logo

Lovforslag:

Skattefavoriserte pensjonsordninger utenfor Norge

Lovforslag åpner for at norske arbeidsgivere kan etablere skattefavoriserte kollektive foretaks- og/eller innskuddspensjonsordninger hos tilbydere av slike ordninger som er etablert i et annet EØS-land.

Arbeidsgivere i det private næringsliv står fritt til å velge om de ønsker å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte# Arbeidstakere i offentlig sektor er obligatorisk medlem i egen tjenestepensjonsordning.. I dag er om lag en tredjedel av arbeidstakere i privat sektor omfattet av en tjenestepensjonsordning. Dette innebærer igjen at 800 000-900 000 arbeidstakere i privat sektor ikke er omfattet av supplerende pensjonsordninger# Jf. NOU 2004:1, side 75., og er i utgangspunktet henvist til en alminnelig opptjening i folketrygdlovens pensjonssystem.

Som et ledd i tilrettelegging for etablering av pensjonsordninger i arbeidslivet, kan arbeidsgivere inngå avtaler med tilbydere av slike tjenester om skattefavoriserte ordninger på bestemte vilkår. Det er et krav til ordningene at de er opprettet i tråd med lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon for å være skattefavoriserte.

Arbeidsgivere står imidlertid ikke fritt til å velge hvem de kan inngå slike avtaler med. Både foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven har regler som angir hvem som kan tilby slike skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger. Dagens regelverk avgrenser i denne forbindelse mot grensekryssende virksomhet, slik at selskap som ønsker å tilby pensjonsordningene, må være etablert i Norge gjennom et datterselskap eller en filial av selskap med hovedsete i et annet EØS-land. Vi har ved et par anledninger over en viss periode hevdet overfor Finansdepartementet/ESA at dette er en praktisering som prinsipielt strider mot EØS-avtalen.

Vi er derfor glade for å nå kunne konstatere at regjeringen foreslår å lempe på kravet om tilstedeværelse i Norge gjennom datterselskap eller filial. Etter departementets syn er de siste års usikkerhet med hensyn til om de norske vilkårene er i tråd med EØS-avtalens krav til «fri flyt av tjenester» uheldig. Forslaget innebærer derfor at det åpnes for å inngå avtaler om skattefavoriserte pensjonsordninger med selskaper etablert i andre EØS-stater, på lik linje med avtaler opprettet med selskaper hjemmehørende i Norge# Jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005). Vi skal i denne artikkelen kort redegjøre for dagens regelverk på området og den praktiske betydningen av regjeringens forslag.

Dagens regelverk

Som nevnt innledningsvis, kan en arbeidsgiver i privat sektor velge å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Slike kollektive pensjonsordninger blir behandlet som skattefavoriserte ordninger dersom de er opprettet i samsvar med bestemmelsene i lov om foretakspensjon# Lov 2000-03-24 nr. 16, som avløste de tidligere TPES-reglene, eller lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold# Lov 2000-11-24 nr. 81. Med skattefavorisert menes i denne sammenheng at arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd/innskudd til tjenestepensjonsordninger i tråd med de nevnte lover. Denne fradragsretten følger av skatteloven# Lov 1999-03-26 nr. 14 § 6-46 og er et unntak fra hovedregelen om at premieinnbetalinger til pensjonsordninger ikke er fradragsberettigede. Arbeidsgivers dekning av de ansattes premieinnbetalinger/innskudd til ordningen, skattlegges heller ikke som lønn på de ansattes hånd. Det foreligger ikke særlig lovhjemmel for unntaket, men det følger av praksis. Det vises i denne sammenhengen til Ot.prp. nr. 47 (1998-99) s. 234.

Arbeidsgiver står også fritt til å velge å inngå andre typer av pensjonsavtaler for enkelte eller grupper av de ansatte, som for eksempel avtaler om såkalte kollektive liverenter eller individuelle pensjonsordninger. Ordningene er imidlertid ikke tilsvarende skattefavorisert behandlet som de kollektive tjenestepensjonsordningene, selv om noe gunstigere beskatning vil kunne foreligge.

