logo

Inn­løs­ning av en­kelt­ak­sje:

Utbytte eller realisasjon av aksjen?

Fi­nans­de­par­te­men­tet har stad­fes­tet Skat­te­di­rek­to­ra­tets opp­fat­ning om at ut­be­ta­lin­ger ved inn­løs­nin­ger, hvor eier­po­si­sjo­nen ikke end­res, skal ut­byt­te­be­skat­tes såfremt ut­be­ta­lin­gen over­sti­ger skat­te­mes­sig inn­be­talt ka­pi­tal. Opp­fat­nin­gen er høyst dis­ku­ta­bel og må an­ses som stri­den­de mot etab­lert prak­sis.

Ka­pi­tal­ned­set­tel­se ved inn­løs­ning av en­kelt­ak­sje har si­den skat­te­re­for­men i 1992 vært reg­net som rea­li­sa­sjon av ak­sjen. Det­te har også vært til­fel­le i si­tua­sjo­ner hvor inn­løs­nin­gen skjer slik at ak­sjo­næ­re­nes ei­er­po­si­sjo­ner i sel­ska­pet ikke end­res. Nå har imid­ler­tid Fi­nans­de­par­te­men­tet stad­fes­tet Skat­te­di­rek­to­ra­tets opp­fat­ning om at ut­be­ta­lin­ger ved inn­løs­nin­ger hvor eier­po­si­sjo­nen ikke end­res skal ut­byt­te­be­skat­tes såfremt ut­be­ta­lin­gen over­sti­ger skat­te­mes­sig inn­be­talt ka­pi­tal.

I til­legg til at skat­te­myn­dig­he­te­nes opp­fat­ning om det­te spørs­må­let er høyst dis­ku­ta­bel, rei­ser det nye sy­net en rek­ke spørs­mål blant an­net i for­hold til jus­te­ring av inn­gangs­ver­di­er og RISK-be­løp som ver­ken Skat­te­di­rek­to­ra­tet el­ler Fi­nans­de­par­te­men­tet har tatt stil­ling til. Sam­ti­dig kan man spør­re seg om Fi­nans­de­par­te­men­tet i det hele tatt har mer­ket seg Høy­es­te­retts kras­se ut­ta­lel­ser ved­rø­ren­de end­ring av lig­nings­prak­sis i Skøy­en Næ­rings­park-dom­men.

1 Utgangspunktet

Skat­te­lo­ven § 10-37 an­net ledd be­stem­mer at:

«Som rea­li­sa­sjon reg­nes også inn­løs­ning av en­kelt­ak­sje.»

Be­stem­mel­sen byg­ger på det syn at ak­sjo­næ­ren ved en slik inn­løs­ning opp­gir sin ei­er­po­si­sjon i ak­sjen og der­igjen­nom i ak­sje­sel­ska­pet, og at ak­sjo­næ­ren der­med et­ter al­min­ne­li­ge skat­te­retts­li­ge prin­sip­per må an­ses for å ha rea­li­sert ak­sjen.

I for­ar­bei­de­ne til be­stem­mel­sen er det fore­tatt en nær­me­re gjen­nom­gang for hvor­le­des be­skat­ning ved ka­pi­tal­ned­set­tel­ser skul­le gjen­nom­fø­res et­ter skat­te­re­for­men i 1992: # Ot. prp. nr. 35 (1990-91) s. 216 og 374.

«Ut­be­ta­ling i for­bin­del­se med ned­skriv­ning av ak­sje­nes på­ly­den­de skal et­ter for­sla­get med­fø­re en end­ring i inn­gangs­ver­di­en, jf. av­snitt 18.4.3. Der­som det som ut­be­ta­les ikke fal­ler inn un­der stør­rel­sen «inn­be­talt ak­sje­ka­pi­tal» i lov om be­skat­ning av sel­skap og del­ta­ker § 3-2, skal ut­de­lin­gen be­skat­tes som ut­byt­te, jf. ka­pit­tel 16 oven­for.

Inn­løs­ning av ak­sje et­ter reg­lene om ka­pi­tal­ned­set­tel­se i ak­sje­lo­ven § 6-1 tred­je ledd og inn­løs­ning et­ter ak­sje­lo­ven § 13-3 an­net ledd om­fat­tes av de al­min­ne­li­ge reg­ler om rea­li­sa­sjon, og ge­vinst­be­reg­nin­gen vil føl­ge de al­min­ne­li­ge reg­lene i det­te ka­pit­te­let.»

Et­ter for­ar­bei­de­ne er det så­le­des klart at ka­pi­tal­ned­set­tel­se med til­ba­ke­be­ta­ling til ak­sjo­næ­re­ne som gjen­nom­fø­res ved ned­skriv­ning av ak­sje­nes på­ly­den­de, skal føl­ge ut­byt­te­reg­le­ne. Skjer der­imot til­ba­ke­be­ta­lin­gen mot inn­løs­ning av ak­sjer, er det reg­lene om rea­li­sa­sjon som kom­mer til an­ven­del­se. Ut­ta­lel­se­ne i for­ar­bei­de­ne kan også tyde på at de­par­te­men­tet var klar over pro­blem­stil­lin­gen ved inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer hvor det ikke, el­ler kun i uve­sent­lig grad, opp­står for­skyv­nin­ger i ei­er­in­ter­es­se­ne. Det er li­ke­vel ikke fore­tatt noen pre­si­se­rin­ger for dis­se til­fel­le­ne hver­ken i lov­teks­ten el­ler i for­ar­bei­de­ne.

