logo

Nytt om Skattefunn

I et høringsnotat foreslår Finansdepartementet at søknadsfristen endres til 1. september og i revidert nasjonalbudsjett foreslås at også ulønnet arbeidsinnsats skal kunne få støtte fra 2005, samt at ordningen gis tilbakevirkende kraft for 2002 og 2003. For øvrig kommenteres blant annet spørsmål om timeføring, uttrykket «nominell årslønn» og avvikende regnskapsår.

Innledning - Skattefunn, hva er det?

Skattefunn er en rettighetsbasert støtteordning for bedrifter som driver med forskning og utvikling. Alle bedrifter som søker og oppfyller vilkårene har rett til å få støtte.

Støtten - tilskuddet - utgjør 20% av påløpte kostnader. Støtten kan maksimalt utgjøre kr. 800.000 pr. år. I tillegg kan en oppnå støtte på ytterligere kr. 800.000 i den grad bedriften kjøper tjenester fra godkjente forskningsinstitusjoner.

Forslag om ny søknadsfrist

I et høringsnotat av 8. april 2005 foreslår Finansdepartementet at det bare er søknader som er innsendt innen 1. september 2005 som er sikret realitetsbehandling innen 31. desember 2005. Søknader sendt inn senere i 2005 har ingen sikkerhet for å bli ferdigbehandlet i 2005. Departementet legger videre til grunn at søknader godkjent først 2006 ikke gir krav på noen skattefunnstøtte i 2005.

Finansdepartementets forutsetning om at søknader innsendt i 2005 og godkjent i 2006 ikke gir krav på tilskudd i 2005 har for så vidt god støtte i forskriftsteksten. Finansdepartementets skattelovforskrift §16-40-6 annet ledd angir at en betingelse for å få støtte for pådratte kostnader forut for godkjennelsen er at kostnadene «er pådratt i det inntektsår godkjennelsen ble gitt». Imidlertid har praksis vist at det i 2002-2004 har vært tilstrekkelig å sende inn søknaden før nyttår selv om godkjennelsen først ble gitt i året etter. Dette forholdet kommenterer ikke departementet. På grunn av det som sies i høringsnotatet vil jeg anta at fra og med 2005 vil myndighetene forsøke å endre praksis slik at søknader sendt i 2005, men godkjent først i 2006, ikke gir rett til støtte for kostnader pådratt i inntektsåret 2005.

I høringsutkastet presenterer departementet tre alternative måter for å få bedrifter til å sende inn søknader tidligere enn i november/desember. Det foretrukne alternativet er beskrevet ovenfor. Spesielt interesserte henvises til høringsnotatet som ligger tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmeside. Høringsfristen er 8. juni 2005 og Finansdepartementet bør skynde seg hvis de skal sette søknadsfristen for årets prosjekter til 1. september 2005.

Forslaget som sådant er ikke urimelig for næringslivet# Forslaget bør imidlertid ta hensyn til at for inntektsåret 2005 kommer en eventuell regelendring noe sent.. Imidlertid burde departementet etter mitt syn samtidig fjernet regelen som angir at en forutsetning for å få støtte for allerede påløpte kostnader er at søknaden er godkjent innen inntektsårets utgang. Regelen bør etter min mening være så enkel som at de som søker innen et bestemt tidspunkt har krav på støtte for alle pådratte kostnader, mens de som søker etter fristen først får støtte for kostnader pådratt i etterfølgende inntektsår.

Det er ikke uten grunn at Norges forskningsråd ikke har praktisert at støtte for et bestemt år etter loven synes å forutsette at godkjennelse senest er gitt 31. desember samme år. Det er ikke holdbart at støtten skal avhenge av hvor rask den enkelte saksbehandler eller kontor er til å behandle søknader. Det må være bedre å knytte retten til skattefunnstøtte til en søknadsfrist. Den bør ikke settes tidligere enn 1. september eller 1. oktober# Muligens bør det gjøres et unntak for bedrifter med avvikende regnskapsår. . I motsatt fall risikerer bedrifter som utreder, beslutter og starter et prosjekt på høsten ikke å få støtte det første året.

Hva Finansdepartementets forslag ender opp med, vet vi ikke. Uansett, anbefalingen må være at bedrifter som har planer om å søke støtte for 2005 sender søknad så snart som mulig. Det er ingenting i veien for å søke før en starter opp et prosjekt, snarere tvert i mot. Store bedrifter# En stor bedrift defineres normalt som en juridisk enhet som har minst 250 ansatte, og har en salgsinntekt på mer enn 40 millioner euro eller en årlig balansesum på mer enn 27 millioner euro, alternativt har en eier som oppfyller disse kriteriene og som innehar minst 25 % eierandel, jf. § 16-40-5. bør absolutt søke før de starter opp, siden disse må ha grunn til å krysse av for at Skattefunn vil ha betydning for prosjektets igangsettelse/omfang/fremdrift for i det hele tatt å få støtte.# Dette kravet skyldes ESAs retningslinjer om statsstøtte (ESA er EFTAs overvåkningsorgan). Det synes som om skattelovforskriften til § 16-40 mangler en henvisning til kapittel 14.7 i ESAs retningslinjer om incentiveffekter. Det henvises bare til kapittel 14.5 og 14.6, se § 16-40-6 annet og femte ledd. Søker store bedrifter når prosjektet nærmer seg slutten, har det formodningen mot seg at en støtte vil ha noen incentiveffekt for bedriften.

