logo

«Skattefunn», timeregnskap og revisors bekreftelse

Skattefunn-ordningen krever revisorattestasjon etter modell av revisjonsstandard RS 800. Mange revisorer føler seg ubekvemme med Skattefunn-attestasjonen og føler at de presses inn i en rolle hvor de tar beslutninger snarere enn å fylle revisors rolle som beslutningsstøtte.

«Skattefunn»

Fra og med inntektsåret 2002 har foretak som driver forskning og utvikling (FoU), kunnet søke om å få godkjent prosjekt som gir rett til skattefradrag. Ordningen er blitt populær - den er et funn for næringslivet - og kalles både populært og offisielt for «Skattefunn». Skattefradraget er i realiteten et tilskudd som administreres via skattesystemet, og det er tale om en rettighetsbasert ordning uten budsjettbegrensning. Ordningen galdt opprinnelig kun små og mellomstore foretak, men er nå tilgjengelig for alle.

Bakgrunnen for Skattefunnordningen er beskrevet i Ot.prp. nr 1 (2001-2002) kapittel 5.

Lovbestemmelsene finnes i skatteloven § 16-40: Innenfor visse rammer får en skattyter fradrag i skatt og trygdeavgifter for en viss prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt når virksomheten oppfyller vilkår med hensyn til salgsinntekt, balansesum, antall ansatte og uavhengighet. Det er gitt nærmere regler i forskrift.

Forskriftens § 16-40-6 «Nærmere om fradragsgrunnlaget» bestemmer at det gis fradrag for kostnader som er attestert av revisor. Kostnadene må være direkte knyttet til det godkjente prosjektet og må være omfattet av kapittel 14.6 i retningslinjene for statsstøtte fastsatt av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Informasjon om vilkår, søknadsskjema og søknadsprosedyre mv. finnes på Norges forskningsråd nettsted www.skattefunn.no.

Kort om de ulike aktørenes roller

Et foretak som vil kreve skattefradrag, må søke Norges forskningsråd om å få godkjent sitt prosjekt. Foretakets ledelse må sette seg inn i vilkårene for fradraget, og har ansvar for at regelverket blir etterlevd. Norges forskningsråd godkjenner FoU-prosjektene på grunnlag av søknad som skal inneholde alle nødvendige opplysninger.

Foretaket som krever skattefradrag, må produsere et prosjektregnskap med tilhørende regnskapsdokumentasjon. Søkeren må sende inn utfylt skjema RF-1053 med opplysninger om prosjektets kostnader til ligningsmyndighetene.

Prosjektkostnadene må være bekreftet av revisor, også for foretak som ikke er revisjonspliktige. Bekreftelsen må utføres av en godkjent revisor, altså en statsautorisert eller registrert revisor. Attestasjon av informasjon med høy grad av sikkerhet etter modellen i RS 800 «Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål» er den attestasjonsform som ofte velges når myndighetene ønsker å sikre seg mot misbruk av støttemidler, og den er valgt også her. Revisors attestasjon har fått plass nederst på RF-1053 som er et vedlegg til selvangivelsen.

Ligningsmyndighetene behandler kravet om skattefradrag. Dette skjer i forbindelse med skatteoppgjøret ved det lokale ligningskontor, på bakgrunn av innsendt RF-1053.

Forskriften har følgende bestemmelse om «Kompetanseforhold og klageadgang»:

  1. Ligningsmyndighetene avgjør om vilkårene i skatteloven § 16-40 og denne forskrift § 16-40 er oppfylt med de unntak som følger av tredje ledd.

  2. Klage over avgjørelser etter første ledd følger reglene i ligningsloven.

  3. Norges forskningsråds avgjørelser vedrørende godkjenning av prosjekter og forskningsinstitusjoner kan påklages til særskilt klageorgan etter reglene i forvaltningsloven så langt de passer.

Prosjektregnskap og timeregnskap

Forskriften krever at det skal føres et eget prosjektregnskap; § 16-40-8 lyder slik:

«Det skal føres eget regnskap for prosjektet som på oppfordring fremlegges for ligningsmyndighetene.»