I brev av 22. ja­nuar 1993 re­de­gjor­de Fi­nans­de­par­te­men­tet nær­me­re for bak­grun­nen for skat­te­reg­le­ne ved ka­pi­tal­ned­set­tel­ser og de­par­te­men­tets syn på hvor­le­des dis­se skal prak­ti­se­res ved inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer hvor det ikke, el­ler kun i uve­sent­lig grad, opp­står for­skyv­nin­ger i ei­er­in­ter­es­sen.# Utv. 1993 s. 231. Fore­spør­se­len gjaldt et til­fel­le hvor skatt­yt­er plan­la å fore­ta en full­sten­dig inn­løs­ning av an­nen­hver ak­sje i sel­ska­pet og at ak­sjo­nær­sam­men­set­nin­gen i sel­ska­pet skul­le være den sam­me et­ter ned­set­tel­sen av ak­sje­ka­pi­ta­len. Trans­ak­sjo­nen vil­le gi et tap hvis de inn­løs­te ak­sjene kun­ne an­ses for rea­li­sert.

Når det gjaldt bak­grun­nen for reg­lene, ut­tal­te de­par­te­men­tet føl­gen­de:

«Ut­de­ling til ak­sjo­næ­re­ne mot inn­le­ve­ring av ak­sje­brev el­ler til­sva­ren­de opp­gi­vel­se av ak­sjer ved sel­ska­pets lik­vi­da­sjon, skal skat­te­mes­sig reg­nes som rea­li­sa­sjon av ak­sjene. Også inn­løs­ning av en­kelt­ak­sje reg­nes som rea­li­sa­sjon, jf. sel­skaps­skat­te­lo­ven § 5-8.

«...»

På side 216 i pro­po­si­sjo­nen er drøf­tet hvor gren­sen mel­lom på den ene side de til­fel­ler som skal føl­ge ut­byt­te­reg­le­ne, og på den an­nen side de til­fel­ler som skal føl­ge ge­vinst­reg­le­ne, skal trek­kes. Det frem­går av pro­po­si­sjo­nen at ka­pi­tal­ned­set­tel­se med til­ba­ke­be­ta­ling til ak­sjo­næ­re­ne som gjen­nom­fø­res ved ned­skriv­ning av ak­sje­nes på­ly­den­de, skal føl­ge ut­byt­te­reg­le­ne. Skjer der­imot til­ba­ke­be­ta­lin­gen mot inn­løs­ning av ak­sjer, er det reg­lene om rea­li­sa­sjon som kom­mer til an­ven­del­se.»

Fi­nans­de­par­te­men­tet gikk så over til å drøf­te hvor­le­des re­ge­len et­ter de­par­te­men­tets opp­fat­ning skul­le prak­ti­se­res ved inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer hvor det ikke, el­ler kun i uve­sent­lig grad, opp­står for­skyv­nin­ger i ei­er­in­ter­es­sen:

«På den­ne bak­grunn an­tar de­par­te­men­tet at unn­ta­ket i sel­skaps­skat­te­lo­ven § 3-2 nr. 2 må for­stås slik at det også om­fat­ter til­ba­ke­be­ta­ling ved inn­løs­ning av en­kelt­ak­sje.

Hvis til­ba­ke­be­ta­lin­gen mot inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer gjen­nom­fø­res slik at det ikke - el­ler bare i uve­sent­lig grad - opp­står for­skyv­nin­ger i ak­sjo­nær­sam­men­set­nin­gen, har for­hol­det kla­re lik­hets­trekk med til­ba­ke­be­ta­ling som gjen­nom­fø­res ved ned­skriv­ning av ak­sje­nes på­ly­den­de. Ikke i noen av til­fel­le­ne vil ak­sjo­næ­ren få end­ret sin eier­andel i sel­ska­pet ved trans­ak­sjo­nen. Et­ter de­par­te­men­tets syn er det li­ke­vel ikke hjem­mel for ut­byt­te­be­skat­ning et­ter sel­skaps­skat­te­lo­ven § 3-2 nr. 2 i sli­ke til­fel­ler. For øv­rig vil­le re­ge­len om godt­gjø­rel­se gjøre ut­byt­te­be­skat­ning mind­re in­ter­es­sant ma­te­ri­elt sett.»

De­par­te­men­tet ute­luk­ket så­le­des at ut­be­ta­lin­ger ved ka­pi­tal­ned­set­tel­se ved inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer kun­ne skatt­leg­ges som ut­byt­te, men måt­te føl­ge reg­lene om rea­li­sa­sjons­be­skat­ning.

Fi­nans­de­par­te­men­tet ut­dy­pet så sitt syn på den kon­kre­te trans­ak­sjon som var fore­lagt de­par­te­men­tet for ut­ta­lel­se. De­par­te­men­tet var her av den opp­fat­ning at så len­ge ei­er­for­hol­de­ne til sel­ska­pet ikke er blitt for­and­ret et­ter trans­ak­sjo­nen, så vil ikke ak­sjo­næ­re­ne ha rea­li­sert noe tap. Med and­re ord så må ak­sjo­næ­re­ne ha rea­li­sert sine ei­er­in­ter­es­ser for at det skal være ak­tuelt med taps­fra­drag. De­par­te­men­tet ut­dy­pet så hva kon­se­kven­sen av det­te sy­net måt­te bli:

«Når det ut fra det­te nek­tes taps­fra­drag ved inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer, an­tar de­par­te­men­tet at skatt­yte­ren har krav på en opp­re­gu­le­ring av inn­gangs­ver­di­en på de gjen­væ­ren­de ak­sjene. Uten en slik opp­re­gu­le­ring vil­le ak­sjo­næ­ren hel­ler ikke få fra­drag for tap på de inn­løs­te ak­sjene når de gjen­væ­ren­de ak­sjene blir rea­li­sert. Opp­re­gu­le­rings­be­lø­pet må set­tes til kost­pri­sen på de inn­løs­te ak­sjene fra­truk­ket det be­løp som ak­sjo­næ­ren mot­tok ved inn­løs­nin­gen av ak­sjene. Be­lø­pet for­de­les der­et­ter på de gjen­væ­ren­de ak­sjene.»

