logo

2003 / Utgave 8 / Internasjonal skatt og avgift
PDF av originalartikkel
EUs indre marked:

Et tiår uten grenser

EU-kommisjonen har i et arbeidsdokument gjort sin oppsummering av de ti årene som er gått siden et av EUs største prosesser - gjennomføring av det indre marked - ble iverksatt. Samtidig er det snart ti år siden EØS-avtalen ble iverksatt, en avtale som bl.a. skal sikre at Norge er en del av EUs indre marked.

I dag vet vi at gjennomføring av det indre marked er et mål som stadig er i utvikling, og det er fremdeles langt til målet både for EU-landene og for Norge. 1. mai 2004 utvides EU til å omfatte 25 land. Mange spår at utvidelsen av EU vil medføre at den videre prosessen med gjennomføring av EUs indre marked vil gå langsommere i tiden som kommer. Samtidig vil vi i Norge oppleve at kunnskapen og interessen for EØS-avtalen fortsatt er og vil forbli minimal.

Det er ikke noe avgrenset prosjekt å skape et virkelig integrert marked, men det må ses på som en løpende prosess der det kreves en aktiv innsats, vedlikehold og konstant ajourføring av regler, praksis og kunnskap. Uavhengig av de resultater som er oppnådd pr. dato, oppstår det hele tiden nye utfordringer. Mange barrierer er ryddet av veien, mens andre er kommet til og vil gjøre det også i fremtiden.

Størst utfordring

Den store utfordringen etter utvidelsen i mai 2004 blir å sikre at det indre marked fungerer effektivt for sine 452 millioner borgere. Utvidelsen gir store muligheter, men det kan også være forbundet med en viss risiko. I et EU med 25 medlemsstater kan det imidlertid vise seg å være ennå vanskeligere å rive vekk barrierer og sikre at det ikke oppstår nye.

En annen utfordring blir å nå Lisboa-målet og gjøre EU til den mest konkurransedyktige og dynamiske økonomi i verden innen 2010. Om et utvidet EU klarer å nå et slikt mål, kan ingen svare på i dag. Et slikt mål vil kreve omfattende økonomiske og strukturelle reformer. Det indre marked er en vesentlig forutsetning for slike reformer. Nedenfor pekes det på noen av de virkemidlene som viser at veien mot et fullt integrert marked langt fra er oppnådd.

Skatte- og konkurransepolitikken

Det indre marked skal sikre at næringsvirksomhet overalt i EU kan konkurrere innbyrdes, men at konkurransen skal være ærlig og redelig. Skatte- og konkurransepolitikken spiller en avgjørende rolle for iverksettelse og opprettholdelse av slike vilkår. Jeg har tidligere i denne spalten vist til at EF-domstolen har avsagt en rekke dommer på skatterettens område, i den senere tid særlig på områdene fri flyt av tjenester og etableringsrett. Her rettes det bl.a. fokus på indirekte beskatning som er en del av fellesskapsretten i EU og som er et prioritert virkemiddel fra EU-kommisjonens side for gjennomføring av det indre marked.

Beskatning

Før de fysiske grensene ble avskaffet 1. januar 1993, måtte det vedtas et omfattende sett regler om moms og særavgifter. På særavgiftsområdet ble det innført en harmonisert avgiftsstruktur og fastlagt felles minimumssatser. På momsområdet ble det innført en overgangsordning som fremdeles gjelder i dag. Overgangsordningen var et viktig resultat, for den medførte at det ikke lenger skulle utstedes ca. 60 millioner tolldokumenter om året. Dagens momsordning i EU er langt fra optimal, siden ordningen ikke klarer å hindre omfattende avgiftsunndragelser i det indre markedet. EU-kommisjonen er godt kjent med at det indre marked ville fungere bedre, hvis man gikk over til en ordning basert på såkalt opprinnelseslandsprinsippet (dvs. beskatning skjer i det land hvor selgeren av en vare eller tjenesteytelse er etablert). Dermed ville kjøp og salg innenfor EU bli behandlet på samme måte som om det foregikk innenfor samme medlemsstat. Beskatning er imidlertid et område som krever enstemmighet i Rådet, og dagens politiske klima tilsier ikke slike reformer. EU-kommisjonen betrakter derfor saken om ny momsreform som et langsiktet mål, og konsentrerer seg derfor for tiden om å forenkle og modernisere gjeldene momsordning i EU.