Dette kravet ble i Lignings-ABC for 2004 skjerpet ved følgende formulering:

«Skattyter som krever fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling, skal uoppfordret vedlegge selvangivelsen skjemaet RF-1053 «Fradrag i skatt for kostnader til godkjent forsknings- og utviklingsprosjekt». Det stilles krav om revisors attestasjon av kostnadene og bekreftelse av opplysningene om offentlig støtte. Dette gjelder uavhengig av om skattyter er revisjonspliktig eller ikke. Det kan ikke aksepteres at revisor tar forbehold om prosjektets arbeidstimer og driftskostnaders tilhørighet til prosjektet mv. Ligningsmyndighetene får underretning fra Norges forskningsråd om godkjente prosjekter.

Det skal føres eget regnskap for prosjektet som viser medgåtte timer for FoU-personale (det vil si prosjektleder, vitenskapelig og teknisk personell) fordelt pr. person og andre prosjektrelaterte kostnader. Timeregnskapet skal vise dato, antall timer pr. dag og hvilke arbeidsoppgaver som er utført. Prosjektregnskapet skal på oppfordring fremlegges for ligningsmyndighetene.»

I brev av 1. februar 2005 fra Skattedirektoratet til DnR ble det påpekt at det må kreves at skattyter har et tilfredsstillende system for registrering av antall timer som er brukt på prosjektet: I tillegg til den tidligere refererte formuleringen i Lignings-ABC for 2004, skriver direktoratet at det må kreves at hver deltaker fortløpende fører timeregnskap som viser de nevnte dataene, og at timeregnskapet skal underskrives av deltakeren og prosjektansvarlig. Direktoratet viser i denne sammenheng til forskriftens § 16-40-8 som stiller krav om prosjektregnskap. Selve forskriftsteksten som er referert ovenfor, sier imidlertid ikke noe om måten timene som inngår i prosjektregnskapet, skal dokumenteres på.

I rettebrev til Lignings-ABC for 2004 datert 23. mars 2005 modifiseres Skattedirektoratets standpunkt slik for 2004:

«At det skal føres et timeregnskap som viser antall timer pr. dag er ment å være en presisering av hva som bør kreves av timelistene. SkatteFunn-ordningen har imidlertid vært i en oppstartfase og det har vært en del usikkerhet knyttet til hvor detaljerte timelister skattyter plikter å føre.

På denne bakgrunn bør likningsmyndighetene for inntektsåret 2004 akseptere også timeregnskap som er mindre detaljerte enn de krav som oppstilles i Lignings-ABC dersom skattyter sannsynliggjør at de oppførte timene er utført i prosjektet.»

Revisors arbeid

Utgangspunktet for revisors arbeid er at det foreligger et FoU-prosjekt som er godkjent av Norges forskningsråd. Revisor skal ifølge forskriften § 10-40-6 (1) attestere at kostnadene ligger innenfor regelverkets definisjon av refusjonsberettigede kostnader, og i henhold til (8) bekrefte at summen av den offentlige støtten til prosjektet ikke overstiger høyeste tillatte samlet støtte. Dette kan innebære et komplisert regnearbeid når foretaket har mottatt andre former for støtte.

Det fremgår av rettledningen til skjema RF-1053 at revisors arbeid for å kunne gi bekreftelsen forutsettes gjennomført etter god revisjonsskikk og at bekreftelsen skal avgis i henhold til revisjonsstandard RS 800 «Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål». At det er tale om «revisjonsoppdrag» betyr at revisors uttalelse gis med høy, men ikke absolutt sikkerhet. RS 800 er en rapporteringsstandard. Krav til og veiledning om revisjonens utførelse finnes i de øvrige revisjonsstandardene.

Revisjonsarbeidet må utføres i samsvar med god revisjonsskikk og beste skjønn. Revisor må planlegge og utføre revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at informasjonen som skal attesteres, ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Oppdraget må planlegges, revisjonsbevis innhentes og dokumenteres på linje med andre revisjonsoppdrag.

Revisor må skaffe seg kunnskap om prosjektet for å kunne vurdere risikoen for feil i prosjektregnskapet. Revisor må kartlegge hvordan prosjektet i store trekk er blitt gjennomført, hvem som deltar og hvilke roller de forskjellige har, slik at revisor får kunnskap om hvem som kan gi opplysninger om innholdet i prosjektet. Revisor kan be om at de som har vært involvert i arbeidet, viser hvordan det tekniske arbeidet er blitt dokumentert og hvordan de vurderer fremdriften. Jo mer innsikt revisor kan få i FoU-arbeidet, jo bedre vil forutsetningene for å vurdere innsatsfaktorene være. Forskningsrådets godkjennelse av prosjektet skal verken revisor eller ligningsmyndighetene overprøve.

