logo

2003 / Utgave 7 / Internasjonal skatt og avgift
PDF av originalartikkel

EØS-avtalen og statsbudsjettet for 2004

Uavhengig av utfallet av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2004, er det nesten påfallende i hvor stor grad EØS-avtalens regler har innvirkning på forslag til omlegging av skatte- og avgiftsordninger.

Det er snart 10 år siden EØS-avtalen ble iverksatt. I St.prp. nr. 100 (1991-92) Om samtykke til ratifikasjon av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) er det uttalt at EØS-avtalen ikke omfatter felles skatte- og avgiftspolitikk.# Kap. 10.3.4 i St. prp. nr. 100 (1991-92). I utgangspunktet er hovedregelen slik også i dag. I praksis viser det seg at hvis skatte- og avgiftsordningen ikke er i samsvar med EØS-avtalens generelle prinsipper om de fire friheter samt statsstøttereglene, må skatte- og avgiftsordningen legges om.

I forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2004 ser vi tydelig at EØS-avtalen har virkninger langt inn i budsjettets poster, og får følger for endringer i skatteloven og skatte- og avgiftsvedtakene. Nedenfor gis det en kort omtale av de viktigste forslagene.

Arbeidsgiveravgiften

EFTA-domstolen slo fast at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og måtte tilpasses EØS-avtalens regler. ESA-godkjennelse av omleggingen av den norske arbeidsgiveravgiften i 1999 viste seg i ettertid å være mer liberal enn den fortolkning EU-kommisjonen har lagt til grunn i en lignende svensk ordning med reduserte sosiale avgifter. I juni 2002 ble Norge formelt varslet om at ESA ville gjennomgå den norske ordningen på nytt for å sikre lik håndheving av statsstøtteregelverket innenfor EØS-området.

I St. prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak vises det til at Regjeringen har vurdert muligheten for å vinne fram i en rettssak om å opprettholde dagens differensierte arbeidsgiveravgift som svært liten.# Kap. 2.8.5.1 i St. prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Den tidligere arbeidsgiveravgiftsordningen innebar statsstøtte og måtte dermed endres. Det kan derfor ikke argumenteres med at ordningen ikke rammes av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.

Dersom Norge bringer gjeldende ordning inn for EFTA-domstolen og taper, kan ESA kreve tilbakebetalt ulovlig utbetalt støtte til foretakene fra 1. januar 2004 og fram til omlegging har funnet sted. Faren for å påføre norske bedrifter store tilbakebetalingsbeløp ved et nederlag i domstolen er derfor overhengende. Dette er en risiko Regjeringen ikke ønsker å utsette norske arbeidsplasser og bedrifter for.

Regjeringen har derfor tatt for seg hele virkemiddelbruken innenfor EØS-avtalens statstøtteregime ved omlegging av arbeidsgiveravgiften. Dagens ordning kan videreføres i Finnmark og Nord-Troms. Næringene fiskeri og landbruk omfattes ikke av EØS-avtalens statsstøtteregler, og Regjeringen foreslår å videreføre dagens ordning for disse næringene. I sonene 2-4 foreslår Regjeringen å videreføre differensierte satser for arbeidsgiveravgift innenfor et fribeløp for statsstøtte pr. foretak (de minimis-regelverket).

Inklusive den notifiserte overgangsordningen innebærer omleggingen at de økte avgiftsinntektene i 2004 fra privat sektor er begrenset til om lag 710 mill. kroner påløpt. Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres til de berørte områdene. Det vil skje gjennom omlegging av el-avgiften, transportstøtte og næringsrettede utviklingstiltak. I tillegg vil offentlig sektor bli kompensert fullt ut.

Rusbrus

Regjeringen foreslår en avgiftsøkning på over 50 pst. for brennevinsbasert rusbrus. Tilsvarende vil gjelde for brennevinsbasert sterkvin som for eksempel Bailey’s. For rusbrus og sterkvin som ikke er brennevinsbasert, vil avgiften være upåvirket av omleggingen.

Regjeringen viser til at en avgiftsmessig forskjellsbehandling av antatt sammenlignbare produkter ikke er i samsvar med EØS-avtalen med henvisning til den såkalte rusbrusdommen (Sak E-9/00) avsagt av EFTA-domstolen. Til tross for at man er oppmerksom på denne problemstillingen, er det foreslått at brennevinsbaserte drikkevarer i alle alkoholklasser behandles avgiftsmessig likt med brennevin med alkoholinnhold over 22 volumprosent. Det foreslås at avgiften legges om slik at all brennevinsbasert drikk, herunder brennevinsbasert rusbrus, avgiftslegges likt som brennevin over 22 volumprosent. Samtidig foreslås det at avgiftene på øl reduseres med 2,5 pst.

