logo

Ny rammeplan for registrert revisorstudium

Fullført 3-årig revisorutdanning gir studentene en bachelorgrad i revisjonsfag. Utdannings- og forskningsdepartementet fastsatte 25. juni 2003 ny rammeplan for 3-årig revisorutdanning# http://odin.dep.no/archive/ufdvedlegg/01/04/Micro051.pdf. . I den anledning har Kredittilsynet foretatt endringer i sine karakterkrav samt fastsatt nødvendige overgangsregler# http://www.kredittilsynet.no/wbch3.exe?ce=9036 .

Jeg vil kort kommentere enkelte sentrale endringer i den 3-årige revisorutdanningen i forbindelse med tilpasning til ny gradsstruktur og karakterskala i høyskolesektoren.

Ny rammeplan for 3-årig revisorutdanning

Etter initiativ fra Utdannings- og forskningsdepartementet fremla en arbeidsgruppe (nedsatt av Universitets- og høgskolerådet) høsten 2002 et forslag til ny rammeplan for den 3-årige revisorutdanningen. Det faglige innholdet er i den vedtatte rammeplanen i tråd med flertallsforslaget som ble fremmet av arbeidsgruppen.

Rammeplanens innhold og viktige endringer

Rammeplanen har to hovedmoduler, ulike fagområder som utgjør 90 studiepoeng samt revisjonsfag som utgjør de resterende 90 studiepoeng, se tabell under.

Hovedemner

Poeng

Bedriftsøkonomisk analyse

30

Administrasjonsfag

25

Samfunnsøkonomi

15

Metode

20

Sum

90

Revisjonsfag

90

Sum studieprogram

180

De 90 første studiepoeng i rammeplanen er identisk med obligatorisk innhold i Plan for treårig bachelorstudium i økonomi og administrasjon. For nærmere spesifikasjon av de ulike fagområder vises til http: //www.uhr.no/nasjonale-rad/nrokad/nroabachelor02.htm.

Fagene som er gitt fellesbetegnelsen «Revisjonsfag», utgjør 90 studiepoeng og gir dermed ingen valgfrihet innenfor den 3-årige revisorutdanningen. I arbeidsgruppen ble det fra enkelte representanter uttrykt ønske om at man ved fastsetting av ny rammeplan burde får inn enkelte valgmuligheter for studentene. Dette ble imidlertid ikke tatt hensyn til i forslaget som ble fremlagt. De 90 studiepoengene i kategorien revisjonsfag fordeler seg som vist i tabellen presentert under.

Revisjonsfag

Poeng

Finansregnskap med avslutning

5

Regnskapsteori

5

Regnskapsorganisasjon og -systemer

5

Regnskap og budsjettering i offentlig sektor

5

Rettslære

15

Skatterett

20

Revisjonsfag

20

Årsregnskap og god regnskapsskikk

15

Sum profilering

90

De viktigste endringer i den nye rammeplanen

Offentlig regnskap og revisjon er nå fjernet som selvstendig revisoreksamen. I stedet er deler av pensumet i offentlig revisjon, herunder forvaltningsrevisjon, nå integrert i revisjonsfaget. Revisjonsfaget er i rammeplanen gitt noe større vekt enn tidligere og enkelte nye områder er her innarbeidet. Det kan videre nevnes at etikk og økonomisk kriminalitet er mer fokusert på og har fått en langt mer fremtredende rolle i den nye rammeplanen. Offentlig regnskap og budsjettering er skilt ut som et eget kurs med en vekt på 5 studiepoeng. Videre kan det nevnes at rettslære har fått noe redusert vekting, mens skatte- og avgiftsrett har fått en noe større vekt i den nye rammeplanen. For nærmere informasjon om de enkelte kurs i den 3-årige revisorutdanningen vises til veiledende emnebeskrivelser som finnes på: www.uhr.no/nasjonale-rad/nrokad/brevufdrammeplanrevisorst-filer/Vedlegg%201og2rammeplan.htm

Karakterkrav i fremtiden

Kredittilsynet har valgt å opprettholde spesielle karakterkrav ved følgende fire eksamener (revisoreksamener): Rettslære, Skatterett, Revisjon og Årsregnskap og god regnskapsskikk. Karakterkravet gjaldt tidligere også Offentlig regnskap og revisjon, men dette faget utgår som tidligere nevnt fra revisoreksamen. Frem til og med eksamen våren 2003 var Kredittilsynets krav til karakterer på revisoreksamener satt til 3.0 (skala 1.0-6.0, hvor 4.0 var svakeste bestått-karakter). Som følge av overgang til bokstavkarakterer høsten 2003 (skala A-F, hvor E er svakeste bestått-karakter) er karakterkravet for de eksamener det stilles spesielle karakterkrav til, satt til bokstavkarakteren C. Denne karakteren vurderes av Kredittilsynet som en videreføring av det nivået man tidligere har hatt som karakterkrav på revisoreksamenene.

Overgangsregel som følge av at revisoreksamen i offentlig regnskap og revisjon utgår

Som en følge av at revisoreksamen i offentlig regnskap og revisjon faller bort er det dermed kun fire revisoreksamener med spesielt karakterkrav, mot tidligere fem.