Det følger av foretakspensjonsloven § 1-1, annet ledd, at en foretakspensjon må etableres enten som en pensjonsforsikring i et livsforsikringsselskap som har forretningssted og adgang til å drive slik virksomhet i Norge, eller som en pensjonsordning i pensjonskasse som er forsikringsteknisk oppbygd og godkjent av Kredittilsynet. Det følger tilsvarende av innskuddspensjonsloven § 2-2, første og annet ledd, at pensjonsordninger i tråd med denne, må opprettes med en institusjon som har tillatelse til å drive virksomhet i Norge, som bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Videre kan det også inngås avtaler om pensjonsordninger med filialer i Norge av kredittinstitusjon, livsforsikringsselskap eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som har hovedsete i en annen EØS-stat, og som der kan drive tilsvarende virksomhet som nevnt over.

I forarbeidene til foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, fremgikk det at departementet# Finansdepartementets uttalelser i ot.prp. nr. 71 (1999-2000) og ot.prp. nr. 47 (1998-99) la til grunn at det ikke ville være i strid med Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen å stille krav om at selskap som tilbyr skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger, må være etablert her i riket gjennom et datterselskap eller en filial. Det har særlig vært hensynet til sammenheng i skattesystemet og effektiv skattekontroll som var bakgrunnen for dagens regelverks avgrensning mot slik grensekryssende virksomhet.

I de senere årene har det imidlertid skjedd en utvikling i EF-domstolens rettspraksis på området. I den finske Danner-saken og den svenske Skandia/Ramstedt-saken, som begge omhandlet spørsmålet om fradragsrett for pensjonsordninger etablert i henholdsvis innenlandske og utenlandske pensjonsordninger, kom EF-domstolen til at de finske og svenske reglene på området var i strid med EF-traktaten# Sak C 136/00 (Danner) og sak C 422/01 (Skandia/Ramstedt). På bakgrunn av denne rettsutviklingen, er det oppstått en usikkerhet til om kravet om etablering i Norge er i tråd med våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Det er derfor i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) fremmet et forslag til endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven som opphever dette kravet for selskaper hjemmehørende innenfor EØS-området. Det er videre fremmet forslag om endringer i skatteloven, der det åpnes for en skattefavorisering også for ordninger tegnet i selskaper opprettet i annen EØS-stat.

Forslag til endringer

I korte trekk innebærer forslaget at grensekryssende virksomhet tillates, slik at det åpnes for en gunstig skattemessig behandling for arbeidsgiver og arbeidstaker også ved premieinnbetalinger til innskudds- eller foretakspensjonsordninger tegnet i selskap opprettet i en annen EØS-stat. I tillegg til at alle de øvrige vilkårene som oppstilles i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven må oppfylles for å oppnå en gunstig skattemessig behandling, forutsettes det også at det fremdeles skal være mulig å sikre tilstrekkelig skattemessig kontroll. Dette innebærer videre at det nye forslaget tar høyde for en skjerpet kontroll knyttet til den skattemessige behandlingen av både arbeidsgiver, arbeidstaker og pensjonsmottaker.

Skattemessig kontroll med arbeidsgiver - skattemessig fradrag for premieinnbetalinger

I henhold til foretakspensjonsloven § 2-6 og innskuddspensjonsloven § 2-8 har arbeidsgiver og forsikringsselskapet/pensjonskassen allerede i dag et solidarisk ansvar for å spesifisere at pensjonsordningene er i samsvar med pensjonslovene på meldinger mv. til ligningsmyndighetene. Idet arbeidsgiver har en generell opplysningsplikt etter ligningloven, og at han etter anmodning fra ligningsmyndighetenes må fremlegge nødvendig dokumentasjon om premieinnebetalinger, er det ikke foreslått endringer som knytter seg til kontroll av arbeidsgiver.

