logo

Oppskrivning av varige driftsmidler

Den nor­ske regn­skaps­lo­ven for­byr opp­skriv­ning av an­leggs­mid­ler. I NOU 2003: 23 Eva­lue­ring av regn­skaps­lo­ven fore­slås at opp­skriv­nings­for­bu­det vi­de­re­fø­res. Fler­tal­let går imid­ler­tid inn for at in­ves­te­rings­ei­en­dom­mer kan vur­de­res til vir­ke­lig ver­di i sam­svar med IAS 40. Opp­skriv­ning av and­re va­ri­ge drifts­mid­ler er til­latt et­ter IAS 16. I ar­tik­ke­len drøf­tes uli­ke oppskrivningsmål og kon­se­kven­sen av opp­skriv­ning for lønn­som­hets­må­lin­gen. Til slutt i ar­tik­ke­len fram­fø­res ar­gu­men­ter for og mot opp­skriv­ning. Kon­klu­sjo­nen er at opp­skriv­ning med­fø­rer en unød­ven­dig vil­kår­lig­het i et his­to­risk kost-regn­skap.

Oppskrivningsmålet

For va­ri­ge drifts­mid­ler til­la­ter IAS 16 bruk av så­kalt re­gu­lert ver­di som al­ter­na­tiv til his­to­risk kost med av- og ned­skriv­ning. Slik ge­ne­rell opp­skriv­ning er for ti­den ikke til­latt i Nor­ge. I mot­set­ning til det re­sul­tat­ori­en­ter­te nor­ske ram­me­ver­ket er IASBs ram­me­verk ba­lan­se­ori­en­tert. Der­som al­ter­na­ti­vet med opp­skriv­ning vel­ges, kre­ver IAS 16 at lø­pen­de re­gu­le­ring skal gjen­nom­fø­res «with sufficient regularity such that the carrying amount does not differ materially from that which would be determined using fair value at the balance sheet date

F air value de­fi­ne­res slik:

«Fair value of an asset is the amount for which that asset could be exchanged be­tween knowledgeable, willing par­ties in an arm’s length trans­ac­tion.»

Den nye dans­ke regn­skaps­lo­ven er også ver­di­ba­sert med opp­skriv­ning av va­ri­ge drifts­mid­ler som et til­latt al­ter­na­tiv. I den dans­ke lo­ven er fair value over­satt med dags­ver­di. I en kom­men­tar­ut­ga­ve til lo­ven (her­et­ter kalt kom­men­tar­ut­ga­ven) be­skri­ves tan­ke­gan­gen bak opp­skriv­ning på føl­gen­de måte (Has­sel­ager m.fl.):

«Opp­skriv­ning til dagsværdi byg­ger på den fi­lo­so­fi, at balancen skal avspejle værdierne af virksomhedens reel­le in­ves­te­rin­ger, dvs. de værdier som kun­ne have væ­ret oppnået, hvis virksomheden skil­te sig af med aktiverne.» (s. 372)

Et­ter dansk lov es­ti­me­res dags­ver­di ved opp­skriv­ning på grunn­lag av net­to salgs­ver­di på ba­lan­se­da­gen hvis det fin­nes et ak­tivt mar­ked for an­leggs­mid­let. El­lers er det mu­lig å an­ven­de gjen­an­skaf­fel­ses­ver­di el­ler for­ven­tet net­to rea­li­sa­sjons­ver­di som es­ti­mat.

Deprival value

I den bri­ti­ske regn­skaps­stan­dar­den FRS 15 er opp­skriv­nings­må­let value to the bu­si­ness, også kalt deprival value, dvs. hva som er mak­si­malt tap for fore­ta­ket der­som ei­en­de­len skul­le bli bor­te. Den­ne så­kal­te bort­falls­ver­di­en er den la­ves­te ver­di av ei­en­de­lens gjenanskaffelsekost og gjen­vinn­bart be­løp. Med gjen­vinn­bart be­løp me­nes det høy­es­te be­løp av salgs­ver­di og bruks­ver­di, det sis­te de­fi­nert som nå­ver­di av es­ti­mer­te kon­tant­strøm­mer ved fort­satt bruk. Tan­ke­gan­gen er nær­me­re for­klart bl.a. i Dran­ge (2003). I de til­fel­le­ne hvor gjen­an­skaf­fel­ses­kost er la­ve­re enn nå­ver­di ved fort­satt bruk og/el­ler salgs­ver­di, løn­ner det seg å gjen­an­skaf­fe ei­en­de­len ved bort­fall. Gjen­an­skaf­fel­ses­kost blir da bort­falls­ver­di­en. Der­som gjen­an­skaf­fel­ses­kost er høy­est av alle tre ver­di­al­ter­na­tiv, er mak­si­malt tap ved bort­fall den høy­es­te av salgs­ver­di og bruks­ver­di. Det er ri­me­lig å anta at ma­ski­ner, in­ven­tar og and­re va­ri­ge drifts­mid­ler ofte kan ha en nå­ver­di ved fort­satt bruk som er høye­re enn gjen­an­skaf­fel­ses­kost. Ver­dien ved salg av sli­ke ei­en­de­ler er ofte den la­ves­te.

Tidligere anbefaling

Den nor­ske ak­sje­lo­ven fra 1976 og Regn­skaps­lo­ven fra 1977 til­lot opp­skriv­ning et­ter nær­me­re reg­ler. I den for­bin­del­se ble det ut­arbei­det en An­be­fa­ling til god regn­skaps­skikk for opp­skriv­ning av an­leggs­mid­ler. Et­ter en prin­si­piell drøf­tel­se ble det av­gitt føl­gen­de an­be­fa­ling ved­rø­ren­de opp­skriv­nings­må­let:

«Et an­leggs­mid­dels vir­ke­li­ge ver­di fast­set­tes på grunn­lag av hvor­dan virk­som­he­ten kan be­nyt­te an­leggs­mid­let, til en­ten:

  1. ver­di ba­sert på ned­dis­ko­nte­ring av for­ven­tet frem­ti­dig av­kast­ning (kon­tant­strøm), el­ler

  2. salgs­ver­di mi­nus salgs­kost­na­der.

