logo

Nye bestemmelser for offentlige anbud og heving av terskelverdien

Utgangspunktet for endringen er at EU har vedtatt et nytt innkjøpsdirektiv for klassisk sektor. Endringene er planlagt gjennomført i Norge fra 1. januar 2006. Heving av de nasjonale terskelverdiene fra kr. 200.000,- til kr. 500.000,- er allerede gjennomført med virkning fra 9. september 2005. Heving av terskelverdien må ses i sammenheng med at offentlige virksomheter bruker urimelig mye ressurser på å håndtere mange småtilbud, og at for mange leverandører bruker penger på å konkurrere om leveranser som ikke har så stor verdi.

Reglene om offentlige anskaffelser har vært utformet på en teknisk sett komplisert måte og mange offentlige innkjøpere synes nok at reglene ikke alltid er like enkle å etterleve. En forenkling av reglene er derfor noe mange har sett frem til.

En oppsummering av noen av hovedpunktene gjengis kort her. Forslaget til endring i reglene om offentlige anbud innen forsyningssektoren tas ikke opp.

Heving av terskelverdien

Hevingen av terskelen for anbud vil gi lavere administrative utgifter ved mindre kjøp. Samtidig vil kravet om forenklet kunngjøring og protokollføring ned til 100.000 kroner sikre åpenhet og ryddighet for de mindre innkjøpene. For kjøp over 100 000 kroner er det nå innført krav til forenklet kunngjøring og protokollføring hvor det blant annet må legges frem skatteattest og egenerklæring om HMS (Helse, miljø og sikkerhet). Dette bør luke ut useriøse aktører og spesielt komme små og mellomstore bedrifter, som ofte konkurrer om småinnkjøpene, til gode.

Ifølge en undersøkelse fra Perduco på vegne av Deloitte er 60 prosent av bedriftslederne positive til heving av terskelverdien. 20 prosent er usikre, mens bare 15 prosent er negative. Til tross for at hevingen fører til færre kontrakter å konkurrere om, er næringslivet positivt til økningen. Det henger sammen med at økt terskelverdi fører til at vi får mer effektivitet og større dynamikk i den offentlige innkjøpsprosessen, hvor det offentlige i større grad kan konsentrere seg om å sikre kvaliteten på de varer og tjenester som kjøpes inn.

Undersøkelsen blant 2000 norske bedrifter i juni 2005 har avdekket at fire av ti bedriftsledere har opplevd anbudsprosessen for offentlige innkjøp som unødvendig ressurskrevende. Det kreves betydelig administrativ styrke for å utarbeide og administrere offentlige anbud. For enkelte har dette ført til at behandlingskostnaden overstiger verdien av oppdraget. De nye reglene gjør at samfunnet totalt sett vil spare ressurser.

I undersøkelsen svarer også 1 av 10 bedriftsledere at de har fått tildelt offentlige oppdrag hvor prisen på anskaffelsen oversteg 200 000 kroner uten at offentlig kunngjøring var gitt. Spesielt utbredt har dette vært innen bygg- og anleggssektoren (20%) og blant tjenesteytende næringer (14%).

Den nye regjeringen har i sin plattform uttalt at de ønsker å heve terskelverdien ytterligere opp mot EU-nivå som i dag er på 1,8 million kroner. Det er ikke kjent med hvilken implementertingstakt det siktes til. Med utgangspunkt i dagens kommunestruktur vil en slik økning innebære at en rekke anbud i praksis ikke lenger vil bli utlyst på Doffin. Faren for mer korrupsjon vil være til stede hvis økning av terskelverdien gjennomføres.

Andre endringer

Vann- og avløpsetaten i en kommune har frem til nå ikke hatt plikt til å gjennomføre offentlige konkurranser før de skal gjøre innkjøp over tre millioner, mens andre deler av samme kommune har plikt til å gjennomføre slik konkurranse for alle kjøp over den langt lavere nasjonale terskelverdien. Fra 20. oktober 2005 knyttes også statlige og kommunale oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon opp mot forskriften om offentlige anskaffelser. Disse har tidligere vært underlagt den såkalte forsyningsforskriften.

Bestemmelser om bruk av rammeavtaler er nå tatt inn i forskriften. Samtidig er det innført nye begreper som dynamisk innkjøpsordning og konkurransepreget dialog. Sistnevnte kan anvendes for særlig komplekse kontrakter, der oppdragsgiver anser at anvendelse av åpen eller begrenset anbudskonkurranse ikke gjør det mulig å tildele kontrakt. Dette kan særlig være aktuelt ved bruk av OPS-kontrakter og komplekse IT-kontakter.

Elektroniske anskaffelser

En annen viktig endring er at elektroniske anskaffelser for første gang likestilles med andre anskaffelser. I de nye direktivene er elektronisk kommunikasjon sidestilt med tradisjonell kommunikasjon. Samtlige anskaffelser vil etter de nye reglene kunne gjennomføres ved bruk av elektroniske midler. Ved bruk av elektroniske midler som samsvarer med kravene i regelverket, vil oppdragsgiver kunne redusere tidsfristene for mottak av tilbud.

Innføring av overtredelsesgebyr

Det er avdekket en rekke alvorlige og omfattende brudd på regelverket, blant annet gjennom Riksrevisjonens rapporter. Det er et problem både for de offentlige innkjøperne som dermed går glipp av gode tilbydere, men naturligvis også et problem for næringslivet som får færre oppdrag å konkurrere om.

For å sikre at oppdragsgiver gjennomfører konkurranser og at disse ikke foretar en ulovlig direkte anskaffelse er det foreslått innført overtredelsesgebyr. Med ulovlig direkte anskaffelse menes en anskaffelse som ikke er kunngjort i henhold til reglene om kunngjøring i anbudsregelverket. Ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved fastsettelsen av gebyrets størrelse, skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, størrelsen på den ulovlige anskaffelsen, om oppdragsgiver har foretatt gjentatte ulovlige direkte anskaffelser og overtredelsesgebyrets preventive virkning. Overtredelsesgebyret kan ikke settes høyere enn 15 prosent av anskaffelsens verdi.

Flere av høringsinstansene, bl.a. Advokatforeningen og KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) er skeptiske til innføring av et slikt gebyr. Samtidig er det klart at et slikt gebyr kan ha en generell preventiv virkning for offentlige organer som er underlagt plikt til offentlig utlysning av anbud.

Avvise tilbud fra straffedømte for økonomisk kriminalitet

Det anses ønskelig at det offentlige ikke skal foreta innkjøp fra leverandører som er straffedømt for økonomisk kriminalitet. Dette innebærer at leverandører skal avvises dersom oppdragsgiver har kjennskap til at leverandøren er rettskraftig dømt for visse handlinger.

Avsluttende merknader

Innføring av nye forskrifter innen klassisk sektor og heving av terskelverdien vil for mange offentlige innkjøpere oppfattes som en forenkling. Samtidig er det innført flere konkurranseformer som vi i liten grad har erfaring med. De rettslige konsekvensene av innføring av elektronisk innkjøp vet vi lite om og heller ikke det offentlige har særlig erfaring med dette. Nytt regelverket om offentlige anbud vil nok for mange offentlige innkjøpere og leverandører fremdeles oppfattes som komplisert og dermed vanskelig å etterleve.