logo

2005 / Utgave 2 / Internasjonal skatt og avgift
PDF av originalartikkel

Dominerende aktørers bruk av rabatter

Rabatter er svært utbredt i vare- og servicehandelen, for eksempel innen transport, dagligvarehandel, apotek, byggvarehandel, mv. I denne artikkelen forsøker vi å beskrive enkelte konkurranserettslige forhold knyttet til dominerende aktørers bruk av rabatter.

Det har vært et sterkt fokus på rabatter og bonuser i media den siste tiden, bl.a. knyttet til påstander om at dominerende aktører i ulike bransjer aktivt benytter rabatter til å gjennomføre konkurransevridende tiltak.

Ifølge konkurranselovens (krrl.) § 11 (og EU-traktaten art. 82 og EØS-avtalens art. 54) er det forbudt for en dominerende aktør å misbruke sin dominerende stilling, herunder ved å anvende ulike vilkår overfor handelspartnere for likeverdige ytelser. Et selskap (konsern) er normalt antatt å være en dominerende aktør dersom man har en markedsandel på mer enn 40-50%, avhengig av strukturen i det relevante markedet. Flere selskap kan også, ut fra en vurdering av de konkrete markedsforhold, anses å ha en kollektiv dominans.

Utgangspunktet er at alle selskap står fritt i prisingen av sine varer og tjenester. Rabatter er et normalt ledd i prising av varer og tjenester, og disse vil ofte kunne ha positive effekter på konkurransen i et marked. Dette gjelder for eksempel rabatter knyttet til omkostninger/besparelser. Dette utgangspunktet må imidlertid modereres betraktelig i forhold til selskaper med dominerende stilling, og disse selskapers bruk av rabatter.

En dominerende aktør kan ikke ha rabatter som medfører at kundenes valg av leverandører blir begrenset, eller som gjør det vanskelig for nye aktører å etablere seg i dette markedet. Konkurransetilsynets vurdering av bonuspoengene til flyselskapene kan tjene som illustrasjon her. Videre kan en dominerende aktør heller ikke ha rabatter som medfører at det blir diskriminering av kunder/forhandlere. Det er viktig å være klar over at det er tilstrekkelig for å rammes av forbudsbestemmelsen at rabattordningen har hatt til hensikt å begrense konkurranse, man trenger mao. ikke å dokumentere at ordningen faktisk har hatt denne virkningen. Det har heller ingen betydning at ordningen er godkjent av andre offentlige myndigheter, for eksempel av Landbruksdepartementet# Se EF-domstolen dom i sak T-228/97, Irish Sugar.

Videre må man også være oppmerksom på at rabatter fra en dominerende aktør kan ha virkninger i et annet marked enn der man er dominerende aktør, og at forbudet også omfatter slike rabatter dersom de er konkurransebegrensende eller diskriminerende.

Et annet forhold et at rabattordningene normalt må utformes slik at utbetalinger skjer innen 3 måneder. Dersom det går lengre tid, for eksempel ett år, før rabatten utbetales, vil dette kunne være i strid med forbudsbestemmelsen.

Nyere rettspraksis

EF-domstolens tilnærming til dominerende aktørers rabatter har kort fortalt vært følgende:

  1. Vurdere hvorvidt rabattordningen er begrensende eller diskriminerende fordi den har til formål å binde opp kunder/forhandlere, stenge konkurrenter ute av markedet og/eller fører til diskriminering av kunder/forhandlere.

  2. Vurdere hvorvidt rabattordningen objektivt sett kan rettferdiggjøres ut fra økonomiske vurderinger, bl.a. knyttet til besparelser hos leverandøren som følge av stort volum, billigere logistikk, etc.