Det må leg­ges ob­jek­ti­ve kri­te­rier til grunn for ver­di­fast­set­tel­se. Gjen­an­skaf­fel­ses­ver­di­en er en øvre gren­se for ver­di­an­set­tel­sen et­ter al­ter­na­tiv a).» (Re­vi­sors Hånd­bok 1998, s. 430).

Vi ser at tan­ke­gan­gen som lig­ger bak det en­gel­ske be­gre­pet deprival value også kom til ut­trykk i den nor­ske an­be­fa­lin­gen. Vir­ke­lig ver­di av an­leggs­mid­ler un­der for­ut­set­ning om fort­satt bruk skal be­reg­nes som nå­ver­di av fram­ti­di­ge kon­tant­strøm­mer in­klu­dert for­ven­tet ut­ran­ge­rings­ver­di. Kon­tant­strøm­me­ne er imid­ler­tid ofte usik­re stør­rel­ser, og for å unn­gå over­vur­de­ring ble gjen­an­skaf­fel­ses­kost lagt inn som en øvre gren­se. På det­te punk­tet er an­be­fa­lin­gen fra 1980 mer nyan­sert enn da­gens IAS 16 og dansk regn­skaps­lov som knyt­ter opp­skriv­nings­må­let til salgs­ver­di uav­hen­gig av om al­ter­na­ti­vet er fort­satt bruk el­ler salg av an­leggs­mid­let.

Oppskrivning og lønnsomhetsmåling

I kom­men­tar­ut­ga­ven til den dans­ke lo­ven kom­mer det klart til ut­trykk at opp­skriv­ning øker fi­nans­regn­ska­pets in­for­ma­sjons­ver­di:

«Forarbejderne til lo­ven - her­un­der Regn.rapp. - inne­hol­der kla­re tilkendegivelser om, at værdibaserede regnskaber er de traditionelle kostbaserede regnskaber over­leg­ne, og der­med bed­re vi­ser et retvisende bil­le­de.» (s. 366)

«Det er ikke tvivl om, at opp­skriv­ning frem­mer regnskabsbrukers muligheder for at be­døm­me le­del­sens præstationer (forvaltningskontrol) og også i et vist om­fang pro­gno­sen». (side 367)

Sam­men­hen­gen mel­lom opp­skriv­ning og lønn­som­hets­må­ling skal nå il­lu­stre­res i et tall­eks­em­pel der vi i ta­bell 1 be­gyn­ner med opp­rin­ne­lig es­ti­mat for kon­tant­strøm og in­tern­ren­te:

Ta­bell 1 Opp­rin­ne­lig es­ti­mat for kon­tant­strøm mv.:

ÅR

0

1

2

3

Ver­di 31.12.

2000

2091

2190

2300

Kon­tant­re­sul­tat

110

110

110

Kon­tant­strøm

-2000

110

110

2410

In­tern­ren­te = Av­kast­nings­krav

10%

I det­te opp­rin­ne­li­ge kon­tant­strøm­es­ti­ma­tet ten­ker vi oss in­ves­te­ring i et an­leggs­mid­del som ikke skal av­skri­ves. Første lin­je an­gir ei­en­de­lens vir­ke­li­ge ver­di (nå­ver­di). Den and­re lin­jen vi­ser år­lig kon­tant­re­sul­tat (inn­tekt - be­tal­bar drifts­kost­nad) fra ei­en­de­len. Den nes­te lin­jen for­tel­ler at kon­tant­strøm­men i år 0 er in­ves­te­rings­ut­gif­ten, mens kon­tant­strøm­me­ne i år 1 og 2 be­står av år­lig kon­tant­re­sul­tat. I år 3 be­står kon­tant­strøm­men av kon­tant­re­sul­tat og salgs­sum. Sis­te lin­je vi­ser in­ves­te­rin­gens in­tern­ren­te som vi for­ut­set­ter til­sva­rer kra­vet til av­kast­ning. Det ses bort fra skatt.

Der­som an­leggs­mid­let er en in­ves­te­rings­ei­en­dom, til­la­ter IAS 40 valg mel­lom en vir­ke­lig ver­di-mo­dell og en kost-mo­dell. Et­ter en vir­ke­lig ver­di-mo­dell skal ver­di­end­rin­ger re­sul­tat­fø­res. Slik ver­di­ba­sert regn­skaps­fø­ring med til­hø­ren­de rentabilitetsmåling fram­går av ta­bell 2:

Ta­bell 2 Ver­di­ba­sert re­sul­tat­må­ling:

ÅR

1

2

3

Ver­di 1.1.

2000

2091

2190

Kon­tant­re­sul­tat

110

110

110

Ver­di­stig­ning

91

100

110

Re­sul­tat

201

210

220

Ren­ta­bi­li­tet

10,0%

10,0%

10,0%

Vi mer­ker oss at der­som år­lig ver­di­stig­ning fø­res som et re­sul­tat­ele­ment, til­sva­rer regn­skaps­mes­sig ren­ta­bi­li­tet kra­vet til av­kast­ning. I tall­eks­emp­let er rentabiliteten også lik øko­no­misk lønn­som­het ut­trykt ved in­tern­ren­ten. Den­ne sis­te sam­men­hen­gen vil bli ut­dy­pet i kom­men­ta­re­ne til ta­bell 5 ne­den­for.