De­par­te­men­tet men­te så­le­des at kon­se­kven­sen av de­res syn måt­te være at ta­pet skul­le til­leg­ges inn­gangs­ver­di­en på de gjen­væ­ren­de ak­sjene. Et­ter mitt syn må spørs­må­let om ut­byt­te­be­skat­ning være helt uav­hen­gig av om en rea­li­sa­sjon av ak­sjen vil­le gitt ge­vinst el­ler tap. Det re­le­van­te for en even­tuell ut­byt­te­be­skat­ning, og som også se­ne­re er lagt til grunn, må et­ter min me­ning være hvor­vidt det til­ba­ke­be­tal­te be­løp pr. ak­sje over­sti­ger skat­te­mes­sig inn­be­talt ka­pi­tal knyt­tet til ak­sjen, og ikke om til­ba­ke­be­tal­te be­løp pr. ak­sje over­sti­ger ak­sjens skat­te­mes­si­ge inn­gangs­ver­di.

Fi­nans­de­par­te­men­tet har en rek­ke gan­ger be­kref­tet den­ne ut­ta­lel­sen.

4 Høyesteretts dom i Troll Salmon-saken

Al­le­re­de skattesalgdommene i Rt. 1925 s. 472# Utv. II-240. og Rt. 1927 s. 386# Utv. II-323. vis­te at det er klart at et for­melt salg ikke er til­strek­ke­lig for at det skal fore­lig­ge fra­drags­be­ret­ti­get tap - det kre­ves en reell av­stå­el­se av den øko­no­mis­ke in­ter­es­se. Det kan dis­ku­te­res om dis­se dom­me­ne skal ses på som tolk­ning av rea­li­sa­sjons­be­gre­pet i skat­te­lo­ven el­ler som om­gå­el­ses­pre­get gjen­nom­skjæ­ring.# Bl.a. Gjems-Onstad, Norsk Bedriftsskatterett 2001 s. 667. Po­en­get er uan­sett at retts­prak­sis har vist at det kan fin­nes gren­ser for hva som skat­te­mes­sig reg­nes som rea­li­sa­sjon. Der­imot er det in­gen høy­es­te­retts­dom som sier at kon­se­kven­sen av slik gjen­nom­skjæ­ring/for­tolk­ning er en om­klas­si­fi­se­ring til ut­byt­te.

Rea­li­sa­sjons­be­gre­pet kom opp for Høy­es­te­rett i Troll Sal­mon-dom­men.# Utv 1999 s. 477. Saks­for­hol­det var i kort­het at en ak­sjo­nær had­de er­ver­vet alle ak­sjene i sel­ska­pet. Ak­sjene ble se­ne­re ned­skre­vet til null og der­et­ter inn­løst, sam­ti­dig som ak­sjo­næ­ren teg­net alle nye ak­sjer i sel­ska­pet. Spørs­må­let var om ned­skriv­nin­gen skul­le an­ses som rea­li­sa­sjon, slik at taps­fra­drag fore­lå. Ak­sjo­næ­ren var nek­tet fra­drag ved lig­nin­gen, men den­ne var ikke ba­sert på gjen­nom­skjæ­ring ut fra om­gå­el­ses­be­trakt­nin­ger.

Høy­es­te­rett stad­fes­tet lig­nin­gen:

«Jeg kan ikke se at det i et slikt til­fel­le fore­lig­ger en reell opp­gi­vel­se av den an­ken­de parts po­si­sjon som ak­sjo­nær i sel­ska­pet.»

Dom­men byg­get på rea­li­tets­be­trakt­nin­ger, og det av­gjø­ren­de var et­ter ret­tens syn om det fore­lig­ger en reell opp­gi­vel­se av eier­po­si­sjo­nen. Hvis ikke det­te er til­fel­let, kun­ne ak­sjene ikke an­ses som rea­li­sert.

I doms­pre­mis­sene er det over­ho­det ikke nevnt at inn­løs­nin­gen kun­ne med­fø­re ut­byt­te­be­skat­ning av ak­sjo­næ­ren. Det kan nok hev­des at det­te hel­ler ikke var na­tur­lig all den tid det i den­ne sa­ken ikke ble ut­be­talt mid­ler fra sel­ska­pet. Høy­es­te­rett ut­tal­te imid­ler­tid føl­gen­de:

««...» I vårt til­fel­le har sel­ska­pet et­ter re­fi­nan­sie­rin­gen gått med over­skudd, og det er uav­klart om ta­pet ved ned­skriv­nin­gen og inn­løs­nin­gen er en­de­lig. Jeg til­føyer at inn­gangs­ver­di­en av ak­sjene før ned­skriv­nin­gen uav­kor­tet vil bli for­delt på de nye ak­sjer, og der­ved kom­me i be­trakt­ning ved en even­tuell fram­ti­dig rea­li­sa­sjon.»

Høy­es­te­rett tok der­med også im­pli­sitt stil­ling til hva kon­se­kven­sen av ret­tens syn på rea­li­sa­sjons­be­skat­nin­gen måt­te bli ved å stad­fes­te lig­nin­gen. Både lig­nings­nemn­da og over­lig­nings­nemn­da had­de her kom­met til at det ta­pet som ikke kom­mer til fra­drag måt­te leg­ges til inn­gangs­ver­di­en på ak­sjo­næ­re­nes gjen­væ­ren­de ak­sjer. Høy­es­te­rett har se­ne­re be­kref­tet dis­se kon­klu­sjo­ne­ne i Es­pe­land-dom­men.# Utv. 2001 s. 405 (Rt. 2001 s. 170).

