skattepliktig inntekt for skattyter, jf. skatteloven § 5-2. Inntekten skal beregnes som om transaksjonen var blitt gjennomført til omsetningsverdi. Departementet foreslår et midlertidig unntak som gjør at næringsdrivende skattytere ikke blir uttaksbeskattet i tilfeller hvor det gis en gave (vare eller tjeneste) som inngår i bedriftens virksomhet til en frivillig organisasjon i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Asia. Unntaket vil gjelde for gaver gitt i perioden 8. oktober til 31. desember 2005. Tidligere har Finansdepartementet gitt fritak for uttaksmerverdiavgift i tilfeller der det ytes gratistjenester til en frivillig organisasjon som ledd i en innsamlingsaksjon i forbindelse med den samme katastrofen.

Bindende forhåndsuttalelser for oljeselskapenes salg av gass fra norsk sokkel

Oljeselskapenes salg av naturgass fra norsk sokkel er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5. Ved salg av gass skal fakturerte priser i utgangspunktet legges til grunn ved inntektsfastsettelsen. Ligningsmyndighetene kan imidlertid fravike de fakturerte prisene med hjemmel i skatteloven § 13-1 dersom gassen selges til beslektet selskap og inntektene er redusert som følge av interessefellesskapet.

Det krever betydelige ressurser å vurdere om avtalte priser ved salg av gass til beslektet selskap kan legges til grunn for skatteformål. Videre medfører en eventuell skjønnsmessig fastsettelse av inntekt først ved ligningsbehandlingen usikkerhet for selskapene. Regjeringen har derfor foreslått å innføre en frivillig ordning med bindende forhåndsuttalelse for fastsettelse av gasspriser ved interne salg for skatteformål. Se forslag til ny nr. 5 i petroleumskatteloven § 6.

Fritaksmetodens betydning for Finansdepartementets skattelempepraksis

Etter skattelovens kapittel 11 kan departementet gi skattelempe ved realisasjon som er ledd i rasjonalisering av virksomhet og ved konserninterne overføringer. I de tilfellene der vederlaget utgjør aksjer i det mottakende selskapet, har departementet før innføringen av fritaksmetoden stilt som vilkår at den fritatte gevinsten videreføres som en latent skatteforpliktelse på aksjene. Dette er i praksis blitt gjennomført ved at aksjenes skattemessige kostpris er blitt satt lik netto skattemessig verdi av de eiendeler som er blitt overført. I tillegg er det blitt stilt vilkår om at det overtakende selskapet må videreføre skattemessige verdier knyttet til det overførte.

Departementet synes å opprettholde denne praksisen også for transaksjoner som er gjennomført etter innføringen av fritaksmetoden. Dette ved at departementet har oppstilt vilkår om at realisasjon av vederlagsaksjene skal utløse beskatning av en forholdsmessig andel av gevinsten tilsvarende den fritatte gevinsten på overføringstidspunktet. På grunn av at det foreligger en latent skatt både på aksjene og eiendelene, kan det oppstå dobbeltbeskatning. Dette vil man unngå ved at utløst gevinst, enten på aksjene eller overførte eiendeler, skal redusere gjenstående latent gevinst på de motsvarende aksjer eller overførte eiendeler som er i behold.

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Regjeringen foreslår at gjeldende ordning for refusjon og nettolønn videreføres for første halvår 2006. Fra 1. juli 2006 foreslår Regjeringen å utvide gjeldende nettolønnsordning til også å omfatte refusjonsberettigede sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR. Samtidig foreslås det at gjeldende nettolønnsordning for utenriksfergene i NOR avgrenses til å gjelde sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks fra 1. juli 2006. For NIS-skip foreslås en videreføring av gjeldende ordning. Forslaget innebærer at gjeldende nettolønnsordning for personer om bord på utenriksfergene som ikke er del av nevnte sikkerhetsbemanning, faller bort.

Rederibeskatning

Flyttbare innretninger til bruk i petroleumsvirksomhet

I samsvar med det som er varslet tidligere foreslås rederiskatteordningen endret på bakgrunn av ESAs reviderte retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportnæringen. Forslaget innebærer at flyttbare innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger er lovlige eiendeler innenfor ordningen. Hjelpefartøy, herunder skip som driver transport av personell eller forsyninger, taubåter og entreprenørskip, vil fortsatt være lovlig og kvalifiserende innenfor ordningen.