IAS 16 til­la­ter bruk av så­kalt re­gu­lert ver­di for va­ri­ge drifts­mid­ler som et al­ter­na­tiv til his­to­risk kost med av- og ned­skriv­ning. (Et­ter IAS-for­ord­nin­gen vil IAS 16 gjel­de fra 2005 for nor­ske kon­sern­regn­skap med børs­no­ter­te ver­di­pa­pi­rer). Drifts­mid­le­ne skal da ba­lan­se­fø­res til vir­ke­lig ver­di på re­gu­le­rings­tids­punk­tet re­du­sert med et­ter­føl­gen­de av- og ned­skriv­nin­ger. Re­gu­le­rin­ge­ne skal gjø­res så ofte at ba­lan­se­ført ver­di ikke av­vi­ker ve­sent­lig fra vir­ke­lig ver­di på ba­lan­se­da­gen. Når ba­lan­se­ført ver­di av et va­rig drifts­mid­del øker som føl­ge av ver­di­re­gu­le­ring, skal et til­sva­ren­de be­løp fø­res di­rek­te mot egen­ka­pi­ta­len som ver­di­re­gu­le­rings­re­ser­ve. Ta­bell 3 vi­ser di­rek­te ba­lan­se­fø­ring med til­hø­ren­de rentabilitetsmåling:

Ta­bell 3 Di­rek­te ba­lan­se­fø­ring av ver­di­stig­ning:

ÅR

1

2

3

Ver­di 1.1.

2000

2091

2190

Re­sul­tat

110

110

110

Ren­ta­bi­li­tet

5,5%

5,3%

5,0%

Det fram­går av ta­bell 3 at ved di­rek­te ba­lan­se­fø­ring av ver­di­stig­nin­gen, blir regn­skaps­mes­sig ren­ta­bi­li­tet et tem­me­lig til­fel­dig tall.

Som nevnt er opp­skriv­ning av va­ri­ge drifts­mid­ler ikke til­latt her i lan­det. Ved ren­dyr­ket tran­sak­sjons­ba­sert opp­tje­ning, ak­ku­mu­le­res ver­di­stig­nin­gen og den re­sul­tat­fø­res først ved salg av drifts­mid­let, jf. ta­bell 4:

Ta­bell 4 Tran­sak­sjons­ba­sert re­sul­tat­må­ling:

ÅR

1

2

3

Ver­di 1.1.

2000

2000

2000

Kon­tant­re­sul­tat

110

110

110

Salgs­vin­ning

0

0

300

Re­sul­tat

110

110

410

Ren­ta­bi­li­tet

5,5%

5,5%

20,5%

I år 1 og 2 til­sva­rer rentabiliteten i ta­bell 4 in­tern­ren­ten ved salg av drifts­mid­let til opp­rin­ne­lig kost­pris. Regn­ska­pet re­flek­te­rer alt­så ikke at en stor del av lønn­som­he­ten er knyt­tet til sel­ve ver­di­stig­nin­gen på ei­en­de­len. I salgs­året re­sul­tat­fø­res så hele ver­di­stig­nin­gen med til­hø­ren­de opp­blåst ren­ta­bi­li­tet.

Ba­sert på opp­rin­ne­lig kon­tant­strøm­es­ti­mat i ta­bell 1 er in­tern­ren­ten lik av­kast­nings­kra­vet. Vi skal nå end­re es­ti­ma­tet for salgs­sum­men og for­ut­set­te at det i slut­ten av år 2 fram­kom­mer ny in­for­ma­sjon om drifts­mid­lets ver­di i slut­ten av år 2 og 3. I ta­bell 5 gir kon­tant­strøm­men ba­sert på ny in­for­ma­sjon en in­tern­ren­te som er høye­re enn av­kast­nings­kra­vet:

Ta­bell 5 Esti­mat­end­ring og ny ver­di­ba­sert re­sul­tat­må­ling:

ÅR

0

1

2

3

Ny ver­di­in­for­ma­sjon 31.12. år 2

2372

2500

Ny kon­tant­strøm

-2000

110

110

2610

Ny in­tern­ren­te

12,8%

Ver­di 1.1.

2091

2372

Kon­tant­re­sul­tat

110

110

Ver­di­stig­ning

281

128

Re­sul­tat

391

238

Ren­ta­bi­li­tet

18,7%

10,0%

Et vik­tig po­eng med ta­bell 5 er at regn­skaps­mes­sig ren­ta­bi­li­tet i år 3 er lik av­kast­nings­kra­vet og der­for ikke re­flek­te­rer den økte lønn­som­he­ten ut­trykt ved ny in­tern­ren­te. Som il­lu­strert bl.a. i Dran­ge (2002) har vi sam­me for­hold ved ned­skriv­ning til nå­ver­di. I åre­ne et­ter ned­skriv­nin­gen er regn­skaps­mes­sig ren­ta­bi­li­tet lik av­kast­nings­kra­vet og re­flek­te­rer ikke den re­du­ser­te lønn­som­he­ten ut­trykt ved den nye in­tern­ren­ten.

Utdelbart resultat og kapitalvedlikehold

Av ta­bell 2 for­an ser vi at der­som re­sul­ta­tet inkl. årets ver­di­stig­ning øns­kes ut­delt som ut­byt­te, må det­te finan­sie­res ved salg, lå­ne­opp­tak e.l. Rent fy­sisk re­du­se­res ka­pi­ta­len ved ut­de­ling av stør­re år­lig ut­byt­te enn det re­sul­ta­tet som fram­går av ta­bell 3. Her ba­lan­se­fø­res ver­di­stig­nin­gen di­rek­te og ut­del­bart re­sul­tat be­gren­ses til år­lig kon­tant­re­sul­tat.