En svært interessant overgangsregel som sannsynligvis vil kunne være av stor interesse for enkelte, er at dersom man tidligere har bestått eksamen i offentlig regnskap og revisjon med karakter mellom 3.1 og 4.0 og man samtidig tilfredsstiller de øvrige utdanningskrav, vil man uten ny prøve kunne godkjennes som registrert revisor. Dette medfører at enkelte som følge av denne overgangsregelen nå kan søke om og få godkjenning som registrert revisor uten å måtte gå opp til ny eksamen i dette faget.

Revisoreksamen i offentlig regnskap og revisjon vil ved enkelte høyskoler gis i en overgangsperiode i forbindelse med overgang til ny rammeplan. Det må derfor være riktig å konkludere med at alle som i perioden frem til denne eksamen utgår, må kunne sies å ha bestått denne eksamen såfremt man oppnår en bestått karakter (karakter E eller bedre ved dagens bokstavkarakterer).

Kvalitetssikring/likebehandling ved fremtidige revisoreksamener

I forslaget som ble fremlagt av arbeidsgruppen for den nye rammeplanen finner vi følgende sitat:

Det er Kredittilsynet som tildeler bevilling som registrert revisor. Bevillingen tildeles med utgangspunkt i oppnådde karakterer i fagene Revisjon, Årsregnskap og god regnskapsskikk, Skatterett og Rettslære, ev. også Offentlig regnskap og revisjon. Siden bevilling er avhengig av kandidatens prestasjoner i disse fire (fem) emnene, er det ønskelig at vurderingen skjer med utgangspunkt i en felles nasjonal prøve.

I rammeplanen vedtatt av Utdannings- og forskningsdepartementet er det ikke tatt hensyn til at det ble ytret et ønske om felles nasjonal prøve. Selv om Utdannings- og forskningsdepartementet ikke er villig til å stille krav om felles nasjonale revisoreksamener, er det blant fagpersoner ved de ulike høyskoler et utbredt ønske om en videreføring av ordningen med felles nasjonale revisoreksamener. Dette først og fremst som følge av at felleseksamener sikrer en viss grad av likebehandling i de fagene som Kredittilsynet har spesielle karakterkrav til for å kunne oppnå godkjenningen som registrert revisor.

Fagutvalget for revisorutdanningen som har stått for utarbeidelse av felleseksamener, er nå avviklet.

Høgskolen i Agder har i et forsøk på å videreføre ordningen, tatt et initiativ overfor alle høyskoler som tilbyr revisoreksamener hvor HiA tilbyr seg å ta koordineringsansvaret mht. produksjon og utsendelse av felleseksamener m/sensorveiledninger. Responsen har vært meget bra og det er ikke usannsynlig at alle høyskoler slutter seg til en videreføring av ordningen med felles nasjonale revisoreksamener også i fremtiden.

I en uttalelse fra Kredittilsynet fremkommer følgende støtte til en videreføring av ordningen:

Ved den treårige revisorutdanningen har det som en frivillig ordning mellom de høyskoler som tilbyr utdanningen, vært samme eksamensoppgaver for hele landet innenfor de fag hvor det er fastsatt særskilte karakterkrav. Siden det opprettholdes krav til særskilt karakternivå innenfor enkelte fagområder ved revisorutdanningen for å kunne motta godkjenning som registrert revisor, bør denne ordningen etter Kredittilsynets oppfatning videreføres for de fagemner dette gjelder. Etter Kredittilsynets vurdering er det også forhold som skulle tale for felles eksamenssensur innenfor disse fagområdene.

Vi håper at ordningen i så stor utstrekning som mulig vil sikre likebehandling med hensyn til det å oppnå de karakterer som Kredittilsynet stiller krav om for å oppnå godkjenning som registrert revisor.

Noen avsluttende tanker

Som følge av de endringer som for tiden skjer i høyskolesektoren, kan det være interessant å stille spørsmål ved om endringene medfører en kvalitetsforbedring av den 3-årige revisorutdanningen. Jeg er av den oppfatning at utdanningen ikke gjennomgår radikale endringer og derfor ikke blir vesentlig endret i forhold til de senere år.

Kvalitetsreformen har blant annet uttrykt følgende mål: å gjøre kvaliteten på utdanning og forskning bedre, samt å øke intensiteten på utdanningen. Sett opp i mot revisorutdanningen er jeg av den klare oppfatning at de skisserte mål for Kvalitetsreformen best kan nås dersom de ulike høyskoler og profesjonen hadde inngått tettere samarbeid.

Som foreleser på revisjonsstudiet mener jeg kvaliteten på våre fremtidige studenter etter all sannsynlighet ville blitt forbedret ved at studentene hadde hatt kontakt med selskaper/personer som utøver revisjonsfaget gjennom studietiden. En slags fadderordning kunne kanskje vært en mulighet for å oppnå kvalitetsforbedringer. Er revisjonsbransjen interessert i å tenke en slik tanke videre? Vil en eventuell fadderordning kun gi bransjen en ny forpliktelse, eller kan det tenkes at en slik modell faktisk er en langsiktig, lønnsom investering for bransjen?