Det foreslås en overgangsregel som innebærer at beregnet gevinst ved uttreden kan tas til fradrag i avskrivningsgrunnlaget for selskapets avskrivbare driftsmidler. Dette gir en gunstigere årlig tidfesting av gevinsten med 6% (20% inntektsføring fra gevinst- og tapskonto sammenlignet med 14% avskrivningssats på driftsmidlet). Dersom gevinsten overstiger avskrivningsgrunnlaget, foreslås det at det overskytende føres på gevinst- og tapskonto. Den overskytende inntekten kommer da til beskatning, som ellers ved uttreden, med 20% av saldo.

Overgangsregelen omfatter ikke driftsmidler som eies gjennom deltakerlignet selskap hvor det også er deltakere utenfor rederiskatteordningen med skatteplikt til Norge. Det vil da foreligge et skattemessig avskrivningsgrunnlag som blir lagt til grunn ved nettoligningen. Det eksisterende avskrivningsgrunnlaget videreføres dermed nødvendigvis på det uttredende selskapet. Tidligere har denne ulempen blitt ivaretatt ved at forskjellen mellom avskrivningsgrunnlaget og virkelig verdi ble tillagt skattemessig inngangsverdi på andelen som en overpris. Fritaktsmetoden er utvidet til å omfatte deltakerlignede selskaper, slik at realisasjon av andeler også er skattefrie for selskapsdeltakere. En oppregulering av inngangsverdien vil derfor ikke lenger utligne ulempen ved å overta et lavere avskrivningsgrunnlag enn det man faktisk skattlegges for ved uttreden. Departementet vil vurdere nærmere om det er nødvendig å endre reglene for uttreden av rederiskatteordningen som følge av dette.

Endringene er foreslått å få virkning fra og med inntektsåret 2006.

Personbeskatning

Bondevik-regjeringen la opp til en rekke endringer på personbeskatningsområdet. Stoltenberg-regjeringen har foreslått å reversere enkelte av de forslag til endringer som ble lagt frem av Bondevik-regjeringen, samt at det er foretatt mindre justeringer i enkelte av forslagene. Samlet står vi likevel overfor et forslag som medfører en klar reduksjon i beskatning for ordinære inntekter.

Samtidig som det legges opp til en lavere beskatning for ordinære inntekter, legges det opp til endringer som vil medføre en økning i beskatning for større grupper av skattytere. I første rekke tenker vi her på omleggingen av beskatning av elektronisk kommunikasjon, innstramningen i hjemme PC-ordningen, begrensningen av standardfradrag for utlendinger med midlertidig opphold og innføringen av en exit-skatt på latente aksjegevinster.

Arbeidsgivers dekning av elektronisk kommunikasjon

Etter dagens regler har beskatningen av arbeidsgivers dekning av den ansattes telefonutgifter vært knyttet opp mot statens telefonordning. I praksis har arbeidsgiver kunnet dekke om lag kr 800 pr. kvartal skattefritt. Dersom høyere kostnader til tjenstlig bruk kunne dokumenteres, har dette høyere beløp kunnet vært dekket skattefritt. Som utgangspunkt er det bare kostnader til ett abonnement som kunne dekkes, med mindre sterke tjenstlige grunner tilsier at både hjemmetelefon og mobiltelefon skulle kunne dekkes. Det foreslås å innføre et sjablonsystem hvor dekning av abonnementsordninger for alle typer elektronisk kommunikasjon omfattes. Det vises til forslag til ny § 5-12 femte ledd og ny § 6-14. Forslaget vil også medføre forskriftsendringer. Privat fordel ved dekning av ett telefonabonnement eller lignende settes til kr 4 000 og dersom flere abonnementer dekkes, settes fordelen til kr 6 000. Det legges opp til et fribeløp på kr 1 000. I praksis betyr dette at de første kr 1 000 som dekkes ikke vil medføre skatteplikt, mens dekning av elektronisk kommunikasjon mellom kr 1 000 og 5 000 (7 000) vil beskattes. Dekning av kostnader ut over disse beløpene vil igjen være skattefrie. I den grad den ansatte betaler deler av sine kostnader selv, vil dette redusere den skattepliktige fordelen. De nye reglene er foreslått innført uavhengig av om dekningen skjer ved direkte betaling eller som en utgiftsgodtgjørelse.