Revisor må ta standpunkt til om kostnadene som er ført på prosjektet, tilhører prosjektet. For en del kostnaders vedkommende kan dette være vanskelig. I tekniske miljøer som dette ofte gjelder, vil beskrivelsene av innskuddsfaktorer i regnskapsdokumentasjonen være av en slik art at det ligger utenfor revisors kompetanse å vurdere om det gjelder prosjektet eller foretakets ordinære produksjon eller vedlikehold. Revisjonshandlingene vil her ofte gå ut på å intervjue deltakere i forskningsprosjektet. Bruk av en ekspert, jf. RS 620, kan være aktuelt i noen tilfeller.

Det som har skapt de største problemene for revisorene, er imidlertid lønnskostnadene som inngår i prosjektet. Det forventes ikke at revisor skal observere hvordan FoU-arbeidet skjer. De handlinger den valgte revisor gjennomfører for å revidere et foretaks lønnsutbetalinger, vil ikke gi mye støtte til attestasjonen. I mange tilfeller ble det da ordningen var relativt ny, gitt prosjektgodkjennelse på slutten av det året det ble søkt støtte for, og tilordningen av kostnader til prosjektet måtte gjøres i ettertid. Rutinene for å dokumentere arbeidstimene var ofte svært primitive. Dette er bedret for mange selskaper, men det kommer stadig nye søkere til.

Formuleringene i Lignings-ABC og i Skattedirektoratets brev til DnR må oppfattes som signaler om hva revisorene kan kreve fremover. Et betryggende timeregistreringssystem kan naturligvis ikke fungere med for langt tidsetterslep i registreringen, og kravet om underskrift fra deltaker og prosjektansvarlig er trolig ikke noe problem.

Der det foreligger et timeregistreringssystem som etter revisors vurdering er tilfredsstillende, der kontroller av dokumentasjonen ikke viser avvik, og der medarbeiderne som har vært involvert i prosjektet bekrefter riktigheten av registreringene, vil revisor kunne legge den dokumenterte tildelingen av arbeidstimer til grunn for sin attestasjon. Ellers vil blant annet notater i kalendere, møtereferater og diverse dokumentasjon kunne sannsynliggjøre tidsbruk på prosjektet. Revisor skal ha en profesjonelt skeptisk holdning til det materiale og de opplysninger som gis, men har ikke alltid mulighet til å avdekke eventuelt bedrageri fra foretakets side.

Dersom revisor for eksempel ikke finner at det oppgitte antall timer kan dokumenteres i tilstrekkelig grad, kan revisor ikke attestere søknaden slik den er blitt presentert. En løsning kan være at klienten reduserer det oppgitte timetallet til et antall som etter revisors vurdering er tilstrekkelig dokumentert.

Dersom en klient etter revisors mening ikke har tilfredsstillende rutiner for produksjon av nødvendig dokumentasjon for å underbygge søknaden om støtte, må revisor snarest mulig gjøre klienten oppmerksom på det. Revisor kan ikke ta ansvar for å legge opp et system som er tilfredsstillende. Det ville være uforenlig med reglene for revisors uavhengighet.

Nærmere om revisors attestasjon

Det fremgår av rettledningen til skjema RF-1053 at revisors bekreftelse skal avgis i henhold til revisjonsstandard RS 800 «Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål». Nederst på skjema RF-1053 er det rubrikker for dato, revisors underskrift, revisors navn og revisornummer, men ingen plass til selve uttalelsen. Vedlegget kalles «Revisorskjemaet» til tross for at det skal utfylles av foretaket som søker om skattefradrag, og er et vedlegg til foretakets selvangivelse og dessuten inneholder flere opplysninger enn det revisor skal uttale seg om.

Overskriften over revisors underskrift på skjemaet lyder slik: «Revisors attestasjon av kostnader og bekreftelse av opplysningene om offentlig støtte, jf. Forskriftens § 16-40-6». Den siste del av formuleringen, «og bekreftelse av opplysningene om offentlig støtte», følger ikke av forskriftsteksten når det gjelder andre opplysninger enn skjemaets poster 204 og 206. Formuleringen kan gi inntrykk av at revisor skal attestere all informasjon i skjema RF-1053. Hensikten med dette kan være å tilsynelatende redusere behovet for kontroll fra skattemyndighetenes side, men det er i så fall ikke i tråd med Stortingets forutsetninger.

