logo

2004 / Utgave 1 / Internasjonal skatt og avgift
PDF av originalartikkel
Nye dommer fra EF-domstolen

Spillegevinster og etablering av pengespill

I november 2003 kom det to nye dommer fra EF-domstolen knyttet til henholdsvis gevinstbeskatning på spillepremier og til føringer for hvilke muligheter som kan gis for etablering av kommersielle pengespill. Begge sakene kan være interessante for norske forhold.

Elisabeth Lindman-saken

Skattelovens § 5-50 er nå endret med sikte på likebehandling av beskatning av spillegevinster innenfor EØS-området. I Elisabeth Lindman-saken av 13. november 2003 (sak nr. C-42/02 fra EF-domstolen) konkluderte EF-domstolen med at det ikke ville være i samsvar med EF-traktatens artikkel 49 (fri tjenesteutveksling) at hjemstaten har forskjellig praksis for beskatning av spillegevinster avhengig av om gevinsten er knyttet til pengespill etablert i hjemstaten eller i en av de andre medlemsstatene.

Saken gjaldt en finsk statsborger som hadde vunnet 1 mill. i et spill tilknyttet AB Svenska Spel. Hun ble av finske myndigheter beskattet for denne gevinsten, siden dette ble ansett som skattepliktig personlig inntekt. Det var på det rene at dersom tilsvarende gevinst hadde vært vunnet på et finsk spill, ville den vært skattefri. Tilsvarende ville gevinsten vært skattefri hvis hun hadde vært bosatt i Sverige. I Norge har vi tilsvarende regler om skattefrihet på spill fra Norsk Tipping.

Etter hovedregelen hører skatteregler under medlemslandenes kompetanse, men de skal utøves i samsvar med «Fellesskapsreglene» som bl.a. omfatter fri utveksling av tjenesteyting. EF-domstolen viser at avholdelse av lotterier anses som en aktivitet som faller inn under EF-traktatens artikkel 49 som gjelder fri tjenesteutveksling. Retten konkluderte med at det å forskjellsbehandle lotterigevinster skattemessig i Finland ikke er tillatt i de tilfeller nasjonale gevinster er skattefrie. I den danske oversettelsen av dommen heter det i konklusjonen:

«Artikel 49 EF er til hinder for en lovgivning i en medlemsstat, hvorefter gevinster fra lotterier, der afholdes i andre medlemsstater, anses for skattepligtig indkomst for vinderen ved skatteansættelsen, hvorimod gevinster fra lotterier, der afholdes i den pågældende medlemsstat, er skattefrie.»

Gambelli-saken

EF-domstolens avgjørelse av 6. november 2003 i sak C-243/01gjaldt i hovedsak om det etter italiensk lov kan nektes etablering av et samarbeid med en utenlandsk bookmaker om å drive virksomhet med innsamling av innsats i veddemål, noe som var forbeholdt den italienske stat. Et omfattende nettverk av italienske agenturer er via Internett forbundet med bookmakerfirmaet Standley International Betting Ltd hvor Gambelli lm/flere er en del av dette nettverket. Gambelli med flere var tiltalt for overtredelse av italiensk lov siden virksomhet med innsamling av innsats i veddemål var forbeholdt den italienske stat. Gambelli mente de italienske reglene var til hinder for etableringsrett og fri utveksling av tjenester og dermed også i strid med EF-traktaten. Retten mente den italienske ordningen utgjorde en restriksjon for etableringsfriheten og at det ikke var allmenne hensyn (beskyttelse av forbrukerne eller forebygge bedrageri) som kan rettferdiggjøre en slik restriksjon. EF-domstolen konkluderte med at ordningen gjorde det umulig for utenlandske selskaper å etablere seg, slik at ordningen stred mot EU-retten. Det ble avsagt følgende domsslutning:

«En national lovgivning, der - under trussel om straf - indeholder et forbud mod udøvelse af virksomhed med indsamling, modtagelse, registrering og videresendelse af tilbud om væddemål, navnlig vedrørende sportsbegivenheder, uden en koncession eller tilladelse, der er udstedt af den pågældende medlemsstat, udgør en restriktion for etableringsfriheden og for den frie udveksling af tjenesteydelser i medfør af artikel 43 EF, henholdsvis artikel 49 EF. Det tilkommer den forelæggende ret at afgøre, om den nationale lovgivning under hensyn til den måde, hvorpå den konkret gennemføres, virkelig har de formål, der kunne begrunde den, og om de restriktioner, som den pålægger, ikke virker uforholdsmæssige i forhold til disse formål.»

Betydning for norske forhold

Utfallet av Lindman-saken anses i dag ivaretatt i norsk rett. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sendte 5. august 2002 en grunngitt uttalelse til Norge om at de norske reglene for beskatning av gevinster fra pengespill anses å være i strid med EØS-avtalen. ESAs engasjement i saken er bl.a. foranledningen til endringen av skattelovens § 5-50. Det er lagt inn en avgrensning mot rent kommersielle spill hvor gevinstandelen er svært høy og hvor det er private subjekter som sitter igjen med overskuddet fra spillet. Lovendringen lyder:

d) pengespill og lotterier i en annen EØS-stat som godtgjøres å tilsvare de spill eller lotterier som lovlig kan tilbys i Norge, og som er underlagt offentlig tilsyn og kontroll i hjemstaten. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

Med uttrykket «å tilsvare» siktes det i utgangspunktet til at det stilles de samme krav til utenlandske spill som til de norske dersom gevinster fra utenlandske spill også skal omfattes av skattefritaket. Det vil si at man begrenser seg til hva som er tillatt etter norsk lovgivning. Dette innebærer bl.a. at gevinster fra kasinoer mv. fortsatt vil være skattepliktige slik de er i dag.

Det fremgår bl.a. av forarbeidene til lovendringen, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte og avgiftsopplegger for 2004 - lovendringer pkt. 6.3, at det legges opp til en løsning hvor bevisbyrden for at vilkårene for skattefritaket er oppfylt, legges på vinneren av gevinsten. Norske myndigheter har ikke den samme muligheten til å innhente opplysninger fra utenlandske spilleselskaper som en har for innenlandske. Dersom en ikke stiller krav om dokumentasjon fra vinneren, er det derfor en viss fare for at inntekter som i realiteten stammer fra annen virksomhet, vil kunne bli forsøkt skjult som gevinst fra et utenlandsk pengespill. Dersom det er tvil om en gevinst stammer fra et spill som oppfyller vilkårene for skattefritak, vil det derfor være vinneren som må fremskaffe tilstrekkelig relevant dokumentasjon om spillet for å dokumentere grunnlaget for eventuell skattefrihet. Ordningen som er omtalt er begrenset til spillegevinster fra EØS-landene.

Gambelli-saken kan åpne for at også andre aktører enn for eksempel Norsk Tipping kan etablere seg i Norge med tilsvarende spill. Domstolen viser dog til at det åpnes for at det kan gis nasjonale regler som inneholder restriksjoner for etablering av private aktører. Slike restriksjoner som kan pålegges må være innenfor det som anses som forholdsmessige restriksjoner. Det antas derfor at norske myndigheter vil stille krav til aktørene som vil etablere seg på det norske markedet. Det vises til at norske myndigheter i Lindman-saken holdt et rettslig innlegg som tyder på at de vil legge seg på en restriktiv linje og dermed begrense etableringsmuligheten for private spill i Norge. I tillegg er det grunn til å anta at spill etablert av private aktører hvor overskuddet av spillet går til private rettsubjekter, ikke vil gi grunnlag for skattefrie gevinster i Norge.