De foreslåtte endringene vil medføre en øket beskatning av arbeidsgivers dekning av elektronisk kommunikasjon og vil kunne føre til omfattende endringer i hvordan arbeidsgiver dekker kostnadene i fremtiden. For enkelte bedrifter vil man kunne se for seg at dekning ikke lenger tilbys, mens andre bedrifter vil kunne se for seg en dekning av hjemmetelefon, mobiltelefon og diverse internettabonnementer, ettersom den ansattes fordel uansett ikke overstiger kr 6 000.

Forslaget vil også kunne medføre utilsiktede problemer for bedrifter som går bort fra ordinære fasttelefoner på arbeidsplassen, men isteden har koblet opp mobiltelefoner som også benyttes av de ansatte på fritiden. Uavhengig av privat bruk, vil de ansatte i en slik situasjon bli beskattet for en skattepliktig fordel på kr 4 000.

Det foreslås at endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2006.

Hjemme-PC-ordningen

Siden slutten av 1990-tallet har det vært praktisert en ordning hvor arbeidsgiver har kunnet finansiere sitt «utlån» av hjemme-PC mot et trekk i bruttolønn. Ordningen med skattefritt utlån av datautstyr var ment for de som hadde et tjenstlig bruk for dette. Etter hvert ble terskelen satt meget lavt for når tjenstlig bruk forelå, slik at dette på det nærmeste omfattet alle som hadde befatning med datautstyr i sitt arbeid. En rekke tilbydere har spesialisert seg på å tilby pakker til næringslivet som gir de ansatte muligheter for å velge mellom forskjellige utstyrspakker. Samtidig regnes det ut hvilket trekk som arbeidsgiver må gjøre i bruttolønnen for at «pakken» skal finansieres over tre år.

Det er nå foreslått omfattende endringer i adgangen til å tilby slike bruttotrekksordninger. Endringene vil bli fastsatt i Finansdepartementets skattelovforskrift § 5-15-4. Etter de nye reglene vil det ikke være anledning til å finansiere et større beløp enn kr 280 pr. måned (ca. kr 10 000 over tre år), med en bruttotrekksordning. Ut over denne finansieringen er det adgang for arbeidsgiver til å låne ut tilleggsutstyr, dersom det foreligger tjenstlige grunner for dette. Det ligger likevel en vesentlig begrensning i at bruttolønnsordningen må finansiere en komplett PC. Dvs. at bruttotrekksordningen isolert må finansiere selve maskinen, skjerm, tastatur og mus. Tilleggsutstyr ut over dette kan lånes ut fra arbeidsgiver. De nye reglene vil tre i kraft for alle avtaler som er inngått etter 14. oktober 2005. Forslaget vil trolig medføre at det i svært liten grad vil bli tilbudt hjemme-PC ordninger i fremtiden.

I tillegg til de ovennevnte begrensningene er dekning av internettabonnement tatt ut av hjemme-PC ordningen og skal behandles som annen dekning av elektronisk kommunikasjon. For eksisterende ordninger trer dette i kraft fra 1. januar 2006.

Endringer av betydning for personer med tilknytning til utlandet

Fradragsrett for borgere av EØS-land

Skatteretten opererer med et skille mellom de alminnelig skattepliktige og de begrenset skattepliktige. Begge grupper kan kreve fradrag for kostnader som er knyttet til inntektserverv, mens kun de alminnelig skattepliktige kan kreve fradrag for sosialt begrunnede fradrag. Ved flere dommer fra EU-domstolen er det slått fast at det ikke er adgang til å diskriminere EU-borgere med hensyn til fradragsrett i arbeidslandet. For å sikre overholdelse av Norges EØS-forpliktelser, vil borgere fra EØS-stater med begrenset skatteplikt til Norge få samme fradragsrett som personer med alminnelig skatteplikt i Norge. Det vises til ny § 6-71 i skatteloven. Det stilles likevel opp en forutsetning om at arbeidstakeren har minst 90% av sin inntekt i Norge. De fradrag det vil bli snakk om å innrømme er personfradrag, foreldrefradrag, rentefradrag og ulike former for særfradrag.