5 Borgarting lagmannsretts dom i Kronos-saken

Hvor­vidt en ka­pi­tal­ned­set­tel­se ved inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer kun­ne be­skat­tes et­ter ut­byt­te­reg­le­ne, kom opp for Bor­gar­ting lag­manns­rett i Kronos-dom­men.# Utv 2001 s 478.

Sa­ken gjaldt det nor­ske sel­ska­pet Kronos Nor­ge AS som var hel­eid av sel­ska­pet Kronos Inter­national Inc. Kronos Nor­ge AS be­slut­tet å ned­skri­ve ak­sje­ka­pi­ta­len fra kr 7.000.000 til kr 2.168.700 ved inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer. Ned­set­tel­ses­be­lø­pet skul­le an­ven­des til til­ba­ke­be­ta­ling til ene­ak­sjo­næ­ren. Det ble også be­slut­tet at det i sam­band med ned­set­tel­sen skul­le ut­be­ta­les kr 338.477.146 fra dis­po­si­sjons­fon­det til ak­sjo­næ­ren. I sam­me ge­ne­ral­for­sam­ling ble det vi­de­re be­slut­tet å for­høye ak­sje­ka­pi­ta­len fra kr 2.168.700 til kr 7.000.000 ved for­høy­el­se av an­tall ak­sjer.

Den på­an­ken­de dom fra Fredrik­stad Nams­rett bar klart preg av at en be­ve­get seg i gren­se­lan­det gjen­nom­skjæ­ring/lov­tolk­ning.

Bor­gar­ting lag­manns­rett stad­fes­tet lig­nin­gen og ut­tal­te føl­gen­de:

«Et­ter det­te an­tar lag­manns­ret­ten at inn­løs­nin­gen av ak­sjer som Kronos Nor­ge fore­tok i ut­gangs­punk­tet fal­ler inn un­der re­ge­len om ge­vinst­be­skat­ning i § 5-8 nr. 2 da en del av ak­sjene ble inn­løst. Imid­ler­tid fore­tok Kronos Nor­ge sam­ti­dig en opp­skriv­ning av ak­sje­ka­pi­ta­len med det sam­me be­løp som ned­skri­vin­gen og med sam­me an­tall ak­sjer. Det var vi­de­re in­gen ny ak­sjo­nær som kom inn - Kronos Inter­national teg­net seg for hele opp­skriv­nin­gen. Et­ter lag­manns­ret­tens opp­fat­ning blir det da spørs­mål om det­te har be­tyd­ning for an­ven­del­sen av § 5-8 nr. 2.»

Et­ter en gjen­nom­gang av retts­kil­de­ne kom lag­manns­ret­ten til at det i den­ne sa­ken ikke fore­lå noen reell opp­gi­vel­se av po­si­sjo­nen som ak­sjo­nær i sel­ska­pet. Lag­manns­ret­ten an­tok at ut­gangs­punk­tet var at reg­lene om ge­vinst­be­skat­ning skul­le gjel­de for sli­ke trans­ak­sjo­ner. Ret­ten la imid­ler­tid av­gjø­ren­de vekt på at det sam­ti­dig ble fore­tatt en iden­tisk opp­skri­ving av ak­sje­ka­pi­ta­len. Det fore­lå der­ved «in­gen reell ned­skri­ving». Kon­se­kven­sen av det­te måt­te i føl­ge lag­manns­ret­ten bli at ut­be­ta­lin­gen ved ka­pi­tal­ned­set­tel­sen måt­te be­skat­tes som ut­byt­te et­ter ho­ved­re­ge­len om ut­byt­te­be­skat­ning i den nå opp­he­ve­de sel­skaps­skat­te­lov § 3-2 nr. 1.

Dom­men er en un­der­retts­dom og dens retts­kil­de­mes­si­ge vekt må så­le­des ses i lys av det­te. Rik­tig­nok ble skatt­yters anke nek­tet slup­pet inn for Høy­es­te­rett, men jeg har vans­ke­lig for å se at det­te nød­ven­dig­vis må bety at Høy­es­te­rett til­tråd­te den be­grun­nel­se lag­manns­ret­ten har gitt for re­sul­ta­tet. Et­ter min opp­fat­ning kan ikke det­te trek­kes len­ger enn at Høy­es­te­rett anså det som åpen­bart at re­sul­ta­tet ikke vil­le blitt et an­net. En slik opp­fat­ning er også nær­lig­gen­de idet lag­manns­ret­tens dom stri­der mot Høy­es­te­retts ut­ta­lel­se i Troll Sal­mon-dom­men ved­rø­ren­de kon­se­kven­se­ne av at det ikke skul­le fore­tas rea­li­sa­sjons­be­skat­ning. En nær­lig­gen­de be­grun­nel­se for det­te er at saks­for­hol­de­ne i de to sa­ke­ne var for­skjel­lig; det ene var en «reell ned­skri­ving», det and­re ikke. Lag­manns­ret­ten an­tok nett­opp at reg­lene om ge­vinst­be­skat­ning skul­le gjel­de for sli­ke trans­ak­sjo­ner, men la av­gjø­ren­de vekt på at det sam­ti­dig ble fore­tatt en iden­tisk opp­skri­ving av ak­sje­ka­pi­ta­len. Hvis ikke lag­manns­ret­tens dom for­stås på den­ne må­ten, vil­le det opp­stå en mot­strid mot både lo­vens ord­lyd, for­ar­bei­der og Høy­es­te­retts ut­ta­lel­ser.