Forslag om støtte til ulønnet arbeidsinnsats på Skattefunnprosjekter

2005 og fremover

I St.prp. 65 (2004-2005) avsnitt 3.9 foreslås det en tilskuddsordning for å støtte ulønnet fou-arbeid knyttet til skattefunnprosjekter. Det er Stortinget som i år og i fjor har presset på regjeringen for å få sistnevnte til å fremme forslag om dette. Det er derfor grunn til å anta at ordningen blir vedtatt.

I nevnte proposisjon sies det at «tilskuddsordningen for ulønnet forskningsinnsats skal dekke så vel enkeltpersonforetak, aksjeselskap og andre selskapsformer». En person som driver sitt eget enkeltpersonforetak vil pr. definisjon ikke motta lønn, slik at de timer han legger ned i prosjektet vil være «ulønnet».

En person som driver næringsvirksomhet gjennom et aksjeselskap er normalt ansatt i sitt eget selskap. Hvis eieren tar ut litt i lønn, for eksempel svarende til 20 kroner timen, vil han ha problemer med å få støtte. Det er imidlertid mulig han kan argumentere med at han arbeider 10% av tiden med normal lønn og 90% uten lønn. Trolig er det en fordel for vedkommende person og selskap at denne delen av ordningen fullt ut administreres av Forskningsrådet og Innovasjon Norge og ikke av skatteetaten# Beløpet skal derfor holdes utenfor skattefunnskjemaet (RF-1053) som legges ved selvangivelsen.. Etter tre års praksis med Skattefunn, er det etter min mening grunnlag for å hevde at skatteetaten tolker reglene strengere enn hva det statlige forskningsmiljøet gjør.

Forslaget synes videre å omfatte ulønnet arbeidsinnsats til andre enn de(n) som eier bedriften.

For de bedrifter som får godkjent en slik søknad, vil støtten beregnes ut fra en antatt timepris på kr. 500. En bedrift vil kunne få støtte for opptil 4.000 ulønnede arbeidstimer, siden det foreslås at støtten kan utgjøre halvparten av det totale støttegrunnlag på kr. 4.000.000. Det betyr at støtte pr. år for ulønnet arbeidsinnsats kan komme opp i kr. 400.000 (20% av 2.000.000).

Det varsles i stortingsproposisjonen at Nærings- og handelsdepartementet vil utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen. Ordningen må notifiseres til ESA, så det kan muligens ta noe tid før den trår i verk. Et spørsmål som kan oppstå er om den fiktive timelønnen skal tas med som en kostnad når en skal beregne om mottatt støtte er innenfor ESAs retningslinjer om statsstøtte.

Det er foreslått to skattelovendringer på grunn av dette forslaget, se Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) kapittel 14. Det anføres at det må skje en samordning av skattefunnstøtten over skatteseddelen og støtten for ulønnet arbeidsinnsats slik at en ikke gir støtte ut over fire millionergrensen. Det foreslås i den forbindelse en ny bestemmelse (§ 16-41) i skatteloven. For det andre foreslås at utbetalt støtte for ulønnet arbeidsinnsats gjøres skattefritt, slik det i dag er for ordinær skattefunnstøtte. Det foreslås en lovendring i skatteloven §5-31 c.

I St.prp. 65 (2004-2005) avsnitt 3.14 foreslås en egen kompensasjonsordning for de som i forbindelse med skattefunnprosjekter i 2002 og 2003 har utført ulønnet arbeidsinnsats. Forslaget omfatter ikke 2004.

Bakgrunnen for forslaget er at en del næringsdrivende og eiere/ansatte i mindre selskap trolig fikk feilaktig informasjon i forbindelse med at de søkte om Skattefunn. De trodde at reglene hjemlet støtte for ulønnet arbeidsinnsats, noe de ikke gjorde siden støtten var knyttet opp mot kostnader som var fradragsberettiget ved inntektsligningen.

For å sørge for en uhildet behandling av kompensasjonssøknader er ansvaret for ordningen foreslått lagt til Moderniseringsdepartementet.