Standardfradrag for utlendinger

Utlendinger med midlertidig opphold i Norge har inntil 2005 kunnet nyte godt av et standardfradrag på 15%. For personer som er ansett som bosatt i Norge, er fradraget begrenset til å gjelde ved de fire første ligningene. Dog vil fradraget falle bort når utlendingen innretter seg slik at det er klart at han har til hensikt å oppholde seg i Norge mer permanent. Ved endringer i gjeldende § 6-70 i skatteloven, foreslår regjeringen å redusere satsen for standardfradraget fra 15% til 10%, samtidig som det settes et øvre tak på kr 40 000 samt at tidshorisonten for de bosatte reduseres fra fire til to år. Standardfradraget konsumerer de fleste særskilte fradrag, herunder rentefradraget. Etter de gjeldende regler har ektefeller anledning til å velge ulikt, slik at den ene ektefellen kan velge fradrag for særskilte fradrag, mens den andre ektefellen har valgt standardfradraget. Regelen har blitt praktisert slik at rentekostnader overføres til den hjemmeværende/den med lavest inntekt, mens familieforsørgeren krever standardfradraget. Et eventuelt underskudd hos den hjemmeværende har etter gjeldende regler blitt overført til familieforsørgeren. Dette har medført at man i praksis har fått fradrag både for særskilte kostnader og for standardfradraget. Siste gangen dette er mulig å praktisere, vil være inntektsåret 2005, da det nå ligger et forslag om at begge ektefeller må velge likt.

Som en følge av tidligere endringer i skattereglene hvor personer med kortvarig opphold og personer fra EØS-området har måttet velge mellom standardfradraget og dekning av faktiske kostnader (nettometoden), er det i dag langt færre som setter frem krav om standardfradrag enn for noen år tilbake. Likevel er det på det rene at endringene for enkelte vil føre til en betydelig skatteskjerpelse og vil kunne gjøre det mindre attraktivt å sende personer på utstasjonering i Norge.

Exit-skatt

Dagens utflyttingsregel innebærer at Norge kan beskatte personlige skattytere for gevinst på salg av aksjer eller andel av norsk selskap, mv. i inntil fem år etter den skattemessige utflyttingen. I praksis vil dette ofte være ca. åtte år etter faktisk utreise. En faktisk beskatningsrett vil imidlertid forutsette at Norge har forbeholdt seg beskatningsrett i en eventuell skatteavtale.

Regelen vil nå bli erstattet av en generell regel om utsatt skatteplikt ved utflytting, en såkalt exit-skatt. For å hindre at norske personlige aksjonærer og selskapsaksjonærer søker å unngå norsk beskatning gjennom utflytting, innføres det nå en utflyttingsskatt på latente gevinster på aksjer og likestilte andeler. Det vises til ny § 2-3 tredje ledd i skatteloven. Slik regelen er utformet, vil det ikke kun være verdistigning mens personen er bosatt i Norge som kommer til beskatning. Også verdistigning før innflytting til Norge vil omfattes.

Beskatningsretten er betinget av at samlet gevinst overstiger kr 200 000. En slik beskatningsrett har vært vurdert i en lengre periode, men ved innføringen av fritaksmetoden for selskapsaksjonærer og aksjonærmodellen for personlige aksjonærer har muligheten for å unngå norsk skatteplikt blitt betydelig. Skatteplikten oppstår på utflyttingstidspunktet, mens selve betalingsforpliktelsen ikke inntrer før ved en eventuell realisasjon. Reglene er ikke ment å skille mellom aksjer ervervet under opphold i Norge og aksjer ervervet før en eventuell innflytting til Norge.

Inngangsverdien ved beregningen av den skattepliktige fordelen skal settes til kostprisen med tillegg av RISK-reguleringer, mens utgangsverdien settes til markedsverdien på utflyttingstidspunktet. Utflyttingstidspunktet skal ikke være det faktiske utflyttingstidspunktet, men isteden når skattemessig bosted i Norge opphører. Det er lagt til grunn at Norges rett til å beskatte disse inntektene ikke vil være begrenset av skatteavtaler. Vi stiller oss noe tvilende til om dette er korrekt. Når lovgiver legger til grunn at Norge skal ha rett til å beskatte aksjegevinster som oppstår i en periode hvor Norge riktignok etter intern rett anser en person bosatt, mens bosted etter skatteavtalen er i tilflyttingslandet, tyder mye på at skatteavtalen vil kunne begrense norsk beskatningsrett. I den grad Norges beskatningsrett ikke begrenses av skatteavtalene, vil bestemmelsen kunne føre til en reell dobbeltbeskatning. Dette skyldes at inntekten vil kunne periodiseres i forskjellige inntektsår. Skatteavtalene gir ingen beskyttelse når inntekter periodiseres i forskjellige år.