Kravet om revisorattestasjon på vedlegget til selvangivelsen ser i utgangspunktet ut til å være en tilvekst til kravene om revisors underskrift på næringsoppgaven og følgeskrivet til lønnsoppgavene som er behandlet i revisjonsstandard RS 801 «Revisors kontroll med skatter og avgifter». I RS 801 punkt 2 konstateres det imidlertid at revisors kontroll i forbindelse med attestasjoner til det offentlige vedrørende spesielle tilskudd eller avgifter ikke omfattes av standarden. Noen paralleller kan likevel trekkes: Det fremgår av RS 801 punkt 14 at

«Revisors attestasjon av næringsoppgaven og følgeskrivet til lønnsoppgavene må skje i samsvar med bestemmelsene i RS 800. Attestasjonen består av revisors firma og underskrift. Fordi grunnlaget for revisors attestasjon vedrørende skatter og avgifter er kjent av mottakeren av informasjonen, er det ikke nødvendig å foreta endringer i denne rapporteringsformen eller å legge ved en separat uttalelse, slik det er omtalt i RS 800 punkt 6. [...].»

Det nevnte punkt 6 inneholder følgende formulering:

«I de tilfeller hvor et foretak skal gi økonomisk informasjon til offentlige myndigheter, [...], kan det være et fastlagt format for revisors uttalelse. Slike skjematiske uttalelser er ikke nødvendigvis i overensstemmelse med kravene i denne standarden. En skjematisk uttalelse kan for eksempel kreve en bekreftelse av fakta når det riktige vil være å gi uttrykk for revisors mening; den kan kreve en konklusjon om forhold som ligger utenfor revisjonens omfang eller utelate vesentlige formuleringer. Når det er krav om å avgi uttalelse i henhold til et fastlagt format, må revisor vurdere innhold og formuleringer i den skjematiske uttalelsen og, når det anses nødvendig , foreta hensiktsmessige endringer for å tilfredsstille kravene i denne standarden, enten ved å skrive om formularet eller ved å legge ved en separat uttalelse.»

I RS 801 anses det altså ikke nødvendig. Også når det gjelder skattefunnordningen legges det opp til at revisor i en «normalsituasjon» med samme begrunnelse skal fylle ut de nevnte feltene på skjema RF-1053 uten å skrive en uttalelse etter modell av RS 800.

Forbehold og presiseringer

Det har fra DnRs side vært antatt at eventuelle forbehold eller presiseringer kunne gis i særskilt vedlegg, med opplysning på skjema RF-1053 om vedlegget. Denne praksisen ble imidlertid tatt opp i det nevnte brevet av 1. februar 2005 fra Skattedirektoratet til DnR.

Direktoratet skriver i brevet at de når det gjelder revisors underskrift og bekreftelse, har erfart at en del revisorer som har attestert søknaden (RF-1053), har notert på selve søknadsskjemaet eller i eget vedlegg at de tar forbehold om enkelte forhold. Spesielt er det tatt forbehold vedrørende prosjektets arbeidstimer. Videre har flere revisorer tatt forbehold vedrørende andre driftskostnaders tilhørighet til prosjektet. Direktoratet har fått tilbakemeldinger om at enkelte revisjonsfirmaer har standardformuleringer vedrørende dette som vedlegges skjemaet.

Slik direktoratet vurderer det, bør søknader med slike forbehold ikke godtas. Det vises til at det er gitt uttrykk for dette i Lignings-ABC 2004. Skattedirektoratet påpeker at kravet om revisorattestasjon er oppstilt med sikte på å unngå misbruk av ordningen og et omfattende kontrollbehov fra ligningsmyndighetenes side, og at intensjonen med revisorattestasjonen ikke vil bli oppfylt dersom slike forbehold som nevnt ovenfor skulle godtas.

Når det gjelder 2004 og tidligere år, er som nevnt standpunktet modifisert, jf. den tidligere refererte rettelsen til Lignings-ABC 2004. Dette skulle tilsi at en presisering i revisors uttalelse i henhold til RS 800 av at klienten i den aktuelle perioden ikke har hatt et fullstendig timeregistreringssystem, men at revisor finner det oppgitte timetallet i prosjektet sannsynlig, ikke skulle ha den konsekvens at ligningsmyndighetene avslår søknaden.