Pro­blem­stil­lin­gen er også be­hand­let av Fi­nans­de­par­te­men­tet i brev av 8. au­gust 2001 ved­rø­ren­de be­skat­ning av egne ak­sjer.# Utv. 2001 s. 1399. Ut­ta­lel­sen er med and­re ord av­gitt et­ter av­gjø­rel­se­ne i både Troll Sal­mon-dom­men, Es­pe­land-dom­men og Kronos-dom­men. Fi­nans­de­par­te­men­tet ut­tal­te her føl­gen­de:

«De­par­te­men­tet an­tar at det må tas ett for­be­hold fra ut­gangs­punk­tet i for­ri­ge av­snitt. Det gjel­der når sel­ska­pet kjø­per el­ler inn­lø­ser ak­sjer slik at ak­sjo­næ­re­nes eier­andel re­elt sett for­blir uend­ret. I sli­ke til­fel­ler vil det som kjent ikke være grunn­lag for å kre­ve taps­fra­drag for­di ak­sjo­næ­ren ikke an­ses for å ha lidt noe tap, jf. blant an­net de­par­te­men­tets ut­ta­lel­se i Utv. 1993 side 231. Ut fra et symmetrisynspunkt an­tar de­par­te­men­tet at det li­ke­le­des ikke er grunn­lag for ge­vinst­be­skat­ning i sli­ke til­fel­ler. I sli­ke til­fel­ler skal ta­pet el­ler ge­vins­ten inn­gå i en opp- el­ler ned­re­gu­le­ring av kost­pri­sen for de gjen­væ­ren­de ak­sjene, jf. ut­ta­lel­sen i Utv. 1993 side 231.»

Hel­ler ikke i den­ne ut­ta­lel­sen gir Fi­nans­de­par­te­men­tet ut­trykk for at det vil kun­ne være ak­tuelt med ut­byt­te­be­skat­ning i dis­se til­fel­le­ne. I ste­det re­fe­re­res det til Fi­nans­de­par­te­men­tets tid­li­ge­re ut­ta­lel­se hvor det nett­opp er ut­talt at det ikke vil være hjem­mel for ut­byt­te­be­skat­ning. Med and­re ord be­kref­ter kun den­ne ut­ta­lel­sen det syn som frem­kom i den tid­li­ge­re ut­ta­lel­sen fra 1993, samt in­klu­de­rer be­skat­ning av de til­fel­ler hvor inn­løs­ning vil­le ha gitt ge­vinst.

7 Lignings-ABC’en og ligningsmyndighetenes praktisering av bestemmelsen

Skat­te­myn­dig­he­te­ne sy­nes å ha tatt kon­se­kven­se­ne av Fi­nans­de­par­te­men­tets ut­ta­lel­ser når det i Lig­nings-ABC’en ut­ta­les føl­gen­de: # Lignings-ABC 2003 s. 9.

«Inn­løs­ning av ak­sjer an­ses bare som rea­li­sa­sjon i det om­fang ved­kom­men­de ak­sjo­nær opp­gir ei­er­po­si­sjon i sel­ska­pet.

Eks­em­pel 1

Ned­skri­ving av ak­sje­ka­pi­ta­len ved inn­løs­ning av alle ak­sjene sam­ti­dig med at tid­li­ge­re ak­sjo­nær teg­ner ny ak­sje­ka­pi­tal som ledd i re­fi­nan­sie­ring av sel­ska­pet, an­ses ikke som rea­li­sa­sjon for den del skatt­yt­er be­hol­der av tid­li­ge­re ei­er­po­si­sjon. Hele ei­er­an­de­len an­ses bare rea­li­sert ved ned­skriv­ning og inn­løs­ning der­som ak­sjo­næ­ren helt opp­gir sin ei­er­po­si­sjon i sel­ska­pet. Se HRD i Utv. 1999/477 (Jor­dal Iver­sen).

Eks­em­pel 2

Inn­løs­ning av ak­sjer i sel­skap med flere ei­ere, der alle ei­er­ne inn­lø­ser sam­me pro­sent­andel av sine ak­sjer slik at inn­løs­nin­gen ikke med­fø­rer at noen av ak­sjo­næ­re­ne end­rer sin ei­er­po­si­sjon. For eks­em­pel vil fire ak­sjo­næ­rer som hver eier 1/4 av ak­sjene opp­rett­hol­de sin ei­er­po­si­sjon der­som de hver inn­lø­ser 10 pst. av sine ak­sjer. Ak­sjo­næ­re­ne vil ikke an­ses å ha rea­li­sert ak­sjene. Se FIN utt. av 8. au­gust i Utv. 2001/ hef­te 5.»

I et til­fel­le hvor en ak­sjo­nær eier alle ak­sjene i sel­ska­pet, vil så­le­des en innløsing av en­kelt­ak­sjer i sel­ska­pet, uten at sel­ska­pet lik­vi­de­res, ikke med­fø­re be­skat­ning av ak­sjo­næ­ren. Ta­pet el­ler ge­vins­ten vil inn­gå i en opp- el­ler ned­re­gu­le­ring av kost­pri­sen for de gjen­væ­ren­de ak­sjene.

Det er ikke noe sted nevnt at ak­sjo­næ­ren vil bli ut­byt­te­be­skat­tet for ut­de­lin­ger ut over inn­be­talt ka­pi­tal. Om ka­pi­tal­ned­set­tel­se ut­ta­les føl­gen­de: # Lignings-ABC 2003 s. 16.