Det må også antas at regelen vil skape et betydelig merarbeid både for skattytere og for ligningsmyndighetene. Norske skattemyndigheter vil ikke i aksjonærregisteret ha oversikt over aksjer i utenlandske selskaper. Disse opplysningene vil måtte fremskaffes på annen måte. Vi vil tro at en rekke skattytere vil føle det urimelig å måtte etterleve disse reglene, og at det således vil være en betydelig unndragelse av norske skatteforpliktelser dersom regelen blir stående. Videre er det vår oppfatning at bestemmelsen vil kunne føre til at verdifull arbeidskraft fra utlandet ikke ønsker å ta arbeid i Norge. Dette vil særlig gjelde dersom de allerede før innflyttingen sitter på aksjeposter som har en urealisert verdistigning på mer enn kr 200 000.

Ernst & Young har gjort Stortingets finanskomité oppmerksom på svakhetene ved de foreslåtte regelendringene med hensyn til exit-skatten.

Formuesskatten

De særskilte grensene for personer som lignes i klasse 2, vil fjernes fra 2006. Bunnfradraget i formuesskatten både til stat og kommune, økes til kr 200 000.

Ligningsverdien på boliger forslås økt med 25% fra og med inntektsåret 2006. Maksimalgrensen på 30% av markedsverdien for verdsettelse av boliger («sikkerhetsventilen») videreføres.

Etter gjeldene rett verdsettes aksjer (børsnoterte og ikke-børsnoterte), grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler til 65% av verdigrunnlaget for formuesskatteformål. Det foreslås å øke formuesverdsettelsen på aksjer mv. til 80% fra og med inntektsåret 2006. Dvs. at den såkalte «aksjerabatten» reduseres fra 35% til 20%.

Skattefavoriserte naturalytelser

Det er fremsatt to nye forslag som vil fjerne skattefavoriserte naturalytelser. For det første fjernes det særskilte skattefritaket for arbeidsgivers dekning av behandlingskostnader og premie til behandlingsforsikring. For det andre fjernes regelen hvor dekning av kontorklær kun verdsettes til 60% av markedsverdien.

Det er også foreslått å beskatte tariffmessig hyretillegg for sjøfolk samt å beskatte fri kost for sokkelarbeidere. Når det gjelder fri kost for sokkelarbeiderne, er det mye som tyder på at denne delen av forslaget ikke kommer til å bli vedtatt.

Arbeidsgiveravgiften

Det foreslås å fjerne ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 16 G (kakseskatten). Dette gjennomføres ved opphevelse av folketrygdloven § 23-2 tolvte ledd andre punktum. Forslaget vil utvilsomt føre til en forenkling av skattesystemet.

Enkelte satsendringer:

  • Minstefradraget økes til 34% maks kr 61 100

  • Personfradrag kr 35 400

  • Toppskatt sats trinn 1 reduseres til 9%, innslagspunkt kr 394 000

  • Toppskatt sats trinn 2 reduseres til 12%, innslagspunkt kr 750 000

  • Toppskatt særskilt sats klasse 2 oppheves

  • Formuesskattesatsene beholdes uendret, men bunnfradraget økes til kr 200 000 (stat og kommune)

  • Formuesskatt, særskilte beløpsgrenser i klasse 2 (stat) oppheves

Arv og generasjonsskifte

Bruk av overgangsregel E kombinert med et etterfølgende generasjonsskifte

Det har knyttet seg usikkerhet til om aksjeinnskuddet etter overgangsregel E regnskapsmessig skal vurderes til virkelig verdi på dato for åpningsbalansen eller om balanseførte verdier skal videreføres, se DnRS sirkulære 2005-21 med etterfølgende presisering hvor dette omtales nærmere. Finansdepartementet har tidligere uttalt at formuesfastsettelsen av nystiftet selskap etter overgangsregel E skal fastsettes iht. skatteloven § 4-13 (1), dvs. settes til 65% av summen av aksjenes pålydende og overkurs.