Dersom revisor etter dialog med klienten konkluderer med at det ikke kan avgis en uttalelse uten forbehold eller presisering, er det DnRs oppfatning at revisor ikke bør signere på RF-1053, men avgi sin uttalelse som et separat dokument i samsvar med RS 800. På RF-1053 bør det kun påføres en henvisning til vedlegget. Et eventuelt forbehold tas på samme måte som det tas forbehold i revisjonsberetninger avgitt i henhold til RS 700 «Revisjonsberetningen». Revisor må informere klienten om at en presisering eller et forbehold fra revisor vil kunne medføre at søknaden ikke godtas.

Dersom revisor ikke finner å kunne underskrive på søknadsskjemaet, må dessuten forholdet og begrunnelsen tas opp i nummerert brev til klienten, jf. revisorloven § 5-2 fjerde ledd nr. 5.

Når Skattedirektoratet i brevet til DnR av 1. februar 2005 fremstiller det som om konsekvensen av et eventuelt forbehold fra revisor blir at søknad om tilskudd ikke blir innvilget, er det en «tabloid» sannhet. Dersom revisor tar forbehold eller gir tilleggsopplysninger i sin uttalelse, må brukerne, her ligningsmyndighetene, forholde seg til innholdet i det revisor skriver. Ligningsmyndighetene må ta standpunkt til søknaden basert på tilgjengelig informasjon. Det er skatteoppkreveren i det enkelte distrikt som foretar skatteavregningen i et samarbeid med ligningskontoret. Fradrag i skatt må da gis etter nærmere opplysninger fra ligningskontorene.

Ligningsmyndighetene ønsker imidlertid å forenkle sin saksbehandling slik at søknader blir avslått uavhengig av innholdet i revisors bemerkninger. Forarbeidene til bestemmelsene og av selve lov- og forskriftsbestemmelsene støtter i utgangspunktet ikke en slik forenkling av saksbehandlingen. Den som har fått sin søknad avslått på et slikt grunnlag, bør derfor ikke ta det til etterretning, men ta saken opp med ligningsmyndighetene.

Etter ligningslovens § 9-2 har skattyter rett til å påklage ligningen. En klage etter ligningsloven vil kun gjelde spørsmålet om skattyter har hatt kostnader som nevnt i det godkjente prosjektet. Ligningsmyndighetene kan ikke overprøve Forskningsrådets godkjennelse av at prosjektet er et støtteberettiget FoU-prosjekt.

Ligningsmyndighetenes og forskningsrådets rolle i kontrollarbeidet

Skattedirektoratet viser i sitt brev av 1. februar 2005 til DnR til at det i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) fremgår at revisorattestasjonens intensjon er å unngå misbruk av ordningen og et omfattende kontrollbehov fra ligningsmyndighetenes side. Dette er sitert fra proposisjonens underpunkt 5.5.2.2. som drøfter de små virksomhetene som ikke har revisjonsplikt. Punkt 5.5.2 har overskriften «Hvem som skal omfattes av ordningen». Når det tas med én periode før og én etter den som siteres i brevet, lyder det slik:

«Med hensyn til hvilke former for virksomhetsutøvelse som er forutsatt å skulle omfattes, finner departementet ikke holdepunkter for å oppstille et vilkår om at virksomheten må være underlagt revisjonsplikt for å komme inn under ordningen. Det legges til grunn at kravet om revisorattestasjon er oppstilt med sikte på å unngå misbruk av ordningen og et omfattende kontrollbehov fra ligningsmyndighetenes side. Kravet kan derfor oppfylles ved å engasjere en revisor til attestasjonsoppgaven, selv om foretaket ikke har revisjonsplikt.»

Sitatet er altså ikke tatt fra diskusjonen av rollefordelingen mellom forskningsrådet, ligningsmyndighetene og revisor.

Revisors rolle i forhold til de andre aktørenes roller drøftes imidlertid andre steder i proposisjonen. I punkt 5.8.2 «Forholdet mellom Norges forskningsråds kompetanse og ligningsmyndighetenes kompetanse» heter det:

«En lovfestet rett til skattefradrag etter skatteloven medfører at også ligningsmyndighetene er tillagt et forvaltningsansvar. Etter utvalgets forslag og stortingsvedtaket er det imidlertid Norges forskningsråd som skal inneha kompetansen til å godkjenne både prosjektet og kostnadsrammen. Har skattyter fått godkjent et prosjekt, kan ikke ligningsmyndighetene i ettertid hevde at dette ikke er forskning. En annen løsning vil medføre at skattyter ikke kan være sikker på at han får tilskudd før prosjektet er ferdig. Dette vil skape en for stor usikkerhet for skattyter.