«7.18.2 Inn­løs­ning av en­kelt­ak­sje(r)

Ut­be­ta­ling fra sel­ska­pet til ak­sjo­næ­rer i for­bin­del­se med hel inn­løs­ning av en­kelt­ak­sje el­ler alle ak­sjer (hel el­ler del­vis lik­vi­da­sjon), føl­ger reg­lene om rea­li­sa­sjon av ak­sjer og ikke reg­lene om ut­byt­te, jf. sktl. § 10-37 (2).

Ved del­vis lik­vi­da­sjon hvor ak­sjo­nær­sam­men­set­nin­gen er den sam­me et­ter inn­løs­nin­gen av ak­sjene, slik at det ikke fore­lig­ger rea­li­sa­sjon, vil ak­sjo­næ­ren ha krav på en opp­re­gu­le­ring av inn­gangs­ver­di­en på de gjen­væ­ren­de ak­sjene. Opp­re­gu­le­rings­be­lø­pet set­tes til inn­gangs­ver­di­en på de inn­løs­te ak­sjene fra­truk­ket det be­løp som ak­sjo­næ­ren mot­tok ved inn­løs­nin­gen av ak­sjene. «...»»

Un­der stikk­or­det Ak­sjer - ut­byt­te frem­kom­mer kun føl­gen­de om ka­pi­tal­ned­set­tel­se ved inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer: # Lignings-ABC 2003 s. 24.

«3.2.8 Ka­pi­tal­ned­set­tel­se, inn­løs­ning av ak­sjer

Ut­be­ta­ling fra sel­ska­pet til ak­sjo­næ­rer i for­bin­del­se med hel inn­løs­ning av en­kelt­ak­sje el­ler alle ak­sjer (hel el­ler del­vis lik­vi­da­sjon), føl­ger reg­lene om rea­li­sa­sjon av ak­sjer og ikke reg­lene om ut­byt­te, jf. FIN i Utv. 1994/1420, se stikk­ord «Ak­sjer - rea­li­sa­sjon av ak­sjer mv.». Om til­fel­ler hvor slik inn­løs­ning ikke føl­ger reg­lene for rea­li­sa­sjon, se stikk­ord «Ak­sjer - rea­li­sa­sjon av ak­sjer mv.»

Uten at jeg har fore­tatt noen inn­gå­en­de un­der­sø­kel­ser av hvor­le­des reg­lene har blitt prak­ti­sert fra lig­nings­myn­dig­he­te­nes side, vir­ker det på meg som om de­par­te­men­tets ut­ta­lel­ser i for­ar­bei­de­ne og i se­ne­re brev og Lig­nings-ABC’en har blitt lagt til grunn av lig­nings­myn­dig­he­tene fra og med skat­te­re­for­men i 1992 og frem til i dag. Ett eks­em­pel er bo­ken «Be­drifts­be­skat­ning i prak­sis 2000», ut­gitt av Sen­tral­skat­te­kon­to­ret for stor­be­drif­ter. På s. 170 re­fe­re­res det til­fel­ler hvor kon­to­ret har vur­dert om inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer kun­ne klas­si­fi­se­res som ut­byt­te, men hvor Sen­tral­skat­te­kon­to­ret har kom­met til at det ikke er hjem­mel for en slik løs­ning.

Som en føl­ge av de nye reg­lene om skatt på ak­sje­ut­byt­te som ble opp­he­vet et­ter inn­tekts­året 2001, ble det etab­lert sær­reg­ler som skul­le fore­byg­ge at per­son­li­ge ak­sjo­næ­rer be­nyt­tet seg av inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer med in­gen el­ler kun uve­sent­lig for­skyv­ning i ei­er­in­ter­es­se­ne som et al­ter­na­tiv til ut­de­ling av ut­byt­te. Inn­fø­rin­gen av dis­se sær­reg­le­ne for­ut­sat­te at ut­byt­te­reg­le­ne ikke kom­mer til an­ven­del­se ved inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer hvor det ikke, el­ler kun i uve­sent­lig grad, opp­står for­skyv­nin­ger i ei­er­in­ter­es­se­ne. I til­legg ut­ta­ler de­par­te­men­tet føl­gen­de i for­ar­bei­de­ne: # Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) kapittel 1.4.3.

«Inn­løs­ning av en­kelt­ak­sje og opp­gi­vel­se av ak­sjen ved lik­vi­da­sjon av sel­ska­pet an­ses som rea­li­sa­sjon, jf. skat­te­lo­ven § 10-37. Li­ke­le­des an­ses ak­sjo­nærs salg av en ak­sje til sel­ska­pet som rea­li­sa­sjon. Ve­der­lag som ak­sjo­næ­ren får fra sel­ska­pet i sli­ke til­fel­ler, be­skat­tes der­med et­ter ge­vinst­skat­te­reg­le­ne og ikke som ut­byt­te. Rea­li­te­ten i sli­ke til­fel­ler er imid­ler­tid at ak­sjo­næ­ren, på sam­me måte som ved ut­byt­te, får ut­delt ka­pi­tal fra sel­ska­pet. Ut­de­ling i for­bin­del­se med inn­løs­ning av ak­sjer kan for eks­em­pel skje ved at ak­sjer inn­lø­ses for­holds­mes­sig el­ler at ak­sjo­næ­rer sel­ger for­holds­vis like man­ge ak­sjer til sel­ska­pet, noe som for ak­sjo­næ­re­ne vil ha til­sva­ren­de virk­ning som en ut­byt­te­ut­de­ling. Det vil der­med kun­ne opp­stå et press mot til­pas­nin­ger der ut­de­lin­ger til ak­sjo­næ­re­ne for­sø­kes om­gjort til ge­vins­ter. Det­te til­si­er at ak­sjo­næ­rens av­kast­ning bør skatt­leg­ges likt uav­hen­gig av om den tas ut som ut­byt­te el­ler ge­vinst.