For nystiftede selskaper vil således den regnskapsmessige behandlingen påvirke aksjonærenes formuesligning for 2005 - og dermed også arveavgiftsgrunnlaget. Det har derfor lenge vært ventet en nærmere presisering fra myndighetenes side på dette området.

Det er ikke foreslått endringer med hensyn til aksjonærens formuesligning for 2005. Det kan således få stor betydning for formuesligningen i 2005 hvorvidt man benytter et eksisterende eller nystiftet selskap. Dette vil særlig gjelde i de tilfellene hvor aksjene regnskapsmessig overføres til virkelig verdi.

Departementet foreslår imidlertid at bokført verdi av tingsinnskuddet ved overføring av aksjer til holding E-selskaper ikke skal påvirke arveavgiftsgrunnlaget. Ved overføring av aksjer i holding E-selskaper i perioden 10. november til 31. desember 2005 skal en således se bort fra etableringen av holdingselskapet ved arveavgiftsberegningen. I slike tilfeller skal det ved arveavgiftsberegningen legges til grunn at aksjer og selskapsandeler som er overført til holding E-selskaper, anses overført direkte fra giver til gavemottaker. Dette innebærer at aksjene/selskapsandelenes skattemessige formuesverdi pr. 1. januar 2005 vil utgjøre arveavgiftsgrunnlaget. Er det ved omdannelsen etter overgangsregel E skutt inn andre midler, eksempelvis kontanter i tillegg, skal disse legges til verdien pr. 1. januar 2005.

Endringsforslaget vil medføre en avgiftsmessig skjerpelse i de tilfeller hvor tingsinnskuddet gjøres med regnskapsmessig kontinuitet, men en lettelse for overføringer gjort til virkelig verdi.

Arveavgiftsgrunnlaget på aksjer overført før 10. november 2005 må imidlertid fastsettes etter de ordinære reglene. For nystiftede selskap innebærer dette at summen av selskapets aksjekapital og overkurs som hovedregel vil danne grunnlaget for arveavgiftsgrunnlaget.

Rentefri avdragsordning

Det foreslås å innføre en rentefri avdragsordning på inntil syv år for arveavgift ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Ordningen gjelder kun overføringer av enkeltpersonforetak og ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler som verdsettes etter de gunstige reglene i arveavgiftsloven § 11A. Avdragsordningen vil kun gjelde virksomheter som defineres som små foretak etter regnskapslovgivningen.

Det foreslås at regelen får virkning fra inntektsåret 2006.

Arveavgiftsfritak for samboere

Regjeringen forslår videre å innføre arveavgiftsfritak for samboere som har bodd sammen i mer enn to år. I dag likestilles kun samboere som har eller har hatt felles barn (eller som tidligere har vært gift) med ektefeller.

Merverdiavgift

Økte merverdiavgiftssatser i 2006

Regjeringen foreslår å øke merverdiavgiftssatsene for virksomheter som i dag har redusert og lav sats. Forslaget går ut på å øke den reduserte satsen på matvarer fra 11% til 13%, samt øke lav sats fra 7% til 8% med virkning fra 1. januar 2006. Avgiftssatsene blir da som følger:

2005

2006

Alminnelig sats:

25%

25 %

Redusert sats for næringsmidler:

11%

13 %

Lav sats for persontransport, kino, NRK og overnatting mv. (fra 1. september 2006)

7%

8 %

Avgiftsplikt på hotellovernatting, utleie av fast eiendom til camping, yrkesmessig utleie av hytter, samt formidling av overnattingstjenester fra 1. september 2006.

Hoteller, moteller, pensjonater mv.

Regjeringen foreslår å avgiftsbelegge overnattingstjenester med 8%-sats fra 1. september 2006.

Utleie av fast eiendom, herunder overnattingstjenester, ligger i dag utenfor merverdiavgiftsområdet, jf. Merverdiavgiftsloven (mval.) § 5 a første ledd. Mange overnattingsbedrifter har også avgiftspliktig omsetning i form av servering, minibar, betal-TV mv, jf. mval. § 13. Merverdiavgift på anskaffelser til slike aktiviteter kan fradragsføres.