Forslaget fremhever likevel at ligningsmyndighetene frem til nå som hovedregel har akseptert at pensjonsordningen har oppfylt lovens vilkår dersom arbeidsgiver har benyttet betegnelsen «pensjonsordning etter lov om foretakspensjon eller innskuddspensjonsloven», samt en henvisning til foretakspensjonsloven § 2-6 og innskuddspensjonsloven § 2-8. Det er foreslått at denne praksis ikke bør videreføres uendret, slik at arbeidsgiver må regne med å bidra med grundigere dokumentasjon for at pensjonsordningen oppfyller de krav som oppstilles i lovgivningen.

På den annen side er det Kredittilsynet som skal holde tilsyn både med de selskapene som tilbyr pensjonsordningene og selve pensjonsordningene som sådan. Dette betyr at ligningsmyndighetene må samarbeide med Kredittilsynet for å få direkte informasjon om ordningene uten å gå via arbeidsgiver. Hvorvidt Kredittilsynet skjerper kravene til informasjon fra selskaper/institusjoner som eventuelt ønsker å tilby skattefavoriserte pensjonsordninger i Norge, er ikke konkret foreslått i denne omgang.

Skattemessig kontroll med arbeidstaker/pensjonsmottaker - innberetning og forskuddstrekk

Innberetningsplikt

Frem til i dag vil utbetalingen av en pensjonsytelse kun skje fra et selskap eller pensjonskasse som er etablert i Norge. Disse vil da være underlagt de ordinære bestemmelsene i ligningsloven# Lov 1980-06-13 nr. 24 om innberetningsplikt, og ligningsmyndighetene vil ha effektive sanksjonsmuligheter dersom innberetningsplikten ikke overholdes. På denne måten kan ligningsmyndighetene få en effektiv kontroll på om det opprettholdes en sammenheng i skattesystemet. Fra myndighetenes side har det vært viktig med en slik sammenheng, og arbeidsgivers fradrag for premieinnbetalinger til pensjonsordninger har vært gitt basert på en vurdering av at etterfølgende pensjonsutbetalinger har kommet til beskatning på et senere tidspunkt.

Som følge av at det nå åpnes for adgangen til at også selskaper som ikke er etablert i Norge kan tilby skattefavoriserte foretaks- og/eller innskuddspensjonsordninger i Norge, antas det at sanksjonsmulighetene er noe dårligere overfor utenlandske selskaper dersom innberetningsplikt ikke overholdes.

Det nye forslaget innebærer derfor at skatteloven § 6-46 endres, slik at arbeidsgiver pålegges å inngå en avtale med det utenlandske selskapet (der pensjonsordningen er tegnet) om innberetning til norske ligningsmyndigheter. Avtalen skal inneholde et krav til det utenlandske selskapet om at utbetalinger fra pensjonsordningen skal innberettes til norske ligningsmyndigheter i henhold til ligningslovens bestemmelser om dette. I praksis innebærer dette at det utenlandske selskapet skal rapportere utbetalinger hver termin og ved årsavslutning til norske myndigheter.

Trekkplikt

Norske selskaper eller utenlandske selskaper med filial i Norge er forpliktet til å gjennomføre skattetrekk i pensjonsutbetalinger fra en foretakspensjonsordning eller innskuddspensjonsordning. Dette følger av skattebetalingsloven # Lov 1952-11-21 nr. 2 kapittel II, Forskottstrekk.

Finansdepartementet antar imidlertid at utenlandske selskaper/institusjoner uten filial i Norge, ikke vil ha en slik tilknytning til Norge at det oppstår trekkplikt i pensjonsutbetalingen. Forslaget tar derfor sikte på at pensjonsutbetalingene vil være trekkfrie, men at skattyter selv plikter å svare forskuddskatt og selv være ansvarlig for å innbetale skatt i Norge. Det åpnes imidlertid for at det under visse forutsetninger kan gjennomføres trekk i andre trekkpliktige inntekter, uten at dette er blitt utdypet nærmere verken i kommentarer eller forslag til lovendringer.