«...»

For å mot­vir­ke om­gå­el­ser fra ut­byt­te­skat­ten ved inn­løs­ning av ak­sje, lik­vi­da­sjon og salg av ak­sje til sel­ska­pet, fore­slår de­par­te­men­tet at ak­sjo­næ­ren bare får be­nyt­te halv­par­ten av ak­ku­mu­lert po­si­tivt RISK-be­løp på rea­li­sa­sjons­tids­punk­tet når ak­sjer rea­li­se­res på den­ne må­ten. Er RISK-be­lø­pet ne­ga­tivt, fore­slår de­par­te­men­tet at inn­gangs­ver­di­en fort­satt skal ned­re­gu­le­res med hele RISK-be­lø­pet.»

Hvis det var slik at ut­byt­te­reg­le­ne fikk an­ven­del­se på inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer når ei­er­for­hol­de­ne ikke end­res, vil­le det ikke være be­hov for sli­ke sær­reg­ler. Den løs­ning de­par­te­men­tet valg­te for be­skat­ning av sli­ke inn­løs­nin­ger, vi­ser jo nett­opp at ut­byt­te­reg­le­ne ikke fikk an­ven­del­se i sli­ke til­fel­ler.

9 Andre bestemmelser i skatteloven

I den grad det måt­te være tvil om for­stå­el­sen av be­gre­pet ut­byt­te i én be­stem­mel­se i skat­te­lo­ven, kan det være av­kla­ren­de å se hen til hvor­dan be­gre­pet er de­fi­nert i and­re be­stem­mel­ser. Det­te er sær­lig ak­tuelt in­nen­for be­drifts­be­skat­nin­gen som føl­ge av sam­men­hen­gen i re­gel­ver­ket.

Det kan i den for­bin­del­se vi­ses til skat­te­lo­ven § 10-5 (3) om kor­rek­sjons­inn­tekt, hen­holds­vis bok­sta­ve­ne a og c, som klart illu­stre­rer at lov­gi­ver skil­ler mel­lom ut­byt­te og inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer. Til­sva­ren­de gjen­fin­nes i reg­lene om re­de­ri­be­skat­ning, jf. skat­te­lo­ven § 8-15 (5) bok­stav a nr. 1 og nr. 3.

Når det gjel­der be­skat­ning av skjev ut­de­ling av til­leggs­ve­der­lag ved fi­sjo­ner, ut­ta­les det føl­gen­de i for­ar­bei­de­ne til skat­te­lo­vens reg­ler om fu­sjon og fi­sjon: # Ot. prp. nr. 71 (1995-96) pkt. 2.3.8.4.

«Ved en del­vis inn­løs­ning an­ses den del av til­leggs­ve­der­la­get til de del­vis inn­løs­te ak­sjo­næ­re­ne som over­sti­ger til­leggs­ve­der­la­get som de øv­ri­ge ak­sjo­næ­re­ne får, som ve­der­lag for de ak­sjer som an­ses rea­li­sert. Det­te ve­der­la­get skal ge­vinst­be­skat­tes.»

Ved bin­den­de for­hånds­ut­ta­lel­se av 30. sep­tem­ber 2002 ga imid­ler­tid Skat­te­di­rek­to­ra­tet noe over­ras­ken­de ut­trykk for et an­net syn på det­te spørs­må­let.# BFU 58/02. Skat­te­di­rek­to­ra­tet ut­tal­te at en inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer uten lik­vi­da­sjon i for­bin­del­se med en ka­pi­tal­ned­set­tel­se i et hel­eid uten­landsk dat­ter­sel­skap ikke vil­le med­fø­re rea­li­sa­sjons­be­skat­ning et­ter skat­te­lo­ven § 10-37 for den nor­ske ene­ak­sjo­næ­ren. Di­rek­to­ra­tet la imid­ler­tid vi­de­re til grunn at ut­be­ta­ling til ene­ak­sjo­næ­ren i for­bin­del­se med ka­pi­tal­ned­set­tel­sen måt­te be­hand­les som skat­te­plik­tig ut­byt­te der­som til­ba­ke­be­ta­lin­gen over­steg til­ba­ke­be­ta­ling av skat­te­mes­sig inn­be­talt ka­pi­tal. Di­rek­to­ra­tet be­grun­net sitt syn ute­luk­ken­de i Kronos-dom­men.

Skatt­yt­er var uenig i den kon­klu­sjon Skat­te­di­rek­to­ra­tet kom til i sin for­hånds­ut­ta­lel­se og an­mo­det der­for Fi­nans­de­par­te­men­tet høs­ten 2002 om de­par­te­men­tets syn på sa­ken.

I sitt svar­brev av 26. april 2004 ut­tal­te de­par­te­men­tet at et­ter de­res syn er ut­ta­lel­sen fra 1993, hvor de­par­te­men­tet ufor­be­hol­dent gir ut­trykk for at det ikke er hjem­mel for ut­byt­te­be­skat­ning ved inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer, ikke len­ger å an­se som dek­ken­de for gjel­den­de rett.