Dagens regelverk skaper uheldige konsekvenser ved at hotelldriftsselskaper må fordele merverdiavgift på anskaffelser til bruk under ett (fellesanskaffelser) i både aktiviteter innenfor og utenfor loven, jf. mval. § 23 første ledd. Særlig gjelder dette etter at Høyesterett i dom av 30. juni 2005 (Porthus-dommen) har slått fast at hotelldriftsselskaper kan ha forholdsmessig fradragsrett for anskaffelser til hotellrom og tilhørende korridorer. Innføring av avgiftsplikt på utleie av kurs- og konferanserom vil medføre at hotelldriftsselskapene vil få et enklere regleverk å forholde seg til ved at selskapene kan unnlate å fordele inngående merverdiavgift, for eksempel ved anskaffelser til hotellrom og tilhørende korridorer.

I dag skal hotelldriftsselskapene beregne merverdiavgift av omsetning knyttet til servering, betal-TV, Internett, parkering mv. med ordinær sats på 25%, mens omsetning fra minibar kan ha redusert sats med 11% Ved innføring av avgiftsplikt på overnatting med lav sats på 8% vil hotelldriftsselskapene få nok en avgiftssats å forholde seg til. I tillegg er det slik at vederlag som oppkreves for bruk av svømmebasseng, trimrom mv. faller utenfor avgiftsområdet, jf. mval. § 5 b første ledd nr. 12.

På denne bakgrunn har Finansdepartementet gitt uttrykk for at det er behov for å se nærmere på hvilke ytelser som skal anses som selvstendige ytelser og hvilke ytelser som skal inngå i hotellovernattingen. Departementet vil også vurdere virkningen av at hotelldriftsselskapene skal beregne merverdiavgift på utleie av konferanse- og møterom, mens andre aktører skal unnlate å bergene merverdiavgift av slik utleie. Man vil eventuelt komme tilbake til de nevnte forhold i Revidert Nasjonalbudsjett i 2006.

Fradragsrett for merverdiavgift ved kjøp av overnattingstjenester

I forhold til overnattingstjenester vil det kunne være vanskelig å kontrollere om utgiften til overnatting reelt sett vedrører avgiftspliktig virksomhet eller om utgiften er til privat bruk. Det foreslås likevel at registrerte næringsdrivende som kjøper overnattingstjenester skal ha fradragsrett.

Etter dagens regelverk er fradragsrett avskåret for merverdiavgift på servering, betal-TV og parkering av personkjøretøy, jf. mval. § 22 første ledd nr. 1 og nr. 3. For øvrige tilleggstjenester som f.eks. kjøp av tellerskritt og Internettilgang, må det vurderes konkret om det foreligger fradragsrett. Det avgjørende er om slike anskaffelser har «naturlig og nær tilknytning» til avgiftspliktig virksomhet.

I henhold til ny bokføringslov § 8-6-4 (trer i kraft fra 1. januar 2006) kan hotelldriftsselskaper mv. unnlate å spesifisere særskilt avgiftspliktig salg i salgsdokumentasjonen. Dette kan skape vanskeligheter vedrørende dokumentasjon av fradragsrett, f.eks. på overnatting og telefonutgifter. Vi formoder at bestemmelsen vil bli endret i forbindelse med innføring av avgiftsplikt på overnattingstjenester.

Utleie av campingplass, yrkesmessig utleie av hytter mv.

Det forslås videre at utleie av fast eiendom til camping, yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom omfattes av avgiftsplikten med lav sats fra 1. september 2006. Nærmere avgrensning mellom yrkesmessig utleie og privat utleie av hytter og ferieleiligheter vil bli vurdert fastsatt i forskrift.

Formidling av overnattingstjenester

Etter gjeldende rett skal reisebyråer, turoperatører mv. unnlate å beregne merverdiavgift ved formidling av overnattingstjenester, jf. mval. § 5 b første ledd nr. 10. Regjeringen foreslår at det innføres avgiftsplikt med lav sats også for omsetning av slike tjenester fra 1. september 2006.

I Ot.prp. nr.1 (2005-2006) på s. 122 fremgår det at formidling av overnattingstjenester som fullt ut forbrukes ut i utlandet ikke skal avgiftsbelegges i Norge. Denne uttalelsen harmoniserer dårlig med tidligere uttalelser om at formidling av serveringstjenester og bilutleie i utlandet skal avgiftsbelegges her til lands dersom kunden er norsk, jf. forskrift nr. 24 § 8 annet ledd som bare fritar omsetning av slike tjenester dersom kunden er utenlandsk. Det er uklart om departementet vil foreslå en endring i dagens regelverk slik at all formidling av aktiviteter som finner sted i utlandet skal fritas fra avgiftsplikt.