Avsluttende kommentarer

Forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005), kapittel 24, har i denne omgang begrenset seg til lovendringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og skatteloven. I all enkelhet åpner lovforslagene for at norske arbeidsgivere nå kan etablere skattefavoriserte kollektive foretaks- og/eller innskuddspensjonsordninger hos tilbydere av slike ordninger som er etablert i et annet EØS-land. Ordningen med at premiebetalinger gir skattemessig fradragsrett hos arbeidsgiver, og samtidig blir unntatt fra fordelsbeskatning hos arbeidstaker, forutsetter at det inngås avtale mellom den norske arbeidsgiver og det utenlandske selskapet. Avtalen skal inneholde bestemmelser som gjør at det utenlandske selskapet påtar seg å gjennomføre innberetninger til norske ligningsmyndigheter når pensjonsytelsene utbetales til pensjonsmottaker.

Ligningslovens bestemmelser om innberetningsplikt er meget omfattende, og vil antagelig pålegge innberetningsplikt også for et selskap som ikke er etablert i Norge. Man kan derfor lese forslaget slik at hovedhensikten med en avtale med det utenlandske selskapet er å få luket bort useriøse aktører i markedet. Det kan tenkes at det oppleves som mer forpliktende for et utenlandsk selskap at innberetningsplikten blir statuert i en kundeavtale, enn om den kun er nedfelt i nasjonal lovgivning der forsømmelse neppe ville medført store konsekvenser for det utenlandske selskapet.

I prinsippet kan man tenke seg at plikten til å gjennomføre forskuddstrekk også kan pålegges et utenlandsk selskap i medhold av skattebetalingsloven kapittel II. En pålagt trekkplikt vil i slike tilfeller innebære forholdsvis store administrative konsekvenser, både for myndigheter og pensjonsselskaper/institusjoner. Det er derfor positivt at Finansdepartementet i denne sammenheng har hatt en praktisk tilnærming til problemstillingen, særlig med tanke på at et annet resultat muligens ville medført en faktisk begrensning av prinsippet om «fri flyt av tjenester».

Dersom forslaget blir vedtatt, er det imidlertid varslet om for så vidt mer omfattende praktiske konsekvenser over tid, både for myndigheter, arbeidsgivere og selskaper/institusjoner. I denne sammenheng kan det være verdt å nevne at det foreslås at Kredittilsynet innfører mer omfattende meldeplikt fra de utenlandske selskapene/institusjonene som ønsker å tilby pensjonsordninger i Norge. Meldeplikten vil kunne komme til å innebære detaljert informasjon fra selskapene, der det for eksempel må fremgå om de har til hensikt å tilby skattefavoriserte ordninger i Norge, og eventuelt hvilke typer pensjonsordninger som planlegges tilbudt.

Frem til i dag har ligningsmyndighetene sjelden avvist en skattefavorisert behandling av pensjonsordningen dersom den har fått betegnelsen «skattefavorisert» fra det selskapet ordningen er opprettet i. Sett i sammenheng med at arbeidslivet generelt har økende fokus på pensjonsordninger og at produkttilbudet for pensjonsordninger blir stadig mer omfattende, vil foreliggende forslag sannsynligvis medføre at ligningsmyndigheten i fremtiden vil få et mer bevisst forhold til de skattefavoriserte pensjonsordningene, og dermed stille større krav til dokumentasjon fra arbeidsgiver.

Hvorvidt det anses som interessant for utenlandske tilbydere å tilby pensjonsordninger i Norge, gjenstår å se. Uansett kan lovforslaget, dersom det blir vedtatt, muligens gjøre tilværelsen for arbeidsgivere med arbeidstakere i flere land, noe enklere og skattemessig gunstigere.