Ver­ken IAS 16 el­ler and­re re­gel­verk som byg­ger på den­ne stan­dar­den, til­la­ter at opp­skriv­ning inn­går som et re­sul­tat­ele­ment. I den dans­ke regn­skaps­lo­ven ut­tryk­kes for­bu­det mot re­sul­tat­fø­ring på føl­gen­de måte:

«Et be­løp sva­ren­de til opskrivningen skal indregnes di­rek­te (un­der­stre­ket her) i pos­ten «Re­ser­ve for opskrivning» un­der egen­ka­pi­ta­len.» (§ 41, stk. 3)

I kom­men­tar­ut­ga­ven be­grun­nes ord­nin­gen slik:

«For­må­let med opskrivningshenlæggelser som ba­lan­se­pos­te­ring er at sik­re, at de ved opskrivning «indvundne» be­løp ikke uddeles el­ler udloddes til selskabsdeltagerne di­rek­te el­ler in­di­rek­te, ...» (s. 374)

I kom­men­tar­ut­ga­ven fram­kom­mer det også kri­tis­ke syns­punk­ter på å la opp­skriv­nin­gen gå uten­om re­sul­tat­regn­ska­pet:

«Det er beklageligt, at di­rek­ti­vet hind­rer en resultatførsel af opskrivninger i takt med opskrivningen, idet det­te kun­ne ud­rydde en væsentlig del af den usystematik, som præger de nuværende reg­ler. En sym­me­tri i reglerne vil­le el­lers have væ­ret den mest hensigtsmessige løsningsmodel, for­di hvert år der­ved vil­le kom­me til at bære sin ge­vinst.» (s. 374)

Investeringseiendommer

Når det gjel­der re­sul­tat­ført ver­di­stig­ning på in­ves­te­rings­ei­en­dom­mer et­ter IAS 40, ut­ta­les føl­gen­de i NOU 2003: 23 Eva­lue­ring av regn­skaps­lo­ven (her­et­ter kalt eva­lue­rin­gen):

«Usik­ker­het ved må­ling av in­ves­te­rings­ei­en­dom­mer i kom­bi­na­sjon med mang­len­de er­fa­ring knyt­tet til regn­skaps­mes­sig vur­de­ring til vir­ke­lig ver­di på den­ne type ei­en­de­ler til­si­er et­ter ut­val­gets opp­fat­ning at ver­di­øk­ning fore­lø­pig ikke bør inn­gå i fri egen­ka­pi­tal, men bin­des.» (s. 322)

Vi ser at det er fullt mu­lig å re­sul­tat­fø­re ver­di­stig­nin­gen sam­ti­dig som virk­nin­gen på ut­del­bart re­sul­tat nøy­tra­li­se­res ved å hind­re at hele re­sul­ta­tet blir over­ført til fri egen­ka­pi­tal som kan leg­ges til grunn ved ut­de­ling av ut­byt­te. Be­grun­nel­sen for di­rek­te egen­ka­pi­tal­fø­ring av ver­di­stig­nin­gen i den dans­ke kom­men­tar­ut­ga­ven vir­ker der­for ikke helt over­be­vi­sen­de. Et ar­gu­ment for di­rek­te ba­lan­se­fø­ring et­ter IAS 16 er at re­gu­le­rin­gen ikke nød­ven­dig­vis tren­ger å fin­ne sted år­lig. Ver­di­re­gu­le­rin­gen for et en­kelt år kan der­for om­fat­te ver­di­stig­ning over flere år.

Regnskapsføring av oppskrivning

Som nevnt til­lot den nor­ske ak­sje­lo­ven fra 1976 og regn­skaps­lo­ven fra 1977 opp­skriv­ning av an­leggs­mid­ler et­ter nær­me­re reg­ler:

«..kan an­leggs­mid­del, som må an­ses å ha en ver­di som ve­sent­lig over­sti­ger det be­løp som er opp­ført i nær­mest for­ut­gå­en­de ba­lan­se, opp­fø­res med den høye­re ver­di, såfremt den­ne ikke skyl­des for­hold av for­bi­gå­en­de art, og opp­skriv­nings­be­lø­pet, med fra­drag av av­set­ning til la­tent skatt, an­ven­des til:

  1. ned­skriv­ning av ver­dien på and­re an­leggs­mid­ler i sam­svar med tred­je ledd,

  2. dek­ning av tap ved salg m.m. av an­net an­leggs­mid­del i regn­skaps­året, for­ut­satt at vil­kå­re­ne for ned­skriv­ning vil­le ha fore­lig­get om sel­ska­pet had­de be­holdt det,

  3. fonds­emi­sjon i sam­svar med reg­lene i § 4- 10,

  4. av­set­ning til opp­skriv­nings­fond som se­ne­re bare kan an­ven­des til de for­mål som er nevnt un­der 1., 2. og 3.» (Ut­drag av ak­sje­lo­ven 1976 § 11-10.)

Det var alt­så ikke an­led­ning til å til­ba­ke­fø­re noen del av opp­skriv­nings­fon­det selv om an­leggs­mid­let som opp­skriv­nin­gen knyt­tet seg til, ble solgt el­ler ut­ran­gert.

I den nevn­te an­be­fa­lin­gen pre­si­se­res det at «God regn­skaps­skikk for­ut­set­ter at det fore­tas av­skriv­ning av oppskrivninger som gjel­der av­skriv­ba­re ob­jek­ter. Den­ne av­skriv­nin­gen må inn­gå i de or­di­næ­re av­skriv­nin­ger, men må spe­si­fi­se­res i no­te­opp­lys­nin­ger.»

I et his­to­risk kost-regn­skap er det an­skaf­fel­ses­kost som skal for­de­les over tid i form av av­skriv­nin­ger. Når opp­skriv­ning er fore­tatt, har vi brutt kost­prin­sip­pet og be­gitt oss inn på ver­di­sy­net. Den lo­gis­ke kon­se­kvens bur­de der­for være at en også i fram­tiden tes­ter ba­lan­se­ført ver­di mot vir­ke­lig ver­di og sløy­fer av­skriv­ning på opp­skriv­ning der­som tes­ten gir som svar at ver­dien hol­der.