Det presiseres i proposisjonen at for å få medhold i søknad om kompensasjon for 2002 og/eller 2003 må klageren dokumentere eller sannsynliggjøre det timetallet som kreves kompensert. Antagelig er det slik at en forutsetning for å få medhold er at timene eller kostnadene er tatt med i skattefunnsøknaden som i sin tid ble sendt inn, eventuelt i skattefunnskjemaet levert sammen med selvangivelsen i 2002 eller 2003. I Stortingsproposisjonen anføres det at i de tilfeller skattyter har en pågående tvist med skattemyndighetene vedrørende ulønnet arbeidsinnsats, bør myndighetene legge bort saken.

For dem som får innvilget kompensasjon, vil støtten baseres på en tenkt timesats på kr. 500.

Jeg presiserer at siden ordningen vedrørende ulønnet arbeidsinnsats kun er på forslagsstadiet, vil de vedtatte reglene kunne bli noe annerledes enn slik de er beskrevet her.

Andre forhold verdt å merke seg

Innstramming med hensyn til føring av prosjektregnskap og revisors bekreftelse

Alle som har fått godkjent skattefunnsøknader, har plikt til å føre prosjektregnskap, jf. departementets skattelovforskrift § 16-40-8.

Skattemyndighetene har i det siste slått ned på bedrifter som etter myndighetenes mening har ført for dårlig prosjektregnskap og nektet å godkjenne skattefradraget/støtten.# Et ligningsvedtak vedrørende emnet er presentert i Utv. 2005 s. 196. Det er særlig timeregistreringen til egne ansatte som har vært tatt opp til vurdering.

I et brev fra Skattedirektoratet til Den Norske Revisorforening den 1. februar 2005 påpeker direktoratet at det må kreves at «skattyter har et tilfredsstillende system for registrering av antall timer som er brukt på prosjektet. Det må kreves at hver deltaker fortløpende fører timeregnskap som viser dato, hvilke arbeidsoppgaver som er utført og antall timer. Timeregnskapet skal underskrives av deltakeren og prosjektansvarlig.» Det samme sies i Lignings-ABC 2004 s. 498, bortsett fra det om underskrivingen. Tilsvarende er også presisert i «Forskningsrådets regler for beregning av prosjektkostnadene for brukerstyrte prosjekter».

De krav som stilles må trolig anses som retningsgivende, siden det ikke er presisert i lov, forskrift eller forarbeider hvordan prosjektregnskapet skal føres. Det som til slutt må være avgjørende, er om bedriften med overveiende sannsynlighet (minst 50%) har brukt de timer på prosjektet som er ført i prosjektregnskapet. Et vesentlig moment i den sammenheng er hvordan revisor har forholdt seg. Har revisor verken signert skjemaet eller avgitt egen bekreftelse, vil jeg anta bedriften ikke har krav på støtte i det hele tatt. Ikke sjelden unnlater revisor å skrive under på skjemaet, men avgir isteden en egen revisorbekreftelse stilet til ligningskontoret. En regelmessig grunn til dette er at revisor ønsker å påpeke at det har vært vanskelig, eventuelt ikke mulig, å kontrollere hvor mange interntimer som har vært brukt på prosjektet. I nevnte brev av 1. februar 2005 og i Lignings-ABC 2004 gis det uttrykk for at revisors forbehold vil medføre at bedriften ikke får ta med de aktuelle kostnader i grunnlaget for Skattefunn. Jeg mener det i slike saker må gjøres en konkret vurdering før myndighetene eventuelt avskjærer kostnadene. Det sier seg selv at timebruken til egne ansatte er krevende å dokumentere, noe som igjen gjør det forståelig at revisor kan synes det er vanskelig å bekrefte prosjektregnskapet uten å foreta en presisering, eventuelt forbehold. For en detaljert gjennomgang av revisors rolle viser jeg til Nils Farstads artikkel i Revisjon & Regnskap nr. 3, 2005. Hvis faktum alt i alt og til slutt viser at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at de oppførte timer overstiger det reelle forhold, er det neppe grunnlag for å avskjære noen av de kostnadene som knytter seg til bedriftens egeninnsats.

For inntektsåret 2004 er det grunn til å merke seg at Skattedirektoratet den 17. mars 2004 presiserte i en uttalelse at timeregnskap som er ført med noe mindre nøyaktighet enn det som er krevd i Lignings-ABC 2004 bør aksepteres. Forutsetningen er at skattyter kan sannsynliggjøre at de oppførte timene er utført i prosjektet. Uttalelsen sier indirekte at en innstramming kan forventes i 2005. Det går frem av avsnittet ovenfor at det kan diskuteres om Skattedirektoratet har hjemmel til å skjerpe kravene så mye som de legger an til.

Uansett, det vil for 2005 og fremover være meget viktig at bedrifter fører prosjektregnskap med stor grad av nøyaktighet for å slippe ubehagelige diskusjoner med ligningsmyndighetene.

Hva menes med «nominell årslønn»?

