logo

Internprising - viktigste skattespørsmål

En ny global undersøkelse viser at multinasjonale konsern fortsatt anser internprising for å være det viktigste internasjonale skattespørsmålet. Av de norske selskapene som deltok i undersøkelsen betrakter 60% internprising som det viktigste internasjonale skattespørsmålet.

Viktigste skattespørsmål

Siden 1995 har Ernst & Young foretatt en global undersøkelse blant multinasjonale konsern om hvilke internasjonale skattespørsmål som anses viktigst for konsernet. Igjen anses internprising som det viktigste internasjonale skattespørsmålet. «Transfer Pricing 2003 Global Survey» viser at dette er tilfellet for hele 68% av de forespurte. Undersøkelsen dekker 641 morselskap og 200 datterselskaper i 22 land. Norge er med i undersøkelsen for tredje gang med 25 selskaper.

Figur 1: Viktigste fremtidige skattespørsmål

Internprising -

Overordnet betydning%

2003

2001

1999

1997

68

61

61

52

Siden 2001-undersøkelsen har multinasjonale konsern opplevd betydelig økonomisk usikkerhet, med en vesentlig lavere takt på oppkjøp, fusjoner m.m. Like fullt, transaksjoner internt i konsernet utgjør en stadig viktigere del som ledd i selskapenes utnyttelse av komparative fortrinn, stordriftsfordeler og anstrengelser for å spare kostnader. Transaksjonene internt øker både i antall og i volum.

Norske resultat

Hovedresultatene for «Transfer Pricing 2003 Global Survey» er som følger:

  • 88% av norske morselskap betrakter internprising som meget viktig for hele sitt konsern og 60% som det viktigste internasjonale skattespørsmål.

  • De viktigste interne transaksjoner omfatter tjenester (92%), salg av varer (72%) og teknologikostnadsdekning (24%).

  • Hele 36% av de norske selskapene lager fortsatt internprisingsdokumentasjon kun for et land, og gjør modifiseringer for andre land.

  • Kun 16% av norske selskaper bruker internprising som del av det strategiske arbeidet. 84% av norske selskaper anser det som sannsynlig at de vil få et bokettersyn i løpet av de neste to år.

  • 60% meddeler at de enten i Norge eller lokalt hadde hatt et bokettersyn, og 40% anså det etter slikt bokettersyn nødvendig å forbedre sin dokumentasjon.

  • Mindre enn 40% av de norske selskapene hadde rutiner for kontinuerlig oppdatering av internprisingen.

Ligningsmyndighetene har også trappet opp fokus på konsernenes internprising i sin jakt på den «riktige» andel av selskapenes globale overskudd. I en periode med økonomisk tilbakeslag har også det enkelte lands skatteinntekter blitt redusert, og følgelig blir skattemyndighetenes kontrollaktiviteter på internprisingsområdet trappet opp. Det er en økende grad av globalt samarbeid mellom ligningsmyndighetene, bl.a. gjennom økt bruk av skatteavtalenes bestemmelser om informasjonsdeling.

Norske myndigheter varslet en oppstart av omfattende internprisingsbokettersyn fra og med høsten 2004.

En rekke land har nylig utstedt ny eller oppdatert lovgivning for internprising, inklusive straffesanksjoner for manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon av den valgte internprising.

De sentrale områder

Av de norske selskapene svarer hele 56% at de anser et bokettersyn innen de to neste år som meget sannsynlig. Ytterligere 28% anser dette som sannsynlig.

Fortsatt er det prisingen av administrative tjenester som anses mest utsatt for gjennomsyn. Dette er også det området hvor de multinasjonale konsern oftest er svakest mht. dokumentasjon, idet dette ofte blir et forsømt område, hvilket gir skattemyndighetene større spillerom for justeringer.

Ses det på faktiske gjennomførte bokettersyn, er det imidlertid fortsatt salg av varer som er mest gjenstand for bokettersyn, men den relative andelen er synkende.

Den relativt økte betydningen for selskapene av ulike immaterielle eiendeler og internprising av bruk av slike, reiser en rekke problemstillinger.

Ligningsmyndighetene har over de siste årene reelt utvidet området for identifiserbare immaterielle eiendeler. Historisk har dette primært omfattet eiendeler som kan observeres, slik som patenter, resepter og lignende. Men myndighetene har også fokusert på «systemer/prosesser» som identifiserbare immaterielle eiendeler, og derved reduseres definisjonen av goodwill/forretningsverdi. Konsekvensen av denne sterke fokus på å allokere «residual profit/value» til slike tenkte immaterielle eiendeler er:

  • Overidentifikasjon av immateriell aktiva

  • Overbetaling for bruk av immaterielle eiendeler

  • Betaling for eiendeler som reelt ikke er eiendeler

Internprisingsmetoder

Undersøkelsen av 2003 bekrefter fortsatt at transaksjonsbaserte metoder foretrekkes. For en beskrivelse av de ulike metodene, vises til artikkel av forfatteren inntatt i Revisjon & Regnskap 1/2000 og 5/1998. OECD har varslet at de vurderer å likestille fullt ut de ulike metodene.

Dokumentasjonskrav

Undersøkelsen viser klart at de selskapene som har utarbeidet en god dokumentasjon, føler at dette gir et godt førsteinntrykk, som letter den etterfølgende diskusjonen. Videre rapporterer en vesentlig del av de forespurte selskaper, ca. 50%, at de har modifisert sin dokumentasjonsstrategi etter avholdt bokettersyn. På spørsmål om dokumentasjonens betydning svarte 60% av de norske selskapene at de anså dette mer viktig nå enn for to år siden, mens 40% tilla dette uendret betydning.

Norge er fortsatt et av de stadig færre land som ikke har spesifikke internprisingsregler eller dokumentasjonskrav. Etter Høyesteretts avgjørelse i AGIP-saken, er det imidlertid klart at OECDs retningslinjer er gjeldende som norsk rett.

Finansdepartementet har i lengre tid arbeidet med norske dokumentasjonsregler. Selv om arbeidet har trukket ut, må det påregnes at også Norge innen kort tid vil få slike. Både dette og det forhold at det annet land som er involvert i transaksjonen som regel har dokumentasjonskrav, gjør at norske selskaper må være proaktive. Undersøkelsen viser at pt. har mindre enn 40% av de norske selskapene laget en tilfredsstillende rutine for oppdatering av den utarbeidede dokumentasjon.