I NOU 1995: 30 Ny regn­skaps­lov (her­et­ter kalt lov­ut­red­nin­gen) gikk et mind­retall inn for å be­hol­de opp­skriv­nings­ad­gan­gen. Min­dre­tal­lets for­slag til regn­skaps­fø­ring kan opp­sum­me­res slik (s. 224):

  • Ver­di­øk­nin­gen over­fø­res til et opp­skriv­nings­fond.

  • Av- og ned­skriv­nin­ger på det opp­skrev­ne be­løp skal gjen­nom­fø­res. Be­lø­pe­ne skal imid­ler­tid ikke re­sul­tat­fø­res, men i ste­det be­las­tes opp­skriv­nings­fon­det.

  • Salgs­ge­vinst ved salg av opp­skre­vet ei­en­del skal be­reg­nes på grunn­lag av bok­ført ver­di eks­klu­siv opp­skriv­nin­gen. Den del av opp­skriv­nings­fon­det som gjel­der den solg­te ei­en­del, skal sam­ti­dig av­vik­les.

Et in­ter­es­sant po­eng med det­te for­sla­get er at fø­rin­gen i re­sul­tat­regn­ska­pet både på opp­skriv­nings­tids­punk­tet og se­ne­re skal være som om opp­skriv­ning ikke had­de fun­net sted. En slik fram­gangs­må­te av­vi­ker fra den nevn­te nor­ske an­be­fa­lin­gen, IAS 16 og den dans­ke regn­skaps­lo­ven. Av­skriv­nings­grunn­la­get et­ter dansk lov og IAS 16 er opp­skre­vet ver­di, og av­skriv­nin­gen skal re­sul­tat­fø­res. Når det gjel­der rea­li­sa­sjon av den opp­skrev­ne ei­en­de­len, si­te­res føl­gen­de fra den dans­ke kom­men­tar­ut­ga­ven:

«Rea­li­se­res det opskrevne ak­tiv til bogført ver­di, har opskrivningen vist seg at være be­ret­ti­get. Be­lø­pet skal all­tid frigøres fra bin­din­gen ved rea­li­sa­sjon, men må ikke re­sul­tat­fø­res...» (s. 376) «Opp­løs­ning av opskrivningshenlæggelser sker ved over­før­sel til frie re­ser­ver. Det er ikke leng­re tilladt at indtektsføre opskrivningen, hel­ler ikke ved rea­li­sa­sjon.» (s. 377)

Et­ter den dans­ke løs­nin­gen er det bare ved salg el­ler ut­ran­ge­ring av drifts­mid­let at opp­skriv­ning knyt­tet til ei­en­de­len skal over­fø­res fra opp­skriv­nings­fon­det til opp­tjent egen­ka­pi­tal. Den­ne over­fø­rin­gen skal ikke skje over re­sul­tat­regn­ska­pet.

Begrunnelse for dansk modell

Den dans­ke mo­del­len er valgt som føl­ge av IAS 16’s for­bud mot recycling, dvs. for­bud mot inn­tekts­fø­ring av den ak­ku­mu­ler­te opp­skriv­ning på rea­li­sa­sjons­tids­punk­tet. Det hev­des i kom­men­tar­ut­ga­ven at den ba­lan­se­ori­en­ter­te de­fi­ni­sjo­nen av inn­tek­ter ute­luk­ker at opp­skriv­nings­fon­det kan inn­tekts­fø­res når ei­en­de­len rea­li­se­res. Be­grun­nel­sen er at sel­ve rea­li­sa­sjo­nen ikke med­fø­rer en inn­tekt, dvs. en stig­ning i net­to ei­en­de­ler. Det skjer kun en om­klas­si­fi­se­ring av ei­en­de­ler fra ma­te­ri­el­le an­leggs­mid­ler til lik­vi­der. En inn­tekt i form av et pro­ve­ny som over­sti­ger den ba­lan­se­før­te ver­di, skal til gjen­gjeld all­tid inn­tekts­fø­res si­den det her er tale om en stig­ning i net­to ei­en­de­ler.

Iføl­ge IAS 16 skal det hver pe­ri­ode over­fø­res et be­løp fra opp­skriv­nings­fon­det til opp­tjent egen­ka­pi­tal som til­sva­rer av­skriv­ning på det opp­skrev­ne be­løp. På den må­ten blir mer­av­skriv­nin­gen sys­te­ma­tisk be­hand­let som rea­li­sert. Når ei­en­de­len sel­ges el­ler ut­ran­ge­res, skal res­ten av opp­skriv­nings­fon­det knyt­tet til ei­en­de­len over­fø­res til opp­tjent egen­ka­pi­tal.

IAS 12 kre­ver at det fore­tas av­set­ning til ut­satt skatt ved opp­skriv­ning. Til­sva­ren­de be­stem­mel­ser fin­nes i den dans­ke regn­skaps­lo­ven som dess­uten til­la­ter at «hen­sat­te forpligtelser kan må­les til dagsværdi.» (§ 47, stk. 2). IAS 12 for­byr nå­ver­di­be­reg­ning av ut­satt skatt. Den nor­ske an­be­fa­lin­gen om ut­satt skatt knyt­tet til opp­skriv­ning had­de føl­gen­de ord­lyd:

«Det la­ten­te skat­te­an­sva­ret som knyt­ter seg til en opp­skriv­ning skal en­ten re­gist­re­res som lang­sik­tig gjeld el­ler be­hand­les i note til regn­ska­pet. Det første al­ter­na­ti­vet er å fore­trek­ke.»

Det fram­går av an­be­fa­lin­gen at ved det fore­truk­ne al­ter­na­ti­vet skal skat­te­sat­sen på ba­lan­se­tids­punk­tet leg­ges til grunn, dvs. in­gen ned­dis­ko­nte­ring. I an­be­fa­lin­gen he­ter det vi­de­re at «Den la­ten­te skatt må ajour­fø­res i takt med av­skriv­nin­gen av, el­ler salg/ut­ran­ge­ring av det opp­skrev­ne an­leggs­mid­del og på grunn­lag av even­tuel­le end­rin­ger i den be­nyt­te­de skat­te­sats.»

