SkatteFUNN: Revisors attestasjon

SkatteFUNN har vært en gjenganger i komiteen i vår. Tilsynsrapporter og Skatteetatens oppfølging viser at kravene til selskapets dokumentasjon og revisors kontroll praktiseres strengt, og revisor opplever også press fra kunder og rådgivere som ser at SkatteFUNN ikke gis uten revisors signatur i Altinn.

Etter SA 3801 skal revisor gi betryggende sikkerhet for at opplysningene i «temakortet» stemmer med prosjektregnskapet, at prosjektregnskapet oppfyller lovkravene, og at samlet offentlig støtte ikke overstiger tillatt støtteintensitet. Det er Skatteetaten som i siste instans avgjør om vilkårene for skattefradrag er oppfylt. Komiteen mener rapporteringen bør tydeliggjøre dette skillet, og har blant annet pekt på at revisor bør kunne avgi en egen uttalelse med mulighet for forbehold – noe dagens løsning i Altinn ikke åpner for.

Vær også oppmerksom på FAQ-en om skattemessig aktivering: Aktivering avskjærer SkatteFUNN, med unntak av egne personalkostnader, med mindre eiendelen avskrives i perioden. Skatteetaten har bekreftet at dette også gjelder immaterielle eiendeler. Praksis varierer mellom aktørene, så her bør du sjekke egen tilnærming.

Revisorforeningen har også avgitt høringssvar om endrede SkatteFUNN-regler. Sentrale innspill er at kostnader som inngår i prosjektregnskapet ikke kan være pådratt før søknaden sendes inn, at kontrollen av felles fradragsramme i konsern bør ligge hos Skatteetaten, og at opplysninger om prosjektpersonell ikke kan være en del av revisors kontroll.

Har du konkrete problemstillinger fra SkatteFUNN-oppdrag? Send dem til oss, e-post: rb@revisorforeningen.no. Innspillene avgjør om neste steg blir avklaring fra Skatteetaten, veiledning eller en egen arbeidsgruppe.

Bærekraft: ISSA 5000 blir standarden

ISSA 5000 gjelder for attestasjon av bærekraftsrapportering for perioder som starter 15. desember 2026 eller senere, og erstatter ISAE 3410. ISAE 3000 består som generell attestasjonsstandard. Komiteen har konkludert med at ISSA 5000 skal benyttes på bærekraftsattestasjoner i Norge, med ett unntak: For lovpålagte CSRD-attestasjoner vil EUs egen attestasjonsstandard gjelde når den kommer, senest 1. juli 2027. Tidlig anvendelse av ISSA 5000 tror vi ikke vil forekomme i praksis. Eksempler på attestasjonsuttalelser vil komme senere.

For deg som attesterer frivillig bærekraftsrapportering, har komiteens arbeidsgruppe utarbeidet eksempler på attestasjonsuttalelser – for ESRS med og uten taksonomi, klimagassregnskap og GRI – som publiseres på foreningens nettsider. En veiledning til ISAE 3000 rettet mot frivillig rapportering, særlig i SMB-markedet, ferdigstilles.

Komiteen har også diskutert kvaliteten på bærekraftsinformasjonen i årsberetningen. Standardformuleringer om at virksomheten «ikke forurenser det ytre miljø», møter ikke lenger forventningene. Utviklingen går i retning av mer omtale av bærekraft og klimarisiko også hos mindre foretak, og her kan revisor bidra til å løfte kvaliteten gjennom dialogen med kunden.

IESBA Code of Ethics på norsk

Den norske oversettelsen av IESBAs etikkregler har vært på høring, med frist 15. juni 2026. Innkomne kommentarer behandles over sommeren, og endelig versjon publiseres deretter. Oversettelsen gir hele bransjen en felles norsk begrepsbruk på etikkområdet.

Komiteen får i høst oversettelsene av ISA 570 om fortsatt drift og ISA 240 om misligheter til vurdering før høring. Oversettelsen av ISSA 5000 er i arbeid.

Konsernrevisjon og tilknyttede selskaper

Etter revisorloven av 2021 har revisor i et tilknyttet selskap opplysningsrett – ikke opplysningsplikt – overfor investors revisor. Det skaper utfordringer der TS-investeringen er betydelig for konsernregnskapet. Her er rådet til revisorene å anvende en praktisk tilnærming: God dialog mellom selskapenes ledelse løser det meste, og innsidereglene er sjelden til hinder for det som etterspørres. Problemstillingen er like aktuell i SMB-markedet som blant de store. Komiteen vurderer faglig veiledning, eventuelt FAQ og fagartikkel.