Begge disse vilkårene må være oppfylt for at man skal bli ansett for å misbruke sin dominerende stilling. Rabatter som ikke er betinget av noen økonomisk motytelse vilmao. være problematiske i forhold til krrl. § 11 og EØS-avtalen art. 54. Det dominerende selskap må kunne dokumenter slike besparelser som er nevnt i punkt 2. Det vises her bl.a. til en nylig avsagt dom fra EF-domstolen# Sak C-12/03 Tetra Laval, avsagt 15.02.05 , der domstolen bl.a. uttalte følgende:

«Tetra Pak undlader at anvende eliminerende eller diskriminatoriske priser, og ingen kunde må for maskiners som for kartoners vedkommende tilbydes nogen form for rabat på produkterne eller særligt favorable betalingsvilkår, som ikke er begrundet i en objektiv modydelse. For kartonernes vedkommende må rabatterne således kun begrundes i ordremængden, og der må ikke foretages en sammenlægning af de forskellige kartonTyper.»

EF-domstolen har i to avgjørelser i slutten av 2003# Sak T-2003/01 Michelin og T-219/99 British Airways presisert innholdet i bestemmelsen om misbruk av dominerende stilling i forhold til ytelse av rabatter fra dominerende aktører.

I saken som vedrørte Michelin kom EF-domstolen til at Michelins system med kvantumsrabatter var et lojalitetsskapende rabattsystem og dermed i strid med EF-traktaten art. 82, som tilsvarer krrl. § 11. Det som ifølge EF-domstolen skapte problemer i forhold til krrl. § 11, var i første rekke følgende forhold:

  • Rabatten ble beregnet ut fra forhandlerens totale omsetning av Michelin-produkter i ett år.

  • Servicebonusen ble kalkulert på basis av utpreget skjønnsmessige kriterier og beregnet på en urettmessig og vilkårlig måte fra Michelins side

  • Bonusordningen (servicebonusen) hadde effekt som et slags salgsforbud i og med at bonuspoengene økte ved retur av Michelin-dekk for behandling i forhold til andre produsenters dekk

I saken som vedrørte British Airways (BA) kom EF-domstolen til at BAs marketing-avtaler og resultatpremie-ordning var i strid med EF-art. 82 (krrl. § 11) fordi dette hadde diskriminerende effekter overfor reisebyråene. Det som ifølge EF-domstolen skapte problemer i forhold til regelverket, var i første rekke følgende forhold:

  • Reisebyråene mottok en høyere provisjon dersom de oppnådde visse salgsmål basert på deres salg de seneste år. Dette medførte at to reisebyrå som solgte samme antall billetter ett år, kunne motta ulik provisjon /rabatt fra BA.

  • Rabattenes progressive utforming hadde i tillegg en lojalitetsskapende (innelåsende) effekt, ved at rabattene økte jo mer man benyttet BA.

Vanlige rabatter og bonuser

Vi vil nedenfor kort omtale enkelte vanlige rabatt- og bonustyper, og deres forhold til krrl. § 11.

  1. Kvantumsrabatter

    Rabattens særtrekk er at den stiger som følge av økt volum. Denne typen rabatter skaper normalt ikke noe problem i forhold til krrl. § 11, dersom de er lineære, utelukkende er knyttet til volum og reflekterer besparelsene på leverandørens hånd.

  2. Lojalitetsrabatter

    Denne typen rabatter vil normalt være problematiske i forhold til krrl. § 11, og dermed omfattet av forbudet i denne bestemmelsen.

  3. Rabatter for oppnåelse av salgsmål

    Disse vil også kunne være i strid med forbudsbestemmelsen i krrl. § 11, spesielt dersom de fører til at kunder «låses inne» tilsvarende en eksklusivitetsklausul, eller har en diskriminerende effekt.

  4. Eksklusivitetsrabatter

    Det vil stort sett alltid være i strid med forbudsbestemmelsene i krrl. § 11 og EØS-avtalen art. 54 at en dominerende aktør tilbyr rabatter for å få eksklusivitet i et marked, eller for den saks skyld i en butikk-kjede.

  5. Funksjonsrabatter

    Dette er rabatter man oppnår for å utføre enkelte tjenester for leverandøren, for eksempel ettersalgsservice, opprettelse av showroom, markedsføring, mv. Vurderingen av disse må skje på basis av den alminnelige vurdering av rabatter, som angitt ovenfor. Dvs. man må vurdere om det er en motytelse som i verdi tilsvarer rabatten, om denne medfører diskriminering av forhandlere/kunder og om denne gis ut fra subjektive vurderinger.