Når det gjel­der in­ves­te­rings­ei­en­dom­mer som ba­lan­se­fø­res til vir­ke­lig ver­di et­ter IAS 40, si­te­res føl­gen­de fra eva­lue­rin­gen:

«Be­ho­vet for sel­skaps­retts­lig nøy­tra­li­se­ring er knyt­tet til egen­ka­pi­tal­ef­fek­ten som føl­ge av ver­di­øk­ning på de en­kel­te regn­skaps­pos­te­ne som vur­de­res til vir­ke­lig ver­di. Det­te inne­bæ­rer at den inn­tekts­før­te ge­vinst (mer­ver­di) fra­trek­kes ut­satt skatt ved be­reg­ning av det be­løp som skal av­set­tes til bun­det fond. Det­te vil ut­gjø­re det mi­ni­mums­be­løp som skal bin­des. Det vil være ad­gang til å for­enk­le be­reg­nin­gen ved å unn­la­te å hensynta ef­fekt av ut­satt skatt, men det vil i så fall inne­bæ­re høye­re egen­ka­pi­tal­bin­ding enn det som er lo­vens mi­ni­mums­be­stem­mel­ser». (s. 323)

For eller mot oppskrivning?

Øns­ke fra regn­skaps­bru­ke­re om å kjen­ne de vir­ke­li­ge ver­di­ene i sel­ska­pet er et ar­gu­ment for å gi opp­lys­nin­ger om ajour­før­te ba­lan­se­ver­di­er. I den dans­ke års­regn­skaps­lo­ven er opp­skriv­ning ett av flere ver­di­ba­ser­te ele­men­ter. I lo­ven fin­nes også reg­ler om ob­li­ga­to­risk opp­skriv­ning av fi­nan­si­el­le ei­en­de­ler. Dess­uten hev­der en­kel­te at bruk av egen­ka­pi­tal­me­to­den inne­hol­der et ele­ment av opp­skriv­ning. Et­ter den dans­ke lo­ven kan im­ma­te­ri­el­le ei­en­de­ler fort­satt ikke opp­skri­ves. Når det gjel­der sli­ke ei­en­de­ler, er også opp­skriv­nings­mu­lig­he­ten et­ter IAS 38 svært be­gren­set.

I kom­men­tar­ut­ga­ven fram­hol­des det at økt bruk av vir­ke­li­ge ver­dier i ba­lan­sen med ti­den vil med­fø­re at regn­skaps­bru­ker­ne ven­ner seg til rap­por­te­ring av urea­li­sert ver­di­stig­ning i års­rap­por­ten. Regn­skaps­bru­ker­ne vil der­for i man­ge si­tua­sjo­ner for­ven­te at sel­ska­pet opp­skri­ver ei­en­de­ler når vir­ke­li­ge ver­dier er høye­re enn de ba­lan­se­før­te. Det­te vil også inne­bæ­re at regn­skaps­bru­ker­ne tid­li­ge­re ad­va­res mot ver­di­fall. Unn­la­ter sel­ska­pet opp­skriv­ning, og der­med ikke ned­skri­ver i til­fel­le av be­gyn­nen­de ver­di­fall, kan det­te bety plikt til å sup­ple­re med opp­lys­nin­ger om sli­ke ver­di­re­duk­sjo­ner.

Et­ter dansk lov og IAS 16 er opp­skriv­ning av ma­te­ri­el­le an­leggs­mid­ler fort­satt fri­vil­lig selv om det hev­des at opp­skriv­ning er nød­ven­dig i et ver­di­ba­sert regn­skap. I den sam­men­heng kan det være et tan­ke­kors at US GAAP, som byg­ger på et ba­lan­se­ori­en­tert ram­me­verk, ikke en­gang har opp­skriv­ning som en valg­mu­lig­het. Det er der­for ikke rik­tig å set­te lik­hets­tegn mel­lom et ba­lan­se­ori­en­tert og et ver­di­ba­sert regn­skap.

Når det gjel­der må­let om et ver­di­ba­sert regn­skap, på­pe­kes det i kom­men­tar­ut­ga­ven at den dans­ke lo­vens in­kon­se­kvens il­lu­stre­res ved at av­skriv­ning på ma­te­ri­el­le an­leggs­mid­ler skal gjø­res, uav­hen­gig av om ei­en­de­len er ste­get i ver­di el­ler er uend­ret. For­ar­bei­de­ne til den dans­ke regn­skaps­lo­ven inne­hol­der kla­re ut­sagn om at ver­di­ba­sert regn­skap bed­re vi­ser et så­kalt rett­vi­sen­de bil­de (true and fair view) enn his­to­risk kost-regn­ska­pet. Imid­ler­tid fram­hol­des det i kom­men­tar­ut­ga­ven at den­ne for­mod­nin­gen ut­van­nes ved at opp­skriv­ning kan unn­la­tes. Vi­de­re hev­des det at den grunn­leg­gen­de hold­ning bak opp­skriv­ning bør være om man et­ter en sam­let vur­de­ring av den kon­kre­te virk­som­he­ten fin­ner at opp­skriv­ning best gir et rett­vi­sen­de bil­de, her­un­der om det er ri­me­lig å be­las­te kom­men­de års drift med stør­re av­skriv­nin­ger. Hen­syn til mu­lig­he­ten for fonds­emi­sjon el­ler for å pyn­te på egen­ka­pi­ta­len skal ikke kun­ne be­grun­ne opp­skriv­ning. I kom­men­tar­ut­ga­ven un­der­stre­kes vik­tig­he­ten av kon­se­kvens i oppskrivningene: «Til­fel­di­ge og princip­løse opskrivninger for­vri­der pos­ter­nes ind­byrdes værdier og for­rin­ger der­ved års­rap­por­tens opplysningsværdi.» (s. 368)