Beregning av personalkostnader skal gjøres sjablongmessig etter en regneformel# Formelen kan medføre at prosjektkostnadene overstiger en bedrifts totale kostnader i regnskapet, men det gir ingen grunn til avkorting (jf. også Utv. 2003 s. 1195b).. En tar utgangspunkt i antall timer hver enkelt ansatt har arbeidet på prosjektet. Deretter finner en vedkommendes «timepris» ved å multiplisere hans/hennes nominelle årslønn med 1,6 promille (f.eks. 500.000 kr. x 0,0016 = 800 kr.). Deretter ganges timeprisen med antall registrerte timer. Dette gjøres for alle fagpersoner på prosjektet. Det beløp en kommer frem til skal også dekke indirekte kostnader som arbeidsgiveravgift, husleie, strøm, sekretærbistand mv., jf. «Forskningsrådets regler for beregning av prosjektkostnadene for brukerstyrte prosjekter». # Grunnlaget for at Norges forskningsråds regler gjelder er at nevnte skattelovforskrift § 16-40-6 fjerde ledd henviser til dem ved beregning av prosjektkostnadene.

Det har vært diskutert hva som menes med «nominell årslønn». Det som er viktig å ha i mente er at fastsettelse av nominell årslønn i denne sammenheng kun er et middel for å komme frem til en rimelig timepris på internt arbeid.

Det går frem av Norges Forskningsråds regelverk at en med nominell årslønn mener avtalt årslønn ved utløpet av rapporteringsperioden. Det er neppe tvilsomt at det med utløpet av rapporteringsperioden menes 31. desember# En senior saksbehandler ved Norges forskningsråd har i e-post til undertegnede lagt til grunn et slikt syn.. Det må etter min mening bety at hvis en ansatt har en avtalt årslønn på 400.000 frem til oktober, men deretter får justert årslønnen sin til 480.000, er det sistnevnte beløp som danner grunnlaget for den sjablongmessige beregningen i skattefunnregnskapet. En forutsetning er selvsagt at justeringen er reell og i utgangspunktet varig. I Lignings-ABC 2004 s. 494 presiseres det at avtalt lønn som ikke utbetales innen rimelig tid (i det etterfølgende år), ikke kan tas med.# Et ligningsvedtak vedrørende dette spørsmålet er referert i Utv. 205 s. 378. Et brev fra Direktoratet om det samme er gjengitt i Utv 2003 s. 1202. Jeg har forståelse for et slikt synspunkt, men i den grad forpliktelsen for bedriften er reell, kan tolkningen kanskje diskuteres.

Det går videre frem av reglene at lønn til en som arbeider deltid må grosses opp tilsvarende en heltidsarbeidende. I Lignings-ABC 2004 s. 494 presiseres det at en må legge det reelle forhold til grunn. Det er neppe akseptabelt at en heltidsarbeidendes stilling omgjøres på papiret til 60% stilling med svært mye overtidsarbeid.

Det er ikke alle ansatte som har avtalt en bestemt årslønn. Trolig må en da kunne basere seg på vedkommendes lønn i desember, og gange denne med 12. Dette under forutsetning at utbetalt lønn i desember ikke avviker betydelig fra normalen. Overtidsbetaling inngår neppe i «nominell årslønn». Imidlertid kan overtidstimer tas med i timeføringen.

Det faktum at en person blir ansatt i midten av året skal ikke ha noe å si. Det tallet som skal brukes er hans avtalte årslønn pr. utgangen av desember måned. Har en person sluttet i bedriften før årsslutt, må det være hans årslønn når han sluttet som skal brukes.

Avvikende regnskapsår

I en sak der jeg bisto i søknadsprosessen, var det spørsmål om en søknad sendt inn i februar 2004 kunne gi grunnlag for støtte for inntektsåret april 2003 til mars 2004. Så vidt jeg husker var Norges forskningsråd skeptisk til om vedkommende var støtteberettiget, mens Skattedirektoratet var mer usikker (pr. telefon). Selskapet valgte å kreve støtte for nevnte inntektsår, og saken har meg bekjent ikke blitt tatt opp av ligningsmyndighetene. Siden hele ordningen er knyttet opp i mot inntektsåret uten at datoer er nevnt (inkludert «fristregelen» i §16-40-6 andre ledd siste punktum) er det mitt syn at 1. januar kl 00.00 ikke kan være skjæringstidspunktet for bedrifter med avvikende regnskaps- og skatteår.

Budsjett versus prosjektregnskapet

I et par saker jeg har vært borte i har bedriften ved utfylling av skattefunnskjemaet begrenset sitt kostnadsgrunnlag til det budsjett de leverte inn som en del av søknaden.

Det er feil. Det er de reelle kostnader som gir grunnlag for støtte, det være seg om disse er mer eller mindre enn de budsjetterte.