  6. Spesialrabatter

    Denne type rabatter, for eksempel jubileumsrabatt, må gis ut fra objektive vurderinger og ikke innebære noen form for diskriminering av kunder/forhandlere. I motsatt fall vil disse kunne være i strid med forbudsbestemmelsen i krrl. § 11.

  7. Koblingsrabatter

    Rabatter som utløses ved at man kjøper en gruppe av produkter fra en dominerende leverandør, vil ofte være i strid med forbudsbestemmelsen i krrl. § 11.

Markedsføringstilskudd

Denne typen tilskudd har hatt lite fokus fra konkurransemyndigheters side frem til nå, men det er flere forhold som kan tyde på at dette er i ferd med å endres.

I den danske konkurrencestyrelsens konkurrenceredegjørelse for 2004# Se Konkurrenceredegjørelsen 2004 kap. 5 fra det danske Konkurrencestyrelsen, uttales det at markedsføringstilskudd i den danske dagligvarehandelen grovt sett kan rubriseres i tre grupper:

  1. tilskudd til dekning av eksterne utgifter til markedsføring, for eksempel TV-reklame, tilbudsaviser, etc. Disse tilskuddene skaper normalt sett ikke konkurranseproblemer

  2. betaling for gunstig plassering i butikken, utstilling på tilbudstorg, etc. Dette må normalt betraktes som alminnelig rabatt.

  3. andre former for tilskudd. Dette vil ofte bli ansett for å være rabatter.

Markedsføringstilskudd og bonusordninger vil ofte reelt sett være rabatter. Dette gjelder spesielt der disse tilskuddene ikke er knyttet til spesifikke motytelser, mv. Tilskudd i forbindelse med kampanjer og salg, for eksempel til å finansiere annonser i aviser, egne markedsførings- eller tilbudsaviser, kan bidra til effektivt og økt salg. Disse er ofte også en forutsetning for at butikker vil selge og markedsføre nye produkter. Slike tilskudd vil normalt ikke være et problem i forhold til konkurransereglene. Tilskudd som ikke forutsetter noen motytelse vil derimot ofte kunne gi konkurransemessige problemer og dermed være omfattet av forbudsbestemmelser i krrl., spesielt der disse praktiseres diskriminerende.

Hvorvidt et markedsføringstilskudd konkurranserettslig må anses å være en rabatt, må vurderes ut fra tre forhold# Se Konkurrenceredegjørelsen 2004 kap. 5 fra det danske Konkurrencestyrelsen:

  1. diskriminerer tilskuddene mellom kunder/forhandlere, uten at dette kan forsvares ut fra omkostningsmessige forhold

  2. rabattene har til formål eller virkning å fortrenge konkurrenter fra butikkhyllene, slik at leverandøren de facto får eksklusivitet i butikken

  3. tilskuddene ytes etter fritt skjønn, slik at de gir mulighet til å belønne og straffe butikker

Rabatter og bonuser fra ikke-dominerende selskaper

Konkurranseregelverket er i utgangspunktet ikke til hinder for at ikke-dominerende selskaper bruker rabatter i sine salgsbetingelser. Man må dog være oppmerksom på at dersom man gjør feil ved utformingen av rabattordningen, kan dette lede til at man bryter forbudet mot å fastsette bindende videresalgspriser, jf. krrl. § 10. Videre kan samarbeid om rabattordninger rammes av forbudet mot prissamarbeid i krrl. § 10.

Avsluttende bemerkninger

En dominerende aktør i et marked må, som vi har beskrevet, tenke nøye gjennom sine rabattordninger, og utforme disse slik at man ikke bryter forbudsbestemmelsen i krrl. § 11. Det finnes ingen fritaksmulighet for brudd på krrl. § 11.

Det er viktig å være klar over at også mindre virksomheter kan ha dominerende stilling i et marked, spesielt dersom dette markedet blir ansett å være lokalt (og ikke nasjonalt) ut fra en geografisk eller produktmessig vurdering.