Til for­skjell fra IAS 16 og dansk lov, til­la­ter ikke da­gen nor­ske regn­skaps­lov opp­skriv­ning av an­leggs­mid­ler. Som nevnt til­lot ak­sje­lo­ven av 1976 og regn­skaps­lo­ven av 1977 opp­skriv­ning et­ter nær­me­re reg­ler. I 1989 fore­slo Regn­skaps­rå­det å end­re norsk lov­giv­ning slik at ad­gan­gen til å skri­ve opp bort­falt. Regn­skaps­rå­dets grun­ner kan opp­sum­me­res slik:

  • Opp­skriv­ning er et frem­med­ele­ment i et his­to­risk kost-regn­skap

  • Opp­skriv­ning brin­ger med seg et sub­jek­tivt ele­ment for­di fore­ta­ket selv in­nen­for vis­se gren­ser kan vel­ge tids­punkt og be­løp. Det­te svek­ker sammenlignbarheten mel­lom uli­ke regn­ska­per

  • Norsk prak­sis varie­rer med hen­syn til grunn­la­get for opp­skriv­ning, be­hand­lin­gen av ut­satt skatt og av­skriv­ning på opp­skriv­ning

  • Egen­ka­pi­ta­len i et his­to­risk kost-regn­skap be­står av inn­skutt og opp­tjent egen­ka­pi­tal, og det er øns­ke­lig å skil­le mel­lom dis­se egen­ka­pi­tal­ele­men­te­ne (Re­vi­sors Hånd­bok 1998, s. 457)

I for­bin­del­se med regn­skaps­ana­ly­ser an­be­fa­les det ofte at virk­nin­gen av even­tuel­le oppskrivninger eli­mi­ne­res. Det­te kom­mer til ut­trykk hos El­ling m.fl.:

«An­ven­del­se av opskrivninger vil kun­ne med­fø­re sammenlignelighedsproblemer ved virksomhedssammenligninger (tværsnitsanalyser) hvis virksomhederne ikke an­ven­der sam­me me­to­der, ligesom der også vil kun­ne opstå pro­ble­mer i for­bin­del­se med tids­se­rie­ana­ly­ser af den en­kel­te virksomhed, hvis opskrivninger foretages diskontinuert....

Regnskabets noteoplysninger gi­ver kun sjældent mulighed for at kon­ver­te­re et regn­skab baseret på his­to­risk kost­pri­ser til et regnskab baseret på mar­keds­pri­ser el­ler lig­nen­de. Derimod vil en eli­mi­ne­ring af de akkumulerede og årets opskrivninger være mu­lig. Det­te for­hold ta­ler for at tilbageføre alle opskrivninger.» (s. 179)

I eva­lue­rin­gen ut­ta­ler lov­ut­val­get føl­gen­de:

«Ut­val­get har vur­dert om opp­skriv­nings­for­bu­det bør vi­de­re­fø­res. Det er ut­val­gets ge­ne­rel­le ut­gangs­punkt at norsk lov bør inne­hol­de en mu­lig­het for nor­ske sel­ska­per til å til­pas­se alle valg­ad­gan­ger som IAS/IFRS til­la­ter. Når det gjel­der oppskrivninger, me­ner ut­val­get li­ke­vel at ti­den ikke er inne til å fjer­ne for­bu­det som ble inn­ført i 1998. Ho­ved­grun­nen til det­te er at oppskrivninger er valg­fritt, og en opp­skriv­nings­ad­gang vil der­for re­du­se­re sammenlignbarheten mel­lom nor­ske sel­ska­per. Det er også en ri­si­ko for at es­ti­me­rin­gen av den ver­di som skal opp­skri­ves vil føre til re­du­sert på­li­te­lig­het. På den an­nen side kan det ar­gu­men­te­res for at oppskrivninger vil øke in­for­ma­sjons­ver­di­en av en ba­lan­se.» (s. 173)

I sitt stand­punkt har eva­lue­rings­ut­val­get lagt av­gjø­ren­de vekt på at det er usik­kert om opp­skriv­nings­ad­gan­gen et­ter IAS 16 vil be­hol­des i fram­tiden. Oppskrivninger er som kjent ikke til­latt et­ter US GAAP, og IASB og FASB har inn­gått av­ta­le om å til­pas­se re­gel­set­te­ne.

Avslutning

Et­ter de gam­le nor­ske opp­skriv­nings­reg­le­ne var det i stor grad sel­ska­pet selv som be­stem­te når det skul­le opp­skri­ves, for hvil­ke ei­en­de­ler det skul­le gjel­de og med hvil­ket be­løp. Selv om IAS 16 har noe mer pre­si­se fø­rin­ger på opp­skriv­nings­be­løp og ei­en­de­ler enn det som var til­fel­let i Nor­ge før opp­skriv­ning ble for­budt, er den størs­te inn­ven­din­gen mot opp­skriv­ning fort­satt rele­vant: Opp­skriv­ning med­fø­rer en unød­ven­dig vil­kår­lig­het i et his­to­risk kost-regn­skap. Den­ne vil­kår­lig­he­ten slår bl.a. ut i lønn­som­hets­må­lin­gen. Et øns­ke om økt rap­por­te­ring av vir­ke­li­ge ba­lan­se­ver­di­er kan imø­te­kom­mes i form av til­leggs­opplys­ninger til regn­ska­pet.