Endring av avlagte årsregnskap

Når kan – og bør – et avlagt årsregnskap endres? Mange praktiserer en streng linje der tidligere årsregnskap ikke endres, og vesentlige feil korrigeres mot egenkapitalen påfølgende år, i tråd med det som også ser ut til å være Finanstilsynets vurdering. Endring etter avgitt revisjonsberetning krever spesifikk note og omtale i ny beretning, jf. ISA 560. Det springende punktet er når regnskapet anses offentliggjort – er beretningen sendt ut av «huset», må forholdet omtales. Komiteen og administrasjonen vurderer en FAQ eller fagartikkel om temaet.

Henvendelser fra bostyrere: Revisor er ikke førsteinstans

Flere medlemmer melder om økende og til dels omfattende dokumentkrav fra bostyrere – lister over ledelsens dokumentasjon, vurderinger av fortsatt drift og mer. Komiteen er tydelig: Ansvaret for dokumentasjonen ligger hos selskapet, styret og ledelsen. Revisor er ikke førsteinstans for informasjon, og det må skilles mellom selskapets regnskapsdokumentasjon og revisors oppdragsdokumentasjon. Foreningen vurderer å publisere en avklaring av hva bostyrere kan kreve av revisor.

Revisjonsberetningen: To presiseringer

• Eksempelsamlingen for revisjonsberetninger oppdateres med tekst om bekreftelse av etterlevelse av uavhengighetsreglene for PIE-foretak.

• Ved for sent avlagt årsregnskap må vurderingen av omtale i beretningen ta hensyn til gjentatte forsinkelser over flere år – ikke bare lengden på den enkelte overskridelsen. Dette er omtalt i veiledningen til eksempelsamlingen.

Barnehager og BASIL-rapporteringen

Foreningen er i dialog med Utdanningsdirektoratet om attestasjonen av barnehagenes rapportering. Komiteen mener attestasjonen må forankres i attestasjonsrammeverket, og at oppdraget mest nærliggende gjennomføres som revisjon av et prosjektregnskap med tilhørende opplysninger etter ISA 805 – som fjorårets mal. Avtalte kontrollhandlinger passer dårlig når forskriften krever en bekreftelse. Arbeidet pågår frem mot attestasjonsfristen i september.

Arbeidsgruppene fra høsten

Komiteen tar stilling til arbeidsgruppene på sitt første møte i høst. Administrasjonen foreslår en ny gruppe for revisjon av mindre komplekse enheter (ISA for LCE), der IAASB også har en høring i høst. Dagens grupper på bærekraftsområdet slås etter forslaget sammen til én gruppe for bærekraftsattestasjon – ISSA 5000, VSME og eksempler ved frivillig rapportering – og de to gruppene for digitalisering hos kunden og hos revisor til én gruppe for digitalisering og kunstig intelligens i revisjonen. Gruppen for foretak av allmenn interesse (PIE) videreføres.

Komiteen følger også strukturendringene i bransjen, som endrer hvilken veiledning medlemmene trenger.

Ny komité fra høsten

Styret oppnevnte den nye komiteen 26. august. Trond Edvin Hov (Deloitte) tar over som leder, og fire nye medlemmer kommer inn: Stian Bringsjord (Sant Revisjon), Gunhild Kveine (BDO), Monica Stendal Michelsen (EY) og Helene Øgreid (Tell Norge). Cathrine Husebye Rein (KPMG) er gjenoppnevnt. Barbro Bruu (PwC), Per-Øystein Selnes (Cedra), Bjørn Rydland (Riksrevisjonen) og Knut Erik Lie (NKRF) fortsetter.

Som du ser, blir om lag halvparten av medlemmene nye. Dette er den største utskiftningen på mange år, og skyldes dels at flere har nådd maksimal funksjonstid, dels strukturendringene i bransjen. En særlig takk til Anne Grethe Wirum, Pål-Magnus Lilleberg og Anders Roll-Matthiesen, som roterer ut etter mange års innsats for faget. SMB-perspektivet og arbeidsgruppene videreføres.

Har du faglige problemstillinger du mener komiteen bør ta tak i? Ta kontakt: e-post rb@revisorforeningen.no – det er medlemmenes hverdag som setter agendaen.