I til­legg men­te de­par­te­men­tet at man al­le­re­de i ut­ta­lel­sen fra 2001 for­ut­sat­te at ut­byt­te­reg­le­ne kun­ne kom­me til an­ven­del­se på inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer. Slik som jeg le­ser den­ne ut­ta­lel­sen er det in­tet her som skul­le støt­te opp un­der en slik for­ut­set­ning. De­par­te­men­tet hen­vi­ser jo tvert imot til 1993-ut­ta­lel­sen hvor det eks­pli­sitt ut­ta­les at det ikke er hjem­mel for ut­byt­te­be­skat­ning i sli­ke til­fel­ler. Det­te for­ster­kes vi­de­re av at de­par­te­men­tet kort tid et­ter ut­ta­lel­sen fra 2001 skrev et ut­kast til en til­leggs­ut­ta­lel­se hvor det nett­opp ble hev­det at ut­byt­te­reg­le­ne kun­ne an­ven­des på sli­ke til­fel­ler. Det­te ut­kas­tet kom imid­ler­tid ikke len­ger enn til ut­kast form og ble ald­ri sendt ut.

Av­slut­nings­vis an­tok Fi­nans­de­par­te­men­tet at nye­re retts­prak­sis be­kref­ter at ut­byt­te­reg­le­ne kom­mer til an­ven­del­se på til­ba­ke­be­ta­lin­ger i for­bin­del­se med inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer når ei­er­for­hol­de­ne ikke end­res. Som frem­stil­lin­gen over vi­ser, er det­te et­ter mitt syn ikke rik­tig.

De­par­te­men­tet kom der­for på den­ne bak­grunn til at Skat­te­di­rek­to­ra­tets bin­den­de for­hånds­ut­ta­lel­se ga ut­trykk for en rik­tig for­stå­el­se av skat­te­reg­le­ne for inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer når ei­er­for­hol­de­ne ikke end­res. De­par­te­men­tet av­slut­tet imid­ler­tid sin ut­ta­lel­se med å ut­ta­le at si­den retts­til­stan­den kan sy­nes å ha vært noe uover­sikt­lig, vil ikke de­par­te­men­tet ha inn­ven­din­ger mot at lig­nings­myn­dig­he­tene leg­ger tid­li­ge­re prak­sis til grunn for al­le­re­de gjen­nom­før­te trans­ak­sjo­ner (!).

12 Adgangen til å endre etablert ligningspraksis - er reglene endret?

Det kan selv­sagt dis­ku­te­res hvor­dan be­skat­ning ideelt sett skal være ved til­ba­ke­be­ta­lin­ger i for­bin­del­se med inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer når ei­er­for­hol­de­ne ikke end­res. Det kan imid­ler­tid nep­pe være noe tvil om at det i lig­nings­prak­sis har vært lagt til grunn at ut­byt­te­reg­le­ne ikke kom­mer til an­ven­del­se på sli­ke til­fel­ler. Som det føl­ger av for­ri­ge punkt, an­ser også Fi­nans­de­par­te­men­tet at det fore­lig­ger en prak­sis for at ut­byt­te­reg­le­ne ikke kom­mer til an­ven­del­se på til­ba­ke­be­ta­lin­ger i for­bin­del­se med inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer når ei­er­for­hol­de­ne ikke end­res.

I Skøy­en Næ­rings­park-dom­men om­tal­te Høy­es­te­rett ad­gan­gen til å end­re etab­lert lig­nings­prak­sis.# Rt. 2001 s. 1444. I den­ne sa­ken had­de skatt­yters stand­punkt støt­te i nok­så kon­se­kvent lig­nings­prak­sis i ti­den fra 1981 til om­kring 1995 som had­de sitt ut­gangs­punkt i en klar standpunkttagen fra Fi­nans­de­par­te­men­tets side. Fi­nans­de­par­te­men­tet end­ret så i 1995 sitt syn på retts­til­stan­den. Høy­es­te­rett ut­tal­te på den­ne bak­grunn føl­gen­de:

«Det må et­ter min me­ning an­ses klart at lig­nings­prak­sis får stør­re vekt når fra­vikel­se av den­ne prak­sis vil være til ska­de for skatt­yte­ren. Hen­sy­net til for­ut­be­reg­ne­lig­het til­si­er det­te. Innrettelseshensynet gjør seg et­ter min me­ning klart gjel­den­de også når det gjel­der en prak­sis av va­rig­het som i vår sak. På den an­nen side kan det selv­sagt pe­kes på be­ten­ke­lig­he­ter ved at lig­nings­myn­dig­he­tene av­skjæ­res fra å kor­ri­ge­re en prak­sis som ved for­nyet over­vei­el­se an­ses for å være i strid med en rik­tig for­stå­el­se av skat­te­lo­ven. Imid­ler­tid fore­lig­ger jo all­tid mu­lig­he­ten for å brin­ge spørs­må­let om end­ring frem for lov­gi­ver.»

Fi­nans­de­par­te­men­tets ut­ta­lel­se av 26. april 2004 vi­ser at de­par­te­men­tet igjen prø­ver å end­re etab­lert lig­nings­prak­sis uten å gå veien om lov­end­ring. Når det gjel­der spørs­må­let om ut­byt­te­be­skat­ning ved inn­løs­ning av en­kelt­ak­sjer, kom­mer det i til­legg at en slik «ny re­gel­for­stå­el­se» er i strid med lo­vens ord­lyd og for­ar­bei­der. En slik end­ring bur­de der­for vært frem­met som lov­for­slag. De­par­te­men­tet har i ste­det valgt en lett­vint frem­gangs­må­te som er eg­net til å for­sø­ke å svek­ke lo­vens au­to­ri­tet og ska­pe uklar­het om hva som nå er gjel­den­de rett. De­par­te­men­tet bør nå sna­rest ryd­de opp i det­te ved en­ten å trek­ke ut­ta­lel­sen el­ler frem­me den som lov­for­slag.