Hen­vis­nin­ger:

  • Dran­ge, Arn­old (2002): Ned­skriv­nings­kri­te­ri­et og lønn­som­hets­må­ling, Re­vi­sjon og Regn­skap 5.2002

  • Dran­ge, Arn­old (2003): Ned­skriv­ning til gjen­vinn­bart be­løp, Re­vi­sjon og Regn­skap 4.2003

  • El­ling, Jens. O., Cars­ten Krogholt Han­sen, Ole Sø­ren­sen (1998): Stra­te­gisk regn­skabsanalyse, Kø­ben­havn

  • FRS 16: Tangible fixed assets

  • Has­sel­ager, Olaf, Ak­sel Run­ge Jo­han­sen, Jens Otto Dam­gaard, Hen­rik Stef­fen­sen (2001): Kom­men­ta­rer til årsregnskabsloven, Kø­ben­havn

  • IAS 12: Income tax­es

  • IAS 16: Property, plant and equipment

  • IAS 38: Intangible assets

  • IAS 40: In­vest­ment property

  • NOU 1995: 30: Ny regn­skaps­lov

  • NOU 2003: 23: Eva­lue­ring av regn­skaps­lo­ven

  • Re­vi­sors Hånd­bok (1998), Oslo

Utlysning av midler til skattevitenskapelig forskning

Nor­disk skat­te­vi­ten­ska­pe­lig forsk­nings­råd

ut­ly­ser her­ved le­di­ge mid­ler for skat­te­vi­ten­ska­pe­lig forsk­ning for ut­de­ling pri­mo no­vem­ber 2004. Nor­disk skat­te­vi­ten­ska­pe­lig forsk­nings­råd er opp­ret­tet ved en kon­ven­sjon mel­lom de nor­dis­ke lan­dene og har som ho­ved­opp­ga­ve å frem­me nor­disk sam­arbeid innen skat­te­forsk­nin­gen. Forsk­nings­rå­det støt­ter pri­mært pro­sjek­ter som kan gi ny inn­sikt om uli­ke skat­ter og de­res ef­fek­ter. Det leg­ges sær­skilt vekt på spørs­mål av fel­les­nor­disk in­ter­es­se. Rå­det sø­ker å frem­me sitt for­mål blant an­net gjen­nom ut­de­ling av mid­ler til eks­ter­ne forsk­nings­pro­sjek­ter og gjen­nom pro­sjek­ter i egen regi. De eks­ter­ne forsk­nings­pro­sjek­ter kan angå skat­te­retts­li­ge spørs­mål el­ler skat­te­re­la­ter­te øko­no­mis­ke spørs­mål (even­tuelt beg­ge de­ler). Mid­ler kan be­vil­ges for alle ty­per pro­sjek­ter innen de nevn­te forsk­nings­områ­der, uten at det er noen for­ut­set­ning at te­ma­et er av fel­les­nor­disk in­ter­es­se.

De dis­po­nib­le mid­ler kan ut­de­les i form av dek­ning av kost­na­der el­ler i form av sti­pen­der, her­un­der dek­ning av lønns­bort­fall ved hel el­ler del­vis per­mi­sjon i en kor­te­re pe­ri­ode. Forsk­nings­rå­dets res­sur­ser til­la­ter imid­ler­tid nor­malt ikke full- el­ler ho­ved­fi­nan­sie­ring av mer om­fat­ten­de pro­sjek­ter (fler­åri­ge pro­sjek­ter el­ler pro­sjek­ter med flere fors­kere), men forsk­nings­rå­det kan even­tuelt i sam­arbeid med and­re fond del­fi­nan­si­ere pro­sjek­ter. Sti­pend­mot­ta­ker dis­po­ne­rer fritt over forsk­nings­pro­duk­tet, og forsk­nings­rå­det for­be­hol­der seg ikke rett til å pub­li­sere re­sul­ta­tet av pro­sjek­ter det finan­sie­rer.

Søk­nad inn­le­ve­res på sær­skilt blan­kett hvor opp­lys­nin­ger om forsk­nings­arbeidet, for­ven­te­de kost­na­der og tids­plan mv. må opp­gis. Søk­nads­blan­kett fås ved hen­ven­del­se til forsk­nings­rå­dets general­sek­retær Ast­rid Erlingsen, Fi­nans­de­par­te­men­tet, Skat­te­lov­av­de­lin­gen, Post­boks 8008 Dep., 0030 Oslo, NOR­GE (Tlf + 47 22 24 42 58, fax + 47 22 24 95 11 el­ler e-post: Ast­rid.Erlingsen@Fi­nans.dep.No). Søk­nads­blan­ket­ten kan også las­tes ned fra forsk­nings­rå­dets hjem­me­si­de: http: //www.nord­skatt.org. Søk­na­den le­ve­res for­trinns­vis elek­tro­nisk.

Søk­na­der må være sek­re­ta­ria­tet i hen­de se­nest 4. ok­to­ber 2004.

Yt­ter­li­ge­re opp­lys­nin­ger kan fås ved hen­ven­del­se til forsk­nings­rå­dets general­sek­retær samt i

Dan­mark av pro­fes­sor Aage Mi­chel­sen, pro­fes­sor Jan Pe­der­sen og afdelingschef Jens Drejer;

Fin­land av pro­fes­sor Kari S. Tik­ka, pro­fes­sor Eva Lil­je­blom og fi­nans­rå­det Gus­tav Teir;

Nor­ge av eks­pe­di­sjons­sjef Thor­bjørn Gjøl­stad, pro­fes­sor Vi­dar Chris­ti­an­sen og pro­fes­sor Fre­de­rik Zim­mer;

Sve­ri­ge av pro­fes­sor Pe­ter Melz, de­par­te­ments­rå­det Jo­han Svan­berg og pro­fes­sor Jan Södersten;

Is­land av afdelingschef Ragnheidur Snorradottir, pro­fes­sor Stefán Már Stefansson og pro­fes­sor Gud­mun­dur Magnússon.

Oslo, 18. mai 2004

NOR­DISK SKAT­TE­VI­TEN­SKA­PE­LIG FORSK­NINGS­RÅD

Ast­rid Erlingsen

general­sek­retær