Ingen fradragsrett for levering av varer og tjenester før 1. september 2006Avgiftsplikt på teletjenester som leveres i utlandet fra 1. januar 2006

Virksomheter som omfattes av forslaget til innføring av avgiftplikt på overnattingstjenester mv. vil ikke ha fradragsrett for inngående avgitt på varer og tjenester som leveres før 1. september 2006. Trolig vil mange virksomheter som følge av dette vente med investeringer til etter at lovendringen er gjennomført. Det vil imidlertid være mulig å oppnå fradragsrett for merverdiavgift på arbeider som utføres før nevnte tidspunkt dersom det benyttes såkalt «complete contract» ved oppføring av f.eks. hytter for utleie.

Regjeringen foreslår å avgiftsbelegge teletjenester som forbrukes i utlandet av norske abonnenter.Når det gjelder levering til private forbrukere, er det i dag avgiftsplikt kun hvis tjenesten forbrukes i Norge. Dermed vil for eksempel mobilabonnenter ikke belastes merverdiavgift når telefonen benyttes i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Det forelås at bruk av mobiltelefon i utlandet for abonnenter bosatt i Norge blir avgiftspliktig i Norge.

Forslaget innebærer at mobiltelefoner knyttes til den private brukerens bosted og ikke hvor tjenestene utføres og rent faktisk finner sted. Regelendringen bryter med et grunnleggende prinsipp i avgiftsretten, nemlig at merverdiavgift bare skal avgiftsberegnes på innenlandsk forbruk.

Kompensasjon for helseforetak utsettes på ubestemt tid

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det varslet at det i budsjettet for 2006 ville komme forslag om ordning som gir helseforetakene mv. kompensasjon for merverdiavgiften som betales ved anskaffelser av varer og tjenester. Hensikten med ordningen ville være å nøytralisere de konkurransevridninger som merverdiavgiftssystemet kan gi opphav til. Det ble forutsatt at ordningen ikke skulle gi kostnadsmessige utslag for staten.

På bakgrunn av de høringsuttalelser Finansdepartementet har mottatt etter at forslaget til kompensasjonsordning for helseforetakene mv. var på høring sommeren 2005, har Regjeringen besluttet å utsette innføring av ordningen. Utsettelsen har sammenheng med at dagens investeringsnivå i helseforetakene, som er relativt høyt, gjør det vanskelig å fastsette det trekk i overføringene til helseforetakene som skal finansiere ordningen. På denne bakgrunn er det foreslått at kompensasjonsordning for helseforetakene bør utsettes på ubestemt tid.

Nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen utsettes på ubestemt tid

Den gamle Regjeringen foreslo opprinnelig at det ble innført en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Ordningen ville innebære at virksomhetenes budsjetter ikke lenger belastes betalt merverdiavgift ettersom dette skal føres på eget budsjettkapittel.

Forslaget er senere forkastet av den nye Regjeringen, slik at det ikke vil bli innført en ordning om nøytral merverdiavgift i statsforvaltningen i 2006.

Unntak for tannleger og annet helsepersonells utleie av utstyr mv.

Regjeringen foreslår et unntak fra merverdiavgiftsplikten for tannlegers og annet helsepersonells utleie av utstyr mv. Dette er en ytterligere oppfølging av (Dokument 8: 95 (2002-2003)) hvor det ble gitt et fritak for dette i medhold av merverdiavgiftsloven § 70. Forslaget innebærer at unntaket lovfestes.

Dansetilstelninger med levende musikk unntas fra avgiftsplikt

Regjeringen foreslår at dansetilstelninger med levende musikk unntas fra avgiftsplikt. Forslaget er en oppfølgning av et vedtak fra Stortinget og vil tre i kraft fra 1. januar 2006.

Regelendringer for alternativ behandling

Regjeringen foreslår at dagens regelverk for alternativ behandling blir vurdert opp mot registerordningen for utøvere av alternativ behandling. Et forslag om dette har vært på høring med frist 1. oktober 2005. Endringene er foreslått å tre i kraft så raskt som mulig.