En annen negativ virkning av det indre marked er de store forskjellene i særavgiftene, momsen eller andre avgifter. Det gjelder bl.a. sprit, sigaretter og motorkjøretøy. EU-kommisjonen har for motorkjøretøyenes vedkommende foreslått at de nasjonale ordninger endres, slik at det er bruken og ikke kjøpet av en bil som skal beskattes.

Konkurranse og statsstøtte

En effektiv konkurransepolitikk er en forutsetning for å kunne sikre at markedskreftenes frie spill i det indre marked ikke vris urimelig, og at brukerne og forbrukerne dermed kan få varer og tjenesteytelser på best mulige vilkår. EUs og EØS-landenes konkurransepolitikk er basert på fire sentrale innsatsområder:

  • kartellreglene (EF-traktatens artikkel 81-82) som forbyr konkurransebegrensende avtaler mellom virksomheter, og en eller flere virksomheters misbruk av dominerende stilling,

  • fusjonsforordningen, som bestemmer at store fusjoner over visse terskelverdier skal underkastes fellesskapskontroll for å forhindre iverksettelse eller øke omfanget av bedrifters dominerende stilling,

  • særregler om liberalisering av sektorer, som har særlige eller eksklusive rettigheter, som medlemsstatene innrømmer visse virksomheter, utelukker konkurransen eller begrenser slik urimelighet (EF-traktatens artikkel 86 og sekundærlovgivning),

  • statsstøttereglene (EF-traktatens artikkel 87-89), som med visse unntak forbyr enhver form for statsstøtte eller støtte, som ytes ved hjelp av statsmidler, og som vrir konkurransen ved selektivt å gi visse virksomheter fordeler.

Bøter i kartellsaker

Siden 1992 har EU-kommisjonen i mer enn 30 beslutninger pålagt bøter i kartellsaker. I 2001 ble åtte virksomheter f.eks. pålagt bøter på 855 millioner EURO for å ha deltatt i separate hemmelige markedsdelingskarteller innenfor vitaminprodukter (det såkalte vitaminkartellet).

Flere bilfabrikanter er blitt pålagt bøter for i noen medlemsstater å ha forpliktet autoriserte forhandlere til å nekte å selge biler til utenlandske kjøpere som ønsket å utnytte de lavere prisene og kortere leveringstid. I 1998 påla EU-kommisjonen Volkswagen bøter på 90 millioner EURO og i 2001 måtte DaimlerChrysler betale bøter på 71 millioner EURO.

Antallet fusjoner meldt til EU-kommisjonen i henhold til fusjonsforordningen har i de siste ti årene steget voldsomt. Antallet grenseoverskridende fusjoner og overtakelser i forhold til det samlede antall fusjoner og overtakelser er mellom 1992 og 2001 steget fra 25,8% til 39%, noe som viser stadig flere grenseoverskridende omstruktureringer i europeisk næringsliv.

Plikt til å underrette

Medlemsstatene skal for å unngå konkurransevridning som følge av statsstøtte underrette EU-kommisjonen om alle nye forslag om statsstøtte og endringer av gjeldende støttepakker. Konstaterer EU-kommisjonen at støtten er i strid med statsstøttereglene, kan støtten ikke bevilges. Er støtten allerede bevilget, krever EU-kommisjonen at medlemsstaten får støttemottakeren til å tilbakebetale støtten. Tilsvarende myndighet har ESA over for EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein.

Statsstøtten har de siste ti år generelt vært fallende for de fleste medlemsstater. For EU som helhet falt den samlede statsstøtte fra 104 milliarder EURO i 1992 til 82 milliarder EURO i 2000. Til tross for mindre innslag av statsstøtte i EU, vil bruk av statsstøtte fortsatt gi en sterk konkurransevridende effekt i det indre marked. Medlemsstatene er blitt anmodet om å redusere støtten ytterligere, særlig ved å avskaffe de støtteordningene som virker mest vridende og i stedet kanalisere støtten i retning av såkalte horisontale mål som f.eks. miljøbeskyttelse, utdannelse, FOU og små og mellomstore bedrifter.

Kilde:

Arbeidsdokument utarbeidet av EU-kommisjonen: http: //europa.eu.int/comm/internal_market/10years/workingdoc_en.h