Etter departementets oppfatning må skattytere som har gjennomført et godkjent prosjekt, legge ved opplysninger om dette til ligningsmyndighetene. Fradragsgrunnlaget må være en egen post i næringsoppgaven (vedlegg til selvangivelsen) for næringsdrivende og selskaper. Forskningsrådets godkjennelse samt revisors bekreftelse må også vedlegges.

Ligningsmyndighetene må på den annen side ha kompetanse til å prøve om skattyter faktisk har hatt de kostnader som han hevder. Dersom skattyter for eksempel krever at alle utgifter til to ansatte skal inngå i grunnlaget for skattefradrag, må ligningsmyndighetene kunne prøve om de to ansatte har arbeidet full tid med prosjektet. Har de to ansatte kun arbeidet 50 prosent med prosjektet, må skattefradraget kunne reduseres tilsvarende. Revisors attestasjon vil kunne være veiledende, men i praksis vil det ikke være mulig for en revisor å ta standpunkt til alle detaljer i ressurs- og kostnadsbruken til et større forskningsprosjekt.

Det er skatteoppkreveren i det enkelte distrikt som foretar skatteavregningen i et samarbeid med ligningskontoret. Fradrag i skatt må da gis etter nærmere opplysninger fra ligningskontorene.»

Heller ikke Norges forskningsråd ønsker å legge mye arbeid i kontrollordningen. I malen for godkjenningsbrev fra Norges forskningsråd til den som søker om godkjenning av et prosjekt, sies det:

«For ordens skyld understreker vi at Forskningsrådets godkjenning ikke gjelder kostnadsrammen, hvilke kostnader som inngår eller om søker faller innenfor ordningen. Disse forhold vurderes og avgjøres av ligningsmyndighetene basert på det revisorbekreftede vedlegg til selvangivelsen. (Ref. Forskriftens § 16408 Kompetanseforhold og klageadgang).» [Nå § 16-40-9]

Avsluttende bemerkninger

Revisor skal uttale seg om hvorvidt rapporterte prosjektkostnader gir rett til skattefradrag. Uttalelsen skal skje i henhold til revisjonsstandard RS 800 «Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål». Det betyr at opplysningene skal være revidert. Dette er den høyeste grad av sikkerhet revisor kan tilby, og er derfor oftest myndighetenes førstevalg når de ønsker å sikre seg mot misbruk av støttemidler.

Myndighetene ønsker ikke å pålegge næringslivet høyere kostnader og flere byrder enn nødvendig, og kontrollkostnader må alltid avveies mot nytten. Det vil ikke være i tråd med myndighetenes intensjon at revisor skal kreve at en ekspert innenfor det tekniske området som FoU-prosjektet gjelder, skal gjennomgå prosjektkostnadene for å sikre avgrensningen mot andre drifts- og vedlikeholdskostnader i foretaket. Blant de aktørene som er engasjert i Skattefunnordningen, er det Norges forskningsråd som har den tekniske kompetanse. Det er derfor forståelig at ligningsmyndighetene ønsker å si klart fra at de ikke ønsker å utføre denne kontrollen. Det bør heller ikke være tvil om de begrensninger som gjelder for revisors ansvar.

Det kan hevdes at alle bør skjønne de iboende begrensningene i en slik attestasjonsordning, men erfaring viser at ikke alle gjør det. Av hensyn til den fremtidige tillit til revisorenes attestasjoner er det grunn til å understreke viktigheten av å vurdere myndighetens behov, kontrollmulighetene og de forskjellige aktørers kompetanse, og ikke minst formen på revisors uttalelser, før det presenteres nye attestasjonsordninger.

Skattedirektoratet mener forbehold og tilleggsopplysninger fra revisor ikke bør forekomme. For revisorenes omdømme ville det imidlertid vært mye verre om det ble gitt attestasjoner uten supplerende opplysninger i situasjoner der det burde vært gitt slik informasjon. Ordningen er et uttrykk for samfunnets tillit til revisorene. Revisjonens formål blir ofte beskrevet som å gi tillit til avgitt informasjon. Revisor må derfor være aktsom med sine attestasjoner slik at fundamentet for den uavhengige revisors rolle ikke blir undergravet.