Forslaget om 50 pst. avgiftsøkning på brennevinsbasert rusbrus er etter min oppfatning i strid med EØS-avtalens artikkel 14 om diskriminerende avgifter. Rettspraksis fra EF-domstolen og Rusbrus-dommen fra EFTA-domstolen viser klart at forslaget ikke vil være forenelig med EØS-avtalens bestemmelser. Rusbrus, uavhengig av om alkoholinnholdet er brennevinsbasert eller ikke, kan defineres som samme produkt som har tilsvarende karakteristikk og møter de samme behov hos forbrukeren. I Rusbrus-dommen uttalte retten (pkt. 39) at for enkelte grupper av konsumenter vil øl, vin og brennevinsbasert alcopops (rusbrus) tilfredsstille samme behov. EFTA-domstolen konkluderte med at øl og andre drikkevarer med samme alkoholinnhold i det minste er delvis og potensielt i konkurranse med hverandre. Potensielt like produkter med samme alkoholprosent kan ikke avgiftsbehandles forskjellig.

El-avgift

Regjeringens forslag til omlegging av El-avgift på elektrisk kraft til husholdningsbruk skal gjelde til og med 30. juni 2004. Nytt vedtak for resten av år 2004 antas lagt fram i revidert budsjett i mai 2004. Omleggingen må ses i lys av at ESA vedtok nye retningslinjer for miljøstøtte i mai 2001. ESA åpnet en formell undersøkelsesprosedyre av enkelte av de norske miljøavgiftene 26. juli 2002.# Se omtale i kap. 4.7 i St. prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Saken ESA behandler gjelder el-avgiften, CO2-avgiften og SO2-avgiften slik de har vært utformet etter 1. januar 2002.

For å redusere risikoen for eventuelle krav fra ESA om tilbakebetaling av støtte, la Regjeringen opp til at avgiften legges om fra 1. januar 2004. Det vil si at det kun er kraft til husholdningsbruk som vil bli ilagt el-avgift fra 1. januar 2004. Som husholdningsbruk regnes også kraft levert til hytter og fritidshus. Dersom det for et abonnement leveres kraft dels til næringsvirksomhet og dels til husholdningsformål, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket. Den nærmere gjennomføringen av avgiftsplikten, herunder avgrensningen mot næringsvirksomhet, vil bli fastsatt i forskrift. En fjerning av el-avgiften for all næringsvirksomhet første halvår 2004 vil gi et provenytap på om lag 1350 mill. kroner. Det er lagt til grunn et provenytap på snaut 0,5 mrd. kroner i 2. halvår 2004.

Beskatning av lotterigevinster

ESA sendte 5. august 2002 en grunngitt uttalelse til Norge om at de norske reglene for beskatning av gevinster fra pengespill anses å være i strid med EØS-avtalen. Finansdepartementet er ikke enig i ESAs vurderinger, men etter en nærmere vurdering av hensynene bak reglene foreslås det likevel en endring i skatteloven, slik at gevinster fra pengespill innenfor EØS-området som er tilsvarende norske pengespill hvor gevinster er unntatt fra direkte beskatning, også vil være skattefrie.

Om lovendringen iverksettes avhenger av utfallet i sak C-42/02 Diana Elisabeth Lindman mot Finland for EF-domstolen. Saken gjelder spørsmålet om hvorvidt ulik skattlegging av pengespillgevinster basert på nasjonalitet er i strid med EU-traktaten. Dersom domstolen skulle komme til at en slik ulik behandling ikke strider mot regelverket, har man i Ot. prp. nr. (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget for 2004 - lovendringer varslet at Finansdepartementet vil måtte vurdere om de nye reglene for skattefritak for gevinster fra utenlandske pengespill bør reverseres. Med et motsatt resultat fra EF-domstolen kan det bli aktuelt å vurdere en viss tilbakevirkning for denne lempende lovendringen.

Skattemessig likebehandling mellom norske og utenlandske forsikringsselskaper

Da bestemmelsene i skatteloven §§ 5-20 og 5-21 skiller mellom livsforsikringer tegnet i norske og utenlandske forsikringsselskap, har EFTAs overvåkingsorgan (ESA) anført at reglene kan være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Finansdepartementet har etter en gjennomgang av reglene funnet at en ved å pålegge skattytere med livsforsikringer i utenlandske forsikringsselskap en dokumentasjonsplikt, kan likestille beskatningen av norske og utenlandske livsforsikringer. Der er lagt fram forslag til lovendringer, slik at livsforsikringer tegnet i utenlandske forsikringsselskap skattemessig kan likestilles med livsforsikringer tegnet i norske forsikringsselskap, jf. omtale i Ot. prp. nr. (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget for 2004 - lovendringer kapittel 7.